De fleste kryptotap handler ikke om knust matematikk eller geniale hull i smartkontrakter. De handler om at noen fikk tak i en n\u00f8kkel de aldri skulle hatt. Et privatn\u00f8kkelkompromiss, alts\u00e5 at en angriper f\u00e5r kontroll over den hemmelige n\u00f8kkelen som styrer en lommebok, er den enkleste og mest l\u00f8nnsomme angrepsformen i hele bransjen. N\u00e5r n\u00f8kkelen f\u00f8rst er ute, finnes det ingen kundeservice \u00e5 ringe og ingen angrefrist.<\/p>\n\n\n\n
Denne forklaringen g\u00e5r gjennom hva et slikt kompromiss faktisk er, hvordan n\u00f8kler havner i feil hender, hva de st\u00f8rste sakene har l\u00e6rt oss, og hvilke konkrete grep norske eiere og selskaper b\u00f8r ta. Vi holder oss til etterpr\u00f8vbare tall og navngitte kilder underveis, og m\u00e5let er ikke \u00e5 skremme, men \u00e5 gj\u00f8re risikoen konkret nok til at den lar seg h\u00e5ndtere.<\/p>\n\n\n\n
En privatn\u00f8kkel er et sv\u00e6rt stort, tilfeldig tall. Fra dette tallet utledes en offentlig adresse, og bare den som kjenner privatn\u00f8kkelen kan signere transaksjoner fra adressen. Selve kjeden, enten det er Bitcoin eller Ethereum, bryr seg ikke om hvem som holder n\u00f8kkelen. Den kontrollerer bare at signaturen er matematisk gyldig. Derfor er en gyldig signatur fra en stj\u00e5let n\u00f8kkel akkurat like bindende som en signatur fra den rettmessige eieren.<\/p>\n\n\n\n
Et kompromiss betyr at noen andre enn eieren har skaffet seg enten selve n\u00f8kkelen, gjenopprettingsfrasen (seed phrase) som genererer den, eller muligheten til \u00e5 f\u00e5 n\u00f8kkelen til \u00e5 signere noe eieren ikke mente \u00e5 godkjenne. Det siste poenget er avgj\u00f8rende: i flere av de st\u00f8rste sakene ble n\u00f8kkelen aldri kopiert. Angriperne lurte i stedet de rettmessige holderne til \u00e5 signere en ondsinnet transaksjon. Denne distinksjonen, mellom \u00e5 stjele en n\u00f8kkel og \u00e5 misbruke en, g\u00e5r igjen i nesten alle de store sakene. Resultatet er uansett identisk, kontrollen er borte og pengene med den.<\/p>\n\n\n\n
Uttrykket “not your keys, not your coins” har blitt et mantra av en grunn. P\u00e5 en bankkonto er saldoen et l\u00f8fte fra banken, og banken kan fryse, reversere og tilbakef\u00f8re. P\u00e5 en blokkjede er saldoen rett og slett summen av hva n\u00f8kkelen din kan flytte. Det finnes ingen mellommann med en angreknapp, og en bekreftet transaksjon er endelig.<\/p>\n\n\n\n
Dette f\u00e5r to konsekvenser. For det f\u00f8rste er en n\u00f8kkel verdt n\u00f8yaktig like mye som alt den kontrollerer, og en enkelt n\u00f8kkel kan kontrollere enorme summer. En bitcoin omsettes i skrivende stund for rundt 700 000 kroner if\u00f8lge CoinGeckos NOK-kurs<\/a>, og en kald lommebok hos en b\u00f8rs kan inneholde hundretusenvis av dem. For det andre er angriperens jobb ferdig i det \u00f8yeblikket signaturen g\u00e5r igjennom. Alt forsvar m\u00e5 derfor skje f\u00f8r den signaturen lages, ikke etterp\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Det er nettopp dette, at en bekreftet transaksjon ikke kan reverseres, som gj\u00f8r krypto b\u00e5de attraktivt og farlig. Den samme egenskapen som gj\u00f8r at ingen kan konfiskere midlene dine, gj\u00f8r ogs\u00e5 at ingen kan hente dem tilbake hvis de f\u00f8rst havner hos en tyv. Selvforvaltning flytter hele ansvaret over p\u00e5 den som holder n\u00f8kkelen, og det ansvaret kan ikke delegeres bort.<\/p>\n\n\n\n Det finnes ikke \u00e9n angrepsvei, men noen f\u00e5 m\u00f8nstre g\u00e5r igjen. Tabellen under oppsummerer de vanligste, fra det banale til det sv\u00e6rt avanserte.<\/p>\n\n\n\nSlik havner n\u00f8kler i feil hender<\/h2>\n\n\n\n