N\u00e5r en DeFi-protokoll skal finne ut hva ett token er verdt, sp\u00f8r den ikke en bank eller en b\u00f8rs i New York. Den sp\u00f8r en oracle. Dette lille, ofte oversette infrastrukturlaget har vist seg \u00e5 v\u00e6re et av de mest l\u00f8nnsomme angrepspunktene i hele krypto\u00f8konomien.<\/p>\n\n\n\n
Oracle-manipulasjon har kostet DeFi-protokoller hundrevis av millioner dollar. Analyseselskapet Chainalysis regner prismanipulasjon via oracle som en egen, voksende trusselkategori, og enkeltsaker som Mango Markets og UwU Lend viser hvor raskt en feilkonstruert prisfeed kan t\u00f8mme en hel protokoll. Her er hvordan angrepet fungerer, hvem som er rammet, og hva som faktisk stopper det. (Kilde: Chainalysis<\/a>.)<\/p>\n\n\n\n Smartkontrakter kan ikke selv hente data utenfor blokkjeden. En Ethereum-kontrakt vet ikke hva ETH koster i kroner eller dollar med mindre noen forteller den det. En oracle er nettopp denne broen, en tjeneste som leverer ekstern informasjon, som regel priser, inn p\u00e5 kjeden slik at kontrakten kan handle p\u00e5 den. Noen oracle-er dytter prisen ut p\u00e5 kjeden med jevne mellomrom, mens andre lar protokollen lese en pris direkte fra en handelspool i det \u00f8yeblikket den trengs. Det er s\u00e6rlig den siste typen, en r\u00e5 spotpris fra \u00e9n kilde, som er s\u00e5rbar.<\/p>\n\n\n\n Problemet oppst\u00e5r fordi mange protokoller bruker prisen til \u00e5 avgj\u00f8re noe med stor \u00f8konomisk konsekvens, for eksempel hvor mye du kan l\u00e5ne mot en sikkerhet, eller n\u00e5r en posisjon skal tvangsavvikles. Klarer angriperen \u00e5 p\u00e5virke prisen oracle-en rapporterer, kan han lure protokollen til \u00e5 tro at nesten verdil\u00f8se tokens er verdt en formue. Chainlink beskriver skillet tydelig, et reelt markedsangrep flytter den faktiske prisen i markedet, mens et oracle-angrep utnytter hvordan en protokoll henter og tolker prisen. (Se Chainlinks gjennomgang<\/a>.)<\/p>\n\n\n\n Den klassiske varianten retter seg mot protokoller som leser prisen rett fra \u00e9n likviditetspool p\u00e5 en desentralisert b\u00f8rs. Prisen i en slik pool bestemmes av forholdet mellom de to eiendelene som ligger der. Bytter noen et stort nok bel\u00f8p, flytter forholdet seg, og dermed prisen.<\/p>\n\n\n\n Angrepet f\u00f8lger som regel samme m\u00f8nster. F\u00f8rst l\u00e5ner angriperen en sv\u00e6rt stor sum gjennom et flash-l\u00e5n, alts\u00e5 kapital som l\u00e5nes og betales tilbake i \u00e9n og samme transaksjon. Deretter presses prisen i poolen kraftig opp eller ned. Mens den forvridde prisen st\u00e5r, hentes verdi ut et annet sted, for eksempel ved \u00e5 l\u00e5ne mot en sikkerhet som plutselig ser mye mer verdt ut, eller ved \u00e5 avvikle andres posisjoner til en kunstig pris. Til slutt reverseres handelen, flash-l\u00e5net tilbakebetales, og fortjenesten beholdes. Alt skjer i \u00e9n atomisk transaksjon, slik at det aldri finnes et \u00f8yeblikk der angriperen st\u00e5r med usikret risiko. Nettopp fordi alt skjer i samme transaksjon, rekker verken protokollen eller andre brukere \u00e5 reagere f\u00f8r pengene er ute.<\/p>\n\n\n\n Oracle-manipulasjon er ikke noe nytt. M\u00f8nsteret slo gjennom for fullt i 2020 og har siden rammet b\u00e5de sm\u00e5 og store protokoller. Sikkerhetsselskapet CertiK har dokumentert hvordan denne angrepstypen vokste fram. Tabellen under viser noen av de mest omtalte sakene. (Bakgrunn hos CertiK<\/a>.)<\/p>\n\n\n\nHva er en pris-oracle, og hvorfor er den et angrepspunkt?<\/h2>\n\n\n\n
Slik fungerer oracle-manipulasjon<\/h2>\n\n\n\n
De mest kjente angrepene<\/h2>\n\n\n\n