{"id":213,"date":"2026-08-11T21:07:25","date_gmt":"2026-08-11T21:07:25","guid":{"rendered":"https:\/\/hoge.gg\/no\/degods-2026-finansialisert-bildesamling\/"},"modified":"2026-08-11T21:07:25","modified_gmt":"2026-08-11T21:07:25","slug":"degods-2026-finansialisert-bildesamling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoge.gg\/no\/degods-2026-finansialisert-bildesamling\/","title":{"rendered":"DeGods 2026: anatomien til en finansialisert bildesamling"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">Sommeren 2026 kan du kj\u00f8pe deg inn i en av Solanas mest omtalte NFT-samlinger for rundt 5,37 SOL, i overkant av 400 dollar eller cirka 3 900 kroner, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/nft\/degods-solana'>CoinGecko<\/a>. Samme samling hadde en registrert toppnotering n\u00e6r 38 900 dollar, rundt 370 000 kroner, sommeren 2023. Det er et fall p\u00e5 om lag 99 prosent. Men prisgrafen er ikke den mest interessante historien om DeGods. Den mest interessante historien er hva prosjektet fors\u00f8kte \u00e5 bli.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">DeGods var aldri bare 10 000 bilder av gudelignende figurer i streetwear. Fra f\u00f8rste stund ble samlingen bygget som et finansielt system: en deflasjonsavgift som straffet de svakeste hendene, et token som skulle gi \u00abavkastning\u00bb, en serie kjedeflyttinger som lignet mer p\u00e5 likviditetsarbitrasje enn p\u00e5 kunst, og til slutt en kapitalinnhenting i bitcoin. DeGods finansialiserte kulturen sin hardere enn nesten noe annet blue chip-prosjekt i NFT-verdenen. Denne artikkelen handler om det eksperimentet, og om hva ruinene forteller oss i 2026.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Vi har allerede fortalt hele forl\u00f8pet fra filmstudent til NFT-mogul i <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/degods-nft-2026-fra-blue-chip-til-laerepenge\/'>DeGods i 2026: fra blue chip til NFT-tidens l\u00e6repenge<\/a>. Her g\u00e5r vi en annen vei. Vi ser p\u00e5 mekanikken: hvordan man finansialiserer en bildesamling, hvorfor det ser smart ut p\u00e5 vei opp, og hva som skjer med likviditeten, eierne og tilliten p\u00e5 vei ned. Alle kronebel\u00f8p er omregnet til rundt 9,5 kroner per dollar (kursen l\u00e5 mellom 9,48 og 9,67 i f\u00f8rste halvdel av august 2026). Kryptopriser og NFT-gulv svinger raskt, og ingenting her er investeringsr\u00e5d.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>DeGods, kort fortalt: en bildesamling bygget som et marked<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">DeGods ble lansert p\u00e5 Solana 8. oktober 2021. Ti tusen profilbilder, s\u00e5kalte PFP-er, av \u00abdegenererte guder\u00bb i moderne streetwear, prissatt til 3 SOL per stykk, den gang verdt rundt 450 dollar. Salget gikk unna p\u00e5 kort tid, og prosjektet ble raskt et av de mest omsatte navnene i Solana-\u00f8kosystemet. Mannen bak, Rohun Vora, gikk lenge under pseudonymet Frank DeGods f\u00f8r han sto fram offentlig i november 2022.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det som skiller DeGods fra en vanlig kunstsamling, er at prosjektet fra dag \u00e9n hadde finansielle knapper og spaker bygget inn i seg. Der de fleste NFT-samlinger n\u00f8yde seg med en royalty ved videresalg, hadde DeGods en straffeavgift for \u00e5 selge under gulvpris, et eget token du kunne \u00abtjene\u00bb ved \u00e5 l\u00e5se bildene dine, og en oppgraderingsmekanikk som brente forsyning for \u00e5 skape knapphet. Bildet var p\u00e5 mange m\u00e5ter bare grensesnittet. Under l\u00e5 det et lite finanssystem.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">For \u00e5 forst\u00e5 kollapsen i 2026 m\u00e5 vi forst\u00e5 den logikken. Ikke hvem Frank er, eller hvor pen kunsten var, men hvordan verdien var konstruert. Og for \u00e5 se det tydelig, m\u00e5 vi definere et ord som brukes mye og forklares lite: finansialisering.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Finansialisering, forklart: n\u00e5r kultur blir et marked<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Finansialisering betyr at noe som i utgangspunktet ikke er et finansielt produkt, blir behandlet som ett. Et hus er et sted \u00e5 bo; n\u00e5r det blir en spekulasjonsvare med bel\u00e5ning og derivater, er det finansialisert. En bildesamling er en samling bilder; n\u00e5r du kobler p\u00e5 avkastning, deflasjon, arbitrasje og et fritt omsettelig token, har du gjort det samme.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Poenget er ikke at finansialisering er ond i seg selv. Den kan gi likviditet og prisoppdagelse. Poenget er at den flytter oppmerksomheten fra bruksverdi til byttepris. Du kj\u00f8per ikke lenger et bilde du liker; du kj\u00f8per en posisjon du h\u00e5per stiger. Og n\u00e5r hele verdien hviler p\u00e5 at andre skal betale mer i morgen, blir prosjektet ekstremt f\u00f8lsomt for likviditet, tillit og fortelling. DeGods er et av de reneste eksemplene vi har p\u00e5 hva som skjer n\u00e5r man skrur finansialiseringen helt til topps.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Et konkret bilde kan hjelpe. Tenk deg en samlekortserie der utgiveren i tillegg lover deg en liten utbetaling hver m\u00e5ned bare du beholder kortet, tar en avgift hvis du selger for billig, og med jevne mellomrom flytter hele serien til et nytt land der du m\u00e5 veksle den inn p\u00e5 nytt. Kortet er fortsatt et kort, men det meste av det som driver prisen, er n\u00e5 finansielle l\u00f8fter og bevegelser rundt kortet. Det er dette DeGods gjorde med bildene sine, og det forklarer hvorfor prosjektet oppf\u00f8rte seg mer som et lite tokenprosjekt enn som et galleri.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Prosjektet finansialiserte samlingen p\u00e5 fire hovedm\u00e5ter. Vi g\u00e5r gjennom dem \u00e9n for \u00e9n, men her er kartet:<\/p><ul class='wp-block-list'><li>En deflasjonsavgift som skulle st\u00f8tte gulvprisen ved \u00e5 brenne forsyning.<\/li><li>Et token, DUST, som ga \u00abavkastning\u00bb til dem som l\u00e5ste bildene sine.<\/li><li>En serie kjedemigrasjoner som fungerte som likviditets- og oppmerksomhetsarbitrasje.<\/li><li>En kapitalinnhenting i bitcoin, bygget p\u00e5 en knapp delmengde av samlingen.<\/li><\/ul><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Mekanisme<\/th><th>Hva det var<\/th><th>Finansiell logikk<\/th><th>Status i 2026<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>\u00abPaper hands\u00bb-avgift<\/td><td>33,3 % avgift ved salg under gulv, brukt til \u00e5 kj\u00f8pe og brenne den billigste DeGod-en<\/td><td>Innebygd kj\u00f8p-og-brenn som skulle st\u00f8tte gulvprisen<\/td><td>Avviklet 1. januar 2022<\/td><\/tr><tr><td>DUST-staking<\/td><td>L\u00e5sing av DeGods \u00abminte\u00bb DUST; DeadGods-oppgradering doblet raten<\/td><td>\u00abAvkastning\u00bb via emisjon, ikke inntekt<\/td><td>Emisjon stanset feb. 2023; token ned rundt 99,9 %<\/td><\/tr><tr><td>Kjedemigrasjon<\/td><td>Flytting fra Solana til Ethereum, y00ts til Polygon, senere hjem igjen<\/td><td>Likviditets- og oppmerksomhetsarbitrasje<\/td><td>Fragmenterte eierbasen; delvis reversert i 2024<\/td><\/tr><tr><td>Bitcoin og Ordinals<\/td><td>535 brente DeGods risset inn p\u00e5 bitcoin<\/td><td>Kapitalinnhenting (176 BTC) p\u00e5 en knapp delmengde<\/td><td>535 items, gulv rundt 10 000 kroner, permanent atskilt<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><h2 class='wp-block-heading'>Mekanisme 1: deflasjon og \u00abpaper hands\u00bb-avgiften<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Den f\u00f8rste finansielle knappen var en avgift ved panikksalg. I den tidligste fasen hadde DeGods en regel om at hvis du solgte bildet ditt under gulvpris, ble 33,3 prosent av salget trukket inn. Pengene ble brukt til \u00e5 kj\u00f8pe og brenne den billigste DeGod-en p\u00e5 markedet. Navnet milj\u00f8et ga avgiften var bevisst provoserende og rettet mot dem som selger i frykt, de s\u00e5kalte \u00abpaper hands\u00bb. Vi gjengir den ikke i sin fulle, vulg\u00e6re form, men mekanikken er det interessante.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er ren tokenomikk kledd i NFT-drakt. En avgift som st\u00f8tter gulvet, kombinert med et kj\u00f8p-og-brenn-program, er n\u00f8yaktig det samme grepet mange fungible tokens bruker for \u00e5 skape kunstig kj\u00f8pspress og redusere forsyning. DeGods forsterket det med en egen forbrenningsmekanikk: gjennom det som ble kalt DeadGods kunne 535 bilder brennes, slik at samlingen krympet fra 10 000 til 9 465 aktive DeGods. F\u00e6rre enheter, samme ettersp\u00f8rsel, h\u00f8yere pris, i hvert fall i teorien.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Avgiften ble avviklet 1. januar 2022, men den satte tonen. DeGods signaliserte allerede da at gulvprisen var noe man skulle forsvare aktivt, ikke bare noe markedet fant fram til. N\u00e5r et prosjekt bygger inn mekanismer for \u00e5 \u00abbeskytte\u00bb prisen, forteller det deg samtidig at prisen er selve produktet. Det er finansialisering i praksis: kunsten blir en unnskyldning for markedet, ikke omvendt.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Mekanisme 2: DUST og myten om \u00abavkastning\u00bb<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Den andre knappen var avkastning. DeGods introduserte et token kalt DUST, som eiere kunne \u00abtjene\u00bb ved \u00e5 stake, alts\u00e5 l\u00e5se, bildene sine. Jo lenger du holdt og l\u00e5ste, jo mer DUST samlet du. DeadGods-oppgraderingen, som kostet 1 000 DUST, doblet stakingraten. Resultatet var en f\u00f8lelse mange kjenner igjen fra DeFi: du eier noe, det gir deg mer av noe annet, og alt ser ut til \u00e5 vokse.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Problemet er at dette ikke var avkastning i \u00f8konomisk forstand. Det var emisjon. DUST hadde en fast forsyning p\u00e5 33,3 millioner tokens, og de ble utelukkende laget ved at folk stakte DeGods eller brente NFT-er. Da all planlagt emisjon var utdelt, stanset kranen. If\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/coins\/dust-protocol'>CoinGecko<\/a> tok utstedelsen slutt i februar 2023, forsyningen st\u00e5r i dag p\u00e5 rundt 33,3 millioner, og prisen er cirka 0,005 dollar. Det gir en markedsverdi under 170 000 dollar, rundt 1,6 millioner kroner. Fra toppen p\u00e5 7,58 dollar i mai 2022 er tokenet ned om lag 99,9 prosent.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er selve skoleeksempelet p\u00e5 forskjellen mellom ekte avkastning og emisjonsutbytte. Ekte avkastning kommer fra inntekter et prosjekt faktisk tjener og deler ut. Emisjonsutbytte kommer fra at protokollen trykker nye enheter og gir dem til deltakerne, noe som fungerer som en fordeling, ikke som verdiskaping. S\u00e5 lenge prisen p\u00e5 DUST steg, f\u00f8lte staking-bel\u00f8nningene ut som gratis penger. Da nysalget t\u00f8rket inn, satt folk igjen med et token uten inntektsside og en pris i fritt fall. Avkastningen var aldri annet enn en omfordeling av spekulanters kapital.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Mekanisme 3: migrasjonen som likviditetsspill<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Den tredje knappen var kjedebytte. Andre juledag 2022 sjokkerte DeGods NFT-verdenen ved \u00e5 kunngj\u00f8re at samlingen skulle forlate Solana. DeGods skulle til Ethereum, mens s\u00f8sterkolleksjonen y00ts, 15 000 bilder, skulle til Polygon, som lokket med et tilskudd p\u00e5 3 millioner dollar for \u00e5 hente inn prosjektet. Flyttingen gikk via en enveis brenn-og-preg-mekanisme gjennom Wormhole-broen: du brente bildet p\u00e5 den gamle kjeden og fikk et nytt preget p\u00e5 den nye. Frank formulerte det som et hypemoment, og sa til <a href='https:\/\/decrypt.co\/121969'>Decrypt<\/a> at \u00abDeGods Season starts when we get to ETH, and y00ts Season starts when we get to Polygon\u00bb.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Sett fra utsiden var dette likviditets- og oppmerksomhetsarbitrasje. Hver flytting utl\u00f8ste ny presse, nye tilskudd, nye kj\u00f8pere p\u00e5 en ny kjede, og et nytt narrativ om vekst. Men den finansielle prisen var h\u00f8y. Hver migrasjon delte eierbasen: noen bygde bro, andre ikke, og prisoppdagelsen ble nullstilt hver gang. Da y00ts kom til Ethereum, ga prosjektet til og med tilbake hele tilskuddet p\u00e5 3 millioner dollar til Polygon, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coindesk.com\/web3\/2023\/08\/10\/y00ts-nft-collection-is-migrating-to-ethereum-after-accepting-3m-grant-from-polygon'>CoinDesk<\/a> og <a href='https:\/\/decrypt.co\/151959'>Decrypt<\/a>, med begrunnelsen at man ville samle DeGods- og y00ts-milj\u00f8ene p\u00e5 samme kjede. Fire m\u00e5neder etter \u00e5 ha flyttet til Polygon, flyttet man alts\u00e5 videre.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Mekanikken er verdt \u00e5 forst\u00e5, for den er en kilde til risiko i seg selv. Ved brenn-og-preg blir originalen p\u00e5 den gamle kjeden \u00f8delagt permanent, mens en ny versjon lages p\u00e5 den nye. S\u00e5 lenge broen fungerer som den skal, er dette ryddig. Men fordi flyttingen er enveis og avhengig av en ekstern bro, sitter eierne med en periode der eierskapet i praksis er i transitt, og med en langsiktig avhengighet av at broens infrastruktur holder. For en samler som bare ville ha et fint bilde, ble dette et lag med teknisk risiko de f\u00e6rreste hadde bedt om.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Historien tok en ekstra vending i mai 2024, da prosjektet vendte hjem til Solana igjen. If\u00f8lge <a href='https:\/\/nftplazas.com\/degods-solana-return\/'>NFT Plazas<\/a> bygde rundt 3 000 DeGods bro tilbake fra Ethereum og rundt 5 100 y00ts fra Polygon, gulvene steg kortvarig, og det ble inng\u00e5tt samarbeid med markedsplassen Blur. Men fordi migrasjonene var frivillige og brobaserte, kom aldri alle hjem. Restene ble liggende igjen p\u00e5 Ethereum, og en liten, permanent gruppe hadde allerede havnet p\u00e5 bitcoin. Det er her fragmenteringen, som vi kommer tilbake til, blir kronisk.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Mekanisme 4: bitcoin, Ordinals og 176 BTC<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Den fjerde knappen var den mest ambisi\u00f8se: \u00e5 hente inn ekte kapital p\u00e5 selve merkevaren. I mars 2023 tok DeGods 535 bilder, de samme som var brent p\u00e5 Solana gjennom DeadGods, og risset dem permanent inn p\u00e5 bitcoin via Ordinals-protokollen. De samarbeidet med Nick Hansen, sjef i mineselskapet Luxor, for \u00e5 f\u00e5 alle 535 inskripsjonene inn i \u00e9n og samme blokk. Selve prosessen ble kaotisk: mintingen falt sammen med en reorganisering av bitcoin-kjeden rundt blokk 781277 og 781279, og enkelte pekte p\u00e5 DeGods-mintingen som utl\u00f8sende faktor, som beskrevet av <a href='https:\/\/blockspace.media\/insight\/how-the-2023-ordinals-degods-mint-might-predict-halving-block-chaos\/'>Blockspace<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Argumentet fra Frank var at bitcoin var den sterkeste merkevaren i krypto, som han utdypet overfor <a href='https:\/\/decrypt.co\/121420'>Decrypt<\/a>. Men i praksis ble en knapp delmengde av samlingen brukt til \u00e5 reise mye kapital. If\u00f8lge kritikere i milj\u00f8et hentet prosjektet inn 176 BTC p\u00e5 Bitcoin-grenen. Den ene av v\u00e5re ekspertstemmer her er en kjent kritiker i NFT-milj\u00f8et, GeeGazza, som oppsummerte skepsisen skarpt til <a href='https:\/\/nftinsider.io\/frankdegods-controversy-backlash-over-degods-management\/'>NFT Insider<\/a>: at Frank hadde \u00abraised 176 BTC on BTC degods\u00bb, g\u00e5tt tom for kjeder \u00e5 migrere til, snakket ned prisen i m\u00e5nedsvis og fjernet rariteter p\u00e5 innfall. Frank svarte selvkritisk at han var \u00aba bad delegator\u00bb og slet med \u00e5 formidle visjonen sin, og at han stolte p\u00e5 at resten av teamet skulle lede an.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Finansielt er dette et interessant punkt. En kapitalinnhenting p\u00e5 176 BTC bygget p\u00e5 535 bilder er en enorm hevstang p\u00e5 merkevaren. Men Ordinals er permanente: de 535 bildene kan ikke enkelt hentes hjem igjen. Der de tre andre mekanismene handlet om \u00e5 pumpe verdien i samlingen som helhet, l\u00e5ste denne fjerde grenen en bit av samlingen fast p\u00e5 en helt annen kjede, med sin egen likviditet og sitt eget marked. Kapitalen kom inn, men prisen var varig oppsplitting.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Det uoffisielle DEGOD-tokenet: n\u00e5r merkevaren l\u00f8per fra teamet<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Her kommer et poeng som er lett \u00e5 bomme p\u00e5, og som til og med enkelte oppslag har rotet med. P\u00e5 Solana finnes det i dag et fritt omsettelig token med tickeren DEGOD. Det er fristende \u00e5 tro at dette er DeLabs sitt offisielle prosjekt-token, \u00abalt samlet under ett\u00bb. Det er det ikke. If\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/coins\/degod'>CoinGecko<\/a> er DEGOD kategorisert som et community-token, ikke et offisielt produkt fra DeGods-teamet. Kontraktsadressen begynner med degod39, tokenet handles p\u00e5 DEX-en Raydium, og det har ingen bekreftet tilknytning til DeLabs.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Tallene er talende. DEGOD har en total forsyning p\u00e5 10 milliarder, en fullt uttynnet verdi p\u00e5 rundt 1,6 millioner dollar, cirka 15 millioner kroner, og en pris p\u00e5 cirka 0,00016 dollar. Fra toppen p\u00e5 0,0097 dollar i september 2024 er tokenet ned rundt 98 prosent, og det satte en bunnotering s\u00e5 sent som 1. august 2026. Med andre ord: et token som rir p\u00e5 et sterkt NFT-navn, uten at teamet bak navnet st\u00e5r bak tokenet.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er en l\u00e6rdom finansialiseringen nesten garanterer. N\u00e5r en merkevare blir sterk nok, dukker det opp fungible tokens som utnytter navnet, enten som ren spekulasjon eller som direkte svindel. Kj\u00f8peren som ikke leser kontraktsadressen n\u00f8ye, kan tro at han kj\u00f8per en offisiell andel i prosjektet, og i stedet sitte med et community-token uten backing. Det er n\u00f8yaktig den typen forvirring som driver mange av sakene vi har dekket i <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/rug-pull-2026-rettsoppgjoret-defi-exit-svindel\/'>Rug pull i 2026: rettsoppgj\u00f8ret bak DeFi-exit-svindelen<\/a>. Regelen er enkel: verifiser alltid kontraktsadressen mot offisielle kanaler, og bruk en lommebok som viser deg hva du faktisk signerer, et tema vi g\u00e5r grundig gjennom i <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/metamask-vs-phantom-vs-rabby-lommebok-2026\/'>MetaMask vs Phantom vs Rabby: hvilken lommebok i 2026?<\/a>.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Token<\/th><th>Type<\/th><th>Utstedt av<\/th><th>Forsyning<\/th><th>Verdi i 2026<\/th><th>Fra topp<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>DUST<\/td><td>Offisiell utility-token<\/td><td>DeLabs (via staking)<\/td><td>Fast 33,3 mill.; emisjon slutt feb. 2023<\/td><td>Under 170 000 dollar (~1,6 mill. kr)<\/td><td>Rundt 99,9 % ned fra 7,58 dollar (mai 2022)<\/td><\/tr><tr><td>DEGOD<\/td><td>Uoffisielt community-token<\/td><td>Ikke DeLabs (per CoinGecko)<\/td><td>10 milliarder<\/td><td>FDV rundt 1,6 mill. dollar (~15 mill. kr)<\/td><td>Rundt 98 % ned fra 0,0097 dollar (sep. 2024)<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><h2 class='wp-block-heading'>Markedsstrukturen i 2026: tynn likviditet og en h\u00e5ndfull eiere<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">La oss se p\u00e5 hva finansialiseringen har etterlatt seg rent markedsmessig. Solana-kolleksjonen har et gulv p\u00e5 5,37 SOL, rundt 408 dollar eller cirka 3 900 kroner, en markedsverdi p\u00e5 cirka 2,5 millioner dollar, rundt 24 millioner kroner, og 6 213 bilder fordelt p\u00e5 bare 306 unike eiere, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/nft\/degods-solana'>CoinGecko<\/a>. D\u00f8gnomsetningen l\u00e5 rundt 61 SOL, alts\u00e5 i st\u00f8rrelsesorden noen tusen dollar.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er verdt \u00e5 stoppe ved hva \u00abgulvpris\u00bb egentlig betyr under slike forhold. N\u00e5r bare 306 lommeb\u00f8ker eier hele samlingen og det handles for noen f\u00e5 tusen dollar i d\u00f8gnet, er gulvet en tynn og skj\u00f8r st\u00f8rrelse. \u00c9n selger som legger ut ti bilder samtidig kan flytte det flere prosent. Og i illikvide NFT-markeder er wash trading, alts\u00e5 handel med seg selv for \u00e5 bl\u00e5se opp volum, en reell risiko som gj\u00f8r de offisielle omsetningstallene mindre p\u00e5litelige enn de ser ut. Gulvprisen er ikke en pris du enkelt kan selge en st\u00f8rre beholdning til; den er prisen p\u00e5 det aller billigste enkeltbildet akkurat n\u00e5.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">For norske lesere som vil vurdere et slikt marked selv, er tre tall verdt \u00e5 sjekke f\u00f8r man i det hele tatt ser p\u00e5 gulvprisen: antall unike eiere, d\u00f8gnvolum m\u00e5lt i antall handler og ikke bare i kroner, og hvor stor andel av volumet som kommer fra noen f\u00e5 lommeb\u00f8ker. Er eierne f\u00e5, handlene sjeldne og volumet konsentrert, b\u00f8r gulvprisen leses med stor skepsis. Aggregatorenes markedsverdi, som ofte bare er gulvpris ganget med antall bilder, blir da nesten meningsl\u00f8s som m\u00e5l p\u00e5 hva samlingen faktisk kan realiseres for.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Konsentrasjonen forsterker problemet. Med s\u00e5 f\u00e5 eiere er samlingen s\u00e5rbar for enkeltakt\u00f8rers beslutninger. Det meste av handelen for DeGods og andre Solana-samlinger skjer i dag p\u00e5 Tensor, markedsplassen vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 i <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/tensor-solana-nft-tnsr-2026\/'>Tensor i 2026: Solanas NFT-leder og g\u00e5ten rundt TNSR-tokenet<\/a>, og den bredere nedturen i Solana-\u00f8kosystemet beskriver vi i <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/solana-nft-2026-mad-lads-komprimering\/'>Solana-NFT i 2026: Mad Lads, komprimering og et marked i endring<\/a>. Et marked som er tynt p\u00e5 begge sider, med f\u00e5 eiere og lav omsetning, er akkurat der finansialiseringens svakhet blir tydeligst: uten kontinuerlig ny kapital er det ingenting som holder prisen oppe.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>\u00c9n samling, tre kjeder: fragmenteringens pris<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det tydeligste sporet finansialiseringen har etterlatt, er at DeGods i dag lever p\u00e5 tre blokkjeder samtidig. Solana-samlingen er den st\u00f8rste i antall, men ogs\u00e5 den billigste per bilde. Ethereum-restene, alts\u00e5 de som aldri bygde bro hjem, har et gulv p\u00e5 0,349 ETH, cirka 743 dollar eller rundt 7 000 kroner, og rundt 1 300 eiere, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.forbes.com\/digital-assets\/nfts\/degods-degods\/'>Forbes<\/a>. Og de 535 bitcoin-bildene har det h\u00f8yeste gulvet av alle: 0,0165 BTC, cirka 1 070 dollar eller rundt 10 200 kroner, med 372 eiere, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.forbes.com\/digital-assets\/nfts\/btc-degods-degods\/'>Forbes<\/a>.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Kjede<\/th><th>Antall bilder<\/th><th>Gulvpris<\/th><th>I dollar<\/th><th>I kroner (~9,5)<\/th><th>Eiere<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Solana<\/td><td>6 213<\/td><td>5,37 SOL<\/td><td>~408 dollar<\/td><td>~3 900 kr<\/td><td>306<\/td><\/tr><tr><td>Ethereum (rest)<\/td><td>Rest etter migrasjon<\/td><td>0,349 ETH<\/td><td>~743 dollar<\/td><td>~7 000 kr<\/td><td>~1 300<\/td><\/tr><tr><td>Bitcoin (Ordinals)<\/td><td>535<\/td><td>0,0165 BTC<\/td><td>~1 070 dollar<\/td><td>~10 200 kr<\/td><td>372<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><p class=\"wp-block-paragraph\">Legg merke til det kontraintuitive: den knappeste grenen, bitcoin med bare 535 bilder, har b\u00e5de h\u00f8yest gulv og flere eiere enn Solana-samlingen p\u00e5 6 213 bilder. Det er knapphet i praksis. Men det er ogs\u00e5 fragmentering i praksis: \u00e9n merkevare, tre atskilte markeder, tre gulvpriser, tre likviditetsbassenger som ikke snakker sammen. En kj\u00f8per som vil ha \u00aben DeGod\u00bb m\u00e5 f\u00f8rst bestemme seg for hvilken kjede, og hver kjede har sin egen risiko, sin egen bro og sin egen historikk.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00f8sterkolleksjonen y00ts forteller samme historie. Ethereum-versjonen har et gulv rundt 169 dollar, cirka 1 600 kroner, med rundt 12 400 bilder og bare 359 eiere, mens Solana-versjonen ligger p\u00e5 rundt 68 dollar, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/nft\/y00ts'>CoinGecko<\/a>. Fragmenteringen er ikke bare en pris i seg selv; den \u00f8ker ogs\u00e5 den tekniske risikoen. Hver bro er et angrepspunkt, og kryssede kjeder er en av de mest utsatte delene av krypto. Wormhole, broen DeGods brukte, ble selv utsatt for et av historiens st\u00f8rste broran. Poenget er ikke at DeGods ble hacket, men at finansialiseringen tvang samlingen inn i nettopp den infrastrukturen som b\u00e6rer mest systemrisiko.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">For en kj\u00f8per betyr fragmenteringen at vanlig aktsomhet blir mer krevende. Du m\u00e5 vite hvilken kjede bildet ligger p\u00e5, hvilken markedsplass som faktisk har likviditet der, og hvordan du eventuelt skal flytte det senere. Et Ethereum-DeGods og et bitcoin-DeGods er ikke uten videre byttbare, selv om de deler navn og opphav. For den som er vant til at ett navn betyr ett marked, er dette en uvant og lett undervurdert komplikasjon.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Kontrasten: Pudgy Penguins og den andre veien<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">For \u00e5 se hvor spesifikt DeGods-valget var, hjelper det \u00e5 se p\u00e5 et prosjekt som gjorde det motsatte. Pudgy Penguins startet ogs\u00e5 som en NFT-samling, men under Luca Netz og holdingselskapet Igloo Inc gikk prosjektet en helt annen vei. I stedet for \u00e5 bygge en finansmotor rundt bildene, bygde de en forbrukermerkevare: fysiske leker i butikkhyller, lisensavtaler og en karakteridentitet som fungerer utenfor krypto. Da tokenet PENGU kom, var det posisjonert som en forlengelse av en merkevare, ikke som selve verdien.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Resultatforskjellen er sl\u00e5ende. PENGU hadde i august 2026 en markedsverdi p\u00e5 rundt 400 millioner dollar, i st\u00f8rrelsesorden 3,8 milliarder kroner, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/coins\/pudgy-penguins'>CoinGecko<\/a>. Hele DeGods-NFT-samlingen p\u00e5 Solana er til sammenligning verdt rundt 2,5 millioner dollar. Det er ikke en dom over kunsten eller over hvem som \u00abfortjener\u00bb det; det er en illustrasjon av to teorier om hva et NFT-prosjekt skal v\u00e6re. DeGods satset p\u00e5 \u00e5 finansialisere eierskapet. Pudgy satset p\u00e5 \u00e5 bygge en merkevare og la det finansielle f\u00f8lge etter.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Forskjellen handler ogs\u00e5 om hvem som eier oppsiden. I en merkevaremodell tjener selskapet p\u00e5 lisenser, produkter og salg, og eierne f\u00e5r glede av det hvis merkevaren lykkes. I en finansialisert modell er eierne selv motoren: prisen holdes oppe av at nye deltakere kj\u00f8per seg inn, og det finnes ingen ekstern kontantstr\u00f8m \u00e5 falle tilbake p\u00e5 n\u00e5r tilstr\u00f8mmingen stopper. Begge modeller kan feile, men de feiler p\u00e5 ulike m\u00e5ter, og den finansialiserte modellen feiler typisk raskere og mer fullstendig.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Ingen av veiene er risikofri, og en h\u00f8y tokenverdi er ikke det samme som en sunn forretning. Men kontrasten forklarer hvorfor DeGods er s\u00e5 s\u00e5rbart: n\u00e5r verdien er selve fortellingen om verdi, m\u00e5 fortellingen fornyes kontinuerlig. Deflasjonsavgift, avkastning, ny kjede, bitcoin-innhenting. Hvert nytt kapittel var ogs\u00e5 et krav om ny kapital. Pudgy trenger derimot ikke at prisen stiger for at en leke skal selge i butikken.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Lederskiftet: da \u00abFrank DeGods\u00bb ble en byrde<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Finansialisering har en menneskelig side ogs\u00e5. Da DeGods gikk gjennom en t\u00f8ff Season III i august 2023, falt gulvet raskt, og Frank tok selvkritikk offentlig. Han skrev at han var lei seg overfor DeGods- og y00ts-milj\u00f8et for \u00e5 ha \u00abfumbling this so far\u00bb, alts\u00e5 for \u00e5 ha rotet det til, if\u00f8lge <a href='https:\/\/decrypt.co\/152866'>Decrypt<\/a>. Samme sommer forlot medgrunnleggeren Finn prosjektet. Kunstoppgraderinger som skulle l\u00f8fte samlingen, ble av mange opplevd som nedgraderinger.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det store bruddet kom 12. mai 2025. Rohun Vora kunngjorde at \u00abtoday is my last day as ceo of degods\u00bb, og trakk seg fra rollen, if\u00f8lge <a href='https:\/\/cryptonews.com\/news\/degods-nft-project-rohun-vora-steps-away-from-ceo-role'>Cryptonews<\/a> og <a href='https:\/\/www.theblock.co\/post\/353994\/frank-degods-announces-retirement-from-popular-y00ts-and-degods-nft-projects'>The Block<\/a>. Han antydet at selve \u00abFrank DeGods\u00bb-merkevaren kunne ha holdt prosjektet tilbake, understreket at det ikke l\u00e5 juridiske problemer bak, og pekte mot nye interesser innen kunstig intelligens. To personer kjent som 0x_chill og pastagotsauce overtok ledelsen, og gulvet steg faktisk kraftig i timene etter meldingen.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Her ser vi finansialiseringens siste ironi. I et prosjekt der fortellingen er verdien, blir grunnleggeren selv en finansiell variabel. Frank var b\u00e5de merkevarens motor og dens risiko. Da han var p\u00e5 topp, l\u00f8ftet n\u00e6rv\u00e6ret hans prisen; da tilliten sviktet, ble navnet en belastning, noe han selv erkjente. At gulvet steg da han gikk, sier mer om markedets forhold til personen enn om kunstens verdi. Et prosjekt som er s\u00e5 avhengig av \u00e9n person, har en innebygd skj\u00f8rhet ingen deflasjonsavgift kan reparere.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Hva sier reglene? Finanstilsynet, MiCA og Skatteetaten<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">For norske lesere er det to regelverk som er relevante her, og de trekker i litt ulike retninger. Det ene er markedsreguleringen. EUs MiCA-regelverk er innlemmet i norsk rett gjennom kryptoeiendelsloven, som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2025, og <a href='https:\/\/www.finanstilsynet.no\/tema\/kryptoeiendeler-mica\/'>Finanstilsynet<\/a> er ansvarlig myndighet. Men MiCA er f\u00f8rst og fremst innrettet mot fungible kryptoeiendeler og mot tilbydere av kryptotjenester, ikke mot unike samleobjekter. Rene, ikke-fungible NFT-er faller i stor grad utenfor. Det betyr at et DeGods-bilde som samleobjekt har svakere formelt forbrukervern enn et regulert finansielt produkt.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er nettopp derfor det uoffisielle DEGOD-tokenet er verdt \u00e5 merke seg. Finanstilsynet har gjentatte ganger advart mot risikoen ved kryptoeiendeler, blant annet i en <a href='https:\/\/www.finanstilsynet.no\/nyhetsarkiv\/nyheter\/2025\/investeringer-i-kryptoeiendeler-kan-vare-risikable\/advarsel-og-faktaark-om-kryptoeiendeler\/'>advarsel og et faktaark fra 2025<\/a>, med en s\u00e6rlig p\u00e5minnelse om villedende markedsf\u00f8ring via sosiale medier og influensere. Et community-token som rir p\u00e5 et kjent NFT-navn er akkurat den typen produkt der forbrukervernet er tynt eller frav\u00e6rende, spesielt hvis det handles p\u00e5 tjenester utenfor MiCA-regelverket.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det andre regelverket er skatt. Skatteetaten behandler kryptoeiendeler, inkludert NFT-er, som formuesobjekter. Gevinst ved salg beskattes som kapitalinntekt med 22 prosent, tap er fradragsberettiget, og beholdningen skal f\u00f8res som formue. Kryptoeiendeler er ikke forh\u00e5ndsutfylt i skattemeldingen, s\u00e5 du m\u00e5 rapportere alt selv, som Skatteetaten forklarer i sin <a href='https:\/\/www.skatteetaten.no\/virtuellvaluta'>veiledning om virtuell valuta<\/a>. At store verdier faktisk <a href='https:\/\/www.skatteetaten.no\/en\/press\/nyhetsrommet\/kryptovaluta-for-milliarder-av-kroner-rapporteres-i-skattemeldingen\/'>rapporteres inn hvert \u00e5r<\/a>, viser at etaten f\u00f8lger omr\u00e5det tett. For NFT-handlere betyr det at hver flytting mellom kjeder, hvert salg og hver bytte i prinsippet er en skattemessig hendelse som m\u00e5 dokumenteres.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Hva DeGods l\u00e6rer investorer i 2026<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">DeGods er ikke en enkel svindelhistorie. Prosjektet hadde ekte kultur, dyktige folk og en genuin fanbase. Nettopp derfor er det s\u00e5 l\u00e6rerikt: det viser hvordan selv et seri\u00f8st blue chip-prosjekt kan grave sin egen grav ved \u00e5 finansialisere for hardt. Her er de viktigste l\u00e6rdommene, sett fra 2026.<\/p><ul class='wp-block-list'><li><strong>Finansiell ingeni\u00f8rkunst er ikke varig verdi.<\/strong> Deflasjonsavgifter, kj\u00f8p-og-brenn og staking-avkastning kan l\u00f8fte en pris midlertidig, men de skaper ingen inntekt. Uten en inntektsside er alt til slutt avhengig av nye kj\u00f8pere.<\/li><li><strong>Likviditet er den egentlige risikoen.<\/strong> Med 306 eiere og noen tusen dollar i d\u00f8gnomsetning er gulvprisen en illusjon av en pris du kan realisere. Sp\u00f8r alltid: hvor lett kan jeg faktisk selge dette?<\/li><li><strong>Emisjon er ikke avkastning.<\/strong> DUST f\u00f8ltes som avkastning helt til kranen ble skrudd av. Hvis \u00abyielden\u00bb kommer fra at protokollen trykker nye tokens, holder ikke deltakerne fest, de deler et fast kakestykke i stadig flere biter.<\/li><li><strong>Uoffisielle tokens f\u00f8lger sterke merkevarer.<\/strong> DEGOD-tokenet er ikke DeLabs sitt. Verifiser alltid kontraktsadressen, og stol ikke p\u00e5 ticker og navn alene.<\/li><li><strong>Grunnleggerrisiko er reell.<\/strong> N\u00e5r verdien hviler p\u00e5 \u00e9n person og \u00e9n fortelling, er du eksponert for den personens omd\u00f8mme og hum\u00f8r. Frank selv mente navnet hans ble en byrde.<\/li><\/ul><p class=\"wp-block-paragraph\">Ingen av disse punktene er unike for DeGods. De gjelder store deler av NFT- og token-markedet. Men f\u00e5 prosjekter har demonstrert dem s\u00e5 tydelig, og s\u00e5 dyrt, som denne ene samlingen av guder i streetwear.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2><h3 class='wp-block-heading'>Hva er DeGods, og finnes prosjektet fortsatt i 2026?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">DeGods er en NFT-samling p\u00e5 10 000 profilbilder som ble lansert p\u00e5 Solana i oktober 2021 av Rohun Vora, kjent som Frank DeGods. Prosjektet finnes fortsatt i 2026, men i sterkt redusert form og spredt over tre blokkjeder. Solana-gulvet ligger rundt 5,37 SOL, cirka 3 900 kroner, mot en registrert topp n\u00e6r 370 000 kroner i 2023.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hvorfor falt DeGods s\u00e5 mye i verdi?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Fallet skyldes en kombinasjon av et generelt kollaps i NFT-markedet, tynn likviditet med bare noen hundre eiere, gjentatte kjedemigrasjoner som splittet fellesskapet, og en verdi som i stor grad hvilte p\u00e5 fortelling og spekulasjon fremfor inntekt. Da tilstr\u00f8mmingen av ny kapital t\u00f8rket inn, hadde prisen lite \u00e5 hvile p\u00e5.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Er DEGOD-tokenet det samme som DeGods-NFT-en?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Nei. DEGOD-tokenet som handles p\u00e5 Solana er if\u00f8lge CoinGecko et uoffisielt community-token, ikke et offisielt produkt fra DeGods-teamet DeLabs. DeGods-NFT-en er selve samlebildet. Det offisielle utility-tokenet i \u00f8kosystemet het DUST, og ogs\u00e5 det har falt rundt 99,9 prosent fra toppen. Verifiser alltid kontraktsadressen f\u00f8r du kj\u00f8per.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hvordan beskattes NFT-gevinster i Norge?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Skatteetaten behandler NFT-er som formuesobjekter. Gevinst ved salg beskattes som kapitalinntekt med 22 prosent, tap gir fradrag, og beholdningen f\u00f8res som formue. Kryptoeiendeler er ikke forh\u00e5ndsutfylt i skattemeldingen, s\u00e5 du m\u00e5 rapportere alt selv og dokumentere kj\u00f8p, salg og bytter, ogs\u00e5 ved flytting mellom kjeder.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>B\u00f8r jeg kj\u00f8pe DeGods i 2026?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er ikke investeringsr\u00e5d. Men enhver kj\u00f8per b\u00f8r merke seg at markedet er sv\u00e6rt illikvid, at eierbasen er liten, at samlingen er splittet over tre kjeder med ulike gulvpriser, og at verdien i stor grad avhenger av fortelling snarere enn inntekt. Sett deg inn i kontraktsadresser, likviditet og skatteplikt f\u00f8r du eventuelt handler.<\/p><script type=\"application\/ld+json\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@type\":\"FAQPage\",\"mainEntity\":[{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hva er DeGods, og finnes prosjektet fortsatt i 2026?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"DeGods er en NFT-samling p\u00e5 10 000 profilbilder lansert p\u00e5 Solana i oktober 2021 av Rohun Vora (Frank DeGods). Prosjektet finnes fortsatt i 2026, men i sterkt redusert form og spredt over tre blokkjeder. Solana-gulvet ligger rundt 5,37 SOL, cirka 3 900 kroner, mot en registrert topp n\u00e6r 370 000 kroner i 2023.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvorfor falt DeGods s\u00e5 mye i verdi?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Fallet skyldes et generelt kollaps i NFT-markedet, tynn likviditet med bare noen hundre eiere, gjentatte kjedemigrasjoner som splittet fellesskapet, og en verdi som hvilte p\u00e5 fortelling og spekulasjon fremfor inntekt. Da ny kapital t\u00f8rket inn, hadde prisen lite \u00e5 hvile p\u00e5.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Er DEGOD-tokenet det samme som DeGods-NFT-en?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Nei. DEGOD-tokenet p\u00e5 Solana er if\u00f8lge CoinGecko et uoffisielt community-token, ikke et offisielt produkt fra DeLabs. DeGods-NFT-en er selve samlebildet. Det offisielle utility-tokenet het DUST, som ogs\u00e5 har falt rundt 99,9 prosent fra toppen. Verifiser alltid kontraktsadressen f\u00f8r kj\u00f8p.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvordan beskattes NFT-gevinster i Norge?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Skatteetaten behandler NFT-er som formuesobjekter. Gevinst beskattes som kapitalinntekt med 22 prosent, tap gir fradrag, og beholdningen f\u00f8res som formue. Kryptoeiendeler er ikke forh\u00e5ndsutfylt i skattemeldingen, s\u00e5 du m\u00e5 rapportere alt selv og dokumentere kj\u00f8p, salg og bytter, ogs\u00e5 ved flytting mellom kjeder.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"B\u00f8r jeg kj\u00f8pe DeGods i 2026?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Dette er ikke investeringsr\u00e5d. Markedet er sv\u00e6rt illikvid, eierbasen er liten, samlingen er splittet over tre kjeder med ulike gulvpriser, og verdien avhenger i stor grad av fortelling snarere enn inntekt. Sett deg inn i kontraktsadresser, likviditet og skatteplikt f\u00f8r du eventuelt handler.\"}}]}<\/script><p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Av Marcus Okafor, senredakt\u00f8r i HOGE Wire. Analyse og markedsdata per 11. august 2026; ikke investeringsr\u00e5d.<\/em><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>DeGods fors\u00f8kte \u00e5 gj\u00f8re en bildesamling om til en finansmaskin: deflasjonsavgift, DUST-avkastning, kjedehopping og et uoffisielt token. Slik ser eksperimentet ut i 2026.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":214,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-213","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nfts"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/213","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=213"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/213\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/214"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=213"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=213"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=213"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}