{"id":243,"date":"2026-08-16T21:07:32","date_gmt":"2026-08-16T21:07:32","guid":{"rendered":"https:\/\/hoge.gg\/no\/nft-royaltykrigen-2026-hvem-betaler-skaperne\/"},"modified":"2026-08-16T21:07:32","modified_gmt":"2026-08-16T21:07:32","slug":"nft-royaltykrigen-2026-hvem-betaler-skaperne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoge.gg\/no\/nft-royaltykrigen-2026-hvem-betaler-skaperne\/","title":{"rendered":"NFT-royaltykrigen i 2026: hvem betaler skaperne n\u00e5?"},"content":{"rendered":"

Da NFT-b\u00f8lgen n\u00e5dde toppen i 2021, var det ett l\u00f8fte som skilte teknologien fra all tidligere kunsthandel: skaperen skulle f\u00e5 betalt hver gang verket byttet hender, for alltid, automatisk og uten mellommenn. En digital kunstner kunne selge et bilde for noen tusen kroner, se det bli videresolgt for millioner, og likevel hente inn en andel av hvert eneste salg via kode. Det var skaper\u00f8konomiens hellige gral. I 2026 er den gralen nesten tom, og historien om hvordan den ble t\u00f8mt, er en av de mest l\u00e6rerike i hele kryptohistorien.<\/p>

Mellom sommeren 2022 og h\u00f8sten 2023 utkjempet markedsplassene det som er blitt kjent som royaltykrigen. Det var en priskrig der nettopp skapernes andel ble kastet over bord i jakten p\u00e5 handelsvolum. Analyseselskapet Nansen m\u00e5lte fallet til 98 prosent p\u00e5 halvannet \u00e5r. Det som fulgte, var en runddans av tekniske mottiltak, svartelister, nye token-standarder og til slutt en helt annen forretningsmodell for dem som ville overleve.<\/p>

Denne gjennomgangen f\u00f8lger krigen fra f\u00f8rste skudd til slik landskapet ser ut i dag. Underveis oversetter vi tallene til kroner for norske lesere, ser p\u00e5 hva regelverket sier, og trekker en parallell som sjelden nevnes i kryptomilj\u00f8et: Norge har i \u00e5revis hatt en lovfestet videresalgsrett for billedkunstnere som gj\u00f8r n\u00f8yaktig det NFT-royaltyene lovet, men som faktisk h\u00e5ndheves. For en oversikt over hvordan selve markedsplassene m\u00e5les mot hverandre, har vi tidligere skrevet om hvordan du leser NFT-tallene i 2026<\/a>.<\/p>

Hva en royalty egentlig er, og hvorfor NFT-er lovet noe helt nytt<\/h2>

Begrepet royalty er hentet fra den analoge kultur\u00f8konomien. En musiker f\u00e5r royalty n\u00e5r en sang spilles, en forfatter n\u00e5r en bok selges, alt regulert av kontrakter og krevd inn av forlag, plateselskaper og forvaltningsorganisasjoner. Den som skapte billedkunst, sto derimot lenge p\u00e5 sidelinjen. Solgte en kunstner et maleri billig tidlig i karrieren og verket senere ble videresolgt for en formue, satt kunstneren igjen med ingenting av verdistigningen. Kunsthandelen var bygget slik at galleristen, samleren og auksjonshuset delte gevinsten, mens opphavspersonen s\u00e5 p\u00e5.<\/p>

NFT-teknologien lovet \u00e5 rette opp nettopp dette. Ved \u00e5 legge en royalty-regel inn i selve smartkontrakten kunne en digital skaper i teorien f\u00e5 en fast prosentandel av hvert eneste videresalg, uten \u00e5 m\u00e5tte forhandle med en eneste mellommann. En illustrat\u00f8r i Bergen kunne selge et verk for noen hundre kroner, og hvis det ble et samleobjekt, kunne det tikke inn 5 eller 10 prosent hver gang det skiftet eier p\u00e5 den andre siden av kloden. For mange kunstnere var det dette, ikke spekulasjonen, som gjorde teknologien interessant i utgangspunktet.<\/p>

For \u00e5 gj\u00f8re ordningen forutsigbar samlet utviklerne seg om en felles standard, EIP-2981, som ga samlinger en standardisert m\u00e5te \u00e5 oppgi hvem som skulle ha royalty og hvor mye. \u00c5 eie en NFT betyr til syvende og sist \u00e5 kontrollere en privatn\u00f8kkel som styrer eiendelen, noe vi g\u00e5r grundig gjennom i v\u00e5r guide til hvem som egentlig holder n\u00f8klene<\/a>. Tanken var at royalty-retten skulle f\u00f8lge med eiendelen like ub\u00f8nnh\u00f8rlig som eierskapet selv. Problemet var at koden aldri kunne holde det l\u00f8ftet, og hele royaltykrigen springer ut av akkurat den svakheten.<\/p>

Kodefeilen i hjertet av det hele: EIP-2981 signaliserer, men tvinger ingen<\/h2>

For \u00e5 forst\u00e5 hvorfor royaltyene kunne kollapse, m\u00e5 man forst\u00e5 \u00e9n teknisk detalj. Standarden EIP-2981 gj\u00f8r ikke det folk flest tror den gj\u00f8r. Den lar en samling oppgi royalty-informasjon gjennom en funksjon kalt royaltyInfo(), men den krever<\/em> ingen betaling. Som det st\u00e5r uttrykkelig i selve standarddokumentet<\/a>, spesifiserer ERC-2981 kun en m\u00e5te \u00e5 signalisere royalty p\u00e5, ikke en m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndheve den.<\/p>

\u00c5rsaken ligger dypt i hvordan blokkjeden fungerer. En NFT flyttes med funksjonen transferFrom, og selve NFT-kontrakten kan ikke se om en overf\u00f8ring er et salg, en gave, en flytting mellom to av dine egne lommeb\u00f8ker eller en konsolidering. Oppgj\u00f8ret i et faktisk salg skjer i en helt annen kontrakt, markedsplassens egen, som bytter eiendel mot betaling i samme transaksjon. NFT-en selv har ingen innsikt i prisen eller intensjonen. Derfor kan royalty bare kreves inn p\u00e5 ett eneste sted i kjeden: hos markedsplassen som gjennomf\u00f8rer oppgj\u00f8ret, og bare hvis den velger \u00e5 gj\u00f8re det.<\/p>

Dette er en elegant konstruksjon og en fatal svakhet p\u00e5 samme tid. Den samme egenskapen som gj\u00f8r at du fritt kan flytte en eiendel mellom egne lommeb\u00f8ker uten \u00e5 utl\u00f8se en avgift, gj\u00f8r ogs\u00e5 at enhver markedsplass kan velge \u00e5 ignorere skaperens \u00f8nske og likevel gjennomf\u00f8re handelen. Royalty var med andre ord aldri en rettighet kodet inn i eiendelen. Den var en h\u00f8flighet, avhengig av at den som satt p\u00e5 oppgj\u00f8rslaget, spilte etter reglene. Da konkurransen om nettopp det oppgj\u00f8rslaget hardnet til i 2022, forsvant h\u00f8fligheten fort.<\/p>

Sommeren 2022: Sudoswap og X2Y2 avfyrte de f\u00f8rste skuddene<\/h2>

Det f\u00f8rste virkelige bruddet kom i juli 2022. Den desentraliserte markedsplassen Sudoswap lanserte sin automatiske markedsmakermodell, sudoAMM, som kuttet skaperroyalty helt bort og holdt handelsavgiften nede p\u00e5 0,5 prosent. For handlere som flyttet dyre samleobjekter, var innsparingen umiddelbar og m\u00e5lbar. For skaperne var det starten p\u00e5 et mareritt. If\u00f8lge The Blocks gjennomgang av forl\u00f8pet<\/a> ble Sudoswaps grep raskt det dominerende temaet i kryptomilj\u00f8et den sommeren.<\/p>

Presset spredte seg oppover i n\u00e6ringskjeden. I august 2022 gjorde X2Y2, som da var blant de ti st\u00f8rste markedsplassene etter volum, all royalty valgfri for kj\u00f8peren. Begrunnelsen var knapt skjult: konkurransen fra royaltyfrie plattformer gjorde det umulig \u00e5 holde p\u00e5 volumet uten \u00e5 matche vilk\u00e5rene. Dermed var m\u00f8nsteret satt. S\u00e5 snart \u00e9n stor akt\u00f8r droppet royalty, ble alle de andre tvunget til \u00e5 vurdere det samme, ellers mistet de handlerne til billigere alternativer. Det var et klassisk kappl\u00f8p mot bunnen, drevet av at oppgj\u00f8rslaget var det eneste stedet royalty kunne kreves inn.<\/p>

Skaperne var ikke passive tilskuere. Fidenza-kunstneren Tyler Hobbs og den digitale skaperen Dandelion Wist lanserte QQL Mint Pass, en NFT hvis smartkontrakt aktivt blokkerte handel med markedsplasser som omgikk royalty, X2Y2 s\u00e6rlig. Det var digital selvtekt, et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bygge inn i eiendelen den h\u00e5ndhevingen standarden manglet. Grepet pekte fram mot en hel b\u00f8lge av tekniske mottiltak, men det viste ogs\u00e5 hvor tungt det ville bli: hver ny sperre ble raskt m\u00f8tt med en ny omvei.<\/p>

Blur kom med null gebyr og en kile rettet mot OpenSea<\/h2>

19. oktober 2022 kom akt\u00f8ren som skulle gj\u00f8re konflikten til en fullskala krig. Blur lanserte en markedsplass rettet mot profesjonelle handlere, med null i markedsplassavgift og et lovet token-airdrop som gulrot. Royalty ble valgfri med et minsteniv\u00e5 p\u00e5 0,5 prosent, men Blur la til en snedig vri: de som satte royalty h\u00f8yere<\/em> enn minstekravet, ble bel\u00f8nnet med et bedre airdrop. Det var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fremst\u00e5 royalty-vennlig samtidig som plattformen konkurrerte p\u00e5 pris, og det fungerte langt bedre enn kritikerne hadde trodd.<\/p>

Det virkelig avgj\u00f8rende var teknisk. Blur bygget markedsplassen p\u00e5 Seaport, oppgj\u00f8rsprotokollen OpenSea selv hadde gitt ut i mai 2022. Fordi Seaport ikke sto p\u00e5 OpenSeas egen sperreliste, kunne NFT-er som ellers blokkerte royaltyfrie plattformer, likevel selges p\u00e5 Blur. Angriperen brukte forsvarerens eget v\u00e5pen. Da striden eskalerte i februar 2023, gikk Blur enda lenger og anbefalte direkte at skapere skulle blokkere OpenSea<\/a> for \u00e5 kunne beholde full royalty p\u00e5 Blur. Krigen var ikke lenger bare om avgifter, den handlet om hvilken plattform skaperne m\u00e5tte velge side for.<\/p>

Insentivene virket, i hvert fall en stund. Blur tok markedsandeler fra OpenSea i rekordfart, drevet av airdrop-jakt og null gebyr. BLUR-tokenet ble delt ut 14. februar 2023, samme dato som senere skulle bli tokenets pristopp. I dag forteller kursen sin egen historie om hvor kortvarig gullalderen ble: BLUR handles for en br\u00f8kdel av toppniv\u00e5et, ned rundt 99,7 prosent, et konkret m\u00e5l p\u00e5 hvor mye av verdien som fordampet da volumet forsvant. De eksakte tallene kommer vi tilbake til lenger ned.<\/p>

OpenSeas Operator Filter: verkt\u00f8yet som ikke holdt<\/h2>

OpenSea, den gamle giganten, fors\u00f8kte \u00e5 forsvare royaltyene med teknologi. I november 2022 lanserte plattformen Operator Filter, et verkt\u00f8y nye samlinger kunne bruke til \u00e5 svarteliste markedsplasser som ikke h\u00e5ndhevet royalty. Ideen var \u00e5 tvinge fram betaling p\u00e5 kontraktniv\u00e5: hvis en royaltyfri plattform sto p\u00e5 lista, ville handelen rett og slett ikke g\u00e5 gjennom. P\u00e5 papiret var det den mest ambisi\u00f8se h\u00e5ndhevingen bransjen hadde sett.<\/p>

I praksis holdt det ikke. Blur, Dew og LooksRare fant alle veier rundt filteret, blant annet gjennom Seaport, og verkt\u00f8yet fikk aldri den oppslutningen OpenSea hadde h\u00e5pet p\u00e5. Sommeren 2023 kapitulerte den st\u00f8rste akt\u00f8ren. 17. august kunngjorde OpenSea at Operator Filter skulle slutte \u00e5 blokkere noen markedsplass fra 31. august, og at skaperavgifter dermed ble valgfrie. For eldre samlinger p\u00e5 andre kjeder enn Ethereum ble h\u00e5ndhevingen holdt i live fram til 29. februar 2024, men retningen var klar.<\/p>

Medgr\u00fcnder og administrerende direkt\u00f8r Devin Finzer fors\u00f8kte \u00e5 dempe slaget. Han forsikret at skaperavgifter ikke skulle forsvinne<\/a>, og at det bare var den \u00abineffective, unilateral enforcement\u00bb av dem som ble avviklet. Retorisk var det elegant, men realiteten var brutal: da plattformen som satt p\u00e5 mest volum, gjorde royalty valgfri, forsvant den siste tvangen i systemet. Det som hadde v\u00e6rt en norm, ble over natten en anbefaling handleren fritt kunne se bort fra.<\/p>

Tallene bak kollapsen: 98 prosent p\u00e5 halvannet \u00e5r<\/h2>

Hvor stort var fallet? Analyseselskapet Nansen satte til slutt et tall p\u00e5 det, og tallet var oppsiktsvekkende. Utbetalingene til skapere falt 98 prosent<\/a>, fra en topp p\u00e5 rundt 269 millioner dollar i m\u00e5neden i januar 2022 (i overkant av 2,5 milliarder kroner) til 4,3 millioner dollar i juli 2023 (rundt 40 millioner kroner). Selve satsene ble presset fra opptil 5 prosent per handel ned mot rundt 0,6 prosent. Nansen-analytikerne Javier Cerdan og Edward Wilson pekte p\u00e5 nettopp konkurransen mellom Blur og OpenSea som motoren bak fallet.<\/p>

Bak prosentene skjuler det seg reelle inntekter som forsvant. P\u00e5 toppen tok de st\u00f8rste samlingene inn bel\u00f8p som ga grunnlag for hele team, veikart og l\u00f8nninger. Da royaltystr\u00f8mmen t\u00f8rket inn, mistet mange prosjekter den inntekten de hadde bygget driften p\u00e5, akkurat idet bj\u00f8rnemarkedet gjorde det umulig \u00e5 hente inn kapital p\u00e5 annet vis. Royaltykrigen var ikke bare en teoretisk debatt om prinsipper. Den fjernet ryggraden i finansieringen for en hel bransje p\u00e5 under to \u00e5r.<\/p>

Tidspunkt<\/th>Hendelse<\/th>Betydning<\/th><\/tr><\/thead>
Juli 2022<\/td>Sudoswap lanserer sudoAMM med 0 prosent royalty<\/td>F\u00f8rste store markedsplass som dropper skaperroyalty<\/td><\/tr>
Aug 2022<\/td>X2Y2 gj\u00f8r royalty valgfri<\/td>Konkurransepresset sprer modellen oppover<\/td><\/tr>
Okt 2022<\/td>Blur lanserer med 0 prosent gebyr og airdrop<\/td>Ny angriper med token-insentiver<\/td><\/tr>
Nov 2022<\/td>OpenSea lanserer Operator Filter<\/td>Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tvinge fram royalty p\u00e5 kontraktniv\u00e5<\/td><\/tr>
Des 2022<\/td>Magic Eden lanserer Open Creator Protocol<\/td>Solana f\u00e5r sitt eget h\u00e5ndhevingsverkt\u00f8y<\/td><\/tr>
Jan 2023<\/td>Yuga Labs svartelister royaltyfrie plattformer<\/td>Skaperne sl\u00e5r tilbake med Sewer Pass<\/td><\/tr>
Feb 2023<\/td>Blur anbefaler brukere \u00e5 blokkere OpenSea<\/td>Krigen eskalerer, BLUR-airdrop deles ut<\/td><\/tr>
Jul 2023<\/td>Nansen: royalty-utbetalinger falt 98 prosent<\/td>Datapunktet som m\u00e5lte kollapsen<\/td><\/tr>
Aug 2023<\/td>OpenSea gj\u00f8r royalty valgfri, avvikler Operator Filter<\/td>Den st\u00f8rste plattformen kapitulerer<\/td><\/tr>
2024-2026<\/td>ERC-721C brer om seg, merkevare-pivot vokser<\/td>Ny h\u00e5ndheving og ny forretningsmodell<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>

Solana-fronten: Magic Eden, Open Creator Protocol og programmerbare NFT-er<\/h2>

Royaltykrigen var ikke et rent Ethereum-fenomen. P\u00e5 Solana utspilte den seg parallelt, og p\u00e5 mange m\u00e5ter enda raskere. Magic Eden, den dominerende Solana-markedsplassen, gjorde royalty valgfri allerede i oktober 2022, under press fra billigere rivaler. Presset for valgfri royalty oppsto i stor grad nettopp i Solana-milj\u00f8et, der lave avgifter og h\u00f8yt volum var kulturen fra starten. Debatten som raste p\u00e5 Ethereum, var alt i full gang p\u00e5 Solana.<\/p>

Men Solana-\u00f8kosystemet svarte ogs\u00e5 med h\u00e5ndheving. I desember 2022 lanserte Magic Eden Open Creator Protocol (OCP)<\/a>, et \u00e5pent verkt\u00f8y som lot skapere av nye samlinger bygge inn overf\u00f8ringsregler som blokkerte markedsplasser som nektet \u00e5 betale royalty. Parallelt utviklet Metaplex sin egen l\u00f8sning: programmerbare NFT-er, s\u00e5kalte pNFT-er, en helt ny aktivaklasse med innebygde overf\u00f8ringsrestriksjoner. Begge grep angrep problemet ved roten, men begge hadde samme begrensning: de virket i hovedsak for nye<\/em> samlinger, ikke for de millioner NFT-er som alt fantes.<\/p>

Konkurransen fortsatte likevel \u00e5 presse prisene. Tensor, en rivaliserende Solana-markedsplass rettet mot proffe handlere, vokste raskt og utfordret Magic Edens posisjon i toppen. Utviklingen p\u00e5 Solana viser at h\u00e5ndhevingsverkt\u00f8y alene ikke l\u00f8ste noe s\u00e5 lenge handlerne kunne velge en plattform uten dem. Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 hele dette markedet i v\u00e5r gjennomgang av Solana-NFT i 2026<\/a>, der MiCA og en ny generasjon samlinger definerer den andre akten.<\/p>

Skaperne sl\u00e5r tilbake: Yuga Labs, svartelister og digital selvtekt<\/h2>

Ikke alle skapere godtok kapitulasjonen. De st\u00f8rste prosjektene hadde nok makt til \u00e5 sl\u00e5ss, og Yuga Labs, selskapet bak Bored Ape Yacht Club, gikk lengst. I januar 2023 slapp de Sewer Pass, et adgangsbevis til spillet Dookey Dash, med en smartkontrakt som inneholdt en svarteliste. Kontrakten blokkerte rett og slett handel fra lommeb\u00f8ker knyttet til LooksRare, SudoSwap, Blur og NFTX, alle plattformer som ikke h\u00e5ndhevet royalty. Yuga tvang p\u00e5 den m\u00e5ten Sewer Pass til bare \u00e5 bli omsatt p\u00e5 plattformer som respekterte skaperandelen.<\/p>

Standpunktet var prinsipielt. En talsperson for Yuga Labs slo fast at skaperroyalty m\u00e5 respekteres<\/a>, og at selskapet alltid hadde v\u00e6rt kreativitetsdrevet. For en akt\u00f8r med Yugas markedsmakt var svartelisting et reelt v\u00e5pen. For mindre skapere var det tiln\u00e6rmet ubrukelig: \u00e5 vedlikeholde en oppdatert liste over royaltyfrie adresser krevde ressurser de ikke hadde, og listene kunne omg\u00e5s med nye lommeb\u00f8ker.<\/p>

Noen samlinger valgte motsatt vei og gjorde nullroyalty til et bevisst veddem\u00e5l p\u00e5 at merkevaren, ikke handelsavgiften, var den egentlige verdien. DeGods, en av de mest omtalte samlingene i sin tid, ble et symbol i nettopp den debatten om hvorvidt en samling i det hele tatt trenger royalty for \u00e5 overleve. Historien om hvordan den reisen endte, har vi fulgt i v\u00e5r analyse av DeGods som en finansialisert bildesamling<\/a>. Splittelsen mellom dem som sl\u00e5ss for royalty og dem som skrotet den, definerer fortsatt bransjen.<\/p>

ERC-721C: standardkrigen som pr\u00f8ver \u00e5 tvinge fram betaling<\/h2>

Ut av kaoset vokste et nytt og mer robust fors\u00f8k p\u00e5 h\u00e5ndheving. Spillselskapet Limit Break introduserte ERC-721C, en token-standard bygget spesifikt for \u00e5 gj\u00f8re royalty h\u00e5ndhevbar p\u00e5 kjeden. I stedet for bare \u00e5 signalisere en sats, som EIP-2981, legger ERC-721C inn s\u00e5kalte transfer-security-regler og en betalingsbehandler (Payment Processor) som kan nekte \u00e5 gjennomf\u00f8re et salg med mindre royalty faktisk betales. Der den gamle standarden var en h\u00f8flig foresp\u00f8rsel, er den nye en sperre.<\/p>

OpenSea integrerte etter hvert standarden. If\u00f8lge plattformens egen dokumentasjon lar ERC-721C-kompatibilitet p\u00e5 OpenSea<\/a> skapere skille mellom valgfrie og h\u00e5ndhevede skaperinntekter, med et tak p\u00e5 10 prosent for det som trekkes automatisk. Den avgj\u00f8rende begrensningen er at h\u00e5ndhevingen bare virker mellom plattformer som st\u00f8tter samme betalingsbehandler. Standarden l\u00f8ser alts\u00e5 problemet innenfor et lukket nettverk av samarbeidende markedsplasser, men den kan ikke tvinge en utenforst\u00e5ende akt\u00f8r til \u00e5 spille med. Den bygger et gjerde, ikke en mur.<\/p>

Likevel er ERC-721C den n\u00e6rmeste bransjen har kommet en fungerende l\u00f8sning, og adopsjonen har v\u00e6rt betydelig. Tabellen under oppsummerer de viktigste h\u00e5ndhevingsmekanismene som er pr\u00f8vd, og hvorfor hver av dem har slitt med \u00e5 bli en fullgod l\u00f8sning p\u00e5 tvers av hele markedet.<\/p>

Mekanisme<\/th>Slik virker den<\/th>Svakhet<\/th><\/tr><\/thead>
EIP-2981<\/td>Signaliserer royalty-sats via royaltyInfo()<\/td>Tvinger ingen; markedsplassen kan ignorere den<\/td><\/tr>
Operator Filter (OpenSea)<\/td>Svartelister markedsplasser i kontrakten<\/td>Omg\u00e5tt via Seaport, avviklet i 2023<\/td><\/tr>
Open Creator Protocol (Magic Eden)<\/td>Overf\u00f8ringsregler for nye Solana-samlinger<\/td>Kun nye samlinger, Solana-spesifikk<\/td><\/tr>
Programmerbare NFT-er \/ pNFT (Metaplex)<\/td>Innebygde overf\u00f8ringsrestriksjoner<\/td>Krever ny aktivaklasse og migrasjon<\/td><\/tr>
ERC-721C (Limit Break)<\/td>Transfer-security og betalingsbehandler blokkerer ikke-betalende salg<\/td>Virker bare mellom plattformer som st\u00f8tter standarden<\/td><\/tr>
Svartelister p\u00e5 kontraktniv\u00e5 (Yuga)<\/td>Blokkerer kjente royaltyfrie adresser<\/td>Vedlikeholdskrevende, kan omg\u00e5s med nye lommeb\u00f8ker<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>

Slik ser royalty-landskapet ut i 2026<\/h2>

Etter kollapsen og motreaksjonen har markedet stabilisert seg i et slags kompromiss. If\u00f8lge en gjennomgang fra bransjenettstedet CoinLaw<\/a> l\u00e5 den gjennomsnittlige royalty-satsen p\u00e5 rundt 6,1 prosent i 2025, og over 80 prosent av NFT-kontrakter hadde en eller annen form for automatisk h\u00e5ndheving. Per f\u00f8rste kvartal 2026 hadde mer enn 12 000 samlinger tatt i bruk ERC-721C eller tilsvarende mekanismer, opp fra rundt 3 800 tidlig i 2024. H\u00e5ndhevingen er alts\u00e5 p\u00e5 vei tilbake, men i en ny form, drevet av kode heller enn av frivillig etterlevelse.<\/p>

Samtidig lever den valgfrie modellen videre der den gamle infrastrukturen dominerer. For de eldre, mest verdifulle samlingene, som fortsatt utgj\u00f8r en stor del av volumet, kan selgeren i praksis velge \u00e5 betale lite eller ingenting. Resultatet er et todelt marked: nye samlinger f\u00f8des med h\u00e5ndhevbar royalty innebygd, mens de gamle blue chip-samlingene forblir lekk. CoinLaw ansl\u00e5r at Ethereum-baserte skapere likevel tjente rundt 920 millioner dollar i royalty i 2025 (i st\u00f8rrelsesorden 8,7 milliarder kroner), et tegn p\u00e5 at pengene ikke forsvant helt, men ble konsentrert hos dem som fikk h\u00e5ndhevingen p\u00e5 plass.<\/p>

N\u00f8kkeltall (2025\/2026)<\/th>Verdi<\/th>Merknad<\/th><\/tr><\/thead>
Gjennomsnittlig royalty-sats<\/td>rundt 6,1 prosent<\/td>CoinLaw-gjennomgang, 2025<\/td><\/tr>
Kontrakter med h\u00e5ndheving<\/td>over 80 prosent<\/td>CoinLaw, 2025<\/td><\/tr>
Samlinger med ERC-721C e.l.<\/td>over 12 000<\/td>opp fra rundt 3 800 i 2024<\/td><\/tr>
Royalty til Ethereum-skapere<\/td>rundt 8,7 mrd kr (920 mio USD)<\/td>CoinLaw, anslag for 2025<\/td><\/tr>
BLUR-token<\/td>rundt 0,12 kr (0,0131 USD)<\/td>ned rundt 99,7 prosent fra topp<\/td><\/tr>
Magic Eden-token (ME)<\/td>rundt 0,60 kr (0,0637 USD)<\/td>ned rundt 99,6 prosent fra topp<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>

Token-tallene forteller resten av historien. Ferske noteringer p\u00e5 CoinGecko<\/a> viser BLUR rundt 0,0131 dollar (cirka 0,12 kroner), med en markedsverdi p\u00e5 i underkant av 38 millioner dollar og en toppnotering p\u00e5 5,02 dollar helt tilbake i februar 2023. Magic Edens ME-token handles rundt 0,0637 dollar (cirka 0,60 kroner), langt under toppen p\u00e5 17 dollar fra desember 2024. Med en dollarkurs rundt 9,45 kroner i midten av august 2026 er begge tokenene blitt et pengesluk for dem som kj\u00f8pte p\u00e5 topp. Markedsplassene som utkjempet royaltykrigen, vant volumkampen for en stund, men taperne inkluderte til slutt ogs\u00e5 deres egne investorer.<\/p>

Utveien ingen s\u00e5 komme: merkevare og IP i stedet for handelsavgift<\/h2>

Den mest interessante l\u00f8sningen p\u00e5 royaltykrigen var ikke teknisk i det hele tatt. Den var forretningsmessig. Mens store deler av bransjen kranglet om desimaler i en handelsavgift, bygget noen prosjekter en helt annen inntektsmodell. Det tydeligste eksemplet er Pudgy Penguins. I stedet for \u00e5 lene seg p\u00e5 royalty fra sekund\u00e6rhandel, bygget selskapet en merkevare: leker i fysiske butikker som Walmart og Target, lisensavtaler, innhold og et helt \u00f8kosystem rundt de s\u00f8te pingvinene.<\/p>

Resultatet var sl\u00e5ende. If\u00f8lge Blockworks<\/a> siktet Pudgy Penguins mot en omsetning p\u00e5 120 millioner dollar i 2026, godt over en milliard kroner, og l\u00e5 an til \u00e5 sette rekord med rundt 50 millioner dollar (nesten en halv milliard kroner) allerede i 2025. Administrerende direkt\u00f8r Luca Netz har v\u00e6rt \u00e5pen om ambisjonen: han vil at Pudgy skal bli \u00abthe next Disney and Netflix\u00bb<\/a>. Poenget var \u00e5 bygge en medie- og IP-forretning der NFT-en var inngangsbilletten, ikke inntektskilden i seg selv.<\/p>

Enda mer symbolsk: Pudgy snudde royalty-logikken p\u00e5 hodet. Selskapet har utbetalt i st\u00f8rrelsesorden \u00e9n million dollar i royalty til<\/em> NFT-eierne for lisensiert bruk av deres pingviner i produkter, gjennom lisensplattformen OverpassIP, og gir eierne kommersielle rettigheter til sin egen pingvin opp til et inntektstak p\u00e5 500 000 dollar. Her handler eierskapet om reelle rettigheter til en underliggende verdi, ikke bare om et token, en distinksjon vi ogs\u00e5 har utforsket i sammenheng med tokenisert eiendom, der sp\u00f8rsm\u00e5let er om du eier boligen eller bare tokenet<\/a>. Den egentlige utveien fra royaltykrigen var \u00e5 slutte \u00e5 v\u00e6re avhengig av en avgift ingen kunne tvinge fram.<\/p>

Det norske speilbildet: f\u00f8lgeretten som faktisk h\u00e5ndheves<\/h2>

Her er ironien f\u00e5 i kryptomilj\u00f8et nevner: det NFT-royaltyene lovet, finnes allerede i norsk lov, og der fungerer det. Norge har en lovfestet videresalgsrett for billedkunstnere, kalt f\u00f8lgerett, forankret i \u00e5ndsverkloven og bygget p\u00e5 EU-direktivet om droit de suite, som gjelder for Norge via E\u00d8S-avtalen. N\u00e5r et originalkunstverk selges videre gjennom en profesjonell akt\u00f8r i kunstmarkedet, et galleri, et auksjonshus eller en kunsthandler, har opphavspersonen krav p\u00e5 en andel av salgssummen.<\/p>

Ordningen forvaltes av BONO<\/a>, som krever inn og fordeler vederlaget p\u00e5 vegne av kunstnere. Satsen er 5 prosent p\u00e5 salg over en terskel p\u00e5 3 000 euro (regnet uten merverdiavgift), med en fallende skala for dyrere verk og et tak per videresalg. Retten omfatter malerier, tegninger, grafikk, skulptur, keramikk og fotografiske verk, og gjelder ogs\u00e5 private salg dersom en profesjonell mellommann er involvert. Det er n\u00f8yaktig samme id\u00e9 som NFT-royalty: skaperen skal ta del i verdistigningen ved hvert nytt salg.<\/p>

Forskjellen ligger i h\u00e5ndhevingen. F\u00f8lgeretten hviler ikke p\u00e5 at auksjonshuset frivillig velger \u00e5 betale. Den er en juridisk forpliktelse, h\u00e5ndhevet av en forvaltningsorganisasjon med loven i ryggen. Der NFT-verdenen pr\u00f8vde \u00e5 erstatte jussen med kode, og oppdaget at koden ikke kunne skille et salg fra en gave, har den analoge kunstverdenen et rettslig ankerpunkt kode ikke kan levere. Samtidig har f\u00f8lgeretten sine egne begrensninger: den gjelder bare fysiske originalverk solgt gjennom profesjonelle ledd, ikke rene privatsalg mellom to personer, og ikke automatisk digitale eiendeler. NFT-royalty og f\u00f8lgerett er to svar p\u00e5 det samme problemet, ett bygget p\u00e5 tillit til kode, ett p\u00e5 tillit til rettsvesenet, og forel\u00f8pig er det rettsvesenet som leverer mest p\u00e5litelig.<\/p>

Regelverket: MiCA, Finanstilsynet og hvorfor royalty faller mellom to stoler<\/h2>

Hva sier s\u00e5 det finansielle regelverket om NFT-royalty? Kort sagt: nesten ingenting, og det er et poeng i seg selv. EUs kryptoregelverk MiCA, som gjelder for Norge gjennom E\u00d8S via kryptoeiendelsloven som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2025, holder i utgangspunktet ekte, unike NFT-er utenfor sitt virkeomr\u00e5de. Finanstilsynet<\/a> f\u00f8rer tilsyn med tilbydere av kryptoeiendelstjenester (CASP-er), alts\u00e5 b\u00f8rser og forvaringstjenester, ikke med opphavsrettslige avtaler mellom en kunstner og en kj\u00f8per.<\/p>

Det finnes nyanser. ESMA har lagt til grunn en substans-over-form-vurdering: en NFT som i realiteten er en av mange like enheter i en stor serie, eller som er oppdelt i fraksjoner, kan likevel falle innenfor regelverket og bli behandlet som en kryptoeiendel. De fungible markedsplasstokenene, som BLUR og ME, er kryptoeiendeler under MiCA n\u00e5r de er notert, mens eventuelle derivater p\u00e5 dem h\u00f8rer under MiFID II, ikke MiCA. Men selve royaltyen, alts\u00e5 skaperens andel av et videresalg, er et opphavsrettslig og avtalerettslig sp\u00f8rsm\u00e5l, ikke et finanstilsynssp\u00f8rsm\u00e5l. Den faller mellom to stoler: verken finansregelverket eller kryptoregelverket tar ansvar for \u00e5 h\u00e5ndheve den.<\/p>

For norske eiere er det skattereglene som er mest h\u00e5ndfaste. Skatteetaten<\/a> behandler NFT-er som formuesobjekter, og gevinst ved salg regnes som kapitalinntekt som skattlegges med 22 prosent p\u00e5 alminnelig inntekt i 2026. Tap er tilsvarende fradragsberettiget, og b\u00e5de kj\u00f8p, salg og beholdning skal f\u00f8res i skattemeldingen. Poenget for en skaper er nedsl\u00e5ende enkelt: skatteplikten p\u00e5 gevinsten er godt h\u00e5ndhevet, mens royaltyretten som skulle sikre skaperens andel, ikke er det.<\/p>

Hva skjer videre med skaper\u00f8konomien?<\/h2>

Royaltykrigen er ikke over, men den har endret karakter. Tre utviklingslinjer peker framover. Den f\u00f8rste er teknisk konsolidering: standarder som ERC-721C vinner terreng blant nye samlinger, og over tid vil h\u00e5ndhevbar royalty bli normen for alt som lanseres. Men de eldre samlingene forblir lekk, og s\u00e5 lenge de utgj\u00f8r en stor del av volumet, vil det todelte markedet best\u00e5. Kode kan sikre framtidens royalty, men den kan ikke reparere fortidens.<\/p>

Den andre linjen er merkevaremodellen. For prosjekter med nok kulturell tyngde, som Pudgy Penguins, er lisensiering, fysiske produkter og innhold en langt mer robust inntektskilde enn en avgift ingen kan tvinge fram. Denne modellen krever imidlertid ressurser og rekkevidde de fleste sm\u00e5 skapere mangler, s\u00e5 den l\u00f8ser problemet for de f\u00e5, ikke for de mange. Den tredje linjen er at royalty gradvis omdefineres fra en inntektsryggrad til et lojalitets- og markedsf\u00f8ringsverkt\u00f8y, en frivillig gest samleren betaler for \u00e5 st\u00f8tte en skaper man tror p\u00e5, ikke en tvungen avgift.<\/p>

Den dypere l\u00e6rdommen er den samme uansett hvilken linje som vinner. En rettighet oppst\u00e5r ikke bare fordi den er skrevet inn i en smartkontrakt. Den trenger enten et flaskehalspunkt der den kan h\u00e5ndheves, som markedsplassens oppgj\u00f8rslag, eller et rettslig ankerpunkt utenfor koden, som den norske f\u00f8lgeretten. NFT-bransjen l\u00e6rte den l\u00e6rdommen p\u00e5 den harde m\u00e5ten, gjennom en priskrig som kostet skaperne 98 prosent av inntekten p\u00e5 halvannet \u00e5r. For lesere som vil forst\u00e5 hvordan tallene og markedsdynamikken henger sammen i praksis, er utgangspunktet fortsatt \u00e5 lese markedstallene kritisk<\/a> f\u00f8r man trekker konklusjoner.<\/p>

Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>

Hva er NFT-royalty, og hvordan fungerer det?<\/h3>

En NFT-royalty er en andel av videresalgsprisen som skal g\u00e5 tilbake til den opprinnelige skaperen hver gang verket selges p\u00e5 nytt. Ideen ble kodet inn i smartkontrakten, men i praksis avhenger utbetalingen av at markedsplassen velger \u00e5 trekke og videresende bel\u00f8pet, siden blokkjeden selv ikke kan skille et salg fra en vanlig overf\u00f8ring.<\/p>

Hvorfor sluttet markedsplassene \u00e5 betale royalty til skaperne?<\/h3>

Fra 2022 konkurrerte nye markedsplasser som Sudoswap, X2Y2 og Blur om handelsvolum ved \u00e5 kutte eller gj\u00f8re royalty valgfri, slik at handlerne kunne beholde mer selv. Da den st\u00f8rste akt\u00f8ren, OpenSea, til slutt fulgte etter i 2023, falt de samlede utbetalingene til skaperne med rundt 98 prosent if\u00f8lge Nansen.<\/p>

Kan NFT-royalty h\u00e5ndheves p\u00e5 blokkjeden i 2026?<\/h3>

Delvis. Nye standarder som ERC-721C fra Limit Break kan blokkere salg p\u00e5 plattformer som ikke betaler royalty, og over 12 000 samlinger bruker n\u00e5 slike mekanismer. Men de virker i hovedsak for nye samlinger, og bare mellom markedsplasser som st\u00f8tter samme standard, s\u00e5 eldre NFT-er forblir vanskelige \u00e5 h\u00e5ndheve.<\/p>

Betaler OpenSea og Blur skaperroyalty i 2026?<\/h3>

Begge behandler royalty som valgfri p\u00e5 de fleste eldre samlinger, der selgeren i praksis kan velge \u00e5 betale lite eller ingenting. For samlinger som bruker h\u00e5ndhevbare standarder som ERC-721C, trekkes royalty automatisk, med et tak OpenSea har satt til 10 prosent. Gjennomsnittssatsen p\u00e5 tvers av markedet ligger rundt 6 prosent.<\/p>

Hvordan beskattes gevinst p\u00e5 NFT-salg i Norge?<\/h3>

Skatteetaten behandler NFT-er som formuesobjekter, og gevinst ved salg regnes som kapitalinntekt som skattlegges med 22 prosent p\u00e5 alminnelig inntekt i 2026. Tap er tilsvarende fradragsberettiget, og b\u00e5de kj\u00f8p, salg og beholdning skal f\u00f8res i skattemeldingen.<\/p>