{"id":284,"date":"2026-08-23T21:10:39","date_gmt":"2026-08-23T21:10:39","guid":{"rendered":"https:\/\/hoge.gg\/no\/degods-404-token-sjeldenhet-pivot-2026\/"},"modified":"2026-08-23T21:10:39","modified_gmt":"2026-08-23T21:10:39","slug":"degods-404-token-sjeldenhet-pivot-2026","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoge.gg\/no\/degods-404-token-sjeldenhet-pivot-2026\/","title":{"rendered":"Da DeGods ble en mynt: 404-pivoten og sjeldenhetens d\u00f8d"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">\u00abDen eksisterende NFT-modellen er kommunistisk.\u00bb Slik begrunnet DeGods-grunnleggeren Rohun \u00abFrank\u00bb Vora et av de mest radikale grepene et blue-chip-samlerprosjekt har tatt i kryptohistorien, if\u00f8lge <a href='https:\/\/thedefiant.io\/news\/nfts-and-web3\/degods-make-all-nfts-equal-after-claiming-rarity-model-is-communist'>The Defiant<\/a>. Den 15. september 2024 gjorde han hele samlingen om til en mynt. DeGods, de 10 000 \u00abdegenererte gudene i gatemote\u00bb som ble f\u00f8dt p\u00e5 Solana i 2021, fikk plutselig et fungibelt token kalt $DEGOD, og hvert eneste bilde kunne byttes mot 550 000 av dem. To \u00e5r senere er dommen m\u00e5lbar. $DEGOD handles rundt 0,0002 dollar, ned n\u00e6r 99 prosent fra toppen mynten n\u00e5dde samme dag den ble lansert, if\u00f8lge <a href='https:\/\/coinmarketcap.com\/currencies\/degods\/'>CoinMarketCap<\/a>. Samtidig koster et DeGods-bilde p\u00e5 Solana fortsatt rundt 4 400 kroner, alts\u00e5 mange ganger mer enn tokenene det kan veksles i, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/nft\/degods-solana'>CoinGecko<\/a>. Denne artikkelen forteller ikke DeGods-historien fra begynnelse til slutt; den tar for seg ett bestemt eksperiment: hva som skjer n\u00e5r et samlerprosjekt bevisst l\u00f8ser seg opp i en fungibel token, hvorfor markedet s\u00e5 langt har svart nei, og hva grepet betyr for b\u00e5de regulering og skatt i Norge.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Kort oppsummert<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">For dem som vil ha essensen f\u00f8r detaljene:<\/p><ul class='wp-block-list'><li>$DEGOD er den offisielle DeLabs-tokenen, lansert 15. september 2024 for \u00e5 samle DeGods, y00ts og det tidligere DUST-tokenet i \u00e9n eiendel.<\/li><li>Modellen er \u00ab404-inspirert\u00bb: et bilde kan byttes mot 550 000 tokens (toveis, med 3,33 prosent avgift), mens y00ts og DUST kun kunne brennes.<\/li><li>Sjeldenhet ble avskaffet i praksis; alle bilder gir like mange tokens, uansett hvilke trekk de har.<\/li><li>Markedet avviste byttekursen: et bilde koster fortsatt fire til fem ganger mer enn tokenene det gir.<\/li><li>$DEGOD er ned n\u00e6r 99 prosent fra toppen, med en markedsverdi p\u00e5 rundt 18 millioner kroner i august 2026.<\/li><li>Pivoten flytter eiendelen fra NFT-unntaket i MiCA til \u00e5 v\u00e6re en klart fungibel kryptoeiendel, under tilsyn av Finanstilsynet.<\/li><\/ul><h2 class='wp-block-heading'>Fra samling til mynt: hvorfor DeGods valgte tokenet<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">For \u00e5 forst\u00e5 pivoten m\u00e5 man forst\u00e5 frustrasjonen bak den. Ved inngangen til 2024 var DeLabs-\u00f8kosystemet fragmentert p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde det vanskelig \u00e5 fortelle en klar historie. Det var DeGods-bilder spredt p\u00e5 Solana, Ethereum og Bitcoin, det var s\u00f8stersamlingen y00ts p\u00e5 15 000 stykker, og det var nyttetokenet DUST, som en gang mintet gjennom staking men som for lengst hadde sluttet \u00e5 bli utstedt. Oppmerksomhet og likviditet lekket i alle retninger. Grunnleggeren har v\u00e6rt \u00e5pen om at han lenge s\u00e5 p\u00e5 dette som et problem, ikke en styrke. Da $DEGOD ble annonsert, oppsummerte han det med at han \u00abalways believed degods as a coin would be bigger than everything\u00bb (alltid hadde trodd at DeGods som mynt ville bli st\u00f8rre enn alt annet), if\u00f8lge <a href='https:\/\/solanafloor.com\/news\/degods-community-divided-memecoin-pivot-end-franks-chain-hopping'>SolanaFloor<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">L\u00f8sningen ble \u00e5 konsolidere alt bak ett symbol. DeLabs, morselskapet bak DeGods og y00ts, lanserte $DEGOD p\u00e5 Solana som en samlende eiendel der alle de digitale delene i \u00f8kosystemet kunne f\u00f8res sammen. Tanken var enkel \u00e5 pitche: i stedet for at en nykommer m\u00e5 velge mellom et dyrt Solana-bilde, et Ethereum-bilde, en Ordinal p\u00e5 Bitcoin eller et halvd\u00f8dt nyttetoken, kunne alt reduseres til \u00e9n likvid mynt som er lett \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 en desentralisert b\u00f8rs. Det som markedsf\u00f8res som forenkling for onboarding, er samtidig en dyp filosofisk endring: en samling som en gang solgte unikhet, bestemte seg for \u00e5 selge fungibilitet i stedet.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Bakteppet var en tretthet etter \u00e5r med kjedehopping. DeGods hadde flyttet fra Solana til Ethereum, y00ts til Polygon, og deler av samlingen videre til Bitcoin som Ordinals, hver gang med nye broer, nye markedsplasser og ny forvirring om hva folk egentlig eide. En enkelt token p\u00e5 \u00e9n kjede lovet \u00e5 kutte gjennom alt dette. Problemet, som skulle vise seg, var at et l\u00f8fte om enkelhet ikke er det samme som et l\u00f8fte om verdi: \u00e5 samle fem fragmenterte eiendeler i \u00e9n betyr ikke at summen blir verdt mer enn delene, og markedet priser fortsatt delene hver for seg.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>404-modellen: hybridtokenet mellom ERC-20 og ERC-721<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Kjernemekanikken bygger p\u00e5 det kryptomilj\u00f8et kaller en \u00ab404\u00bb-token, en hybrid som pr\u00f8ver \u00e5 forene to typer eiendeler som normalt er motsetninger. En vanlig ERC-20-token (som USDC) er fungibel: hver enhet er identisk med enhver annen, den er delbar, og den handles med innebygd likviditet p\u00e5 b\u00f8rser. En ERC-721-token er en NFT: hver er unik, udelelig, og verdien avhenger ofte av sjeldenhet. En 404-token fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re begge deler samtidig. Ideen ble popularisert av prosjektet Pandora i februar 2024, som <a href='https:\/\/crypto.com\/en\/university\/what-is-erc-404-pandoras-new-hybrid-token'>Crypto.com University<\/a> beskriver som det f\u00f8rste i sitt slag: hver gang noen kj\u00f8per en hel token, mintes en tilh\u00f8rende NFT i lommeboken, og selger man tokenen, brennes NFT-en igjen.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det tekniske poenget er at man f\u00e5r innebygd likviditet og br\u00f8keierskap uten eksterne innpakningsprotokoller. Man kan eie en br\u00f8kdel av en NFT, handle den som en vanlig token, og likevel l\u00f8se den inn til et helt samleobjekt n\u00e5r man samler nok br\u00f8kdeler. Prisen for eleganse er at \u00ab404\u00bb aldri har v\u00e6rt en offisiell Ethereum-standard; den har ikke g\u00e5tt gjennom EIP-prosessen og er verken formelt gjennomg\u00e5tt eller revidert av Ethereums kjerneutviklere. Her er det viktig \u00e5 v\u00e6re presis: $DEGOD ligger p\u00e5 Solana, ikke Ethereum, s\u00e5 tokenen er ikke bokstavelig talt en ERC-404. Den er 404-inspirert, en Solana-variant av den samme hybridideen om at en NFT og en fungibel token skal kunne veksles frem og tilbake gjennom mint og brenning.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er verdt \u00e5 huske hvordan 404-b\u00f8lgen forl\u00f8p. Vinteren 2024 utl\u00f8ste Pandora en kortvarig mani; en rekke etterlignere dukket opp, prisene spratt, og s\u00e5 falmet interessen nesten like raskt som den kom. Standarden l\u00f8ste et ekte problem, men den skapte ogs\u00e5 nye: gassforbruket ved \u00e5 minte og brenne NFT-er ved hver eneste handel kunne bli h\u00f8yt, og markedsplasser og lommeb\u00f8ker slet med \u00e5 vise hybridene riktig. Da DeGods adopterte modellen p\u00e5 Solana h\u00f8sten 2024, var mye av nyhetens interesse allerede borte, og prosjektet arvet b\u00e5de l\u00f8ftene og svakhetene ved en id\u00e9 som aldri ble en moden standard.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Egenskap<\/th><th>ERC-20 (token)<\/th><th>ERC-721 (NFT)<\/th><th>404-hybrid<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Fungibel (ombyttelig)<\/td><td>Ja<\/td><td>Nei<\/td><td>Ja for tokenen<\/td><\/tr><tr><td>Delbar<\/td><td>Ja<\/td><td>Nei<\/td><td>Ja (br\u00f8keierskap)<\/td><\/tr><tr><td>Innebygd likviditet<\/td><td>Ja (DEX)<\/td><td>Nei (markedsplass)<\/td><td>Ja<\/td><\/tr><tr><td>Sjeldenhet betyr noe<\/td><td>Nei<\/td><td>Ja<\/td><td>Nei i praksis<\/td><\/tr><tr><td>Offisiell standard<\/td><td>Ja (EIP-20)<\/td><td>Ja (EIP-721)<\/td><td>Nei<\/td><\/tr><tr><td>Eksempel<\/td><td>USDC<\/td><td>CryptoPunks<\/td><td>Pandora, $DEGOD<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><h2 class='wp-block-heading'>Mekanikken: 550 000 tokens, 3,33 prosent og en enveis-brenning<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Detaljene i byttet avgj\u00f8r hvem som vinner og taper. Et DeGods-bilde kunne veksles toveis mot 550 000 $DEGOD, med en avgift p\u00e5 3,33 prosent p\u00e5 transaksjonen, if\u00f8lge <a href='https:\/\/solanafloor.com\/news\/degods-community-divided-memecoin-pivot-end-franks-chain-hopping'>SolanaFloor<\/a>. Toveis betyr i teorien at man kan g\u00e5 begge veier: gj\u00f8re bildet om til tokens, eller samle 550 000 tokens og l\u00f8se dem inn til et bilde igjen. For y00ts var vilk\u00e5rene strengere. Hvert y00ts-bilde kunne kun brennes, alts\u00e5 \u00f8delegges permanent, i bytte mot 120 000 $DEGOD. Det gamle DUST-tokenet fikk samme skjebne: brennes for $DEGOD, uten vei tilbake.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Forskjellen mellom toveis og enveis er ikke en teknisk fotnote, den er hele risikoen. Den som brente et sjeldent y00ts-bilde for 120 000 tokens, gjorde et irreversibelt valg; hvis tokenprisen senere falt, fantes det ingen angreknapp. Den som byttet et DeGods-bilde, hadde i prinsippet en \u00e5pning tilbake, men bare s\u00e5 lenge det faktisk l\u00e5 bilder i innl\u00f8sningshvelvet \u00e5 hente ut. Et tredje, mer prosaisk problem dukket raskt opp: kopimynter. Fordi et popul\u00e6rt tickersymbol er lett \u00e5 etterligne p\u00e5 Solana, finnes det svindeltokens som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re $DEGOD. Det gj\u00f8r det doble av signaturhygiene og adresseverifisering n\u00f8dvendig, et tema vi g\u00e5r grundigere inn i <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/degods-2026-sikkerhet-trusselkart-falmet-blue-chip\/'>i gjennomgangen av trusselkartet for en falmet blue-chip<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Avgiften p\u00e5 3,33 prosent fortjener et \u00f8yeblikks oppmerksomhet, for den er ikke tilfeldig. Tallet gikk igjen i DeGods-\u00f8konomien fra starten, blant annet i den gamle straffeavgiften p\u00e5 salg under gulvpris. En avgift p\u00e5 hver konvertering skaper i teorien et vedvarende kj\u00f8pspress p\u00e5 tokenen, siden en andel av det som byttes inn kan brukes til \u00e5 st\u00f8tte prisen. I praksis, med et token som allerede har falt n\u00e6r 99 prosent, blir en slik mekanisme mest en detalj: 3,33 prosent av lite er fortsatt lite, og ingen avgift kan skape ettersp\u00f8rsel som ikke finnes.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>\u00abGulvpris er kommunisme\u00bb: da sjeldenheten ble avskaffet<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det mest kontroversielle med 404-modellen er hva den gj\u00f8r med sjeldenhet. I en tradisjonell NFT-samling er trekk (traits) hele poenget: en gud med sjeldent bakteppe eller et unikt tilbeh\u00f8r kan v\u00e6re verdt mangedobbelt av gulvprisen. Med $DEGOD forsvant dette. Alle bilder gir n\u00f8yaktig samme antall tokens, uansett hvor sjeldne de er. \u00abControversially, NFT rarity has zero impact on the token distribution\u00bb (kontroversielt nok har NFT-sjeldenhet null innvirkning p\u00e5 tokenfordelingen), som <a href='https:\/\/thedefiant.io\/news\/nfts-and-web3\/degods-make-all-nfts-equal-after-claiming-rarity-model-is-communist'>The Defiant<\/a> formulerte det. Samlere som hadde betalt en solid premie for et 1\/1-bilde, satt plutselig med noe som var verdt akkurat like mye som det billigste bildet i samlingen.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Grunnleggerens forsvar var ideologisk snarere enn \u00f8konomisk. \u00abThe existing model of NFTs is communist. Floor price, by definition, optimizes for the lowest common denominator\u00bb (den eksisterende NFT-modellen er kommunistisk; gulvprisen optimaliserer per definisjon for den laveste fellesnevneren), argumenterte han, og la til at \u00abDeGods is a capitalist community\u00bb (DeGods er et kapitalistisk fellesskap). Til dem som var oppr\u00f8rt over at sjeldenheten forsvant, hadde han et kj\u00f8lig svar: \u00abMy response to anyone upset about rarity is to buy more $degod to make up the difference\u00bb (mitt svar til alle som er oppr\u00f8rt over sjeldenhet, er \u00e5 kj\u00f8pe mer $DEGOD for \u00e5 ta igjen forskjellen). \u00c5 bel\u00f8nne sjeldenhet ville, som han sa, \u00absacrifice simplicity\u00bb. For enkelte samlere var dette befriende \u00e6rlig; for andre var det bekreftelsen p\u00e5 at prosjektet hadde forlatt selve grunnen til at de kj\u00f8pte kunst i utgangspunktet.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Motargumentet fra samlerhold er verdt \u00e5 ta p\u00e5 alvor, for det handler om hva en NFT egentlig er. Sjeldenhet er ikke bare et prisp\u00e5slag; den er selve fortellingen som gj\u00f8r et bilde til et samleobjekt snarere enn en andel i et fond. Et sjeldent trekk gir status, identitet og en historie \u00e5 knytte til nettopp ditt eksemplar. N\u00e5r alle bilder gj\u00f8res \u00f8konomisk like, forsvinner grunnen til \u00e5 bry seg om hvilket man har, og da er man i realiteten ikke lenger en samler, men en tokenholder med et bilde p\u00e5 veggen. For mange var det ikke gulvprisen som var problemet, men nettopp fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re alle eksemplarer like verdifulle uansett innsats og smak.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Regnestykket markedet avviste<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Den mest talende dommen kommer ikke fra tweets, men fra prisene. Med $DEGOD rundt 0,0002 dollar p\u00e5 tidspunktet dette skrives, er 550 000 tokens verdt cirka 110 dollar, eller rundt 1 000 kroner. Et DeGods-bilde p\u00e5 Solana har samtidig en gulvpris p\u00e5 5,01 SOL, rundt 4 400 kroner, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/nft\/degods-solana'>CoinGecko<\/a>. Bildet koster med andre ord over fire ganger mer enn tokenene det kan veksles i. P\u00e5 Ethereum, der gulvprisen er 0,22 ETH eller rundt 5 000 kroner if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/nft\/degods'>CoinGecko<\/a>, er gapet nesten fem ganger. For y00ts er avstanden absurd: 120 000 tokens er verdt dr\u00f8yt 220 kroner, mens et y00ts-bilde fortsatt har en gulvpris rundt 6 800 kroner if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/nft\/y00ts'>CoinGecko<\/a>, alts\u00e5 over tretti ganger mer.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Hva forteller dette oss? At markedet aldri godtok likheten 404-modellen fors\u00f8kte \u00e5 p\u00e5tvinge det. Rasjonelt sett burde et slikt gap invitere til arbitrasje: kj\u00f8p tokens billig, l\u00f8s dem inn til et dyrere bilde, selg bildet. At det ikke har utlignet gapet, skyldes trolig at innl\u00f8sning krever at det faktisk ligger bilder i hvelvet, og at sv\u00e6rt f\u00e5 eiere valgte \u00e5 legge sine der. Med bare noen hundre unike eiere igjen er likviditeten dessuten tynn nok til at et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe 550 000 tokens raskt flytter prisen. Poenget st\u00e5r likevel: eierne stemte med lommeboken, og de beholdt bildene sine. For lesere som vil forst\u00e5 hvorfor tynn eierbase og lav omsetning gj\u00f8r slike gulvpriser skj\u00f8re, har vi sett n\u00e6rmere p\u00e5 <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/nft-volum-gulvpris-likviditet-2026\/'>volum, gulvpris og om du faktisk kan selge<\/a>.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Samling<\/th><th>Gulvpris<\/th><th>Tokens per bilde<\/th><th>Token-implisert verdi<\/th><th>Gulv delt p\u00e5 tokenverdi<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>DeGods (Solana)<\/td><td>5,01 SOL (~4 400 kr)<\/td><td>550 000 (toveis)<\/td><td>~1 000 kr<\/td><td>~4,4x<\/td><\/tr><tr><td>DeGods (Ethereum)<\/td><td>0,22 ETH (~5 000 kr)<\/td><td>550 000 (toveis)<\/td><td>~1 000 kr<\/td><td>~4,9x<\/td><\/tr><tr><td>y00ts (Ethereum)<\/td><td>0,30 ETH (~6 800 kr)<\/td><td>120 000 (kun brenning)<\/td><td>~220 kr<\/td><td>~31x<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><h2 class='wp-block-heading'>Likviditetsl\u00f8ftet og slippasjens matematikk<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Selve salgsargumentet for 404-modellen var likviditet: i stedet for \u00e5 vente p\u00e5 en kj\u00f8per til et bilde, kan du selge tokens umiddelbart p\u00e5 en desentralisert b\u00f8rs. Men likviditet er ikke en av-og-p\u00e5-bryter, det er en dybde. Med en samlet markedsverdi rundt 18 millioner kroner og handelen spredt p\u00e5 automatiserte likviditetspooler, er dybden tynn. \u00c5 selge 550 000 tokens, alts\u00e5 det et enkelt bilde er verdt i tokenform, kan flytte prisen merkbart nedover f\u00f8r ordren er fylt. Det kalles slippasje, og for et lite likvid token er den ofte langt st\u00f8rre enn de 3,33 prosentene i byttegebyr. Likviditet p\u00e5 papiret og likviditet du faktisk f\u00e5r bruke, er to forskjellige ting.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er ogs\u00e5 n\u00f8kkelen til hvorfor gapet mellom bilde og token ikke lukkes av arbitrasje. P\u00e5 papiret kan man kj\u00f8pe 550 000 tokens for rundt 1 000 kroner og l\u00f8se dem inn til et bilde verdt over fire ganger s\u00e5 mye. I praksis forutsetter det at det ligger et bilde i hvelvet \u00e5 hente ut, at innl\u00f8sningen er \u00e5pen, og at man klarer \u00e5 kj\u00f8pe tokenene uten \u00e5 presse prisen opp underveis. N\u00e5r en eller flere av disse forutsetningene svikter, forblir arbitrasjen teoretisk, og de to prisene lever videre side om side som et bevis p\u00e5 at markedet aldri godtok byttekursen. For en vanlig eier er l\u00e6rdommen enkel: en token du kan selge i teorien, er ikke det samme som en token du kan selge til prisen skjermen viser.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Tre kjeder, \u00e9n token: gulvene i august 2026<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Pivoten skjedde opp\u00e5 en samling som allerede var spredt over tre blokkjeder, og tallene tegner et paradoks. Den knappeste kjeden har den h\u00f8yeste gulvprisen. P\u00e5 Bitcoin, der bare 535 DeGods eksisterer som Ordinals, er gulvet 0,0165 BTC, nesten 10 000 kroner, og samlingen har flere unike eiere (372) enn den langt st\u00f8rre Solana-versjonen, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.forbes.com\/digital-assets\/nfts\/btc-degods-degods\/'>Forbes<\/a>. Solana-settet teller 6 219 bilder fordelt p\u00e5 bare 306 eiere, mens Ethereum-versjonen st\u00e5r oppf\u00f8rt med 8 990 bilder og 1 319 eiere. At summen ikke g\u00e5r opp mot de opprinnelige 10 000, skyldes at bildene har blitt brent og re-mintet p\u00e5 tvers av kjeder gjennom migrasjonene; hva man egentlig eier p\u00e5 hver kjede, har vi kartlagt i <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/degods-tre-kjeder-hva-eier-du-2026\/'>gjennomgangen av DeGods p\u00e5 tre kjeder<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">For $DEGOD-historien er poenget at tokenen ble f\u00f8dt inn i denne fragmenteringen og aldri klarte \u00e5 samle den. Ideen om at \u00e9n mynt skulle absorbere alle bildene, forutsatte at eierne p\u00e5 alle tre kjedene ville brenne eller bytte inn samleobjektene sine. I stedet ser vi at hvert marked lever sitt eget liv, med sine egne gulvpriser, sin egen eierbase og sin egen likviditet. Tabellen under viser statusen slik den fremst\u00e5r i august 2026.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Kjede<\/th><th>Gulvpris<\/th><th>Antall bilder<\/th><th>Eiere<\/th><th>Markedsverdi<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Solana<\/td><td>5,01 SOL (~4 400 kr)<\/td><td>6 219<\/td><td>306<\/td><td>~27,6 mill. kr<\/td><\/tr><tr><td>Ethereum<\/td><td>0,22 ETH (~5 000 kr)<\/td><td>8 990<\/td><td>1 319<\/td><td>~45 mill. kr<\/td><\/tr><tr><td>Bitcoin (Ordinals)<\/td><td>0,0165 BTC (~9 950 kr)<\/td><td>535<\/td><td>372<\/td><td>~5,3 mill. kr<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><h2 class='wp-block-heading'>99 prosent ned: livssyklusen til $DEGOD<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Prisgrafen til $DEGOD er en l\u00e6rebok i hvordan en hypedrevet token oppf\u00f8rer seg. Toppen kom cirka 0,019 dollar den 15. september 2024, alts\u00e5 samme dag mynten ble lansert, og siden har kursen falt til rundt 0,0002 dollar, ned n\u00e6r 99 prosent fra toppen, if\u00f8lge <a href='https:\/\/coinmarketcap.com\/currencies\/degods\/'>CoinMarketCap<\/a>. Hele forsyningen p\u00e5 10 milliarder tokens var i sirkulasjon fra start, s\u00e5 det fantes ingen fremtidig utvanning \u00e5 frykte, men heller ingen ny ettersp\u00f8rselsmotor som kunne l\u00f8fte prisen. Markedsverdien ligger p\u00e5 rundt 1,98 millioner dollar, alts\u00e5 i overkant av 18 millioner kroner. For et prosjekt som en gang hadde et gulv p\u00e5 flere titusen dollar per bilde, er dette en p\u00e5fallende liten sum.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">M\u00f8nsteret er ikke nytt i DeLabs-universet. Det gamle DUST-tokenet, som en gang toppet over sju dollar, kollapset ogs\u00e5 med rundt 99 prosent etter at utstedelsen tok slutt. Fellesnevneren er at begge tokenene levde p\u00e5 forventning snarere enn kontantstr\u00f8m. Verken DUST eller $DEGOD genererte inntekter som kunne rettferdiggj\u00f8re en pris; de var symboler p\u00e5 et fellesskap og en veddem\u00e5l p\u00e5 fremtidig oppmerksomhet. Da oppmerksomheten flyttet videre, forsvant gulvet under prisen. Dette er den kanskje viktigste l\u00e6rdommen for enhver som vurderer en NFT-merkevaretoken: et token som distribueres gratis eller nesten gratis, og som ikke fanger reell verdiskaping, har en tendens til \u00e5 konvergere mot sin egen bruksverdi, og den er ofte n\u00e6r null.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Tallene forteller ogs\u00e5 hvor lite av \u00f8kosystemet som faktisk lot seg oppsluke. Hadde konverteringen v\u00e6rt en suksess, ville DeGods- og y00ts-samlingene t\u00f8mt seg etter hvert som eierne byttet inn bildene sine mot tokens. I stedet st\u00e5r y00ts fortsatt oppf\u00f8rt med over 12 000 bilder og en gulvpris p\u00e5 rundt 6 800 kroner, og DeGods-settene lever videre p\u00e5 tre kjeder. Med andre ord valgte flertallet av eierne \u00e5 verken brenne eller bytte. \u00c9n token skulle samle alt, men de fleste beholdt kunsten og lot mynten seile sin egen sj\u00f8.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>PENGU-kontrasten: to m\u00e5ter \u00e5 tokenisere en NFT-merkevare<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">For \u00e5 se hvor spesifikk DeGods-feilen var, er det nyttig \u00e5 sammenligne med en NFT-merkevare som gjorde det motsatte. Pudgy Penguins lanserte tokenet PENGU, men valgte en helt annen modell: en airdrop ved siden av bildene, der nesten en fjerdedel av forsyningen gikk til NFT-eierne, uten at bildene mistet sin samleverdi. Resultatet er sl\u00e5ende. PENGU hadde i august 2026 en markedsverdi rundt 535 millioner dollar, alts\u00e5 i st\u00f8rrelsesorden fem milliarder kroner, if\u00f8lge <a href='https:\/\/coinmarketcap.com\/currencies\/pudgy-penguins\/'>CoinMarketCap<\/a>, og var blant de f\u00e5 NFT-tilknyttede tokenene som beholdt verdi gjennom korreksjonene.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Forskjellen er additiv mot substituttiv. PENGU la et token opp\u00e5 merkevaren; pingvinene forble unike samleobjekter, og tokenen ble en egen, parallell eiendel. $DEGOD fors\u00f8kte i stedet \u00e5 erstatte bildene med tokenen, \u00e5 gj\u00f8re selve NFT-ene fungible. Den f\u00f8rste modellen utvider \u00f8kosystemet; den andre oppl\u00f8ser det. Det betyr ikke at PENGU-veien er risikofri (memecoin-priser svinger voldsomt uansett), men den bevarer i det minste det som gjorde samlingen verdifull i utgangspunktet. DeGods ofret nettopp dette, og markedet straffet valget hardt. Tabellen under stiller de to modellene opp mot hverandre.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Trekk<\/th><th>$DEGOD (DeGods)<\/th><th>PENGU (Pudgy Penguins)<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Modell<\/td><td>404-hybrid, bytt bilde mot token<\/td><td>Airdrop ved siden av NFT-en<\/td><\/tr><tr><td>Hva skjer med bildet<\/td><td>Kan byttes eller brennes til token<\/td><td>Beholdes, beholder samleverdi<\/td><\/tr><tr><td>Sjeldenhet<\/td><td>Avskaffet i praksis<\/td><td>Bevart<\/td><\/tr><tr><td>Markedsverdi (aug. 2026)<\/td><td>~18 mill. kr<\/td><td>~5 mrd. kr<\/td><\/tr><tr><td>Utfall<\/td><td>Ned ~99 % fra topp<\/td><td>Blant f\u00e5 NFT-tokens som holdt verdi<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><h2 class='wp-block-heading'>Fra gr\u00e5sone til klar regulering: hva pivoten gj\u00f8r med MiCA-statusen<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Her ligger en side ved 404-pivoten som f\u00e5 snakker om, men som er direkte relevant for norske eiere. NFT-er befinner seg i en gr\u00e5sone under EUs kryptoregelverk MiCA. Utgangspunktet er at unike, ikke-fungible kryptoeiendeler som digital kunst og samleobjekter faller utenfor regelverket. Men unntaket er smalt. If\u00f8lge <a href='https:\/\/www.amf-france.org\/en\/news-publications\/depth\/mica'>den franske tilsynsmyndigheten AMFs MiCA-gjennomgang<\/a> skal br\u00f8kdeler av en unik eiendel ikke regnes som unike, utstedelse av tokens i store serier eller samlinger er en indikasjon p\u00e5 at de likevel er fungible, og det \u00e5 tildele en unik identifikator er ikke i seg selv nok til \u00e5 gj\u00f8re noe ikke-fungibelt. Tilsynsmyndighetene skal bruke en substans-over-form-tiln\u00e6rming og se p\u00e5 faktisk bruk.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Poenget er at en 404-pivot gj\u00f8r denne juridiske vurderingen enkel. Et token som $DEGOD er utvetydig fungibelt: 10 milliarder identiske, delbare enheter som handles p\u00e5 b\u00f8rs. Det er ikke en NFT i noen meningsfull forstand, og det nyter ikke godt av NFT-unntaket. Det betyr at tjenester knyttet til $DEGOD (handel, oppbevaring, formidling) faller inn under MiCA, og at det er <a href='https:\/\/www.finanstilsynet.no\/tema\/kryptoeiendeler-mica\/'>Finanstilsynet<\/a> som f\u00f8rer tilsyn med tilbyderne av kryptoeiendelstjenester i Norge. Kryptoeiendelsloven, som innlemmer MiCA i norsk rett gjennom EOS-avtalen, tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2025. Finanstilsynet minner samtidig om at investeringer i kryptoeiendeler inneb\u00e6rer \u00abbetydelig risiko\u00bb, og at mange tilbud ikke er underlagt tilsyn i det hele tatt. Ironien er tydelig: ved \u00e5 gj\u00f8re en samling om til en mynt, flyttet DeGods eiendelen fra en regulatorisk gr\u00e5sone og rett inn i kjerneomr\u00e5det for kryptoregulering.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">For en norsk eier betyr ikke dette at $DEGOD er forbudt eller trygt, bare at ansvaret flyttes. En tilbyder som lister tokenen, m\u00e5 forholde seg til krav om blant annet informasjon, h\u00e5ndtering av interessekonflikter og markedsmisbruk, mens selve prisrisikoen fortsatt ligger hos deg. ESMAs retningslinjer for n\u00e5r et token regnes som en ekte, unik NFT og n\u00e5r det er en fungibel kryptoeiendel, er nettopp ment \u00e5 hindre at prosjekter pakker fungible produkter inn som samleobjekter for \u00e5 slippe unna regelverket. Et 404-token er nesten selve l\u00e6rebokseksempelet p\u00e5 det regelverket vil fange: en eiendel som ser ut som kunst i markedsf\u00f8ringen, men oppf\u00f8rer seg som en aksje i praksis.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Skatt: bytter og brenning teller som realisasjon<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">For norske eiere har 404-mekanikken en konsekvens som er lett \u00e5 overse: selve byttet er en skattepliktig hendelse. <a href='https:\/\/www.skatteetaten.no\/person\/skatt\/hjelp-til-riktig-skatt\/aksjer-og-verdipapirer\/om\/virtuell-valuta\/'>Skatteetaten<\/a> behandler kryptoeiendeler som formuesobjekter. Gevinst skattlegges med 22 prosent, verdien inng\u00e5r i formuesskatten, og ingenting er forh\u00e5ndsutfylt i skattemeldingen; du m\u00e5 f\u00f8re det opp selv. Det avgj\u00f8rende her er at det \u00e5 bytte en DeGods-NFT mot 550 000 tokens, eller \u00e5 brenne et y00ts-bilde mot 120 000 tokens, regnes som en realisasjon. Du har avhendet ett formuesobjekt og mottatt et annet, og gevinsten eller tapet skal beregnes, selv om du aldri vekslet til kroner.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">I praksis betyr det at en eier som byttet et bilde kj\u00f8pt for lav pris under bearmarkedet mot tokens verdt mer p\u00e5 byttetidspunktet, kan sitte med en skattepliktig gevinst uten \u00e5 ha tjent en eneste krone i lommeboken; verdien kan jo ha falt siden. Motsatt kan den som brente et dyrt sjeldent bilde mot tokens verdt langt mindre, ha realisert et fradragsberettiget tap. 3,33 prosent-avgiften og eventuelle nettverkskostnader kompliserer regnestykket ytterligere. L\u00e6rdommen er banal, men verdt \u00e5 gjenta: f\u00f8r hvert bytte og hver brenning b\u00f8r du notere markedsverdien i kroner p\u00e5 transaksjonstidspunktet, ellers blir skattemeldingen et gjettespill.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Risikoene: likviditetsillusjon, tynn eierbase og lederskifte<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">404-modellen selges p\u00e5 l\u00f8ftet om likviditet, men likviditeten kan v\u00e6re en illusjon. Med rundt 18 millioner kroner i markedsverdi og en h\u00e5ndfull hundre unike eiere igjen p\u00e5 Solana-settet, skal det lite til f\u00f8r et st\u00f8rre salg beveger prisen kraftig. Den som byttet et bilde mot tokens for \u00e5 komme lettere ut, kan oppdage at det er vanskeligere \u00e5 selge 550 000 tokens til en fornuftig pris enn \u00e5 selge selve bildet. Tokenomikk og styring har dessuten f\u00e5tt kritikk fra fellesskapet helt siden lanseringen. En hardtsl\u00e5ende kommentator med h\u00e5ndtaket GeeGazza oppsummerte skepsisen med at Frank hadde \u00abraised 176 BTC on BTC degods, ran out of blockchains to migrate to, screamed degods to zero for months, deleted rarities on a whim\u00bb, gjengitt av <a href='https:\/\/nftinsider.io\/frankdegods-controversy-backlash-over-degods-management\/'>NFT Insider<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00e5 er det motpartsrisikoen og lederskiftet. Grunnleggeren trakk seg som CEO i mai 2025, og pseudonymene 0x_chill og pastagotsauce overtok ledelsen. Overgangen var heller ikke uten sikkerhetsdrama: omtrent da grunnleggeren gikk av, ble en Solana-lommebok han kontrollerte kompromittert, og flere av hans egne NFT-er ble solgt av en angriper. At selv grunnleggeren kunne bli t\u00f8mt, understreker at ingen eier er hevet over sikkerhetshygiene. For den som vil forst\u00e5 hvordan slike hendelser vurderes i ettertid, og hvem som faktisk f\u00e5r tilbake det som er stj\u00e5let, har vi skrevet om <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/etter-hacket-obduksjon-livssyklus-hvem-overlever-2026\/'>obduksjonens livssyklus etter et hack<\/a> og om <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/recovery-bounty-2026-henter-hjem-stjalet-krypto\/'>recovery bounties som henter hjem stj\u00e5let krypto<\/a>.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Hva 404-eksperimentet l\u00e6rer NFT-markedet<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">DeGods-pivoten er verdt \u00e5 studere nettopp fordi den var s\u00e5 \u00e6rlig i sin radikalitet. Den stilte et sp\u00f8rsm\u00e5l de fleste NFT-prosjekter unng\u00e5r: hvis en samling f\u00f8rst og fremst er et finansielt veddem\u00e5l, hvorfor ikke droppe fasaden og bare gj\u00f8re den om til en likvid token? Svaret markedet ga, er nyansert. Fungibilisering l\u00f8ser et reelt problem (d\u00e5rlig likviditet og prisdannelse i tynne NFT-markeder), men den \u00f8delegger samtidig det som gj\u00f8r et samleobjekt til noe mer enn en aksje: unikhet, status og den emosjonelle verdien av \u00e5 eie akkurat dette bildet. N\u00e5r du fjerner sjeldenheten, fjerner du grunnen til at premien fantes.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Den praktiske l\u00e6rdommen for lesere er \u00e5 skille mellom additive og substituttive tokenmodeller. Et token som legges opp\u00e5 en samling, slik PENGU ble, kan tilf\u00f8re likviditet uten \u00e5 drepe samleverdien. Et token som skal erstatte samlingen, slik $DEGOD fors\u00f8kte, tvinger eierne til \u00e5 velge, og de fleste velger kunsten fremfor mynten s\u00e5 lenge bildet er verdt mer. F\u00f8r du kj\u00f8per inn i en 404-hybrid eller en NFT-merkevaretoken, b\u00f8r du sjekke tre ting: om det faktisk ligger eiendeler i innl\u00f8sningshvelvet, om gulvprisen p\u00e5 bildet er h\u00f8yere enn den token-impliserte verdien (et varsel om at markedet avviser byttekursen), og om likviditeten t\u00e5ler at du selv skal ut igjen. DeGods viste at et prosjekt kan erkl\u00e6re sjeldenhet d\u00f8d, men det er markedet, ikke grunnleggeren, som avgj\u00f8r om erkl\u00e6ringen holder.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Kort oppsummert er dette sjekklisten f\u00f8r du r\u00f8rer en NFT-merkevaretoken eller en 404-hybrid:<\/p><ul class='wp-block-list'><li>Er tokenen additiv (kommer i tillegg til bildene) eller substituttiv (skal erstatte dem)? Additive modeller bevarer samleverdien.<\/li><li>Ligger det faktisk eiendeler i innl\u00f8sningshvelvet, slik at en toveis kobling betyr noe i praksis?<\/li><li>Er gulvprisen p\u00e5 bildet h\u00f8yere enn den token-impliserte verdien? Da avviser markedet byttekursen, og det er et varsel.<\/li><li>T\u00e5ler likviditeten at du selv skal ut, eller spiser slippasjen gevinsten?<\/li><li>Har du notert markedsverdi i kroner for hvert bytte og hver brenning, slik at skattemeldingen blir riktig?<\/li><\/ul><h2 class='wp-block-heading'>Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2><h3 class='wp-block-heading'>Hva er $DEGOD-tokenet?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">$DEGOD er en fungibel token p\u00e5 Solana som DeLabs lanserte 15. september 2024. Den samler DeGods, y00ts og det tidligere DUST-tokenet i \u00e9n mynt, og en DeGods-NFT kan byttes mot 550 000 $DEGOD. I august 2026 er markedsverdien rundt 18 millioner kroner.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Kan jeg fortsatt bytte DeGods-NFT-en min mot $DEGOD?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Bytteordningen ble lansert som toveis for DeGods, med 550 000 tokens per bilde og 3,33 prosent avgift, mens y00ts og DUST kun kunne brennes \u00e9n vei. Fordi et bilde fortsatt koster langt mer enn tokenene det gir, har de fleste eierne valgt \u00e5 beholde NFT-en. Sjekk alltid gjeldende vilk\u00e5r og likviditet f\u00f8r du bytter.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hva er en 404-token, og er $DEGOD en ekte ERC-404?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">404 er en eksperimentell modell som blander en fungibel token (som ERC-20) med en NFT (som ERC-721), slik at kj\u00f8p og salg av token automatisk lager eller brenner NFT-er. ERC-404 er en uoffisiell Ethereum-standard fra prosjektet Pandora i februar 2024. $DEGOD ligger p\u00e5 Solana og er derfor ikke bokstavelig talt en ERC-404, men bygger p\u00e5 samme hybridid\u00e9.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hvorfor falt $DEGOD nesten 99 prosent?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">$DEGOD n\u00e5dde toppen p\u00e5 cirka 0,019 dollar samme dag den ble lansert, og har siden falt til rundt 0,0002 dollar. Hele forsyningen p\u00e5 10 milliarder var i oml\u00f8p fra start, ettersp\u00f8rselen etter nok en NFT-merkevaretoken var begrenset, og markedet verdsatte fortsatt bildene h\u00f8yere enn tokenene. Resultatet ble et vedvarende prisfall.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Er $DEGOD og DeGods-NFT-er skattepliktige i Norge?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Ja. Skatteetaten regner kryptoeiendeler som formuesobjekter, og gevinst skattlegges med 22 prosent. \u00c5 bytte en NFT mot tokens, eller \u00e5 brenne den, regnes som en realisasjon, alts\u00e5 en skattepliktig hendelse, selv om du ikke veksler til kroner. Kryptoverdier er ikke forh\u00e5ndsutfylt i skattemeldingen, s\u00e5 du m\u00e5 f\u00f8re dem opp selv.<\/p><script type=\"application\/ld+json\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@type\":\"FAQPage\",\"mainEntity\":[{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hva er $DEGOD-tokenet?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"$DEGOD er en fungibel token p\u00e5 Solana som DeLabs lanserte 15. september 2024. Den samler DeGods, y00ts og det tidligere DUST-tokenet i \u00e9n mynt, og en DeGods-NFT kan byttes mot 550 000 $DEGOD. I august 2026 er markedsverdien rundt 18 millioner kroner.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Kan jeg fortsatt bytte DeGods-NFT-en min mot $DEGOD?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Bytteordningen ble lansert som toveis for DeGods, med 550 000 tokens per bilde og 3,33 prosent avgift, mens y00ts og DUST kun kunne brennes \u00e9n vei. Fordi et bilde fortsatt koster langt mer enn tokenene det gir, har de fleste eierne valgt \u00e5 beholde NFT-en. Sjekk alltid gjeldende vilk\u00e5r og likviditet f\u00f8r du bytter.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hva er en 404-token, og er $DEGOD en ekte ERC-404?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"404 er en eksperimentell modell som blander en fungibel token (som ERC-20) med en NFT (som ERC-721), slik at kj\u00f8p og salg av token automatisk lager eller brenner NFT-er. ERC-404 er en uoffisiell Ethereum-standard fra prosjektet Pandora i februar 2024. $DEGOD ligger p\u00e5 Solana og er derfor ikke bokstavelig talt en ERC-404, men bygger p\u00e5 samme hybridid\u00e9.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvorfor falt $DEGOD nesten 99 prosent?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"$DEGOD n\u00e5dde toppen p\u00e5 cirka 0,019 dollar samme dag den ble lansert, og har siden falt til rundt 0,0002 dollar. Hele forsyningen p\u00e5 10 milliarder var i oml\u00f8p fra start, ettersp\u00f8rselen etter nok en NFT-merkevaretoken var begrenset, og markedet verdsatte fortsatt bildene h\u00f8yere enn tokenene. Resultatet ble et vedvarende prisfall.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Er $DEGOD og DeGods-NFT-er skattepliktige i Norge?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Ja. Skatteetaten regner kryptoeiendeler som formuesobjekter, og gevinst skattlegges med 22 prosent. \u00c5 bytte en NFT mot tokens, eller \u00e5 brenne den, regnes som en realisasjon, alts\u00e5 en skattepliktig hendelse, selv om du ikke veksler til kroner. Kryptoverdier er ikke forh\u00e5ndsutfylt i skattemeldingen, s\u00e5 du m\u00e5 f\u00f8re dem opp selv.\"}}]}<\/script><p class=\"wp-block-paragraph\">Marcus Okafor dekker NFT-markeder, tokenomikk og digitale samleobjekter for HOGE Wire.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I 2024 erkl\u00e6rte DeGods at sjeldenhet var \u00abkommunistisk\u00bb og ble en token. To \u00e5r senere er $DEGOD ned n\u00e6r 99 prosent, mens bildene koster langt mer enn tokenene de byttes mot.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":285,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-284","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nfts"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/284","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=284"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/284\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/285"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=284"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=284"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=284"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}