Den 6. september 2026, klokken 14.28 UTC, forsvant 3.996 bitcoin ut av reservene til Liquid Network p\u00e5 under ett minutt. Verdien var rundt 320 millioner dollar, i overkant av 3 milliarder kroner. Uttaket ble godkjent av elleve av femten uavhengige signat\u00e6rer, hver med sin n\u00f8kkel trygt l\u00e5st inne i en egen maskinvaremodul. Ingen n\u00f8kkel ble stj\u00e5let, ingen signatur var forfalsket, og kryptografien fungerte akkurat slik den skulle. Likevel var pengene borte.<\/p>
Det er den ubehagelige sannheten om multisig i 2026: matematikken er nesten aldri problemet. En riktig satt opp multisig-lommebok er blant de sterkeste konstruksjonene i praktisk kryptografi, og likevel dominerer multisig-oppsett listene over \u00e5rets st\u00f8rste tyverier. Grunnen er at angriperne for lengst har sluttet \u00e5 angripe n\u00f8klene. De angriper laget over n\u00f8klene: skjermen som viser hva du signerer, prosessen som avgj\u00f8r hvem som holder hvilken n\u00f8kkel, og koden som bestemmer om et uttak i det hele tatt er gyldig. Denne artikkelen handler om det laget, og om hva beste praksis faktisk betyr n\u00e5r signaturen din er ekte, men pengene forsvinner likevel.<\/p>
En multisig-lommebok (multisignatur) krever at flere n\u00f8kler godkjenner en transaksjon f\u00f8r den kan gjennomf\u00f8res. Et \u00abM-av-N\u00bb-oppsett betyr at M av totalt N n\u00f8kler m\u00e5 signere: en 3-av-5 trenger tre av fem, en 2-av-3 trenger to av tre. Ideen er enkel og sterk. Ingen enkeltperson kan stikke av med pengene, og tap av \u00e9n n\u00f8kkel velter ikke hele oppsettet. P\u00e5 Ethereum og de fleste EVM-kjeder er standarden Safe (tidligere Gnosis Safe), en smartkontrakt som h\u00e5ndhever terskelen direkte p\u00e5 kjeden. If\u00f8lge Safe-stiftelsens egen kvartalsrapport sikret \u00f8kosystemet ved utgangen av andre kvartal 2026 rundt 27 milliarder dollar i selvforvaltede verdier fordelt p\u00e5 over 63 millioner kontoer, if\u00f8lge Safe Ecosystem Foundation<\/a>. Bitcoin bruker native multisig og nyere konstruksjoner som Taproot og MuSig2, mens store broer og sidekjeder bruker f\u00f8derasjoner der titalls parter deler ansvaret.<\/p> Det multisig faktisk beskytter mot, er et avgrenset trusselbilde: at \u00e9n n\u00f8kkel blir stj\u00e5let, at \u00e9n signat\u00e6r blir up\u00e5litelig, eller at \u00e9n enhet g\u00e5r tapt. Det er reelle farer, og mot dem er multisig utmerket. Men det er ogs\u00e5 hele beskyttelsen. Multisig autoriserer, den auditerer ikke. Den kontrollerer at nok gyldige signaturer finnes, ikke om det som signeres er det signat\u00e6rene tror de godkjenner, og ikke om regnestykket bak transaksjonen er riktig. Alt som skjer i laget over signeringen, i grensesnittet, i rutinene rundt n\u00f8klene, i valideringskoden noden kj\u00f8rer, ligger utenfor det multisig kan forsvare. Og det er nettopp der pengene forsvinner i 2026.<\/p> Blokkjedeanalyseselskapet TRM Labs oppsummerte f\u00f8rste halv\u00e5r 2026 med et tall som fanger paradokset presist. Det ble registrert 207 hack med et samlet tap p\u00e5 rundt 972 millioner dollar (cirka 9,2 milliarder kroner), mer enn en dobling i antall hendelser fra \u00e5ret f\u00f8r, men et fall p\u00e5 over 50 prosent i verdi fra 2,3 milliarder dollar i f\u00f8rste halv\u00e5r 2025, if\u00f8lge TRM Labs<\/a>. Det interessante ligger i fordelingen. Rene smartkontrakt-utnyttelser, der angriperen finner en feil i selve koden, utgjorde 125 av de 207 hendelsene, alts\u00e5 det store flertallet, men bare en liten andel av verdien som ble stj\u00e5let. Infrastruktur- og driftskompromisser, der noen kommer seg inn i systemene og prosessene rundt koden, sto for rundt 15 prosent av hendelsene, men hele 76 prosent av verdien.<\/p> Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: de dyre tyveriene er nesten aldri kodefeil. Medianhacket kostet rundt 219.000 dollar, mens gjennomsnittet l\u00e5 p\u00e5 4,7 millioner, en skjevhet som forteller at noen f\u00e5 enorme hendelser drar hele bildet. Og de enorme hendelsene er operasjonelle. Nord-Korea-tilknyttede grupper sto if\u00f8lge TRM for rundt 643 millioner dollar, omtrent 66 prosent av alle tapene, drevet nesten utelukkende av to aprilhendelser: angrepet mot perp-b\u00f8rsen Drift Protocol og mot restaking-protokollen KelpDAO. Ingen av dem var i utgangspunktet en kryptografisk svakhet i en multisig. Begge var angrep p\u00e5 menneskene og rutinene rundt n\u00f8klene.<\/p> \u00c5 studere de store multisig-relaterte tyveriene de siste to \u00e5rene er nyttig, ikke fordi de ligner hverandre, men fordi de sviktet p\u00e5 ulike lag i stabelen. Tabellen under sorterer dem etter hvor feilen faktisk l\u00e5. Legg merke til at i ingen av tilfellene var det kryptografien i selve multisigen som ble knekt.<\/p>Paradokset i tallene: matematikken holder, laget rundt svikter<\/h2>
Syv tyverier, syv lag som sviktet<\/h2>