{"id":463,"date":"2026-09-25T05:10:34","date_gmt":"2026-09-25T05:10:34","guid":{"rendered":"https:\/\/hoge.gg\/no\/multisig-beste-praksis-2026-laget-over-noklene\/"},"modified":"2026-09-25T05:10:34","modified_gmt":"2026-09-25T05:10:34","slug":"multisig-beste-praksis-2026-laget-over-noklene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoge.gg\/no\/multisig-beste-praksis-2026-laget-over-noklene\/","title":{"rendered":"Multisig beste praksis 2026: n\u00e5r gyldige signaturer t\u00f8mmer hvelvet"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">Den 6. september 2026, klokken 14.28 UTC, forsvant 3.996 bitcoin ut av reservene til Liquid Network p\u00e5 under ett minutt. Verdien var rundt 320 millioner dollar, i overkant av 3 milliarder kroner. Uttaket ble godkjent av elleve av femten uavhengige signat\u00e6rer, hver med sin n\u00f8kkel trygt l\u00e5st inne i en egen maskinvaremodul. Ingen n\u00f8kkel ble stj\u00e5let, ingen signatur var forfalsket, og kryptografien fungerte akkurat slik den skulle. Likevel var pengene borte.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er den ubehagelige sannheten om multisig i 2026: matematikken er nesten aldri problemet. En riktig satt opp multisig-lommebok er blant de sterkeste konstruksjonene i praktisk kryptografi, og likevel dominerer multisig-oppsett listene over \u00e5rets st\u00f8rste tyverier. Grunnen er at angriperne for lengst har sluttet \u00e5 angripe n\u00f8klene. De angriper laget over n\u00f8klene: skjermen som viser hva du signerer, prosessen som avgj\u00f8r hvem som holder hvilken n\u00f8kkel, og koden som bestemmer om et uttak i det hele tatt er gyldig. Denne artikkelen handler om det laget, og om hva beste praksis faktisk betyr n\u00e5r signaturen din er ekte, men pengene forsvinner likevel.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Multisig i 2026: kryptografien er ikke problemet<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">En multisig-lommebok (multisignatur) krever at flere n\u00f8kler godkjenner en transaksjon f\u00f8r den kan gjennomf\u00f8res. Et \u00abM-av-N\u00bb-oppsett betyr at M av totalt N n\u00f8kler m\u00e5 signere: en 3-av-5 trenger tre av fem, en 2-av-3 trenger to av tre. Ideen er enkel og sterk. Ingen enkeltperson kan stikke av med pengene, og tap av \u00e9n n\u00f8kkel velter ikke hele oppsettet. P\u00e5 Ethereum og de fleste EVM-kjeder er standarden Safe (tidligere Gnosis Safe), en smartkontrakt som h\u00e5ndhever terskelen direkte p\u00e5 kjeden. If\u00f8lge Safe-stiftelsens egen kvartalsrapport sikret \u00f8kosystemet ved utgangen av andre kvartal 2026 rundt 27 milliarder dollar i selvforvaltede verdier fordelt p\u00e5 over 63 millioner kontoer, if\u00f8lge <a href='https:\/\/safefoundation.org\/blog\/safe-q2-2026-quarterly-report'>Safe Ecosystem Foundation<\/a>. Bitcoin bruker native multisig og nyere konstruksjoner som Taproot og MuSig2, mens store broer og sidekjeder bruker f\u00f8derasjoner der titalls parter deler ansvaret.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det multisig faktisk beskytter mot, er et avgrenset trusselbilde: at \u00e9n n\u00f8kkel blir stj\u00e5let, at \u00e9n signat\u00e6r blir up\u00e5litelig, eller at \u00e9n enhet g\u00e5r tapt. Det er reelle farer, og mot dem er multisig utmerket. Men det er ogs\u00e5 hele beskyttelsen. Multisig autoriserer, den auditerer ikke. Den kontrollerer at nok gyldige signaturer finnes, ikke om det som signeres er det signat\u00e6rene tror de godkjenner, og ikke om regnestykket bak transaksjonen er riktig. Alt som skjer i laget over signeringen, i grensesnittet, i rutinene rundt n\u00f8klene, i valideringskoden noden kj\u00f8rer, ligger utenfor det multisig kan forsvare. Og det er nettopp der pengene forsvinner i 2026.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Paradokset i tallene: matematikken holder, laget rundt svikter<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Blokkjedeanalyseselskapet TRM Labs oppsummerte f\u00f8rste halv\u00e5r 2026 med et tall som fanger paradokset presist. Det ble registrert 207 hack med et samlet tap p\u00e5 rundt 972 millioner dollar (cirka 9,2 milliarder kroner), mer enn en dobling i antall hendelser fra \u00e5ret f\u00f8r, men et fall p\u00e5 over 50 prosent i verdi fra 2,3 milliarder dollar i f\u00f8rste halv\u00e5r 2025, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.trmlabs.com\/resources\/blog\/h1-2026-crypto-hacks-reach-record-high-as-losses-fall-below-usd-1-billion'>TRM Labs<\/a>. Det interessante ligger i fordelingen. Rene smartkontrakt-utnyttelser, der angriperen finner en feil i selve koden, utgjorde 125 av de 207 hendelsene, alts\u00e5 det store flertallet, men bare en liten andel av verdien som ble stj\u00e5let. Infrastruktur- og driftskompromisser, der noen kommer seg inn i systemene og prosessene rundt koden, sto for rundt 15 prosent av hendelsene, men hele 76 prosent av verdien.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: de dyre tyveriene er nesten aldri kodefeil. Medianhacket kostet rundt 219.000 dollar, mens gjennomsnittet l\u00e5 p\u00e5 4,7 millioner, en skjevhet som forteller at noen f\u00e5 enorme hendelser drar hele bildet. Og de enorme hendelsene er operasjonelle. Nord-Korea-tilknyttede grupper sto if\u00f8lge TRM for rundt 643 millioner dollar, omtrent 66 prosent av alle tapene, drevet nesten utelukkende av to aprilhendelser: angrepet mot perp-b\u00f8rsen Drift Protocol og mot restaking-protokollen KelpDAO. Ingen av dem var i utgangspunktet en kryptografisk svakhet i en multisig. Begge var angrep p\u00e5 menneskene og rutinene rundt n\u00f8klene.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Syv tyverier, syv lag som sviktet<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">\u00c5 studere de store multisig-relaterte tyveriene de siste to \u00e5rene er nyttig, ikke fordi de ligner hverandre, men fordi de sviktet p\u00e5 ulike lag i stabelen. Tabellen under sorterer dem etter hvor feilen faktisk l\u00e5. Legg merke til at i ingen av tilfellene var det kryptografien i selve multisigen som ble knekt.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Hendelse<\/th><th>Dato<\/th><th>Tap<\/th><th>Laget som sviktet<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Bybit<\/td><td>21. feb. 2025<\/td><td>~1,5 mrd USD (~14 mrd kr)<\/td><td>Grensesnitt: manipulert Safe-signeringsskjerm<\/td><\/tr><tr><td>WazirX<\/td><td>18. jul. 2024<\/td><td>~230 mill USD (~2,2 mrd kr)<\/td><td>Grensesnitt: vist transaksjon ulik den faktiske<\/td><\/tr><tr><td>Radiant Capital<\/td><td>16. okt. 2024<\/td><td>~50 mill USD (~475 mill kr)<\/td><td>Enhet: malware p\u00e5 flere signat\u00e6rers maskiner<\/td><\/tr><tr><td>Drift Protocol<\/td><td>1. apr. 2026<\/td><td>~285 mill USD (~2,7 mrd kr)<\/td><td>Prosess: forh\u00e5ndssignerte durable-nonce-transaksjoner<\/td><\/tr><tr><td>Humanity Protocol<\/td><td>9. jun. 2026<\/td><td>~36 mill USD (~340 mill kr)<\/td><td>Prosess: n\u00f8kler fra to kjeder p\u00e5 \u00e9n laptop<\/td><\/tr><tr><td>Coldcard-oppsett<\/td><td>fra 30. jul. 2026<\/td><td>~116 mill USD (~1,1 mrd kr)<\/td><td>Maskinvare: svak tilfeldighet i fastvare<\/td><\/tr><tr><td>Liquid Network<\/td><td>6. sep. 2026<\/td><td>~320 mill USD (~3 mrd kr)<\/td><td>Validering: cache-feil godkjente udekket BTC<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><p class=\"wp-block-paragraph\">De tre eldste sakene er alle varianter av samme feil p\u00e5 grensesnittlaget. I <a href='https:\/\/www.bleepingcomputer.com\/news\/security\/lazarus-hacked-bybit-via-breached-safe-wallet-developer-machine\/'>Bybit-tyveriet<\/a>, det st\u00f8rste i kryptohistorien, kompromitterte Lazarus-gruppen en Safe-utviklers maskin og injiserte ondsinnet kode i Safe-grensesnittet; ved signeringstidspunktet ble en ordin\u00e6r kaldlager-overf\u00f8ring byttet ut, slik at signat\u00e6rene godkjente en uskyldig skjerm mens de i realiteten signerte bort kontrollen. <a href='https:\/\/www.halborn.com\/blog\/post\/explained-the-wazirx-hack-july-2024'>WazirX-saken<\/a> fulgte samme m\u00f8nster, med et avvik mellom det forvaltningsgrensesnittet viste og det som faktisk ble signert. I <a href='https:\/\/www.halborn.com\/blog\/post\/explained-the-radiant-capital-hack-october-2024'>Radiant Capital<\/a> var utviklernes maskiner selv infisert med malware, slik at b\u00e5de grensesnittet og simuleringsverkt\u00f8yet viste legitime data mens den ondsinnede transaksjonen ble signert i bakgrunnen. Drift, Humanity, Coldcard og Liquid fortjener hver sin gjennomgang.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Liquid Network: da gyldige signaturer signerte en l\u00f8gn<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Liquid er en Bitcoin-sidekjede drevet av en f\u00f8derasjon p\u00e5 over \u00e5tti medlemmer, der femten kj\u00f8rer s\u00e5kalte funksjon\u00e6rnoder. Hver funksjon\u00e6r holder \u00e9n n\u00f8kkel i en maskinvaresikkerhetsmodul (HSM), og det kreves elleve av femten signaturer for \u00e5 flytte bitcoin ut av peg-reservene. P\u00e5 papiret er dette blant de mest robuste forvaringskonstruksjonene som finnes: ingen enkeltpart kan flytte en satoshi, n\u00f8klene er fysisk isolert, og systemet t\u00e5ler at flere funksjon\u00e6rer faller fra.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Likevel forsvant alts\u00e5 95 prosent av reservene p\u00e5 under ett minutt den 6. september, fra 4.205 til 202 bitcoin, if\u00f8lge <a href='https:\/\/crypto.news\/liquid-network-320-million-drain-cache-bug-unbacked-bitcoin\/'>crypto.news<\/a>. \u00c5rsaken l\u00e5 ikke i n\u00f8klene, men i valideringskoden. Liquid bygger p\u00e5 Elements, Blockstreams programvare avledet fra Bitcoin Core, og Elements hadde en feil i hvordan den mellomlagret resultatet av verifiseringen av \u00abrange proofs\u00bb, de kryptografiske bevisene som skjuler bel\u00f8p i konfidensielle transaksjoner. Mellomlagringsn\u00f8kkelen ble utledet fra bevisbytene og det skjulte bel\u00f8pet alene, men utelot informasjon om aktivatype og mottakeradresse. Dermed kunne et bevis som var gyldig i \u00e9n uskyldig sammenheng, spilles av p\u00e5 nytt i en ondsinnet. Angriperen plantet identiske range proofs og bygde deretter et uttak som kolliderte med en mellomlagret n\u00f8kkel. Nodene konkluderte feilaktig med at udekket L-BTC var dekket, og den ellevte signaturen falt p\u00e5 plass p\u00e5 et uttak som s\u00e5 helt ordin\u00e6rt ut.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det mest talende ved saken er at Blockstream uttrykkelig bekreftet at \u00abno federation keys were compromised\u00bb. Elleve signat\u00e6rer gjorde alt riktig. De s\u00e5 p\u00e5 en transaksjon systemet fortalte dem var gyldig, og signerte den. Enda mer ubehagelig: rettelsen for feilen var allerede skrevet. Den var flettet inn i hovedgrenen av Elements 2. september, fire dager f\u00f8r angrepet, men ingen produksjonsnode kj\u00f8rte den enn\u00e5; funksjon\u00e6rene kj\u00f8rte versjon 23.3.3 fra 13. april. Feilen var alts\u00e5 verken ukjent kryptografi eller en stj\u00e5let n\u00f8kkel, men en udistribuert programvareoppdatering, det mest banale driftsproblemet som finnes.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Angriperen la igjen en melding p\u00e5 kjeden og returnerte etter forhandlinger 3.400 bitcoin, men beholdt 598,5, verdt rundt 47 millioner dollar (cirka 445 millioner kroner). Ledgers teknologidirekt\u00f8r Charles Guillemet stilte offentlig sp\u00f8rsm\u00e5l ved \u00abwhite hat\u00bb-fortellingen, siden ansvarlig varsling normalt kommer f\u00f8r man flytter noen andres reserver. Uansett etikett er l\u00e6rdommen den samme, og det er samme grunnm\u00f8nster som i <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/signert-logn-orakel-forfalsket-prisrapport-2026\/'>orakel-angrepene som forfalsker prisrapporten<\/a>: en teknisk gyldig, signert opplysning kan likevel v\u00e6re usann. En multisig kan bare bekrefte at nok gyldige signaturer finnes. Den kan ikke bekrefte at det underliggende regnestykket, om reserven faktisk dekker uttaket, er riktig. Svikter laget som mater transaksjoner inn i signeringen, signerer du en l\u00f8gn med helt gyldige n\u00f8kler.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Terskelen: derfor gj\u00f8r flere signaturer deg ikke tryggere<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Den vanligste reaksjonen etter et multisig-tyveri er \u00e5 ville legge til flere signat\u00e6rer. Intuisjonen er at flere n\u00f8kler betyr mer sikkerhet. I praksis er det ofte motsatt. Humanity Protocol er den reneste illustrasjonen. Prosjektets bro-n\u00f8kler var delt 3-av-6 p\u00e5 Ethereum og 3-av-5 p\u00e5 BNB Chain, to tilsynelatende uavhengige terskler. Problemet var at flere av n\u00f8klene fra begge kjedene var sikkerhetskopiert til \u00e9n ansatts laptop under oppsettet. Da den ene maskinen ble kompromittert, falt begge tersklene samtidig, og rundt 36 millioner dollar (cirka 340 millioner kroner) forsvant, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coindesk.com\/tech\/2026\/06\/09\/humanity-s-usd36-million-exploit-happened-because-a-multisig-wallet-lived-on-one-laptop'>CoinDesk<\/a>. Grunnlegger Terence Kwok var uvanlig \u00e6rlig om \u00e5rsaken: \u00absome of the keys were accidentally backed up to a compromised device during setup.\u00bb Humanity var i praksis en bro, og feilen, at uavhengige terskler kollapset til ett punkt, er en variant av m\u00f8nsteret som gj\u00f8r at <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/bro-hackene-gjentar-seg-samme-feil-2026\/'>bro-hackene gjentar seg<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Poenget er at en terskel bare er s\u00e5 sterk som uavhengigheten mellom n\u00f8klene. En 3-av-5 der alle fem n\u00f8klene ligger p\u00e5 maskiner styrt av samme person, i samme nettverk, med samme oppsett, er i praksis en 1-av-1. \u00c5 \u00f8ke til 5-av-9 gj\u00f8r ingenting med det underliggende problemet; det legger bare til flere kopier av den samme feilen. Ledgers teknologidirekt\u00f8r Charles Guillemet advarte offentlig mot nettopp denne refleksen etter Coldcard-saken sommeren 2026, og formulerte det s\u00e5 enkelt som det g\u00e5r an: <a href='https:\/\/u.today\/ledger-cto-multisig-not-always-the-right-answer'>\u00abMultisig is not automatically the right answer.\u00bb<\/a> Poenget hans var at kompleksitet i seg selv skaper nye feilpunkter, flere enheter, flere sikkerhetskopier, flere koordineringssteg, og at et d\u00e5rlig satt opp multisig-oppsett kan v\u00e6re farligere enn \u00e9n godt sikret enkeltn\u00f8kkel.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Beste praksis handler derfor ikke om \u00e5 maksimere antall signat\u00e6rer, men om \u00e5 velge en terskel som gir reell redundans uten \u00e5 bli uh\u00e5ndterlig. Sikkerhetskollektivet SEAL (Security Alliance) anbefaler i sitt <a href='https:\/\/frameworks.securityalliance.org\/wallet-security\/secure-multisig-best-practices\/'>rammeverk<\/a> minst tre signat\u00e6rer og en terskel p\u00e5 minst 50 prosent, aldri en N-av-N (der alle m\u00e5 signere, slik at tap av \u00e9n n\u00f8kkel l\u00e5ser alt), og syv eller flere signat\u00e6rer for oppsett som holder mer enn \u00e9n million dollar. Men rammeverkets viktigste krav er ikke et tall. Det er at n\u00f8klene faktisk er uavhengige.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Signat\u00e6rmangfold: ulike maskiner, mennesker og steder<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Hvis uavhengighet er alt, m\u00e5 den bygges bevisst. SEALs rammeverk konkretiserer hva det betyr. N\u00f8klene b\u00f8r ligge p\u00e5 maskinvarelommeb\u00f8ker fra forskjellige produsenter og modeller, slik at \u00e9n fastvarefeil ikke rammer alle samtidig. Signat\u00e6rene b\u00f8r v\u00e6re geografisk spredt, slik at ingen enkelt hendelse, en husransakelse, en brann eller tvang, n\u00e5r mer enn \u00e9n n\u00f8kkel. N\u00f8klene b\u00f8r fordeles p\u00e5 ulike, betrodde personer, med minst \u00e9n ekstern signat\u00e6r utenfor den daglige organisasjonen. Sikkerhetskopiene av fr\u00f8ene (seed-frasene) b\u00f8r v\u00e6re geografisk atskilt, og hver multisig b\u00f8r bruke en dedikert adresse per enhet, ikke gjenbruke en n\u00f8kkel som ogs\u00e5 inng\u00e5r i andre oppsett.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Tabellen under oppsummerer terskelanbefalinger etter st\u00f8rrelsen p\u00e5 verdiene, basert p\u00e5 SEALs rammeverk og etablert bransjepraksis.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Verdier under forvaltning<\/th><th>Anbefalt terskel<\/th><th>Sentrale krav<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Privatperson \/ lite team<\/td><td>2-av-3<\/td><td>\u00c9n n\u00f8kkel ekstern eller hos betrodd part; ulike enheter<\/td><\/tr><tr><td>Team \/ mindre kasse<\/td><td>3-av-5<\/td><td>Geografisk spredning; minst \u00e9n ekstern signat\u00e6r<\/td><\/tr><tr><td>Over ~9,5 mill. kr<\/td><td>4-av-7 eller mer<\/td><td>7+ signat\u00e6rer; ulike produsenter; dedikert maskinvare<\/td><\/tr><tr><td>Protokoll \/ DAO-kasse<\/td><td>5-av-9 med timelock<\/td><td>Ekstern signat\u00e6r; obligatorisk forsinkelse; overv\u00e5king<\/td><\/tr><tr><td>Bro \/ f\u00f8derasjon<\/td><td>11-av-15 (HSM)<\/td><td>Isolerte HSM-er; auditert valideringskode; klientmangfold<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><p class=\"wp-block-paragraph\">Legg merke til den nederste raden. Liquid Network kj\u00f8rte nettopp en 11-av-15 med isolerte HSM-er, akkurat slik l\u00e6reboken foreskriver, og ble likevel t\u00f8mt. Det understreker poenget fra forrige seksjon: terskelen og maskinvaren l\u00f8ser det nederste laget, men sier ingenting om lagene over. Uavhengige n\u00f8kler er en n\u00f8dvendig, ikke en tilstrekkelig, betingelse.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Maskinvaren er n\u00f8dvendig, men ikke tilstrekkelig<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er fristende \u00e5 tro at problemet er l\u00f8st s\u00e5 snart hver signat\u00e6r bruker en maskinvarelommebok. Coldcard-saken sommeren 2026 knuste den forestillingen. Fra 30. juli ble rundt 116 millioner dollar (cirka 1,1 milliarder kroner) i bitcoin tappet fra over 5.200 adresser, det tredje st\u00f8rste kryptotyveriet i 2026, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.trmlabs.com\/resources\/blog\/the-largest-hardware-wallet-exploit-of-2026-inside-the-usd-116-million-coldcard-hack'>TRM Labs<\/a>. Angrepet utnyttet ikke en stj\u00e5let n\u00f8kkel, men m\u00e5ten n\u00f8klene ble laget p\u00e5. En byggkonfigurasjonsfeil i fastvareversjon 4.0.1, sluppet allerede i mars 2021, gjorde at enkelte enheter falt tilbake p\u00e5 svak programvaretilfeldighet i stedet for den maskinvarebaserte tilfeldighetsgeneratoren. Resultatet var at den effektive n\u00f8kkelstyrken falt fra de tiltenkte 128 bitene til s\u00e5 lite som 40 bit p\u00e5 eldre enheter, lavt nok til at n\u00f8klene kunne gjettes. Tyveriet kom i fire b\u00f8lger, og TRM antydet at flere akt\u00f8rer kan ha v\u00e6rt involvert, siden transaksjonene var bygget ulikt.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">L\u00e6rdommen er dobbel. For det f\u00f8rste er en maskinvarelommebok bare s\u00e5 god som fastvaren og tilfeldigheten den bygger p\u00e5; en enhet kan svikte stille i \u00e5revis f\u00f8r noen oppdager det. En oppdatering l\u00f8ser heller ikke problemet i ettertid, for et fr\u00f8 som allerede er generert p\u00e5 d\u00e5rlig fastvare, forblir svakt, og midlene m\u00e5 flyttes til et helt nytt fr\u00f8. Det er samme underliggende svakhet som ligger bak mange saker der n\u00f8kler ble <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/gjettet-ikke-stjalet-svake-private-nokler-2026\/'>gjettet, ikke stj\u00e5let<\/a>. For det andre, og det er selve poenget her, forsterker en slik feil argumentet for signat\u00e6rmangfold: hadde alle signat\u00e6rer i et oppsett brukt samme modell p\u00e5 samme fastvare, ville den ene feilen rammet hele multisigen samtidig. \u00c5 blande produsenter og modeller er ikke pedanteri, men forsikringen mot at ett enkelt punkt tar ned alt.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Utover dette anbefaler beste praksis at hver signat\u00e6r signerer p\u00e5 en dedikert, helst luftgappet (air-gapped) enhet som ikke brukes til noe annet, at fastvaren holdes oppdatert, og at man aldri signerer noe maskinvaren ikke kan vise i klartekst. Det siste bringer oss til det viktigste enkelttiltaket av alle.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Clear signing: \u00e5 lese det du faktisk signerer<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Fellesnevneren for Bybit, WazirX og Radiant er blindsignering: signat\u00e6rene godkjente en transaksjon de ikke kunne lese. Enten viste skjermen noe annet enn det som faktisk ble signert, eller s\u00e5 var transaksjonsdataene s\u00e5 uleselige, en vegg av heksadesimale tegn, at ingen kunne oppdage at innholdet var byttet ut. I 2026 fikk problemet endelig en samordnet l\u00f8sning. Den 12. mai lanserte <a href='https:\/\/blog.ethereum.org\/2026\/05\/12\/clear-signing-announcement'>Ethereum Foundations \u00abTrillion Dollar Security\u00bb-initiativ<\/a> en Clear Signing-standard. Kjernen er ERC-7730, et delt format som lar applikasjoner levere lesbare beskrivelser av hva en transaksjon faktisk gj\u00f8r, slik at maskinvarelommeboken kan vise \u00absend 100 USDC til adresse X\u00bb i stedet for en r\u00e5 bytesekvens. Rundt formatet finnes et offentlig register som distribuerer beskrivelsene, og et attesteringssystem der uavhengige granskere kan g\u00e5 god for at en beskrivelse stemmer.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Begrunnelsen fra Ethereum Foundation fanger hele problemet: \u00abApproving a transaction is meant to be the last line of defense when exercising control over what happens to your assets on the blockchain. When it is done blindly, that defense does not hold.\u00bb M\u00e5let, som initiativet formulerer det, er at \u00abWhat You See Is What You Sign\u00bb skal bli standarden, ikke unntaket. For en multisig er dette avgj\u00f8rende, fordi flere uavhengige signat\u00e6rer bare gir reell beskyttelse hvis hver av dem faktisk kan lese og forst\u00e5 det samme, korrekte innholdet f\u00f8r de godkjenner. En god rutine legger til et ekstra steg: \u00e5 beregne transaksjonshashen p\u00e5 nytt p\u00e5 en ren, atskilt maskin og sammenligne, slik at en kompromittert skjerm ikke f\u00e5r siste ord. De samme prinsippene g\u00e5r igjen i debatten om <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/eip-7702-delegering-per-kjede-2026\/'>signeringsskjermen for smartkontoer<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Men clear signing har en grense det er farlig \u00e5 overse, og Liquid-saken tegner den skarpt. Clear signing forsikrer deg om at det du ser, er det du signerer. Den forsikrer deg ikke om at det du ser, er sant. Liquids funksjon\u00e6rer kunne lest transaksjonen i perfekt klartekst og likevel godkjent den, fordi selve noden feilaktig hadde konkludert med at uttaket var dekket. Clear signing l\u00f8ser grensesnittlaget; det r\u00f8rer ikke ved valideringslaget under. Derfor er beste praksis i 2026 ikke ett tiltak, men en kjede av dem.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Timelocks, simulering og overv\u00e5king<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Hvis et angrep f\u00f8rst lykkes i \u00e5 f\u00e5 en gyldig signatur p\u00e5 en ondsinnet transaksjon, er siste forsvarslinje tid. En timelock, en obligatorisk forsinkelse mellom godkjenning og gjennomf\u00f8ring, gir menneskene bak oppsettet en sjanse til \u00e5 oppdage og stoppe noe f\u00f8r det er for sent. Drift Protocol viser hvor kritisk dette er. Angriperne brukte m\u00e5nedene f\u00f8r tyveriet p\u00e5 \u00e5 sosialmanipulere medlemmer av protokollens sikkerhetsr\u00e5d til \u00e5 forh\u00e5ndssignere s\u00e5kalte \u00abdurable nonce\u00bb-transaksjoner, en legitim Solana-funksjon som lar en transaksjon signeres \u00e9n gang og gjennomf\u00f8res senere uten \u00e5 utl\u00f8pe. Dagene f\u00f8r angrepet migrerte r\u00e5det til en 2-av-5 med null timelock, og fjernet dermed nettopp det tidsvinduet som kunne avsl\u00f8rt de forh\u00e5ndssignerte transaksjonene. Resultatet var et tap p\u00e5 rundt 285 millioner dollar (cirka 2,7 milliarder kroner), \u00e5rets st\u00f8rste DeFi-hack, <a href='https:\/\/www.coindesk.com\/tech\/2026\/04\/02\/how-a-solana-feature-designed-for-convenience-let-an-attacker-drain-usd270-million-from-drift'>if\u00f8lge CoinDesk<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Simulering er det andre laget. F\u00f8r en transaksjon gjennomf\u00f8res, b\u00f8r den kj\u00f8res i en simulator som viser n\u00f8yaktig hvilke tilstandsendringer den vil for\u00e5rsake. Radiant Capital viser samtidig grensen: der var utviklernes maskiner selv kompromittert, s\u00e5 b\u00e5de Safe-grensesnittet og simuleringsverkt\u00f8yet viste legitime data mens den ondsinnede transaksjonen ble signert i bakgrunnen. Simulering hjelper mot d\u00e5rlige transaksjoner, ikke mot en kompromittert maskin, og derfor m\u00e5 den kombineres med uavhengig verifisering fra en ren enhet. Det tredje laget er overv\u00e5king: sanntidsvarsler n\u00e5r en ny transaksjon foresl\u00e5s, n\u00e5r en signat\u00e6r legges til eller fjernes, eller n\u00e5r eierskapet til en kontrakt endres. Flere av 2026-sakene ga tydelige signaler p\u00e5 kjeden i minuttene f\u00f8r t\u00f8mmingen; verdien av et varsel ligger i at et menneske faktisk ser det i tide.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Rotasjon, offboarding og en katastrofeplan<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">En multisig er ikke en \u00absett-og-glem\u00bb-konstruksjon. N\u00f8kler blir kompromittert, ansatte slutter, enheter g\u00e5r tapt, og hver slik hendelse krever handling. SEAL har formalisert dette i en egen <a href='https:\/\/frameworks.securityalliance.org\/certs\/sfc-multisig-ops\/'>sertifisering for multisig-drift<\/a> som g\u00e5r lenger enn den generelle beste-praksis-siden. Den krever blant annet et navngitt driftsansvar og et fullstendig register over alle signat\u00e6rer og enheter, kvartalsvise gjennomganger av tilgang, og rask fjerning av en signat\u00e6r ved avgang, ned mot 48 til 72 timer for kritiske roller. Poenget er at en gammel signat\u00e6rs n\u00f8kkel som aldri ble fjernet, er et \u00e5pent vindu ingen lenger holder \u00f8ye med.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Like viktig er en skrevet katastrofeplan for de d\u00e5rlige dagene: hva gj\u00f8r man n\u00e5r en terskel av n\u00f8kler blir utilgjengelig, eller n\u00e5r man mistenker at en kompromittering p\u00e5g\u00e5r midt i en transaksjon? Planen b\u00f8r dekke hvordan man raskt flytter midler til et nytt, rent oppsett, hvem som har myndighet til \u00e5 utl\u00f8se en n\u00f8dstopp, og hvordan signat\u00e6rene n\u00e5r hverandre gjennom en kanal angriperen ikke kontrollerer. Flere av \u00e5rets saker sporet nettopp til en kompromittert eller forfalsket kommunikasjonskanal, ikke til selve signeringen, og SEAL anbefaler derfor krypterte kanaler med tofaktor og halv\u00e5rlige \u00f8velser p\u00e5 at n\u00f8dkontaktene faktisk er n\u00e5bare. For den som forvalter dette som en smartkonto, henger rutinene tett sammen med sp\u00f8rsm\u00e5let om <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/smartkontoer-2026-gjenoppretting-tapt-nokkel\/'>gjenoppretting av en tapt n\u00f8kkel<\/a>: en plan for det verste er ikke pessimisme, det er beste praksis.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Governance: multisigen som styrer protokollen<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">For DeFi-protokoller er multisigen ofte ikke bare en pengekasse, men selve styringsmekanismen: den kan bytte ut kontrakter, endre parametere og flytte hele protokollens verdier. Da blir signat\u00e6rlisten et angrepsm\u00e5l i seg selv. Drift-saken var i bunn og grunn et governance-angrep, ved at angriperne gjennom \u00e5 manipulere medlemmer av sikkerhetsr\u00e5det fikk kontroll over organet som styrte protokollen. UXLink-saken h\u00f8sten 2025 var en annen variant, der en angriper via et delegateCall-kall fjernet den eksisterende administratoren fra prosjektets Safe og la seg selv til som eier, for deretter \u00e5 utstede billioner av nye tokener.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Beste praksis for styrende multisig-oppsett legger derfor et eget lag med kontroller p\u00e5 toppen av de tekniske. Innlemming og fjerning av signat\u00e6rer b\u00f8r f\u00f8lge en formell, dokumentert prosess med flere \u00f8yne, ikke skje ad hoc i en chat. Kraftige funksjoner, som \u00e5 endre eierskap eller oppgradere en kontrakt, b\u00f8r ligge bak strengere terskler og lengre timelocks enn ordin\u00e6re overf\u00f8ringer. Og lista over hvem som faktisk har signeringsmakt, b\u00f8r revideres jevnlig, for i et prosjekt som vokser er det lett \u00e5 miste oversikten over hvem som fortsatt st\u00e5r oppf\u00f8rt. Uavhengige revisjoner av selve oppsettet, ikke bare av smartkontraktene, blir stadig vanligere, og de er like relevante for en liten kasse som for en stor protokoll.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>MPC eller multisig: to m\u00e5ter \u00e5 dele tillit<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Et vanlig sp\u00f8rsm\u00e5l er om \u00abmulti-party computation\u00bb (MPC) er tryggere enn multisig. De l\u00f8ser samme grunnproblem, \u00e5 fjerne det enkelte tapspunktet, men p\u00e5 fundamentalt ulike m\u00e5ter. En multisig er flere separate n\u00f8kler som hver signerer, og terskelen h\u00e5ndheves synlig p\u00e5 kjeden av en smartkontrakt; alt er offentlig verifiserbart. MPC deler i stedet \u00e9n enkelt n\u00f8kkel opp i hemmelige andeler som aldri settes sammen; signeringen skjer utenfor kjeden, og bare \u00e9n ferdig signatur legges ut. <a href='https:\/\/safe.global\/blog\/mpc-wallet-vs-multisig-what-s-the-difference-'>Safe<\/a> oppsummerer forskjellen treffende: multisig \u00abexternalizes trust into verifiable code\u00bb, mens MPC \u00abinternalizes trust into systems and infrastructure that cannot be fully verified on-chain\u00bb. <a href='https:\/\/www.fireblocks.com\/blog\/mpc-vs-multi-sig'>Fireblocks<\/a>, en av de store MPC-leverand\u00f8rene for institusjoner, fremhever p\u00e5 sin side at \u00abthe full private key is never created, never stored, and never assembled at any point\u00bb, og at regulatorer anerkjente MPC som en gyldig modell for selvforvaring allerede i 2019.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Egenskap<\/th><th>Multisig<\/th><th>MPC<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Hvor tillit ligger<\/td><td>I verifiserbar kode p\u00e5 kjeden<\/td><td>I leverand\u00f8rens infrastruktur<\/td><\/tr><tr><td>Synlighet p\u00e5 kjeden<\/td><td>Full (M-av-N er offentlig)<\/td><td>Kun \u00e9n signatur synes<\/td><\/tr><tr><td>Settes n\u00f8kkelen sammen?<\/td><td>Nei, separate n\u00f8kler<\/td><td>Nei, andeler samles aldri<\/td><\/tr><tr><td>Bytte av signat\u00e6rer<\/td><td>P\u00e5 kjeden, koster gass<\/td><td>Utenfor kjeden, fleksibelt<\/td><\/tr><tr><td>Uavhengig verifiserbar<\/td><td>Ja<\/td><td>Nei, krever tillit til leverand\u00f8r<\/td><\/tr><tr><td>Typisk bruker<\/td><td>DAO-er, protokoller, team<\/td><td>B\u00f8rser, institusjonelle forvaltere<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><p class=\"wp-block-paragraph\">For de fleste team og protokoller er multisigens \u00e5penhet en fordel: hvem som helst kan kontrollere reglene og hvem som har makt. For institusjoner som prioriterer fart, kjedeuavhengighet og automatiserte retningslinjer, vinner ofte MPC, mot at man m\u00e5 stole p\u00e5 leverand\u00f8rens systemer. I 2026 smelter de to i \u00f8kende grad sammen, der MPC-andeler fungerer som signat\u00e6rer i en multisig. Poenget for denne artikkelen er at ingen av modellene er magi: begge flytter bare tillit, den ene til kode, den andre til infrastruktur, og begge kan svikte i laget rundt n\u00f8kkelen. Coldcard, en ren maskinvaresvikt, og Liquid, en ren valideringssvikt, minner om at modellvalget aldri fritar deg fra \u00e5 sikre resten av stabelen.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Det norske bildet: Finanstilsynet og MiCA artikkel 75<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">For norske lesere g\u00e5r det et viktig skille i hvem som b\u00e6rer ansvaret. Driver du en fullstendig desentralisert DeFi-multisig for egne midler, faller du utenfor regelverket; da er dine egne rutiner det eneste forsvaret, og det finnes ingen tilsynsmyndighet \u00e5 klage til hvis noe g\u00e5r galt. En tjenesteyter som oppbevarer kunders kryptoeiendeler, en CASP (crypto-asset service provider), er noe helt annet. I Norge er kryptoeiendelsloven, som gjennomf\u00f8rer EUs MiCA-regelverk via E\u00d8S, i kraft fra 1. juli 2025, og <a href='https:\/\/www.finanstilsynet.no\/tema\/kryptoeiendeler-mica\/'>Finanstilsynet<\/a> er tilsynsmyndighet. Overgangsordningen l\u00f8p ut 30. juni 2026, og fra 1. juli 2026 kreves CASP-tillatelse for \u00e5 tilby tjenester lovlig. Firi AS ble 22. mai 2026 den f\u00f8rste handelsplattformen i Norge med slik tillatelse.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det springende punktet for forvaring er MiCA artikkel 75. Den p\u00e5legger en CASP \u00e5 holde kundenes eiendeler rettslig atskilt fra selskapets egne, f\u00f8re register over posisjonene og ha en skriftlig forvaringspolicy. G\u00e5r kundemidler tapt gjennom en hendelse selskapet kan holdes ansvarlig for, hefter CASP-en for tapet, med et tak p\u00e5 markedsverdien p\u00e5 det tidspunktet tapet skjedde. Og fordi kundenes eiendeler er atskilt, er de skjermet mot selskapets kreditorer ved en konkurs. I praksis betyr det at en norsk bruker som lar en registrert CASP forvalte midlene i et multisig-oppsett, har en rettslig vei tilbake som en selvforvarer aldri f\u00e5r. DORA, EUs regelverk for digital operasjonell motstandsdyktighet, stiller i tillegg krav til nettopp de IKT- og driftsrutinene, patching, hendelsesh\u00e5ndtering og tredjepartsrisiko, som Liquid-saken viser at faktisk er der pengene forsvinner. Ingen av 2026-sakene omtalt her rammet en norsk CASP, men de tegner presist det trusselbildet tilsynet forventer at et regulert selskap har kontroll p\u00e5.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Sjekklisten: beste praksis for multisig i 2026<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Oppsummert, destillert til konkrete tiltak sortert etter laget de forsvarer:<\/p><ul class='wp-block-list'><li><strong>Terskel:<\/strong> bruk minst tre signat\u00e6rer og minst 50 prosent terskel; unng\u00e5 N-av-N; syv eller flere for verdier over rundt 9,5 millioner kroner. Flere signat\u00e6rer hjelper bare hvis de er uavhengige.<\/li><li><strong>Signat\u00e6rmangfold:<\/strong> ulike maskinvareprodusenter og modeller, geografisk spredning, minst \u00e9n ekstern signat\u00e6r, dedikert adresse per oppsett.<\/li><li><strong>Maskinvare:<\/strong> signer p\u00e5 dedikerte, helst luftgappede enheter; hold fastvaren oppdatert; flytt midler til nytt fr\u00f8 hvis fastvaren har v\u00e6rt s\u00e5rbar.<\/li><li><strong>Clear signing:<\/strong> signer aldri noe enheten ikke kan vise i klartekst; beregn transaksjonshashen p\u00e5 nytt p\u00e5 en ren maskin og sammenlign.<\/li><li><strong>Validering:<\/strong> audit\u00e9r ikke bare smartkontraktene, men koden og nodene som mater transaksjoner inn i signeringen; kj\u00f8r klientmangfold; distribuer sikkerhetsoppdateringer raskt.<\/li><li><strong>Tid og innsyn:<\/strong> obligatorisk timelock p\u00e5 kraftige operasjoner; simul\u00e9r f\u00f8r gjennomf\u00f8ring; sanntidsoverv\u00e5king med varsler til mennesker som faktisk ser dem.<\/li><li><strong>Drift:<\/strong> navngitt driftsansvar, oppdatert register over n\u00f8kler og signat\u00e6rer, kvartalsvis tilgangsgjennomgang, rask fjerning ved avgang.<\/li><li><strong>Katastrofeplan:<\/strong> skrevet plan for tapte eller kompromitterte n\u00f8kler, n\u00f8dstopp-myndighet og en kommunikasjonskanal utenfor b\u00e5ndet angriperen kan n\u00e5.<\/li><li><strong>Kommunikasjon:<\/strong> verifiser store transaksjoner ut av b\u00e5ndet, for eksempel via en videosamtale og en signert melding, ikke bare i en chat.<\/li><\/ul><p class=\"wp-block-paragraph\">Ingen enkelt av disse punktene stopper et moderne angrep alene. Bybit hadde maskinvarelommeb\u00f8ker; Radiant hadde simulering; Liquid hadde isolerte HSM-er og elleve uavhengige signat\u00e6rer. Det som skiller et sikkert oppsett fra et s\u00e5rbart, er at forsvaret dekker hele stabelen, fra tilfeldigheten som lager n\u00f8kkelen til koden som validerer uttaket. Multisig er ikke et produkt du kj\u00f8per, men en prosess du vedlikeholder. Som Vitalik Buterin har formulert kjernen i det, i en <a href='https:\/\/cryptoslate.com\/ethereum-founder-urges-self-custody-recommends-use-of-multi-sig-social-recovery-wallets\/'>mye sitert kommentar<\/a>: \u00abTwo key questions in using multi-sig wallets and social recovery wallets securely are: (i) whom do you choose as guardians, and (ii) what instructions do you give them?\u00bb Svaret p\u00e5 begge avgj\u00f8r om de gyldige signaturene dine beskytter hvelvet, eller bare t\u00f8mmer det.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2><h3 class='wp-block-heading'>Er en multisig-lommebok tryggere enn en vanlig lommebok?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Ja, mot enkelte trusler. En multisig fjerner det enkelte tapspunktet, slik at ingen enkeltn\u00f8kkel som stjeles eller mistes kan t\u00f8mme den alene. Men den beskytter ikke mot at du godkjenner feil transaksjon, at n\u00f8klene i praksis ligger p\u00e5 samme maskin, eller at valideringskoden bak er feil. Et d\u00e5rlig oppsatt multisig-oppsett kan derfor v\u00e6re farligere enn \u00e9n godt sikret enkeltn\u00f8kkel.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hvor mange signat\u00e6rer b\u00f8r en multisig ha?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">SEALs rammeverk anbefaler minst tre signat\u00e6rer og en terskel p\u00e5 minst 50 prosent, og syv eller flere for verdier over rundt \u00e9n million dollar (cirka 9,5 millioner kroner). Unng\u00e5 N-av-N, der alle m\u00e5 signere, siden tap av \u00e9n n\u00f8kkel da l\u00e5ser alt. Men antallet betyr lite hvis n\u00f8klene ikke er reelt uavhengige av hverandre.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hva er blindsignering, og hvorfor er det farlig?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Blindsignering er \u00e5 godkjenne en transaksjon uten \u00e5 kunne lese hva den faktisk gj\u00f8r, enten fordi skjermen viser noe annet enn det som signeres, eller fordi dataene er uleselige. Det var fellesnevneren i tyveriene mot Bybit, WazirX og Radiant. Clear signing-standarden ERC-7730, lansert av Ethereum Foundation i mai 2026, er bransjens svar: den lar lommeboken vise i klartekst hva du er i ferd med \u00e5 godkjenne.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hva gikk egentlig galt med Liquid Network i september 2026?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Ingen n\u00f8kler ble stj\u00e5let, og ingen signatur var forfalsket. En cache-feil i Elements-programvaren fikk nodene til \u00e5 tro at udekket bitcoin var dekket, slik at f\u00f8derasjonen p\u00e5 elleve av femten signerte et uttak som s\u00e5 gyldig ut. Rundt 320 millioner dollar forsvant p\u00e5 under ett minutt. Saken viser at en multisig autoriserer, men ikke auditerer: den kan ikke oppdage at regnestykket bak transaksjonen er feil.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Er norske brukere beskyttet av regelverk hvis en forvarer mister kryptoen min?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Bruker du en registrert CASP under Finanstilsynets tilsyn, gir MiCA artikkel 75 deg en rettslig vei: kundemidler skal holdes atskilt fra selskapets egne, og selskapet hefter for tap det kan holdes ansvarlig for, opp til markedsverdien da tapet skjedde. Forvalter du midlene selv i en desentralisert multisig, finnes ingen slik beskyttelse; da er dine egne rutiner det eneste forsvaret.<\/p><script type='application\/ld+json'>{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@type\":\"FAQPage\",\"mainEntity\":[{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Er en multisig-lommebok tryggere enn en vanlig lommebok?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Ja, mot enkelte trusler. En multisig fjerner det enkelte tapspunktet, slik at ingen enkeltn\u00f8kkel som stjeles eller mistes kan t\u00f8mme den alene. Men den beskytter ikke mot at du godkjenner feil transaksjon, at n\u00f8klene i praksis ligger p\u00e5 samme maskin, eller at valideringskoden bak er feil. Et d\u00e5rlig oppsatt multisig-oppsett kan derfor v\u00e6re farligere enn \u00e9n godt sikret enkeltn\u00f8kkel.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvor mange signat\u00e6rer b\u00f8r en multisig ha?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"SEALs rammeverk anbefaler minst tre signat\u00e6rer og en terskel p\u00e5 minst 50 prosent, og syv eller flere for verdier over rundt \u00e9n million dollar (cirka 9,5 millioner kroner). Unng\u00e5 N-av-N, der alle m\u00e5 signere, siden tap av \u00e9n n\u00f8kkel da l\u00e5ser alt. Men antallet betyr lite hvis n\u00f8klene ikke er reelt uavhengige av hverandre.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hva er blindsignering, og hvorfor er det farlig?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Blindsignering er \u00e5 godkjenne en transaksjon uten \u00e5 kunne lese hva den faktisk gj\u00f8r, enten fordi skjermen viser noe annet enn det som signeres, eller fordi dataene er uleselige. Det var fellesnevneren i tyveriene mot Bybit, WazirX og Radiant. Clear signing-standarden ERC-7730, lansert av Ethereum Foundation i mai 2026, er bransjens svar: den lar lommeboken vise i klartekst hva du er i ferd med \u00e5 godkjenne.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hva gikk egentlig galt med Liquid Network i september 2026?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Ingen n\u00f8kler ble stj\u00e5let, og ingen signatur var forfalsket. En cache-feil i Elements-programvaren fikk nodene til \u00e5 tro at udekket bitcoin var dekket, slik at f\u00f8derasjonen p\u00e5 elleve av femten signerte et uttak som s\u00e5 gyldig ut. Rundt 320 millioner dollar forsvant p\u00e5 under ett minutt. Saken viser at en multisig autoriserer, men ikke auditerer: den kan ikke oppdage at regnestykket bak transaksjonen er feil.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Er norske brukere beskyttet av regelverk hvis en forvarer mister kryptoen min?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Bruker du en registrert CASP under Finanstilsynets tilsyn, gir MiCA artikkel 75 deg en rettslig vei: kundemidler skal holdes atskilt fra selskapets egne, og selskapet hefter for tap det kan holdes ansvarlig for, opp til markedsverdien da tapet skjedde. Forvalter du midlene selv i en desentralisert multisig, finnes ingen slik beskyttelse; da er dine egne rutiner det eneste forsvaret.\"}}]}<\/script><p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Av Anneke de Vries, sikkerhetsredakt\u00f8r i HOGE Wire.<\/em><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>De st\u00f8rste multisig-tyveriene i 2026 br\u00f8t verken matematikken eller stjal n\u00f8klene. De utnyttet laget rundt signeringen, og det er der beste praksis m\u00e5 begynne.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":464,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"class_list":["post-463","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-security-exploits"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/463","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=463"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/463\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/464"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=463"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=463"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=463"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}