1. april 2026 forsvant verdier for rundt 2,7 milliarder kroner fra Drift Protocol p\u00e5 omtrent tolv minutter. Ingen privat n\u00f8kkel ble stj\u00e5let, ingen kryptografi ble knekt, og ingen smartkontrakt hadde en skjult feil som revisorene hadde oversett. To av fem medlemmer i protokollens Security Council hadde godkjent noen transaksjoner de trodde var rutine. Signaturene var helt ekte. Problemet var at de hadde ventet.<\/p>
Angriperne, som CoinDesk<\/a> beskrev i detalj og som TRM Labs senere knyttet til nordkoreanske akt\u00f8rer, hadde brukt uker p\u00e5 \u00e5 bygge tillit og manipulere signatarene. De fikk dem til \u00e5 forh\u00e5ndssignere transaksjoner ved hjelp av en lovlig Solana-funksjon kalt durable nonces, som lar en signatur v\u00e6re gyldig p\u00e5 ubestemt tid. De signerte godkjenningene l\u00e5 hvilende til angriperen valgte \u00e5 sende dem inn, omtrent ett minutt etter at Drift selv hadde kj\u00f8rt et legitimt testuttak fra forsikringsfondet. To transaksjoner, fire slots fra hverandre, var nok til \u00e5 overf\u00f8re administratorrettighetene og t\u00f8mme hvelvene.<\/p> De fleste veiledninger om multisig-sikkerhet behandler signaturen som et \u00f8yeblikk: du leser transaksjonen, du godkjenner, den utf\u00f8res, ferdig. Drift viste hvorfor den forestillingen er farlig. En signatur er ikke et \u00f8yeblikk. Den er en gjenstand som kan fanges opp, lagres og utf\u00f8res lenge etterp\u00e5, under forhold signataren aldri s\u00e5. Der s\u00f8sterartikkelen v\u00e5r om hvordan selve tillatelsen blir angrepet<\/a> handlet om hva en signatur gir bort, handler denne om noe like undervurdert: n\u00e5r signaturen faktisk virker. Dette er tidsdimensjonen i multisig-sikkerhet, og beste praksis i 2026 handler i stor grad om \u00e5 lukke den.<\/p> Drift Protocol er en av de st\u00f8rste derivatb\u00f8rsene p\u00e5 Solana. Administrasjonen l\u00e5 hos et Security Council, en multisig som i dagene f\u00f8r angrepet var migrert til en 2-av-5-l\u00f8sning bygget p\u00e5 Squads, if\u00f8lge Chainalysis<\/a> med null timelock, og samtidig hadde byttet ut et medlem. To av fem signaturer kunne alts\u00e5 endre protokollen med umiddelbar virkning. Det h\u00f8rtes smidig ut. Det ble katastrofalt. Tapet er ansl\u00e5tt til mellom 270 og 286 millioner dollar, rundt 2,7 milliarder kroner.<\/p> Angrepet begynte ikke p\u00e5 kjeden, men i innboksen. I ukene fra slutten av mars utga angriperne seg etter alt \u00e5 d\u00f8mme for \u00e5 v\u00e6re et legitimt handelsfirma, bygget en relasjon til r\u00e5dsmedlemmene og fikk dem til \u00e5 godkjenne det Drift senere beskrev som uautoriserte eller feilfremstilte transaksjonsgodkjenninger. Med andre ord: klassisk blindsignering, der signataren ikke forsto hva godkjenningen faktisk gjorde. Da Drift byttet ut et r\u00e5dsmedlem like f\u00f8r angrepet, tilpasset angriperne seg og skaffet en godkjenning fra det nye medlemmet i stedet.<\/p> Det tekniske grepet som gjorde godkjenningene d\u00f8delige, var durable nonces. Sikkerhetsselskapet BlockSec<\/a> dokumenterte sekvensen: 1. april klokka 16:05 UTC sendte angriperen inn to forh\u00e5ndssignerte transaksjoner fire slots fra hverandre. Den f\u00f8rste opprettet og godkjente et ondsinnet forslag om \u00e5 overf\u00f8re administratorrollen; den andre godkjente og utf\u00f8rte det via instruksjonen UpdateAdmin. Deretter opprettet angriperen et falskt kollateralmarked kalt CarbonVote Token (CVT), bl\u00e5ste opp prisen p\u00e5 det gjennom wash trading, svekket uttaksbegrensningene og t\u00f8mte USDC, JLP, SOL, cbBTC og andre eiendeler gjennom 31 uttak p\u00e5 rundt tolv minutter.<\/p> Poenget er verdt \u00e5 gjenta: hvert eneste skritt var teknisk gyldig. Multisigen gjorde n\u00f8yaktig det den var bedt om. At revisjon alene ikke fanger denne typen operasjonell kompromittering, er et tema vi har tatt opp i omtalen av Halborn og angrepene som omg\u00e5r revisjonen<\/a>. Her er l\u00e6rdommen enda snevrere: kontrollene sviktet fordi ingen hadde tenkt p\u00e5 tiden mellom signering og utf\u00f8relse.<\/p> Den mentale modellen de fleste signatarer b\u00e6rer med seg, ser slik ut: jeg inspiserer transaksjonen, jeg signerer, den havner p\u00e5 kjeden med en gang, og s\u00e5 er den ute av mine hender. I den modellen er sikkerhet ensbetydende med \u00e5 se riktig p\u00e5 signeringstidspunktet. Hvis skjermen viser det riktige, er jobben gjort.<\/p> Virkeligheten er at signering og utf\u00f8relse er to adskilte hendelser, og at avstanden mellom dem er en angrepsflate i seg selv. En signatur er bare et kryptografisk bevis p\u00e5 at en gitt n\u00f8kkel godkjente en gitt melding. Beviset bryr seg ikke om n\u00e5r det brukes. Normalt holdes avstanden kort av tekniske grunner: p\u00e5 Solana utl\u00f8per en vanlig transaksjon etter omtrent 150 slots, og p\u00e5 Ethereum binder en nonce rekkef\u00f8lgen. Disse mekanismene fungerer som et usynlig sikkerhetsnett, fordi en godkjenning som ikke utf\u00f8res raskt, d\u00f8r av seg selv.<\/p> Durable nonces, forh\u00e5ndssignerte transaksjoner, offline-signaturer og sesjonsn\u00f8kler fjerner alle dette nettet, hver p\u00e5 sin m\u00e5te. De lar en godkjenning overleve \u00f8yeblikket den ble gitt i. Og i det \u00f8yeblikket signaturen kan vente, endres hele trusselbildet: det er ikke lenger nok \u00e5 verifisere hva du signerer. Du m\u00e5 ogs\u00e5 kontrollere n\u00e5r og under hvilke betingelser signaturen kan virke, og hva som kan ha endret seg i mellomtiden. Resten av denne artikkelen er en gjennomgang av nettopp det, bygget rundt beste praksis som faktisk tar h\u00f8yde for tiden.<\/p> For \u00e5 bygge gode rutiner m\u00e5 man forst\u00e5 hvordan en signatur kan overleve \u00f8yeblikket. Det finnes minst fire mekanismer, og de dukker opp p\u00e5 tvers av kjeder og lommeboktyper.<\/p> Den f\u00f8rste er durable nonces p\u00e5 Solana. Solanas egen dokumentasjon<\/a> forklarer at en durable nonce erstatter den kortlivde blockhash-en med en verdi lagret i en egen konto, slik at transaksjonen forblir gyldig til noen uttrykkelig advancer noncen. Funksjonen er laget for legitime form\u00e5l, som offline-signering og planlagte utbetalinger, men den er ogs\u00e5 n\u00f8yaktig det som gjorde de forh\u00e5ndssignerte Drift-godkjenningene uutl\u00f8pelige.<\/p> Den andre er offline-signaturer p\u00e5 Ethereum, s\u00e6rlig EIP-712-meldinger og token-godkjenninger (permit). En signatur som ikke er en transaksjon i seg selv, men en melding en kontrakt godtar senere, kan ligge ubrukt til den innl\u00f8ses. Drainere har i \u00e5revis utnyttet nettopp dette mot vanlige brukere. Den tredje er sesjonsn\u00f8kler og delegert signering, som blir stadig vanligere i account abstraction; de er praktiske, men i realiteten forh\u00e5ndsgodkjenninger med et tidsrom der de kan misbrukes, noe vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 i artikkelen om hvem som driver maskineriet bak account abstraction<\/a>. Den fjerde er k\u00f8ede, timelock-forsinkede transaksjoner, der godkjenningen per definisjon utf\u00f8res p\u00e5 et senere tidspunkt.<\/p>Signaturen som ventet: anatomien til Drift-tapet<\/h2>
Hvorfor signaturen ikke er et \u00f8yeblikk<\/h2>
Durable nonces, forh\u00e5ndssignering og forsinket utf\u00f8relse<\/h2>