{"id":586,"date":"2026-10-16T21:10:31","date_gmt":"2026-10-16T21:10:31","guid":{"rendered":"https:\/\/hoge.gg\/no\/spillene-vant-nft-royaltykrigen-2026\/"},"modified":"2026-10-16T21:10:31","modified_gmt":"2026-10-16T21:10:31","slug":"spillene-vant-nft-royaltykrigen-2026","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoge.gg\/no\/spillene-vant-nft-royaltykrigen-2026\/","title":{"rendered":"Spillene vant royaltykrigen: slik overlevde NFT-avgiften i 2026"},"content":{"rendered":"

Tenk deg to salg som skjer samtidig. I det ene selger en spiller et sverd-skin inne i et onlinespill, og studioet bak spillet trekker automatisk sin andel av prisen; en bit g\u00e5r videre til den som laget gjenstanden. I det andre selger en samler et profilbilde (en PFP) p\u00e5 et \u00e5pent NFT-marked, og skaperen som en gang tegnet bildet, f\u00e5r ingenting. Teknologien under begge salgene er den samme: en NFT som flytter seg fra \u00e9n lommebok til en annen. Utfallet er stikk motsatt.<\/p>

Royaltykrigen fra 2022 til 2026 blir som regel fortalt som et nederlag for skaperne, og p\u00e5 de \u00e5pne kunstmarkedene var den nettopp det. Men den delen av NFT-verdenen som faktisk vokste i samme periode, alts\u00e5 spillene, vant krigen uten \u00e5 kjempe p\u00e5 samme slagmark. Denne artikkelen handler om hvordan det gikk til, hvorfor en muromkranset spill\u00f8konomi kan tvinge fram en avgift som et \u00e5pent marked aldri klarte, og hva det betyr for norske spillere, skapere og samlere som uansett m\u00e5 forholde seg til Skatteetaten og Finanstilsynet.<\/p>

Krigen som ble vunnet et annet sted enn den ble utkjempet<\/h2>

En royalty, slik NFT-skaperne s\u00e5 den for seg rundt 2021, var et l\u00f8fte om evig inntekt. Hver gang verket ditt ble solgt videre, skulle en liten prosent tilfalle deg, for alltid, uten mellommann og uten at du m\u00e5tte l\u00f8fte en finger. Det var en elegant id\u00e9, og i omtrent to \u00e5r var den nesten sann. S\u00e5 kom priskrigen mellom markedsplassene, og \u00abnesten\u00bb ble til \u00abnesten aldri\u00bb.<\/p>

Det er fristende \u00e5 lese sammenbruddet som bevis p\u00e5 at royalty p\u00e5 kjeden rett og slett er umulig. Men mens krigen raste p\u00e5 OpenSea, Blur og de andre \u00e5pne markedene, flyttet tyngdepunktet i NFT-aktiviteten seg stille et annet sted: inn i spillene. Og der, bak studioenes egne porter, virker avgiften fortsatt. Poenget er enkelt \u00e5 formulere og vanskelig \u00e5 komme utenom: spillene vant ikke royaltykrigen ved \u00e5 finne en smartere standard for h\u00e5ndheving. De vant ved \u00e5 bygge en forretningsmodell som ikke er avhengig av den \u00e5pne markedsplassens velvilje i det hele tatt.<\/p>

Hva en royalty egentlig er, og hvorfor den aldri lot seg tvinge fram<\/h2>

For \u00e5 forst\u00e5 hvorfor spillene hadde et forsprang, m\u00e5 vi f\u00f8rst forst\u00e5 hvorfor den \u00e5pne modellen var d\u00f8mt til \u00e5 slite. En NFT-royalty er ikke skrevet inn i selve token-standarden p\u00e5 en m\u00e5te som tvinger fram betaling. Den vanligste standarden for dette, EIP-2981<\/a>, gj\u00f8r bare \u00e9n ting: den oppgir hvor mye royalty et verk skal ha og hvem som skal f\u00e5 den. Den flytter ingen penger. Den er et skilt, ikke en bom.<\/p>

Grunnen er teknisk, men viktig. Den underliggende funksjonen som flytter en NFT, kan ikke se forskjell p\u00e5 et salg og en gave. For kjeden ser en handel p\u00e5 et marked helt lik en overf\u00f8ring mellom to av dine egne lommeb\u00f8ker. Dermed m\u00e5 royaltyen h\u00e5ndheves av laget over selve tokenet: av markedsplassen, lommeboken eller et ekstra lag med smartkontrakter. Og i det \u00f8yeblikket h\u00e5ndhevingen ligger hos en markedsplass som konkurrerer om selgere, blir royaltyen en kostnad noen kan kutte for \u00e5 kapre kunder. Det var akkurat det som skjedde.<\/p>

Royaltykrigen i kortform: 2022 til 2023<\/h2>

Historien er fortalt i detalj f\u00f8r, s\u00e5 her er den korte versjonen. Sommeren 2022 begynte markedsplasser som Sudoswap \u00e5 behandle royalty som valgfritt. H\u00f8sten 2022 kom Blur med null i handelsgebyr og gjorde full skaperavgift til noe selgeren kunne velge bort, med bare et lite minimum igjen, og presset snart OpenSea direkte ved \u00e5 anbefale brukerne \u00e5 blokkere konkurrenten<\/a>. OpenSea svarte f\u00f8rst med et \u00abOperator Filter\u00bb som skulle sperre markeder uten royalty, men verkt\u00f8yet lot seg omg\u00e5, og i august 2023 ga selskapet opp og gjorde skaperavgift frivillig. Sjefen Devin Finzer begrunnet det med at alternativet var \u00abthe ineffective, unilateral enforcement of them\u00bb<\/a>, alts\u00e5 en h\u00e5ndheving som uansett ikke virket.<\/p>

Resultatet var en priskollaps uten sidestykke for skaperne. If\u00f8lge tall fra Nansen falt de m\u00e5nedlige royalty-utbetalingene fra en topp p\u00e5 rundt 269 millioner dollar i januar 2022 til omtrent 4,3 millioner dollar i juli 2023<\/a>, et fall p\u00e5 n\u00e6r 98 prosent, der den effektive satsen per handel sank fra opptil 5 prosent til under 1 prosent. Det paradoksale er at royalty slett ikke forsvant som id\u00e9: ferske bransjetall fra CoinLaw viser at over 80 prosent av kontraktene fortsatt har royaltylogikk, mens bare 60 til 70 prosent av handlene faktisk betaler<\/a>. Avgiften st\u00e5r skrevet nesten overalt og h\u00e5ndheves nesten ingen steder.<\/p>

M\u00e5l p\u00e5 kollapsen<\/th>Verdi<\/th><\/tr><\/thead>
M\u00e5nedlige royalty-utbetalinger p\u00e5 topp (jan. 2022)<\/td>ca. 269 mill. USD<\/td><\/tr>
M\u00e5nedlige royalty-utbetalinger (juli 2023)<\/td>ca. 4,3 mill. USD<\/td><\/tr>
Fall p\u00e5 halvannet \u00e5r<\/td>ca. 98 %<\/td><\/tr>
Effektiv sats per handel<\/td>fra opptil 5 % til under 1 %<\/td><\/tr>
Kontrakter med royaltylogikk (2025)<\/td>over 80 %<\/td><\/tr>
Handler som faktisk betaler<\/td>ca. 60 til 70 %<\/td><\/tr><\/tbody><\/table>
Kilder: Nansen via CoinDesk (2023) og CoinLaw (2026).<\/figcaption><\/figure>

Et marked som krympet, men ikke forsvant<\/h2>

F\u00f8r vi f\u00f8lger pengene inn i spillene, er det verdt \u00e5 se hvor lite som er igjen av det \u00e5pne markedet. NFT-omsetningen har falt kraftig fra toppen i 2021 og 2022. If\u00f8lge DappRadars bransjeoversikt ble det i tredje kvartal 2025 solgt over 18 millioner NFT-er for til sammen rundt 1,6 milliarder dollar<\/a>, et niv\u00e5 som for f\u00e5 \u00e5r siden kunne passere p\u00e5 en enkelt god m\u00e5ned. Men her ligger den f\u00f8rste ledetr\u00e5den: antallet handler faller ikke slik dollartallene gj\u00f8r.<\/p>

I oktober 2025 landet omsetningen p\u00e5 rundt 546 millioner dollar, opp n\u00e6r 30 prosent fra m\u00e5neden f\u00f8r, fordelt p\u00e5 hele 10,1 millioner salg, et toppniv\u00e5 for \u00e5ret, med omtrent 821 000 aktive handlende<\/a>. F\u00e6rre kroner, men flere handler: det er signaturen til et marked som ikke lenger drives av noen f\u00e5 dyre kunstflipp, men av mange sm\u00e5, billige og hyppige overf\u00f8ringer. Det er akkurat slik en spill\u00f8konomi ser ut.<\/p>

Spillene tok over aktiviteten: det dataene viser<\/h2>

N\u00e5r man bryter ned hvor aktiviteten faktisk foreg\u00e5r, blir bildet tydelig. Spill er den st\u00f8rste kategorien av desentraliserte apper. I tredje kvartal 2025 sto spill for rundt 25 prosent av all dapp-aktivitet, opp fra 20,1 prosent kvartalet f\u00f8r<\/a>, og m\u00e5lingene for oktober 2025 ga spillsektoren 27,9 prosent av aktiviteten, over 4,5 millioner daglige lommeb\u00f8ker og plassen som den eneste sektoren som vokste fra m\u00e5neden f\u00f8r<\/a>. En stor del av dette er faktisk spilling, ikke spekulasjon.<\/p>

Det snur den vanlige fortellingen p\u00e5 hodet. N\u00e5r noen sier at \u00abNFT-er er d\u00f8de\u00bb, mener de som regel at PFP-kunsten og de dyre blue-chip-samlingene er det. De aktive NFT-ene i 2026 er i stor grad gjenstander i spill: karakterer, utstyr, kosmetikk, tomter og samlekort som har en funksjon i en levende verden. Og det er nettopp i disse milj\u00f8ene at skaperavgiften overlevde, fordi den ikke er prisgitt et \u00e5pent marked som konkurrerer den bort.<\/p>

Tokenene forteller den samme historien fra en annen vinkel. Markedsplass-tokenene BLUR og ME ligger begge rundt 99 prosent under toppkursen, mens infrastruktur-tokenene bak spillene, IMX fra Immutable og RON fra Ronin, har falt mindre og hviler p\u00e5 \u00f8kosystemer med reelle daglige brukere. Ingen av dem har unng\u00e5tt bj\u00f8rnemarkedet, men de to typene token lever av helt ulike ting.<\/p>

Token<\/th>Rolle<\/th>Pris (USD)<\/th>Markedsverdi<\/th>Ned fra ATH<\/th><\/tr><\/thead>
BLUR<\/td>\u00c5pen markedsplass (Ethereum)<\/td>ca. 0,011<\/td>ca. 31 mill. USD<\/td>ca. 99,8 %<\/td><\/tr>
ME<\/td>Markedsplass (Solana m.m.)<\/td>ca. 0,063<\/td>ca. 39 mill. USD<\/td>ca. 99,6 %<\/td><\/tr>
IMX<\/td>Spillinfrastruktur (L2)<\/td>ca. 0,16<\/td>ca. 147 mill. USD<\/td>ca. 98,3 %<\/td><\/tr>
RON<\/td>Spillkjede (Sky Mavis)<\/td>ca. 0,062<\/td>ca. 48 mill. USD<\/td>ca. 98,6 %<\/td><\/tr><\/tbody><\/table>
Kurser og markedsverdier fra CoinGecko<\/a> 16. oktober 2026. USD\/NOK l\u00e5 rundt 9,50, s\u00e5 Immutables markedsverdi tilsvarer n\u00e6r 1,4 milliarder kroner.<\/figcaption><\/figure>

Hvorfor spill slapp unna fellen som tok kunsten<\/h2>

PFP-modellen satset alt p\u00e5 den evige annenh\u00e5ndsavgiften. Skaperen lagde en samling, solgte den \u00e9n gang, og skulle s\u00e5 leve av en prosent av hvert videresalg i all framtid. Da den prosenten forsvant, forsvant hele inntektsgrunnlaget. Spillstudioene bygde aldri slik.<\/p>

Et spillstudio tjener penger p\u00e5 mange ting samtidig, og annenh\u00e5ndsroyaltyen er bare \u00e9n av dem. Det er inntekt fra f\u00f8rstegangssalget av gjenstander, fra interne \u00f8konomiske kretsl\u00f8p studioet selv styrer (avlsgebyr, h\u00e5ndverksgebyr, token-sluk som fjerner valuta fra systemet), fra sesongkort og abonnement, og fra lisensiering av figurene til leker, serier og samarbeid. N\u00e5r en Axie \u00abavles\u00bb i Axie Infinity, betaler spilleren et gebyr i spillets egne tokener; det er en avgift som ligner en royalty, men som studioet krever inn fordi det eier reglene, ikke fordi en markedsplass er snill nok til \u00e5 respektere et skilt.<\/p>

Dette endrer ogs\u00e5 insentivene. En PFP-skaper som lever av videresalg, vil ha h\u00f8yest mulig avgift, selv om det kveler handelen. Et spillstudio vil derimot ha et sunt annenh\u00e5ndsmarked, fordi likvide gjenstander gj\u00f8r spillet mer attraktivt, og det har r\u00e5d til \u00e5 holde avgiften lav siden det tjener penger andre steder. Spillene gikk alts\u00e5 utenom den n\u00f8yaktige fellen som tok livet av kunstroyaltyen: \u00e5 gj\u00f8re evige videresalgskutt til den eneste inntekten p\u00e5 et \u00e5pent marked der hvem som helst kan bygge et billigere alternativ.<\/p>

Den muromkransede hagen er selve h\u00e5ndhevingen: Ronin og Mavis Market<\/h2>

Den dypere grunnen til at spill kan h\u00e5ndheve en avgift, handler ikke om forretningsmodell, men om hvem som eier skinnene. P\u00e5 \u00e5pne Ethereum kan hvem som helst bygge en markedsplass uten royalty; det var jo akkurat det Blur gjorde. P\u00e5 en spillkjede g\u00e5r ikke det.<\/p>

Ronin, kjeden Sky Mavis bygde for Axie Infinity og senere \u00e5pnet for andre spill, er det tydeligste eksempelet. Da selskapet lanserte sin egen markedsplass, Mavis Market, i mai 2023, kunne skaperne f\u00e5 royaltyen garantert p\u00e5 protokollniv\u00e5, fordi det \u00e5 legge ut en kontrakt p\u00e5 Ronin krever godkjenning p\u00e5 en hviteliste<\/a>, noe som hindrer at en leiesoldat-markedsplass dukker opp og nuller ut avgiften. Skaperne setter selv satsen, Sky Mavis tar 2 prosent i vedlikehold og Ronin-statskassen f\u00e5r 0,5 prosent; det var f\u00f8rste gang en blokkjede selv tok en andel av et NFT-markeds gebyr.<\/p>

Legg merke til hva som skjedde her. Det samme stengselet som kryptopurister misliker, alts\u00e5 at du ikke fritt kan bygge hva du vil p\u00e5 kjeden, er n\u00f8yaktig det som gj\u00f8r h\u00e5ndhevingen triviell. Royaltyen trenger ingen ny token-standard og intet v\u00e5penkappl\u00f8p mot omg\u00e5elser. Den er bare en regel p\u00e5 en plattform studioet kontrollerer, like enkel \u00e5 h\u00e5ndheve som en husregel p\u00e5 en spillserver. Titler som Pixels, som flyttet fra Polygon til Ronin tidlig i 2024, og nyere spill som Apeiron og Wild Forest lever innenfor den samme hagen.<\/p>

Immutable: royalty garantert \u00abp\u00e5 protokollniv\u00e5\u00bb<\/h2>

Om Ronin viser prinsippet, er Immutable det tydeligste forsvaret for det. Immutable er en spillrettet plattform (et Ethereum-skaleringslag bygget for web3-spill som Gods Unchained og Guild of Guardians), og selskapet har holdt fast ved skaperavgiften gjennom hele krigen, mens de \u00e5pne markedene ga den opp.<\/p>

Allerede h\u00f8sten 2022, da Blur og OpenSea var i ferd med \u00e5 gj\u00f8re royalty valgfritt, lanserte Immutable et verkt\u00f8y med hvite- og svartelister som lar skaperne bestemme hvilke kontrakter som f\u00e5r overf\u00f8re NFT-ene deres, slik at handler bare skjer gjennom markeder som respekterer avgiften. Medgr\u00fcnder Robbie Ferguson sa at royalty p\u00e5 Immutable er garantert og h\u00e5ndheves \u00abat a protocol-wide level on any marketplace\u00bb<\/a>, alts\u00e5 p\u00e5 tvers av alle markeder som bygger p\u00e5 plattformen. Poenget hans var at \u00abmarketplaces aren’t forced to compete by offering optional royalties, but can have guaranteed economics\u00bb: n\u00e5r plattformen garanterer avgiften, slipper markedene \u00e5 konkurrere den bort. Det er hele spillet i \u00e9n setning.<\/p>

Merk forskjellen fra den \u00e5pne modellen. P\u00e5 Ethereum som helhet kunne ingen enkeltakt\u00f8r bestemme en slik regel for alle, fordi NFT-standarden er et felleseie. P\u00e5 Immutables egen plattform kan selskapet nettopp det, fordi det kontrollerer rammene. Igjen er det kontrollen, ikke en bedre id\u00e9 om royalty, som avgj\u00f8r.<\/p>

Tillatelsesl\u00f8s, komponerbar, h\u00e5ndhevbar: velg to<\/h2>

N\u00e5 kan vi formulere den underliggende regelen. Et NFT-marked kan v\u00e6re tillatelsesl\u00f8st (hvem som helst kan bygge og handle), komponerbart (gjenstandene flyter fritt mellom apper) og royalty-h\u00e5ndhevende, men det er nesten umulig \u00e5 f\u00e5 alle tre samtidig. Du m\u00e5 velge to.<\/p>

De \u00e5pne Ethereum-markedene valgte tillatelsesl\u00f8shet og komponerbarhet, og betalte med royaltyen. Det var innbakt i designet: n\u00e5r standarden er et felleseie ingen eier, kan ingen heller sette et p\u00e5bud som gjelder for alle, og derfor falt OpenSeas Operator Filter, og derfor er den nyere standarden ERC-721C bare et mindretallsvalg. Finzers begrunnelse for \u00e5 kaste inn h\u00e5ndkleet, at ensidig h\u00e5ndheving uansett ikke virker, var en \u00e6rlig erkjennelse av nettopp dette.<\/p>

Spillkjedene valgte motsatt: h\u00e5ndhevbarhet og kontroll, p\u00e5 bekostning av tillatelsesl\u00f8shet. Hvitelisten p\u00e5 Ronin er prisen de betaler, og garantien er gevinsten. Solana ligger et sted i midten, som vi straks skal se, fordi \u00e9n akt\u00f8r der eier nesten hele standarden. Kort sagt: kunstmarkedene valgte \u00e5penhet og mistet royaltyen; spillene valgte kontroll og beholdt den.<\/p>

Modell<\/th>Hvem eier standarden<\/th>Kan et null-royalty-marked dukke opp?<\/th>H\u00e5ndheves royalty i praksis?<\/th>Eksempel<\/th><\/tr><\/thead>
\u00c5pen Ethereum<\/td>Ingen (felleseie)<\/td>Ja<\/td>Nei, frivillig vant<\/td>OpenSea, Blur<\/td><\/tr>
Solana<\/td>Metaplex (n\u00e6r all NFT-metadata)<\/td>Vanskelig<\/td>Ja, som standardvalg<\/td>Metaplex Core, Tensor<\/td><\/tr>
Spillkjede eller lukket plattform<\/td>Studioet eller kjeden<\/td>Nei (krever hviteliste)<\/td>Ja, garantert<\/td>Ronin\/Mavis Market, Immutable<\/td><\/tr>
Norsk f\u00f8lgerett<\/td>Loven og BONO<\/td>Ikke relevant<\/td>Ja, ved lov (bare fysisk kunst)<\/td>\u00e5ndsverkloven<\/td><\/tr><\/tbody><\/table>
Fire m\u00e5ter \u00e5 (ikke) tvinge fram en skaperavgift p\u00e5. Jo mer kontroll over skinnene, desto mer h\u00e5ndhevbar royalty.<\/figcaption><\/figure>

Solana i midten: Metaplex, Tensor og den halv\u00e5pne modellen<\/h2>

Solana er det l\u00e6rerike mellomtilfellet. I motsetning til Ethereum, der NFT-standarden er et felleseie, bygger nesten alle Solana-NFT-er p\u00e5 metadata-standarden til Metaplex. N\u00e5r \u00e9n akt\u00f8r i praksis eier standarden som alle bruker, kan den akt\u00f8ren sette et standardvalg som faktisk biter.<\/p>

Det er n\u00f8yaktig det Metaplex gjorde. Gjennom programmerbare NFT-er og senere rammeverket Metaplex Core kan royalty h\u00e5ndheves som standard, med lister over hvilke programmer som f\u00e5r r\u00f8re gjenstanden. Magic Edens sjef Jack Lu kritiserte i sin tid den makten som en \u00abgod mode key\u00bb<\/a>, alts\u00e5 en n\u00f8kkel som gir \u00e9n akt\u00f8r for mye kontroll. Men det var akkurat den kontrollen som lot Solana beholde en h\u00e5ndhevbar royalty der Ethereum mistet sin. Tensor, Solanas marked for proffhandlere, h\u00e5ndhever avgiften der regelsettet krever det og gj\u00f8r den frivillig ellers<\/a>. Solana-NFT-ene har dessuten blitt finansialisert p\u00e5 egne m\u00e5ter, blant annet gjennom utl\u00e5n der gulvprisen brukes som orakel<\/a>.<\/p>

M\u00f8nsteret er det samme hele veien: jo mer \u00e9n akt\u00f8r styrer standarden eller plattformen, desto lettere er det \u00e5 tvinge fram en avgift. Ethereum i den ene enden (ingen styrer, ingen h\u00e5ndheving), spillkjedene i den andre (studioet styrer alt, full h\u00e5ndheving), Solana et sted imellom.<\/p>

Royaltyen som likviditetsskatt, og hvorfor spill slipper billigere unna<\/h2>

Det finnes en \u00f8konomisk grunn til at avgiften var s\u00e5 tung \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 kunstmarkedene, og den er verdt \u00e5 ta med. En royalty er en omsetningsavgift: den legges p\u00e5 hver handel, og en rasjonell kj\u00f8per trekker sin egen framtidige royalty-regning fra i budet sitt. Resultatet er lavere priser og f\u00e6rre handler, et d\u00f8dvektstap. Vi har utforsket den mekanismen i detalj f\u00f8r<\/a>: p\u00e5 et rent spekulativt marked er royaltyen en skatt samleren betaler p\u00e5 sin egen likviditet.<\/p>

I et spill sl\u00e5r den samme skatten mildere ut. Verdien av en gjenstand kommer der fra nytten i spillet, ikke f\u00f8rst og fremst fra h\u00e5pet om et videresalg. Spilleren kj\u00f8per sverdet for \u00e5 bruke det, ikke for \u00e5 flippe det, og da betyr friksjonen ved videresalg mindre. Det gj\u00f8r royaltyen lettere \u00e5 leve med akkurat der den h\u00e5ndheves hardest. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 minne om at mye av det som ser ut som NFT-omsetning p\u00e5 de \u00e5pne markedene, er vaskehandel som bl\u00e5ser opp tallene<\/a>, mens aktiviteten i spillene i st\u00f8rre grad er folk som faktisk spiller.<\/p>

Merkevaren som den andre vinneren: Pudgy, lisenser og IP<\/h2>

Spillene var ikke de eneste som vant. Den andre fluktruten gikk gjennom merkevare og immaterielle rettigheter. Pudgy Penguins gjorde en PFP-samling om til et forbrukermerke med leker i butikkhyllene, lisensavtaler og en voksende IP-forretning, og tjente langt mer p\u00e5 det enn noen annenh\u00e5ndsavgift kunne gitt. Sjefen Luca Netz har sagt rett ut at m\u00e5let er \u00e5 bli \u00abthe next Disney and Netflix\u00bb<\/a>.<\/p>

Spill og merkevarer vinner p\u00e5 samme m\u00e5te: de henter pengene utenfor den sekund\u00e6re royalty-mekanismen, s\u00e5 sammenbruddet i h\u00e5ndheving p\u00e5 kjeden rammer dem ikke. Taperne var de rene PFP-prosjektene som verken hadde et spill eller et merke, bare l\u00f8ftet om evige videresalgskutt. Mange av dem endte med \u00e5 sette royaltyen til null for \u00e5 overleve priskrigen. DeGods er det kjente eksempelet: samlingen droppet avgiften til null, og grunnleggeren Frank gikk videre til helt andre prosjekter<\/a>. L\u00e6rdommen er brutal, men enkel: uten et spill eller et merke rundt bildet var det til slutt lite igjen \u00e5 h\u00e5ndheve en royalty for.<\/p>

Det norske bildet: f\u00f8lgerett, Skatteetaten og Finanstilsynet<\/h2>

Det er en ironi her som treffer norske lesere spesielt. Norge har allerede det NFT-royaltyen lovet, men i en helt annen form. F\u00f8lgeretten gir billedkunstnere en lovfestet andel av videresalg, forvaltet av BONO under \u00e5ndsverkloven, som gjennomf\u00f8rer EUs f\u00f8lgerettsdirektiv via E\u00d8S-avtalen<\/a>: 5 prosent p\u00e5 videresalg over rundt 3 000 euro, med fallende skala og et tak p\u00e5 omtrent 12 500 euro per salg. Men den gjelder bare fysiske originaler solgt gjennom profesjonelle mellomledd, og dermed ikke NFT-er. Poenget er likevel sl\u00e5ende: det f\u00f8lgeretten f\u00e5r til ved hjelp av lov og en forvaltningsorganisasjon, klarte koden aldri alene p\u00e5 de \u00e5pne markedene.<\/p>

Skattemessig er bildet ryddig, men ubehagelig for mange. Skatteetaten behandler b\u00e5de kryptovaluta og NFT-er som skattepliktige formuesobjekter<\/a>; gevinst beskattes som kapitalinntekt p\u00e5 22 prosent, og hvert salg eller bytte regnes som en realisasjon du m\u00e5 rapportere i skattemeldingen. For spillgjenstander kommer en ekstra vri: tjener du penger gjennom selve spillingen (det som f\u00f8r ble kalt play-to-earn), kan inntekten bli skattlagt som alminnelig inntekt, ikke bare som gevinst.<\/p>

Og regelverket? De fleste genuine NFT-er faller utenfor MiCA, som er gjennomf\u00f8rt i Norge via kryptoeiendelsloven og E\u00d8S. Finanstilsynet f\u00f8rer tilsyn med tjenesteyterne (CASP-ene), ikke med selve royalty-mekanismen eller spillstudioene<\/a>. En frittflytende token inne i et spill kan derimot v\u00e6re en kryptoeiendel under MiCA, og derivater p\u00e5 den h\u00f8rer under MiFID II. Kort sagt: verken Finanstilsynet eller Skatteetaten tvinger fram en skaperavgift; det gj\u00f8r bare plattformen gjennom koden sin, eller loven gjennom f\u00f8lgeretten for fysisk kunst.<\/p>

Hva dette betyr for norske spillere, skapere og samlere i 2026<\/h2>

Konklusjonen er ikke at royalty p\u00e5 kjeden var en d\u00e5rlig id\u00e9, men at den bare fungerer der noen kontrollerer rammene. Det har praktiske f\u00f8lger avhengig av hvem du er.<\/p>

  • For spilleren:<\/strong> gjenstanden du kj\u00f8per i et spill, styres av studioets regler, ikke av et \u00e5pent marked. Det gir en garantert, forutsigbar avgift, men ogs\u00e5 en avhengighet: studioet kan endre reglene eller stenge markedet.<\/li>
  • For skaperen:<\/strong> vil du ha en varig andel av videresalg, bygg et spill eller et merke, eller lanser p\u00e5 en kontrollert plattform som Immutable eller Ronin. Et rent PFP-slipp p\u00e5 et \u00e5pent marked gir deg ingen h\u00e5ndhevbar royalty lenger.<\/li>
  • For samleren:<\/strong> p\u00e5 \u00e5pne markeder er avgiften n\u00e5 stort sett frivillig, s\u00e5 regn med at den varierer. Og husk at Skatteetaten ser p\u00e5 hvert salg som en realisasjon.<\/li><\/ul>

    Royaltydr\u00f8mmen er alts\u00e5 ikke d\u00f8d. Den flyttet bare innend\u00f8rs. Den lever der noen eier skinnene, enten det er et spillstudio, en kontrollert kjede eller en merkevarebygger. Prisen for den garantien er den \u00e5penheten kryptobevegelsen startet med, og det er nettopp den avveiningen, mellom tillatelsesl\u00f8se markeder og h\u00e5ndhevbar \u00f8konomi, som royaltykrigen til slutt handlet om. Spillene valgte den h\u00e5ndhevbare siden, og det er derfor de vant.<\/p>

    Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>

    Vant spillene virkelig NFT-royaltykrigen?<\/h3>

    P\u00e5 de \u00e5pne kunstmarkedene tapte skaperne, men i spillene overlevde avgiften, fordi studioene kontrollerer plattformene og kan h\u00e5ndheve den. Aktiviteten flyttet seg dit, s\u00e5 der avgiften fortsatt virker, er det stort sett i spill.<\/p>

    Hvorfor kan spill h\u00e5ndheve royalty n\u00e5r OpenSea ikke kunne?<\/h3>

    Fordi spillene eier skinnene. P\u00e5 \u00e5pne Ethereum kan hvem som helst bygge et marked uten royalty; p\u00e5 en spillkjede som Ronin krever det godkjenning, s\u00e5 ingen kan nulle ut avgiften. H\u00e5ndhevingen er en plattformregel, ikke en standardkrig.<\/p>

    Betaler man fortsatt royalty n\u00e5r man handler NFT-er i 2026?<\/h3>

    Det kommer an p\u00e5 hvor. P\u00e5 \u00e5pne markeder er royalty stort sett frivillig, og rundt 60 til 70 prosent av handlene betaler. P\u00e5 spillkjeder og kontrollerte plattformer som Ronin og Immutable er den som regel garantert.<\/p>

    Hvordan beskattes NFT-er og spillgjenstander i Norge?<\/h3>

    Skatteetaten behandler krypto og NFT-er som skattepliktige formuesobjekter; gevinst beskattes som kapitalinntekt p\u00e5 22 prosent, og hvert salg eller bytte regnes som en realisasjon. Inntekt tjent gjennom spilling kan i tillegg bli skattlagt som alminnelig inntekt.<\/p>

    Hva er f\u00f8lgerett, og gjelder den for NFT-er?<\/h3>

    F\u00f8lgeretten er en lovfestet videresalgsavgift for billedkunstnere, forvaltet av BONO under \u00e5ndsverkloven. Den gir kunstneren en andel av videresalg, men gjelder bare fysiske originaler solgt gjennom profesjonelle mellomledd, ikke NFT-er p\u00e5 kjeden.<\/p>