{"id":625,"date":"2026-10-31T05:08:45","date_gmt":"2026-10-31T05:08:45","guid":{"rendered":"https:\/\/hoge.gg\/no\/nummeret-ditt-er-nokkelen-sim-bytte-kryptotyveri-2026\/"},"modified":"2026-10-31T05:08:45","modified_gmt":"2026-10-31T05:08:45","slug":"nummeret-ditt-er-nokkelen-sim-bytte-kryptotyveri-2026","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoge.gg\/no\/nummeret-ditt-er-nokkelen-sim-bytte-kryptotyveri-2026\/","title":{"rendered":"Nummeret ditt er n\u00f8kkelen: SIM-bytte og kryptotyveri i 2026"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">Du kan eie den sikreste maskinvarelommeboka p\u00e5 markedet. Du kan ha en seed-frase p\u00e5 24 ord som ingen andre noensinne har sett, skrevet p\u00e5 st\u00e5l og l\u00e5st i en safe. Og du kan likevel v\u00e5kne til tomme kontoer, uten at tyven noen gang har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av den private n\u00f8kkelen din. Det h\u00f8res ut som en selvmotsigelse, men i 2026 er det en av de vanligste m\u00e5tene folk mister krypto p\u00e5. Angrepet heter SIM-bytte, og det retter seg ikke mot n\u00f8kkelen. Det retter seg mot telefonnummeret ditt.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Den 31. mars 2026 slo Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) alarm. Etter et tilsyn med seks mobiloperat\u00f8rer konkluderte tilsynet med at fem av dem br\u00f8t kravene til identitetskontroll n\u00e5r kunder bestiller, endrer eller sier opp abonnement. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: det var altfor enkelt \u00e5 f\u00e5 utstedt et nytt SIM-kort i en annens navn. For en kriminell som jakter p\u00e5 kryptoformuer, er det akkurat den d\u00f8ra som trengs. Med Bitcoin rundt 710 000 kroner (cirka 77 100 dollar) og Ether rundt 20 600 kroner (cirka 2 240 dollar), if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/'>CoinGecko<\/a>, er gevinsten ved \u00e9n vellykket nummerkapring stor nok til at profesjonelle milj\u00f8er har gjort dette til en industri.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Denne artikkelen forklarer hvordan SIM-bytte fungerer, hvorfor det rammer kryptoeiere spesielt hardt, hva norske myndigheter og operat\u00f8rer har gjort galt, og, viktigst av alt, hvordan du gj\u00f8r nummeret ditt verdil\u00f8st for en angriper.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>N\u00f8kkelkompromiss uten \u00e5 r\u00f8re n\u00f8kkelen<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">De fleste historier om kompromitterte private n\u00f8kler handler om n\u00f8kkelen selv. Noen stjeler en seed-frase fra en skjermdump. En svak tilfeldighetsgenerator lager en n\u00f8kkel som kan gjettes. En bruker signerer blindt en transaksjon som ser uskyldig ut. Lenger frem truer til og med kvantemaskiner selve matematikken som beskytter n\u00f8kkelen, et scenario vi har skrevet om i saken om <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/trail-of-bits-q-dagen-kvantetrussel-krypto-2026\/'>Trail of Bits og kvantetrusselen mot krypto<\/a>. Felles for alt dette er at angriperen til slutt m\u00e5 f\u00e5 tak i, gjette seg til eller omg\u00e5 den hemmelige n\u00f8kkelen.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">SIM-bytte snur problemet p\u00e5 hodet. Her forblir n\u00f8kkelen hemmelig og trygg hele veien. Angriperen bryr seg ikke om de 24 ordene dine. I stedet kaprer han telefonnummeret ditt og lar din egen gjenopprettingskjede gj\u00f8re jobben: SMS-koden som logger deg inn p\u00e5 b\u00f8rsen, e-posten som tilbakestiller passordet, skylagringen der noen uforsiktig la seed-frasen. Vi kaller det kompromittering av private n\u00f8kler via omveien. Nummeret ditt er blitt hovedn\u00f8kkelen til den digitale identiteten din, og de f\u00e6rreste behandler det deretter.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er en ubehagelig innsikt, for den betyr at selvoppbevaring og maskinvarelommeb\u00f8ker, de to r\u00e5dene nybegynnere f\u00e5r oftest, ikke er noe vern i seg selv. De beskytter n\u00f8kkelen. De beskytter ikke nummeret.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Hva SIM-bytte egentlig er<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">SIM-bytte, p\u00e5 norsk ogs\u00e5 kalt mobilkapring, g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 flytte telefonnummeret ditt over til et SIM-kort angriperen kontrollerer. Oppskriften er nedsl\u00e5ende enkel. F\u00f8rst samler svindleren inn personopplysninger om offeret: navn, adresse, f\u00f8dselsnummer, kanskje et lekket passbilde fra et tidligere datainnbrudd. Deretter kontakter han mobiloperat\u00f8ren, enten p\u00e5 nett, i en butikk eller via kundeservice, og utgir seg for \u00e5 v\u00e6re deg. Han ber om et nytt fysisk SIM-kort, aktivering av et eSIM, eller en portering av nummeret til en annen operat\u00f8r. G\u00e5r operat\u00f8ren p\u00e5 det, mister telefonen din signal i det samme \u00f8yeblikket, og alle anrop og alle SMS-er som var ment for deg, lander hos angriperen.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Overgangen til eSIM har gjort angrepet raskere. Der et fysisk kort m\u00e5tte sendes i posten, kan et eSIM aktiveres digitalt p\u00e5 minutter, og kapringen kan v\u00e6re gjennomf\u00f8rt f\u00f8r offeret rekker \u00e5 lure p\u00e5 hvorfor mobilen ble stille. Det skiller SIM-bytte fra et klassisk phishing-angrep. Ved phishing lures du selv til \u00e5 oppgi noe eller signere noe. Ved SIM-bytte er det operat\u00f8ren som blir lurt, ikke du, og det f\u00f8rste varselet du f\u00e5r, er gjerne at banken eller b\u00f8rsen plutselig ikke lenger kjenner deg igjen.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Angriperen trenger alts\u00e5 hverken skadevare p\u00e5 telefonen din eller tilgang til lommeboka. Han trenger bare \u00e5 overbevise en kundebehandler, et selvbetjeningsskjema eller en bestukket butikkansatt om at han er deg. Det er en menneskelig svakhet, ikke en teknisk, og derfor er den s\u00e5 vanskelig \u00e5 lukke med kryptografi alene.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Gjenopprettingskjeden: slik faller dominobrikkene<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Grunnen til at et kapret nummer er s\u00e5 \u00f8deleggende, er at nummeret sitter nederst i en kjede av gjenoppretting som nesten alle tjenester bygger p\u00e5. Tenk deg rekkef\u00f8lgen angriperen g\u00e5r gjennom etter at nummeret ditt er hans. F\u00f8rst fanger han opp SMS-engangskoden som to-faktorautentisering sender. S\u00e5 ber han om \u00e5 tilbakestille passordet p\u00e5 e-posten din, og tilbakestillingskoden kommer, du gjettet riktig, p\u00e5 SMS. Med e-posten i h\u00e5nden kan han tilbakestille passord p\u00e5 alt annet, inkludert vekslingsb\u00f8rsen der kryptoen ligger. Hadde du i tillegg v\u00e6rt uheldig nok til \u00e5 lagre en skjermdump av seed-frasen i en skytjeneste som l\u00e5ses opp med telefonnummeret, er ogs\u00e5 selvoppbevaringen din borte.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Poenget er at en kjede aldri er sterkere enn sitt svakeste ledd, og for de aller fleste er det svakeste leddet en gjenopprettingsvei som hviler p\u00e5 telefonnummeret. Det gjelder ikke bare b\u00f8rskontoer. Det gjelder ogs\u00e5 de nyere l\u00f8sningene der lommeboka kan gjenopprettes via sosial gjenoppretting eller en skytjeneste, et tema vi har g\u00e5tt grundig inn i under <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/smartkontoer-2026-gjenoppretting-tapt-nokkel\/'>gjenoppretting av smartkontoer<\/a>. Jo flere bekvemmelige gjenopprettingsveier en tjeneste tilbyr, desto flere d\u00f8rer finnes det \u00e5 bryte seg inn gjennom.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Tabellen under viser hvilke gjenopprettingsmetoder som faller ved et SIM-bytte, og hvilke som overlever. M\u00f8nsteret er tydelig: alt som er bundet til nummeret, ryker, mens alt som er bundet til en fysisk enhet eller en hemmelighet du aldri har lagt p\u00e5 nett, st\u00e5r imot.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Gjenopprettingsmetode<\/th><th>St\u00e5r den imot SIM-bytte?<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>SMS-engangskode (to-faktor)<\/td><td>Nei, kapres direkte<\/td><\/tr><tr><td>Verifisering via taleanrop<\/td><td>Nei, kapres direkte<\/td><\/tr><tr><td>Tilbakestilling av e-post via SMS eller telefon<\/td><td>Nei, faller som neste dominobrikke<\/td><\/tr><tr><td>Sky-backup av seed bak SMS-innlogging<\/td><td>Nei<\/td><\/tr><tr><td>Innlogging p\u00e5 vekslingsb\u00f8rs med SMS-2FA<\/td><td>Nei<\/td><\/tr><tr><td>Autentiseringsapp (TOTP)<\/td><td>Ja, bundet til appen og enheten<\/td><\/tr><tr><td>FIDO2, passkey eller fysisk sikkerhetsn\u00f8kkel<\/td><td>Ja<\/td><\/tr><tr><td>Luftgapet seed i egenoppbevaring<\/td><td>Ja, ingenting \u00e5 avskj\u00e6re<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><h2 class='wp-block-heading'>\u00abMen BankID, da?\u00bb Hvorfor nummeret fortsatt er det svake punktet<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Nordmenn flest tenker p\u00e5 BankID som selve l\u00e5sen foran bankkontoen, og her er det en god nyhet. Den gamle l\u00f8sningen BankID p\u00e5 mobil, som l\u00e5 som en applet p\u00e5 selve SIM-kortet, er faset ut og erstattet av BankID-appen, som er bundet til enheten din og ikke til SIM-kortet. Det betyr at en angriper som kaprer nummeret ditt, ikke uten videre f\u00e5r ut en fungerende BankID. Selve den norske eID-en rir ikke lenger p\u00e5 SIM-kortet.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Problemet er bare at kryptoeiere sjelden beskyttes av BankID i det hele tatt. Vekslingsb\u00f8rser, selvoppbevaringslommeb\u00f8ker og utenlandske tjenester bruker i praksis aldri BankID. De bruker SMS-koder, e-post og autentiseringsapper, alts\u00e5 nettopp de kanalene et SIM-bytte eier fullstendig. Og selv i banksf\u00e6ren sender mange tjenester fortsatt engangskoder p\u00e5 SMS for innlogging, godkjenning av betalinger og tilbakestilling av passord. Angriperen trenger derfor ikke \u00e5 knekke BankID. Han trenger bare gjenopprettingskjeden rundt den.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Nkom formulerte kjernen presist da tilsynet la frem funnene sine. Avdelingsdirekt\u00f8r Kamilla Sharma sa: \u00abTelefonnummeret er tett knyttet til identiteten v\u00e5r. N\u00e5r kontrollen svikter, kan det f\u00e5 store konsekvenser b\u00e5de for enkeltpersoner og samfunnet.\u00bb For en kryptoeier er den koblingen mellom nummer og identitet ikke en abstraksjon. Den er hele angrepsflaten.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Nkom slo alarm: fem av seks operat\u00f8rer str\u00f8k<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Fra 1. januar 2025 ble det innf\u00f8rt et konkret krav i Norge: kunder m\u00e5 bekrefte identiteten sin med gyldig legitimasjon, som pass eller f\u00f8rerkort, eller med elektronisk ID som BankID, n\u00e5r de kj\u00f8per, endrer eller sier opp et mobilabonnement. Hele poenget med regelen var \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 skaffe seg et SIM-kort i en annens navn, alts\u00e5 selve \u00e5pningen i et SIM-bytte.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Da Nkom gjennomf\u00f8rte tilsyn med etterlevelsen, var resultatet nedsl\u00e5ende. I rapporten som ble lagt frem 31. mars 2026, hadde tilsynet unders\u00f8kt seks operat\u00f8rer: Lycamobile, Lyse Tele (Ice), SMB Mobil, Talkmore, Telavox og Telenor. Fem av de seks fikk varsel om p\u00e5legg om retting. Bare Telavox slapp unna uten feil som m\u00e5tte korrigeres. Nkom beskrev mangelfull dokumentasjon og svak kontroll med identiteten til b\u00e5de privat- og bedriftskunder, og omtalte funnene som alvorlige. Du kan lese tilsynets egen fremstilling hos <a href='https:\/\/nkom.no\/aktuelt\/flere-mobiloperatorer-bryter-krav-til-id-kontroll'>Nkom<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dersom de alvorlige avvikene ikke rettes innen fristene tilsynet setter, kan Nkom ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Men for en kryptoeier er den viktigste l\u00e6rdommen ikke sanksjonstrusselen. Den er at kontrollen som skulle stoppe nettopp denne typen svindel, var den kontrollen som sviktet, hos nesten alle. Med andre ord: regelverket fantes, men h\u00e5ndhevingen hos operat\u00f8rene gjorde at d\u00f8ra sto p\u00e5 gl\u00f8tt i over et \u00e5r. For en angriper er det et vindu, ikke en teknisk barriere.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Innsidetrusselen: da noen fors\u00f8kte \u00e5 kj\u00f8pe Telenor-ansatte<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Hvis svikt i ID-kontrollen er den ene inngangen, er den bestukne innsideren den andre. Og dette er ikke et utenlandsk fenomen Norge har sett p\u00e5 trygg avstand. I januar 2022 ble ansatte i Telenor-butikker og p\u00e5 kundesentre rundt om i landet kontaktet av trusselakt\u00f8rer som ville betale dem for \u00e5 kapre nummer.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Fremgangsm\u00e5ten var gjennomtenkt. Angriperne kartla ansatte via LinkedIn, der mange hadde oppgitt at de jobbet i Telenor, sendte kontaktforesp\u00f8rsler og utga seg for \u00e5 v\u00e6re kolleger, og fulgte opp med e-poster til de ansattes private adresser. Tilbudet var anonym betaling i kryptovaluta, rundt 250 dollar (cirka 2 300 kroner) eller mer per aktivering, med lovnad om at det kunne gjentas daglig, mot at den ansatte aktiverte eksisterende Telenor-nummer p\u00e5 SIM-kort angriperne kontrollerte. Saken er beskrevet av <a href='https:\/\/www.telenor.no\/om\/presse-og-media\/pressemeldinger\/trusselaktoerer-forsoekte-aa-rekruttere-telenor-ansatte.page'>Telenor<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Thorbj\u00f8rn Busch, senior sikkerhetsanalytiker i Telenor, forklarte at et vellykket SIM-bytte ville gitt de kriminelle full kontroll over nummeret til den rettmessige eieren, slik at de kunne tilbakestille passord og fange opp to-faktorkoder p\u00e5 SMS. Alle de ansatte som ble kontaktet, varslet lederne sine umiddelbart, og saken ble oversendt Europol fordi alle spor pekte ut av landet. Busch understreket samtidig at denne typen m\u00e5lrettet rekruttering av innsidere trolig skjer i langt st\u00f8rre omfang enn det man fanger opp. For kryptoeiere er budskapet ubehagelig klart: angriperne er villige til \u00e5 betale seg inn bak skranken, og de betaler i krypto.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Da angriperne kapret SEC-kontoen<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det mest talende eksempelet p\u00e5 hvor langt ned SIM-bytte kan n\u00e5, rammet ikke en privatperson, men en finanstilsynsmyndighet. Den 9. januar 2024 ble den offisielle X-kontoen til det amerikanske b\u00f8rstilsynet SEC kapret. Noen la ut en melding om at SEC hadde godkjent de etterlengtede spot-ETF-ene for Bitcoin. Prisen hoppet umiddelbart rundt 1 000 dollar, f\u00f8r den falt rundt 2 000 dollar da meldingen ble avsl\u00f8rt som falsk. De virkelige godkjenningene kom dagen etter, 10. januar 2024, men skaden og poenget var allerede gjort.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Bak l\u00e5 Eric Council Jr. fra Athens i Alabama. Han laget falsk legitimasjon, gikk inn i en AT&#038;T-butikk og fikk utstedt et nytt SIM-kort for nummeret knyttet til SECs konto. X bekreftet senere at kompromitteringen skjedde via kontroll over det tilknyttede telefonnummeret, ikke via et innbrudd i X selv. Council tok betalt mellom 1 200 og 1 500 dollar per bytte under kallenavnet easymunny og tjente rundt 50 000 dollar (cirka 460 000 kroner) fra januar til juni 2024. Han erkjente straffskyld 10. februar 2025 og ble i mai 2025 d\u00f8mt til 14 m\u00e5neders fengsel pluss tre \u00e5rs tilsyn etter soning, if\u00f8lge det amerikanske justisdepartementet (<a href='https:\/\/www.justice.gov\/usao-dc\/pr\/guilty-plea-hacking-secs-x-account-caused-bitcoin-value-spike'>DOJ<\/a>) og <a href='https:\/\/www.cnbc.com\/2025\/05\/16\/alabama-prison-sec-bitcoin-hack-x.html'>CNBC<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">FBI omtalte angrepet som en bevisst overtakelse av en f\u00f8deral myndighets offisielle kommunikasjonsplattform, en kalkulert handling ment for \u00e5 villede publikum og manipulere finansmarkedene. L\u00e6rdommen er brutal i sin enkelhet: hvis nummeret til et b\u00f8rstilsyn kan byttes over disk i en mobilbutikk, kan nummeret ditt ogs\u00e5 det.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Skyhvelvet som ble en bakd\u00f8r: LastPass-l\u00e6rdommen<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">SIM-bytte er den reneste formen for angrep p\u00e5 gjenopprettingskjeden, men den samme logikken rammer alt du legger i en skytjeneste for sikkerhets skyld. Det tydeligste eksempelet er innbruddet hos passordforvalteren LastPass i 2022. Angriperne kopierte ut krypterte passordhvelv, knekte svake hovedpassord i ro og mak p\u00e5 egne maskiner, og dekrypterte seed-fraser som ofrene hadde lagret som sikre notater i hvelvet.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Taylor Monahan, ledende produktsjef i MetaMask, var blant de f\u00f8rste til \u00e5 koble sakene sammen, og festet seg ved ett trekk: \u00abThe victim profile remains the most striking thing. They truly all are reasonably secure.\u00bb Ofrene var alts\u00e5 ikke uforsiktige nybegynnere. Sikkerhetsforskeren Nick Bax oppsummerte hvorfor konsekvensen ble total: \u00abThe seed phrase is literally the money. If you have my seed phrase, you can copy and paste that into your wallet, and then you can see all my accounts.\u00bb Tapene passerte 35 millioner dollar og over 150 ofre mot slutten av 2023, og i en amerikansk inndragningssak i 2025 var summen vokst til over 150 millioner dollar (over 1,3 milliarder kroner), inkludert et tyveri etterforskere knyttet til Ripple-medgr\u00fcnder Chris Larsen. Rundt 23 millioner dollar (cirka 210 millioner kroner) ble beslaglagt. Sakene er dokumentert av <a href='https:\/\/krebsonsecurity.com\/2023\/09\/experts-fear-crooks-are-cracking-keys-stolen-in-lastpass-breach\/'>KrebsOnSecurity<\/a> og <a href='https:\/\/www.bleepingcomputer.com\/news\/security\/us-seizes-23-million-in-crypto-stolen-via-password-manager-breach\/'>BleepingComputer<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Fellesnevneren med SIM-bytte er viktig. I begge tilfeller var selve n\u00f8kkelen trygt generert. Det som sviktet, var bekvemmelighetslaget rundt den: skylagringen, passordforvalteren, gjenopprettingsveien. Regelen som f\u00f8lger av dette, er enkel og ettertrykkelig: en seed-frase skal aldri legges et sted som kan n\u00e5s over nettet, uansett hvor godt kryptert det f\u00f8les.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>De store sakene og tallene<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">SIM-bytte mot kryptoeiere er ikke nytt, og rettssakene strekker seg flere \u00e5r tilbake. Investoren Michael Terpin ble SIM-byttet i 2018 og tappet for rundt 24 millioner dollar (cirka 220 millioner kroner). Han vant senere en sivil dom p\u00e5 75,8 millioner dollar mot gjerningsmannen Nicholas Truglia, og s\u00f8ksm\u00e5let hans mot operat\u00f8ren AT&#038;T ble gjenopplivet av en amerikansk ankedomstol i 2024 under Section 222, regelen som p\u00e5legger teleselskaper \u00e5 beskytte kundedata, if\u00f8lge <a href='https:\/\/cointelegraph.com\/news\/att-court-sim-swap-crypto-theft'>Cointelegraph<\/a>. Terpin-saken er fortsatt den viktigste pr\u00f8vesteinen for sp\u00f8rsm\u00e5let om operat\u00f8ren kan holdes ansvarlig.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Mye av dagens SIM-bytte springer ut av et l\u00f8st milj\u00f8 av unge gjerningspersoner kjent som The Com, der status og beryktethet driver like mye som penger. Allison Nixon, forskningssjef i etterretningsselskapet Unit 221B, har kartlagt hvordan medlemmene sosialmanipulerer og bestikker butikkansatte i teleselskaper, akkurat slik Telenor-ansatte opplevde. Ett av de mest kjente navnene, Noah Urban fra gruppen Scattered Spider, ble i august 2025 d\u00f8mt til ti \u00e5rs fengsel og rundt 13 millioner dollar (cirka 120 millioner kroner) i erstatning for tyverier fra 59 eller flere ofre, if\u00f8lge <a href='https:\/\/krebsonsecurity.com\/2025\/08\/sim-swapper-scattered-spider-hacker-gets-10-years\/'>KrebsOnSecurity<\/a>.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Sak<\/th><th>\u00c5r<\/th><th>Metode<\/th><th>Bel\u00f8p eller utfall (ca.)<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>SEC-kontoen p\u00e5 X<\/td><td>2024<\/td><td>SIM-bytte av nummeret til SECs X-konto<\/td><td>Falsk ETF-melding; BTC svingte rundt 3 000 dollar; Council d\u00f8mt 14 mnd<\/td><\/tr><tr><td>Michael Terpin<\/td><td>2018<\/td><td>SIM-bytte mot privatperson<\/td><td>rundt 220 mill. kr (24 mill. dollar); 75,8 mill. dollar i dom mot gjerningsmann<\/td><\/tr><tr><td>LastPass-ofrene<\/td><td>2022 og senere<\/td><td>Stj\u00e5lne passordhvelv, knekte seed-fraser<\/td><td>over 1,3 mrd kr (150 mill. dollar+); rundt 210 mill. kr beslaglagt<\/td><\/tr><tr><td>Scattered Spider (Noah Urban)<\/td><td>dom 2025<\/td><td>SIM-bytte mot 59+ ofre<\/td><td>10 \u00e5rs fengsel + rundt 120 mill. kr (13 mill. dollar) i erstatning<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><p class=\"wp-block-paragraph\">Hvor store er tapene samlet? FBIs klageportal IC3 f\u00f8rer egen statistikk over SIM-bytte. Tallene varierer fra \u00e5r til \u00e5r, men caveatet er viktigere enn selve summene: SIM-bytte er en inngangsmetode, og det meste av det faktiske kryptotapet havner under den langt st\u00f8rre kategorien kryptosvindel. I 2025 registrerte IC3 over 181 000 klager om kryptosvindel med tap p\u00e5 over 11 milliarder dollar (over 100 milliarder kroner), en \u00f8kning p\u00e5 22 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.ic3.gov\/AnnualReport\/Reports\/2025_IC3Report.pdf'>IC3s \u00e5rsrapport<\/a>.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>\u00c5r<\/th><th>Rapporterte SIM-bytte-tap (USD)<\/th><th>Antall klager<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>2021<\/td><td>over 68 mill.<\/td><td>1 611<\/td><\/tr><tr><td>2022<\/td><td>rundt 72,6 mill. (topp\u00e5r)<\/td><td>&#8211;<\/td><\/tr><tr><td>2024<\/td><td>rundt 26 mill.<\/td><td>982<\/td><\/tr><tr><td>2025<\/td><td>rundt 17,4 mill.<\/td><td>&#8211;<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure><p class=\"wp-block-paragraph\">Ved en kurs rundt 9,2 kroner per dollar tilsvarer topp\u00e5ret 2022 rundt 670 millioner kroner bare i direkte rapporterte SIM-bytte-tap. Det reelle tallet er h\u00f8yere, b\u00e5de fordi mange ofre ikke anmelder, og fordi kryptodelen av tapet telles et annet sted.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>SIM-bytte eller mobilskadevare? To angrep som ligner<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er lett \u00e5 blande SIM-bytte sammen med ondsinnet programvare p\u00e5 telefonen, for begge ender med at angriperen fanger opp koder eller seed-fraser. Men de treffer to helt ulike lag, og forsvaret er forskjellig. SIM-bytte angriper nummeret ditt, alts\u00e5 telekom- og identitetslaget, og skjer uten at telefonen din ber\u00f8res. Skadevare angriper selve enheten.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Et godt eksempel p\u00e5 sistnevnte er Android-trojaneren Crocodilus, som sikkerhetsselskapet ThreatFabric avdekket i mars 2025. Den misbruker tilgjengelighetsfunksjonene i Android for \u00e5 ta over enheten, og legger blant annet opp en falsk beskjed om at brukeren m\u00e5 \u00abta backup av lommebok-n\u00f8kkelen innen 12 timer\u00bb, slik at offeret selv taster inn seed-frasen rett i hendene p\u00e5 angriperen. Trojaneren spredte seg til \u00e5tte eller flere land, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.threatfabric.com\/blogs\/exposing-crocodilus-new-device-takeover-malware-targeting-android-devices'>ThreatFabric<\/a>. Mot et slikt angrep hjelper det ikke \u00e5 l\u00e5se SIM-kortet; da m\u00e5 du beskytte enheten. Mot SIM-bytte hjelper det ikke \u00e5 ha en ren telefon; da m\u00e5 du beskytte nummeret. \u00c5 kjenne forskjellen er f\u00f8rste skritt mot \u00e5 forsvare seg riktig mot begge.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Hvem b\u00e6rer tapet? Finanstilsynet, norsk rett og selvoppbevaring<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Sier du at kryptoen din ble stj\u00e5let via et SIM-bytte, er det neste sp\u00f8rsm\u00e5let uunng\u00e5elig: hvem dekker tapet? Svaret i Norge er ubehagelig for de fleste. Kryptoeiendelsloven tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2025 og innlemmer EUs MiCA-regelverk i norsk rett gjennom E\u00d8S-avtalen. Finanstilsynet f\u00f8rer tilsyn med kryptoforetak, alts\u00e5 vekslings- og oppbevaringstjenester, som m\u00e5 ha tilstedev\u00e6relse i E\u00d8S og sikre kundenes tilgangsmidler, inkludert private n\u00f8kler. Overgangsregler lot registrerte foretak drive videre frem til 30. juni 2026 eller til de fikk eller ble nektet tillatelse, og Firi var det f\u00f8rste norske foretaket som fikk CASP-tillatelse under MiCA. Rammeverket er beskrevet hos <a href='https:\/\/www.finanstilsynet.no\/tema\/kryptoeiendeler-mica\/'>Finanstilsynet<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Haken er at dette vernet bare gjelder n\u00e5r en regulert tjeneste holder n\u00f8klene dine. Oppbevarer du kryptoen selv, i egen lommebok, st\u00e5r du utenfor dette tilsynet. Det finnes ingen innskuddsgaranti slik Bankenes sikringsfond dekker bankinnskudd, og ingen regulert motpart \u00e5 kreve erstatning fra. Selvoppbevaring gir deg full kontroll, men ogs\u00e5 fullt ansvar.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Hva s\u00e5 med banken? Finansavtaleloven regulerer ansvaret ved uautoriserte betalinger fra en bankkonto, med en egenandel og strengere ansvar for kunden ved grov uaktsomhet. Men en kryptooverf\u00f8ring, enten du signerer den selv eller en angriper gj\u00f8r det i ditt navn via en kapret b\u00f8rskonto, faller som regel utenfor dette betalingstjenestevernet. Hvem som faktisk f\u00e5r pengene tilbake etter et tyveri, avhenger ofte mer av en frivillig refusjon eller en n\u00f8dbryter hos en tjeneste enn av en klar rett, et tema vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 i saken om <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/handen-pa-nodbryteren-kill-switch-krypto-2026\/'>n\u00f8dbryteren som avgj\u00f8r hvem som f\u00e5r refusjon<\/a>. Operat\u00f8ren kan p\u00e5 sin side rammes av Nkoms sanksjoner etter ekomloven, men det er ikke det samme som at du som enkeltkunde f\u00e5r erstatning. Og p\u00e5 gjerningssiden ender ofte bare en liten brikke bak l\u00e5s og sl\u00e5, mens bakmennene g\u00e5r fri, et m\u00f8nster vi kjenner igjen fra andre kryptosaker der <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/kjendis-rug-pull-promotoren-gar-fri-2026\/'>promot\u00f8ren g\u00e5r fri<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Blir du rammet, er den praktiske marsjordren likevel klar: anmeld forholdet til politiet, som kan involvere Kripos eller \u00d8kokrim ved alvorlige saker, siden b\u00e5de identitetskrenkelse og databedrageri rammes av straffeloven. Og husk at et tap kan ha skattemessige sider du m\u00e5 h\u00e5ndtere overfor Skatteetaten i skattemeldingen.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Forsvar 1: f\u00e5 nummeret ut av gjenopprettingen<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Siden ansvaret i praksis er ditt, er forebygging alt. Det f\u00f8rste og viktigste laget er \u00e5 bryte selve gjenopprettingskjeden, slik at et kapret nummer ikke lenger l\u00e5ser opp noe som helst. M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re telefonnummeret verdil\u00f8st for en angriper.<\/p><ul class='wp-block-list'><li>Dropp SMS-basert to-faktor overalt det er mulig, og bytt til en autentiseringsapp (TOTP) eller, enda bedre, en FIDO2-basert passkey eller en fysisk sikkerhetsn\u00f8kkel. Disse er bundet til appen eller enheten, ikke til nummeret, og overlever et SIM-bytte.<\/li><li>Fjern telefonnummeret som gjenopprettingsvei p\u00e5 e-postkontoen din. S\u00e5 lenge e-posten kan tilbakestilles med en SMS, er e-posten like svak som nummeret.<\/li><li>Fjern nummeret fra gjenoppretting og innlogging p\u00e5 alle vekslingsb\u00f8rser og kryptotjenester. Nummeret skal ikke kunne tilbakestille noe.<\/li><li>Opprett en egen, hemmelig e-postadresse som bare brukes til kryptokontoer, atskilt fra den offentlige hverdagsadressen din.<\/li><li>Legg aldri seed-frasen i en skytjeneste, et bildegalleri eller en passordforvalter. LastPass-ofrene gjorde alt annet riktig og tapte likevel alt.<\/li><\/ul><p class=\"wp-block-paragraph\">Dette ene laget n\u00f8ytraliserer flertallet av SIM-bytte-angrep. En angriper som kaprer nummeret ditt, men m\u00f8ter en autentiseringsapp og en e-post uten SMS-gjenoppretting, sitter plutselig med et stykke plast uten verdi.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Forsvar 2: l\u00e5s SIM-kortet og porteringen<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det andre laget handler om \u00e5 gj\u00f8re selve nummerkapringen vanskeligere hos operat\u00f8ren. Her er det konkrete grep som tar minutter, men som kan v\u00e6re forskjellen p\u00e5 et mislykket og et vellykket angrep.<\/p><ul class='wp-block-list'><li>Sett en SIM-PIN p\u00e5 det fysiske kortet, slik at det ikke uten videre kan flyttes til en annen enhet.<\/li><li>Ring kundeservice og be om en porteringssperre og ekstra verifisering, alts\u00e5 et krav om personlig oppm\u00f8te eller BankID f\u00f8r operat\u00f8ren tillater bytte av SIM eller portering av nummeret.<\/li><li>Reager umiddelbart p\u00e5 uventet tap av signal. Mister telefonen dekning uten grunn, ring operat\u00f8ren fra en annen telefon og kontakt banken og b\u00f8rsen for \u00e5 stanse transaksjoner, f\u00f8r angriperen rekker \u00e5 t\u00f8mme kontoene.<\/li><\/ul><p class=\"wp-block-paragraph\">At myndighetene presser operat\u00f8rene i denne retningen, er en internasjonal trend. I USA vedtok telekomtilsynet FCC regler i november 2023 som p\u00e5legger operat\u00f8rene sikker autentisering f\u00f8r et SIM byttes eller et nummer porteres, varsling til kunden med en gang, og en gratis kontol\u00e5smulighet, if\u00f8lge <a href='https:\/\/www.fcc.gov\/consumer-governmental-affairs\/fcc-announces-effective-date-sim-swapping-item'>FCC<\/a>. I Norge er hovedl\u00f8ftestangen Nkoms h\u00e5ndheving av ID-kontrollen. Som kunde b\u00f8r du sp\u00f8rre operat\u00f8ren din rett ut hvilken beskyttelse mot nummerkapring de faktisk tilbyr, og be om det strengeste alternativet.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Forsvar 3: skill hverdagslommeboka fra langtidslageret<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det tredje laget handler om \u00e5 begrense skaden selv om de to f\u00f8rste skulle svikte. Prinsippet er \u00e5 aldri ha alt p\u00e5 ett sted som kan n\u00e5s gjennom en enkelt kompromittering. En luftgapet seed i egen oppbevaring er i praksis immun mot SIM-bytte, rett og slett fordi det ikke finnes noe nummer, ingen kode og ingen innlogging \u00e5 avskj\u00e6re. Her er \u00abikke dine n\u00f8kler, ikke dine mynter\u00bb bokstavelig talt riktig: det er den custodial-bekvemmeligheten med SMS-innlogging som er fellen.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">I praksis betyr det \u00e5 holde en liten hverdagslommebok for daglig bruk atskilt fra et kaldt langtidslager der hovedtyngden ligger offline. Det betyr \u00e5 vurdere multisignatur eller en passordfrase, slik at ingen enkelt kompromittering gir angriperen alt, en tankegang vi har sett konsekvensene av da sikringen sviktet i saken om <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/halborn-humanity-hack-multisignatur-laptop-2026\/'>multisignatur p\u00e5 \u00e9n laptop og Halborn<\/a>. Og p\u00e5 b\u00f8rsen betyr det \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 hviteliste for uttaksadresser og en venteperiode for nye adresser, slik at en kapret \u00f8kt ikke umiddelbart kan sende alt til en ukjent lommebok.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Ari Redbord, global policy-sjef i TRM Labs, har pekt p\u00e5 det samme m\u00f8nsteret overfor <a href='https:\/\/www.theblock.co\/post\/384018'>The Block<\/a>: det mest effektive forsvaret er \u00e5 redusere eksponeringen og styrke n\u00f8kkelh\u00e5ndteringen. Konkret inneb\u00e6rer det \u00e5 begrense offentlige signaler om kryptoeierskap i sosiale medier, \u00e5 bruke multisignatur eller passordfrase-beskyttede lommeb\u00f8ker, og \u00e5 skille hverdagslommeb\u00f8ker fra langtidsbeholdningen. Jo mindre en angriper vet om at du eier krypto, og jo mer spredt beholdningen din er, desto mindre er b\u00e5de sannsynligheten for \u00e5 bli valgt ut og skaden dersom det skjer.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Summen av de tre lagene er et enkelt, men kraftfullt forsvar. Ta nummeret ut av gjenopprettingen, l\u00e5s kortet og porteringen hos operat\u00f8ren, og spre beholdningen slik at ingen enkelt d\u00f8r f\u00f8rer rett inn til alt. Ingen av tiltakene krever teknisk spesialkompetanse. De krever bare at du behandler telefonnummeret ditt som det det har blitt: en n\u00f8kkel.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2><h3 class='wp-block-heading'>Hva er SIM-bytte, og hvordan rammer det kryptoeiere?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">SIM-bytte, ogs\u00e5 kalt mobilkapring, er n\u00e5r en svindler flytter telefonnummeret ditt over til et SIM-kort han kontrollerer, som regel ved \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re deg overfor mobiloperat\u00f8ren. Kryptoeiere rammes hardt fordi nummeret ofte sitter nederst i gjenopprettingskjeden: det l\u00e5ser opp SMS-koder, e-posttilbakestilling og innlogging p\u00e5 vekslingsb\u00f8rser. Angriperen trenger dermed aldri \u00e5 r\u00f8re den private n\u00f8kkelen din.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Kan kryptoen min stjeles selv om jeg bruker maskinvarelommebok?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Ja, hvis verdiene dine kan n\u00e5s gjennom en konto der gjenopprettingen hviler p\u00e5 telefonnummeret, for eksempel en vekslingsb\u00f8rs eller en e-post med SMS-tilbakestilling. En maskinvarelommebok beskytter n\u00f8kkelen, men ikke nummeret. En seed som er generert p\u00e5 en luftgapet enhet og aldri har v\u00e6rt p\u00e5 nett, er derimot i praksis immun mot SIM-bytte, fordi det ikke finnes noen kode eller innlogging \u00e5 avskj\u00e6re.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Beskytter BankID meg mot SIM-bytte?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Delvis. Den gamle BankID p\u00e5 mobil som l\u00e5 p\u00e5 SIM-kortet, er faset ut, og BankID-appen er i dag bundet til enheten din, ikke til nummeret, s\u00e5 et SIM-bytte kan ikke uten videre klone BankID-en din. Men kryptotjenester bruker nesten aldri BankID; de bruker SMS, e-post og autentiseringsapper, og mange banktjenester sender fortsatt engangskoder p\u00e5 SMS. Det er denne gjenopprettingskjeden rundt BankID et SIM-bytte utnytter.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hvordan sikrer jeg meg mot SIM-bytte?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Bytt fra SMS-basert to-faktor til en autentiseringsapp eller en FIDO2-passkey, og fjern telefonnummeret som gjenopprettingsvei p\u00e5 e-post og p\u00e5 alle kryptotjenester. Sett en SIM-PIN og be operat\u00f8ren om porteringssperre og ekstra verifisering. Legg aldri seed-frasen i en skytjeneste, og hold en liten hverdagslommebok atskilt fra et kaldt langtidslager.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hvem er ansvarlig hvis jeg mister krypto i et SIM-bytte i Norge?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Oppbevarer du kryptoen selv, er ansvaret i praksis ditt, og det finnes ingen innskuddsgaranti slik det gj\u00f8r for bankinnskudd. En kryptooverf\u00f8ring faller som regel utenfor betalingstjenestevernet i finansavtaleloven. Finanstilsynet f\u00f8rer tilsyn med regulerte kryptoforetak, Nkom med operat\u00f8rene, og selve forbrytelsen b\u00f8r anmeldes til politiet, som kan involvere Kripos eller \u00d8kokrim.<\/p><script type='application\/ld+json'>{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@type\":\"FAQPage\",\"mainEntity\":[{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hva er SIM-bytte, og hvordan rammer det kryptoeiere?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"SIM-bytte, ogs\u00e5 kalt mobilkapring, er n\u00e5r en svindler flytter telefonnummeret ditt over til et SIM-kort han kontrollerer, som regel ved \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re deg overfor mobiloperat\u00f8ren. Kryptoeiere rammes hardt fordi nummeret ofte sitter nederst i gjenopprettingskjeden: det l\u00e5ser opp SMS-koder, e-posttilbakestilling og innlogging p\u00e5 vekslingsb\u00f8rser. Angriperen trenger dermed aldri \u00e5 r\u00f8re den private n\u00f8kkelen din.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Kan kryptoen min stjeles selv om jeg bruker maskinvarelommebok?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Ja, hvis verdiene dine kan n\u00e5s gjennom en konto der gjenopprettingen hviler p\u00e5 telefonnummeret, for eksempel en vekslingsb\u00f8rs eller en e-post med SMS-tilbakestilling. En maskinvarelommebok beskytter n\u00f8kkelen, men ikke nummeret. En seed som er generert p\u00e5 en luftgapet enhet og aldri har v\u00e6rt p\u00e5 nett, er derimot i praksis immun mot SIM-bytte, fordi det ikke finnes noen kode eller innlogging \u00e5 avskj\u00e6re.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Beskytter BankID meg mot SIM-bytte?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Delvis. Den gamle BankID p\u00e5 mobil som l\u00e5 p\u00e5 SIM-kortet, er faset ut, og BankID-appen er i dag bundet til enheten din, ikke til nummeret, s\u00e5 et SIM-bytte kan ikke uten videre klone BankID-en din. Men kryptotjenester bruker nesten aldri BankID; de bruker SMS, e-post og autentiseringsapper, og mange banktjenester sender fortsatt engangskoder p\u00e5 SMS. Det er denne gjenopprettingskjeden rundt BankID et SIM-bytte utnytter.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvordan sikrer jeg meg mot SIM-bytte?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Bytt fra SMS-basert to-faktor til en autentiseringsapp eller en FIDO2-passkey, og fjern telefonnummeret som gjenopprettingsvei p\u00e5 e-post og p\u00e5 alle kryptotjenester. Sett en SIM-PIN og be operat\u00f8ren om porteringssperre og ekstra verifisering. Legg aldri seed-frasen i en skytjeneste, og hold en liten hverdagslommebok atskilt fra et kaldt langtidslager.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvem er ansvarlig hvis jeg mister krypto i et SIM-bytte i Norge?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Oppbevarer du kryptoen selv, er ansvaret i praksis ditt, og det finnes ingen innskuddsgaranti slik det gj\u00f8r for bankinnskudd. En kryptooverf\u00f8ring faller som regel utenfor betalingstjenestevernet i finansavtaleloven. Finanstilsynet f\u00f8rer tilsyn med regulerte kryptoforetak, Nkom med operat\u00f8rene, og selve forbrytelsen b\u00f8r anmeldes til politiet, som kan involvere Kripos eller \u00d8kokrim.\"}}]}<\/script><p class=\"wp-block-paragraph\">Av Anneke de Vries, sikkerhetsredakt\u00f8r i HOGE Wire.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Angriperen r\u00f8rer aldri den private n\u00f8kkelen din. Med et kapret telefonnummer lar din egen gjenopprettingskjede dem t\u00f8mme kryptokontoene.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":626,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"class_list":["post-625","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-security-exploits"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/625","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=625"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/625\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/626"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=625"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=625"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=625"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}