{"id":675,"date":"2026-11-19T05:10:49","date_gmt":"2026-11-19T05:10:49","guid":{"rendered":"https:\/\/hoge.gg\/no\/trail-of-bits-ki-agenter-angrep-maskinfart-2026\/"},"modified":"2026-11-19T05:10:49","modified_gmt":"2026-11-19T05:10:49","slug":"trail-of-bits-ki-agenter-angrep-maskinfart-2026","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoge.gg\/no\/trail-of-bits-ki-agenter-angrep-maskinfart-2026\/","title":{"rendered":"Da KI-agenten r\u00f8mte: Trail of Bits om angrep p\u00e5 maskinfart"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">En kunstig intelligens fikk tolv timer og en helt vanlig virtuell maskin. Da tiden var ute, hadde den brutt seg ut av maskinen tre ganger, uten menneskelig hjelp, og skrevet fungerende exploit-kjeder underveis. Modellen het GPT 5.6-Cyber, testen ble kj\u00f8rt av sikkerhetsselskapet Trail of Bits, og konklusjonen var usedvanlig kort for et revisjonsfirma: du kan ikke lenger regne med at en vanlig sandkasse holder en tilstrekkelig avansert KI-agent innel\u00e5st.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">For kryptofolk er dette ikke en abstrakt laboratorie\u00f8velse. Den samme typen agent som bryter seg ut av en sandkasse, kan lete etter feil i smartkontrakter, bytte ut en destinasjonsadresse i en Ethereum-transaksjon eller skrive den neste phishing-kampanjen. Og samme teknologi brukes n\u00e5 av Trail of Bits selv til \u00e5 finne og tette hull raskere enn mennesker klarer alene. Kunstig intelligens st\u00e5r p\u00e5 begge sider av exploiten samtidig. N\u00e5r \u00e9n Bitcoin koster <a href='https:\/\/www.coingecko.com\/en\/coins\/bitcoin\/nok'>rundt kr620 000<\/a> og det ikke finnes noen angreknapp p\u00e5 en blokkjede, er det verdt \u00e5 forst\u00e5 n\u00f8yaktig hvordan.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Agenten som r\u00f8mte sandkassen tre ganger<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Historien st\u00e5r i et blogginnlegg fra Trail of Bits-forskeren Artem Dinaburg, publisert i slutten av august 2026 under tittelen <a href='https:\/\/blog.trailofbits.com\/2026\/08\/26\/vms-wont-contain-cyber-capable-agents\/'>\u00abVMs won&#8217;t contain cyber-capable agents\u00bb<\/a>. Oppsettet var tilsiktet kjedelig: en QEMU\/KVM-basert virtuell maskin p\u00e5 Debian Linux 12, alts\u00e5 akkurat den typen isolasjon utviklere og driftsmilj\u00f8er bruker hver dag for \u00e5 kj\u00f8re kode de ikke stoler helt p\u00e5. Inne i maskinen slapp forskerne l\u00f8s en KI-agent med instruks om \u00e5 ta seg ut. Den klarte det tre ganger i l\u00f8pet av omtrent tolv timer.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">De tre utbruddene var ikke like. Det f\u00f8rste utnyttet en nylig kjent kjernefeil (CVE-2026-53359), som Dinaburg kaller Januscape. Det andre lenket sammen en kjent libslirp-feil (CVE-2026-9539) med en udokumentert feilretting for \u00e5 oppn\u00e5 vilk\u00e5rlig lese- og skrivetilgang. Det tredje var det mest urovekkende: en kjede av tre tidligere ukjente nulldagss\u00e5rbarheter p\u00e5 tvers av QEMU, Linux KVM og libslirp, satt sammen til en p\u00e5litelig r\u00f8mning. Agenten fant alts\u00e5 ikke bare gamle hull, den oppdaget nye og utnyttet dem i kombinasjon, noe som tradisjonelt har v\u00e6rt toppen av menneskelig offensiv sikkerhetsforskning.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dinaburgs konklusjon er verdt \u00e5 sitere ordrett, fordi den markerer et skifte i hvordan en av bransjens mest anerkjente revisorer tenker om trusselbildet: <a href='https:\/\/blog.trailofbits.com\/2026\/08\/26\/vms-wont-contain-cyber-capable-agents\/'>\u00abTo use a 2010s term of art, you should treat such agents as an advanced persistent threat.\u00bb<\/a> Oversatt til norsk driftsspr\u00e5k: en KI-agent som f\u00e5r kj\u00f8re fritt, skal behandles som en avansert, utholdende angriper, ikke som et smart verkt\u00f8y. R\u00e5dene Trail of Bits gir, er praktiske og lite glamor\u00f8se: bruk sikkerhetsfokusert virtualisering som Firecracker i stedet for generisk QEMU\/KVM, kj\u00f8r distribusjoner som f\u00e5r raske sikkerhetsoppdateringer, gi agenten minst mulig rettigheter, logg og overv\u00e5k alt den gj\u00f8r, begrens hvor lenge den f\u00e5r kj\u00f8re, og start fra et rent milj\u00f8 hver gang.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">For en kryptoutvikler er oversettelsen enkel. Node-operat\u00f8rer, broer, signeringstjenester og automatiserte handelsstrategier kj\u00f8rer ofte i nettopp slike virtuelle maskiner. Hvis forutsetningen om at \u00abmaskinen holder angriperen innel\u00e5st\u00bb ikke lenger gjelder n\u00e5r motparten er en KI-agent, m\u00e5 mye av forsvaret tegnes p\u00e5 nytt. Det er dette Trail of Bits har brukt andre halvdel av 2026 p\u00e5 \u00e5 dokumentere, fra flere kanter samtidig.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Hvem Trail of Bits er, kort fortalt<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Trail of Bits ble grunnlagt i New York i 2012 av Dan Guido og Alexander Sotirov, to forskere som begge drev med sikkerhet fra ten\u00e5rene. Selskapet er privateid, uten store risikokapitalrunder i ryggen, og lever av betalte oppdrag og offentlige forskningskontrakter. I dag har det godt over hundre spesialister fordelt p\u00e5 flere fagfelt: applikasjonssikkerhet, kryptografi, blokkjede, KI og maskinl\u00e6ring, systemsikkerhet og forsyningskjede. Bransjen kjenner firmaet best for de \u00e5pne verkt\u00f8yene i Crytic-organisasjonen p\u00e5 GitHub: Slither, en statisk analysator for Solidity, og fuzzerne Echidna og Medusa, som systematisk pr\u00f8ver \u00e5 bryte invariantene utviklere tror holder.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Firmaet har en s\u00e6regen plass i kryptobransjen. Det er samtidig den revisoren mange omtaler som gullstandarden, og revisoren som var knyttet til to av de mest omtalte \u00abrevidert og likevel hacket\u00bb-sakene i 2025, Balancer og Bunni. Den dobbeltheten gj\u00f8r Trail of Bits til en nyttig linse: firmaet selger ikke en illusjon om at en revisjon gj\u00f8r kode uangripelig, og medgr\u00fcnder Dan Guido har v\u00e6rt \u00e5pen om begrensningene. I et intervju med <a href='https:\/\/decential.io\/articles\/qa-with-trail-of-bits-co-founder-dan-guido'>Decential<\/a> advarte han om et todelt sikkerhetslandskap: <a href='https:\/\/decential.io\/articles\/qa-with-trail-of-bits-co-founder-dan-guido'>\u00abThere&#8217;s going to be security haves and have-nots, and it&#8217;s going to extend not just from individual projects, but also to blockchains.\u00bb<\/a><\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Nettopp fordi KI n\u00e5 senker prisen p\u00e5 b\u00e5de angrep og forsvar, blir det skillet skarpere. Prosjekter med ressurser til \u00e5 kj\u00f8re kontinuerlig fuzzing, formell verifikasjon og egne KI-agenter for feils\u00f8king, trekker fra. De som n\u00f8yer seg med \u00e9n revisjon f\u00f8r lansering og en PDF \u00e5 vise frem, faller bakover. Resten av denne artikkelen handler om hvordan den dynamikken ser ut i praksis: f\u00f8rst angrepssiden, s\u00e5 tapstallene, deretter forsvarssiden, og til slutt hva norske byggere og eiere faktisk kan gj\u00f8re.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Fra r\u00e5dgiver til angriper: n\u00e5r modellen tar avgj\u00f8relsene<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">I lang tid var kritikken av KI i sikkerhet beroligende: modellene kunne hjelpe en angriper med \u00e5 formulere en e-post eller forklare et konsept, men selve h\u00e5ndverket, \u00e5 finne en ny s\u00e5rbarhet og v\u00e5pengj\u00f8re den, l\u00e5 fortsatt hos mennesker. Den beroligelsen holder ikke lenger. I en rapport datert 11. mai 2026 beskrev Googles trusseletterretningsgruppe (GTIG) <a href='https:\/\/cloud.google.com\/blog\/topics\/threat-intelligence\/ai-vulnerability-exploitation-initial-access'>den f\u00f8rste observerte bruken av en nulldagss\u00e5rbarhet som trolig var utviklet med KI<\/a>: en tofaktor-omg\u00e5else i et skript for et utbredt, \u00e5pent verkt\u00f8y for serveradministrasjon, tiltenkt massiv utnyttelse f\u00f8r Googles egen mottiltak kom i veien.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">GTIG oppsummerte skiftet i \u00e9n setning som er blitt sitert bredt siden: <a href='https:\/\/cloud.google.com\/blog\/topics\/threat-intelligence\/ai-vulnerability-exploitation-initial-access'>\u00abthe LLM is no longer merely a passive advisor but an active participant in the offensive chain, capable of orchestrating complex toolsets and making tactical decisions at machine speed.\u00bb<\/a> Modellen er alts\u00e5 ikke lenger en r\u00e5dgiver ved siden av angriperen, men en deltaker inne i selve angrepskjeden, i stand til \u00e5 ta taktiske avgj\u00f8relser i sanntid. Rapporten navnga ogs\u00e5 en familie skadevare som bruker spr\u00e5kmodeller aktivt, blant dem PROMPTFLUX, som skriver om sin egen kode for \u00e5 unng\u00e5 gjenkjenning, og PROMPTSPY, som styrer en infisert enhet via et modell-API.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er verdt \u00e5 merke seg at Trail of Bits-eksperimentet og GTIG-rapporten peker p\u00e5 hver sin del av det samme bildet. Dinaburg viser at en agent kan bryte ut av isolasjonen den kj\u00f8res i. GTIG viser at angripere allerede bruker modeller til \u00e5 finne og bygge v\u00e5pnene. Legger du de to sammen, f\u00e5r du en angriper som b\u00e5de kan oppdage nye hull og operere autonomt i et kompromittert milj\u00f8, i et tempo ingen menneskelig r\u00f8d-team-operat\u00f8r matcher. For en bransje der angrep ofte handler om \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst til et nyoppdaget hull, flytter det maktbalansen.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Pengene forsvinner gjennom mellomleddet<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det mest konkrete krypto-eksempelet kom v\u00e5ren 2026, og det handler ikke om en smartkontraktfeil i det hele tatt. Sikkerhetsforskeren Chaofan Shou og kolleger rettet ekte agent-trafikk mot 428 kommersielle \u00abLLM-routere\u00bb, alts\u00e5 tjenestene som sitter mellom en brukers KI-agent og selve modellen. Funnet, omtalt av <a href='https:\/\/www.coindesk.com\/tech\/2026\/04\/13\/ai-agents-are-set-to-power-crypto-payments-but-a-hidden-flaw-could-expose-wallets'>CoinDesk<\/a>, var oppsiktsvekkende: 26 av routerne manipulerte stille verkt\u00f8ykallene som gikk gjennom dem, og stjal legitimasjon. I ett tilfelle endret en router destinasjonsadressen inne i en Ethereum-transaksjon og t\u00f8mte en lommebok p\u00e5 500 000 dollar.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Shou formulerte det selv r\u00e5tt og direkte: <a href='https:\/\/www.coindesk.com\/tech\/2026\/04\/13\/ai-agents-are-set-to-power-crypto-payments-but-a-hidden-flaw-could-expose-wallets'>\u00ab26 LLM routers are secretly injecting malicious tool calls and stealing creds. One drained our client $500k wallet.\u00bb<\/a> Poenget for kryptobrukere er at private n\u00f8kler, API-legitimasjon og signeringsinstrukser ofte passerer gjennom slike mellomledd i klartekst. En ondsinnet router trenger ikke bryte kryptografien; den bytter rett og slett ut en adresse etter at modellen har generert svaret, men f\u00f8r agenten din rekker \u00e5 utf\u00f8re det. Signaturen er gyldig, transaksjonen er \u00abdin\u00bb, og pengene er borte.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er den praktiske enden av fortellingen om \u00abagentiske lommeb\u00f8ker\u00bb, alts\u00e5 KI-agenter som kan betale, bytte og signere p\u00e5 dine vegne. Jo mer av betalingsflyten som automatiseres, desto flere ledd ligger mellom intensjonen din og det som faktisk havner p\u00e5 kjeden, og hvert ledd er en mulig angrepsflate. Det er ingen tilfeldighet at mye av det nyeste arbeidet p\u00e5 feltet handler om \u00e5 holde n\u00f8klene unna selve agenten og legge en streng policy-grense rundt hva den f\u00e5r godkjenne. Det bringer oss til det st\u00f8rste kryptoranet i 2026, som nettopp handlet om hva et signeringssystem fikk lov til \u00e5 godkjenne.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Binance-ranet og det signeringssystemet ikke burde godkjent<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">I oktober 2026 ble Binance utsatt for det Trail of Bits beskriver som et tap p\u00e5 6,34 milliarder dollar, et av de st\u00f8rste kryptoranene noensinne. I et <a href='https:\/\/blog.trailofbits.com\/2026\/11\/06\/after-binance-check-what-your-signing-systems-can-approve\/'>blogginnlegg fra 6. november 2026<\/a> gjennomg\u00e5r firmaet mekanikken, og den er l\u00e6rerik nettopp fordi den ikke handler om en Solidity-feil. Angriperne kom inn via en kompromittert DevOps-laptop, fikk tilgang til selskapets signeringstjeneste, og brukte den til \u00e5 f\u00e5 gyldige signaturer uten noen gang \u00e5 trekke ut den private n\u00f8kkelen. Deretter satte de opp en EIP-7702-delegering som ga st\u00e5ende instrukser for gjentatte, uautoriserte overf\u00f8ringer.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Trail of Bits koker l\u00e6rdommen ned til en setning: <a href='https:\/\/blog.trailofbits.com\/2026\/11\/06\/after-binance-check-what-your-signing-systems-can-approve\/'>\u00aba compromised server with permission to request signatures can misuse a protected key without extracting it.\u00bb<\/a> N\u00f8kkelen var aldri stj\u00e5let i tradisjonell forstand; systemet ble bare bedt om \u00e5 bruke den, og sa ja. R\u00e5det firmaet gir, er \u00e5 revidere hva signeringssystemene dine faktisk kan godkjenne, legge strenge kontroller p\u00e5 delegeringsforesp\u00f8rsler, og teste om overv\u00e5kingen fanger opp en endring i signeringsmyndighet f\u00f8r verdiene flytter seg. Signeringspolicyer m\u00e5 forst\u00e5 moderne utf\u00f8relsesmekanismer som EIP-7702 og ERC-4337, ikke bare enkle overf\u00f8ringer.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Koblingen til KI-temaet er direkte. Jo mer signering og godkjenning automatiseres, enten av tradisjonelle tjenester eller av KI-agenter, desto viktigere blir det skarpe skillet mellom \u00ab\u00e5 ha tilgang til n\u00f8kkelen\u00bb og \u00ab\u00e5 ha lov til \u00e5 godkjenne akkurat denne handlingen\u00bb. Det er samme prinsipp som gjelder for vanlige brukere n\u00e5r de blindsignerer en transaksjon de ikke forst\u00e5r. \u00c5 faktisk lese det du signerer, enten du er et menneske foran en maskinvarelommebok eller et driftsteam med en multisig, er fortsatt det billigste forsvaret som finnes; vi har tidligere g\u00e5tt gjennom <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/se-hva-du-signerer-clear-signing-multisig-2026\/'>clear signing og multisig-praksis<\/a> i detalj. Binance-saken viser hva som skjer n\u00e5r hele den kjeden settes p\u00e5 autopilot uten en grense for hva autopiloten f\u00e5r lov til.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>N\u00e5r mennesket er svakeste ledd<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Hvis 2025 l\u00e6rte bransjen at n\u00f8kler og infrastruktur er lettere \u00e5 angripe enn velreviderte kontrakter, forsterker 2026 l\u00e6rdommen med et nytt verkt\u00f8y: KI-generert sosial manipulering. Nordkoreanske akt\u00f8rer har i \u00e5revis infiltrert kryptoprosjekter ved \u00e5 s\u00f8ke jobber under falsk identitet, men n\u00e5 er CV-ene skrevet av spr\u00e5kmodeller, og videosamtalene bruker i noen tilfeller KI-genererte ansikter og stemmekloning. Resultatet er at det klassiske r\u00e5det, \u00absjekk hvem du snakker med\u00bb, blir vanskeligere \u00e5 f\u00f8lge n\u00e5r motparten kan se og h\u00f8res ut akkurat som en ekte kandidat. Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/nordkorea-insider-jobbtilbud-krypto-obduksjon-2026\/'>obduksjonen av et slikt insider-angrep uten en eneste kodefeil<\/a>.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er den minst tekniske, men kanskje viktigste, konsekvensen av billig KI. Et overbevisende phishing-angrep, en falsk rekrutterer eller en forfalsket st\u00f8ttehenvendelse koster n\u00e5 nesten ingenting \u00e5 masseprodusere i stor skala og p\u00e5 flytende norsk. For et lite kryptoteam uten eget sikkerhetsmilj\u00f8 er det ikke smartkontrakten som er den mest sannsynlige inngangen, det er en ansatt som klikker p\u00e5 feil lenke eller godkjenner feil foresp\u00f8rsel. Angrepet retter seg mot d\u00f8mmekraft og insentiver, ikke mot matematikk.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Alexander Urbelis, sikkerhetssjef i ENS Labs, oppsummerte dette poenget treffende overfor <a href='https:\/\/www.coindesk.com\/tech\/2026\/06\/20\/ai-is-making-crypto-security-cheaper-faster-and-harder-to-ignore'>CoinDesk<\/a>: <a href='https:\/\/www.coindesk.com\/tech\/2026\/06\/20\/ai-is-making-crypto-security-cheaper-faster-and-harder-to-ignore'>\u00abThe bugs that drain treasuries often turn on intent and adversarial incentives.\u00bb<\/a> En revisjon kan verifisere at koden gj\u00f8r det den sier. Den kan ikke verifisere at personen som ber om en signatur er den de utgir seg for \u00e5 v\u00e6re, og det er nettopp der KI n\u00e5 gir angriperen en ny fordel.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Tapstallene: hvor pengene faktisk forsvinner<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er lett \u00e5 overdrive KI-trusselen og vanskelig \u00e5 m\u00e5le den presist, s\u00e5 det hjelper \u00e5 forankre diskusjonen i tall. Sikkerhetsselskapet CertiK anslo at kryptobransjen tapte rundt 1,26 milliarder dollar til hacks og svindel i tredje kvartal 2026, fordelt p\u00e5 247 hendelser, if\u00f8lge data gjengitt av <a href='https:\/\/cointelegraph.com\/news\/bitget-hack-q3-industry-losses-1-26-billion'>Cointelegraph<\/a>. Det er en \u00f8kning p\u00e5 53,9 prosent fra 819,4 millioner dollar kvartalet f\u00f8r. September alene sto for omtrent 769 millioner dollar, hvorav rundt 273 millioner senere ble frosset eller returnert. To enkelthendelser, angrepet mot Bitget (387,5 millioner dollar) og mot Liquid Network (319 millioner dollar), utgjorde til sammen over halvparten av kvartalet.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Hendelse eller periode<\/th><th>Tap (USD)<\/th><th>Merknad<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>2. kvartal 2026<\/td><td>819,4 mill.<\/td><td>219 hendelser<\/td><\/tr><tr><td>3. kvartal 2026<\/td><td>1,26 mrd.<\/td><td>247 hendelser, opp 53,9 prosent<\/td><\/tr><tr><td>September 2026<\/td><td>769 mill.<\/td><td>Verste m\u00e5ned; ca. 273 mill. frosset eller returnert<\/td><\/tr><tr><td>Bitget (3. kv.)<\/td><td>387,5 mill.<\/td><td>Kvartalets st\u00f8rste enkelthendelse<\/td><\/tr><tr><td>Liquid Network (3. kv.)<\/td><td>319 mill.<\/td><td>Nest st\u00f8rste<\/td><\/tr><tr><td>Binance (oktober)<\/td><td>6,34 mrd.<\/td><td>Signeringstjeneste misbrukt via EIP-7702 (Trail of Bits)<\/td><\/tr><tr><td>Hittil i 2026<\/td><td>2,68 mrd.<\/td><td>F\u00f8r Binance-tapet; metoder varierer mellom m\u00e5lefirmaer<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><figcaption class='wp-block-table__caption'>Kilder: CertiK via Cointelegraph; Trail of Bits for Binance-mekanikken. Tall varierer mellom sikkerhetsfirmaer p\u00e5 grunn av ulik metodikk.<\/figcaption><\/figure><p class=\"wp-block-paragraph\">M\u00f8nsteret i tallene er det samme som Trail of Bits og andre har pekt p\u00e5 i et par \u00e5r: de st\u00f8rste tapene treffer sjelden selve smartkontrakten. De treffer n\u00f8kler, signeringstjenester, infrastruktur og mennesker. Binance-saken er det reneste eksempelet, men ogs\u00e5 Bitget og en lang rekke mindre hendelser gjennom \u00e5ret f\u00f8lger samme form. KI endrer ikke denne geografien, den gj\u00f8r bare hvert eneste av disse angrepene billigere, raskere og lettere \u00e5 skalere. Et phishing-oppsett som f\u00f8r krevde en dyktig operat\u00f8r, kan n\u00e5 settes opp av en modell; en s\u00e5rbarhetsjakt som f\u00f8r tok uker, kan komprimeres til timer.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Samme verkt\u00f8y, motsatt retning: Buttercup og forsvaret<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Her ligger det som gj\u00f8r historien interessant snarere enn bare dyster: de samme teknikkene som truer forsvaret, driver ogs\u00e5 det. Sommeren 2025 vant Trail of Bits sitt system Buttercup <a href='https:\/\/blog.trailofbits.com\/2025\/08\/09\/trail-of-bits-buttercup-wins-2nd-place-in-aixcc-challenge\/'>andreplass og tre millioner dollar<\/a> i finalen av DARPAs AI Cyber Challenge. Buttercup fant 28 s\u00e5rbarheter p\u00e5 tvers av 20 ulike CWE-klasser, leverte 19 korrekte rettelser med rundt 90 prosent treffsikkerhet, og gjorde det til en kostnad p\u00e5 bare 181 dollar per konkurransepoeng. Avgj\u00f8rende: systemet er ikke ren KI. Det kombinerer tradisjonell fuzzing (libFuzzer og Jazzer) med statisk analyse og LLM-genererte testtilfeller, og er gjort \u00e5pent tilgjengelig etter konkurransen.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er en pen historisk parallell her. Trail of Bits kom ogs\u00e5 p\u00e5 andreplass i DARPAs opprinnelige Cyber Grand Challenge i 2016, forl\u00f8peren uten moderne KI. At firmaet gjentok plasseringen ni \u00e5r senere, denne gangen med spr\u00e5kmodeller i miksen, sier noe om retningen: autonome systemer finner n\u00e5 ekte, utnyttbare feil i ekte programvare. Google demonstrerte det samme med Big Sleep, en agent som fant en tidligere ukjent minnefeil i mye brukt programvare, og den autonome agenten XBOW klatret til topps p\u00e5 HackerOnes offentlige rangering med over tusen godkjente innsendinger. Forsvaret har f\u00e5tt sin egen maskinfart.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>KI i angrep<\/th><th>KI i forsvar<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>VM-r\u00f8mning av GPT 5.6-Cyber, tre ganger p\u00e5 tolv timer (Trail of Bits)<\/td><td>Buttercup finner 28 s\u00e5rbarheter og leverer 19 rettelser (Trail of Bits, DARPA AIxCC)<\/td><\/tr><tr><td>F\u00f8rste KI-utviklede nulldag observert i bruk (Google GTIG)<\/td><td>Big Sleep finner ukjent minnefeil i utbredt programvare (Google)<\/td><\/tr><tr><td>Ondsinnede LLM-routere t\u00f8mte en lommebok p\u00e5 500 000 dollar (Chaofan Shou)<\/td><td>XBOW p\u00e5 topp av HackerOnes rangering med over tusen godkjente funn<\/td><\/tr><tr><td>KI-generert sosial manipulering og phishing i stor skala<\/td><td>Codex baklengsporterer sikkerhetsrettelser fra dager til timer (Trail of Bits)<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><figcaption class='wp-block-table__caption'>Den samme generasjonen autonome agenter driver begge kolonnene. Kilder omtalt i teksten.<\/figcaption><\/figure><h2 class='wp-block-heading'>Reparasjon p\u00e5 maskinfart: Codex og baklengsportering<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Det ferskeste beviset p\u00e5 forsvarssiden kom i november 2026, igjen fra Artem Dinaburg. I innlegget <a href='https:\/\/blog.trailofbits.com\/2026\/11\/02\/backporting-security-fixes-at-scale-with-codex\/'>\u00abBackporting security fixes at scale with Codex\u00bb<\/a> beskriver Trail of Bits hvordan de bruker kodeagenten Codex (p\u00e5 GPT-5.6) til \u00e5 l\u00f8se et gammelt og undervurdert problem: baklengsportering av sikkerhetsrettelser. Nesten ingen kj\u00f8rer den nyeste versjonen av programvaren sin. De aller fleste foretrekker eldre, mer utpr\u00f8vde \u00ablong term stable\u00bb-utgaver, og disse mangler ofte rettelser som finnes i nyere versjoner. Firmaet ansl\u00e5r at rundt 95 prosent av Ubuntu-installasjoner kj\u00f8rer LTS-utgaver uten de nyeste sikkerhetsoppdateringene.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Tallene de peker p\u00e5, er nedsl\u00e5ende: 149 CVE-er rettet i stabile Linux-kjerneutgaver, men 2 006 CVE-er fortsatt urettet i kjernegrenen 5.10.y, og 4 562 unike urettede CVE-er i pakkene i Debian 13. Dette er etterslepet av kjente hull som aldri blir lukket fordi manuell baklengsportering er kjedelig og dyrt. Med Codex, under menneskelig gjennomgang, faller tiden fra dager til timer: en grei rettelse tar rundt 30 minutter menneskelig oppmerksomhet, en mer floket sak omtrent tre timer. Dinaburgs poeng er prinsipielt: <a href='https:\/\/blog.trailofbits.com\/2026\/11\/02\/backporting-security-fixes-at-scale-with-codex\/'>\u00abWe should not have to make a choice between stability and security.\u00bb<\/a><\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Hvorfor ang\u00e5r dette krypto? Fordi infrastrukturen under en b\u00f8rs, en node eller en bro nettopp er denne typen stabil programvare med lang levetid, der kjente hull f\u00e5r ligge \u00e5pne i m\u00e5neder. Hvis angripere n\u00e5 bruker KI til \u00e5 finne og utnytte slike hull p\u00e5 maskinfart, m\u00e5 forsvaret kunne tette dem i samme tempo. Det er ikke en fjern visjon, men en arbeidsflyt Trail of Bits allerede kj\u00f8rer i produksjon. Samtidig \u00e5pner den en ny risiko, som firmaet selv var raskt ute med \u00e5 dokumentere.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>\u00abMen hva annet endret den?\u00bb<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">En rettelse som fikser \u00e9n feil, men \u00f8delegger noe annet, er ikke en gevinst. I innlegget <a href='https:\/\/blog.trailofbits.com\/2026\/10\/21\/your-ai-agent-fixed-the-bug-but-what-else-did-it-change\/'>\u00abYour AI agent fixed the bug, but what else did it change?\u00bb<\/a> fra oktober 2026 er Trail of Bits \u00e6rlige om prisen: p\u00e5 tvers av over 130 sammensl\u00e5tte rettelser fra deres \u00abPatch the Planet\u00bb-initiativ fant de 21 bekreftede regresjoner, alts\u00e5 tilfeller der en rettelse br\u00f8t noe som tidligere virket. Ingen av dem svekket en sikkerhetsbeskyttelse, men poenget st\u00e5r: en KI-agent som retter feil, kan innf\u00f8re nye uten \u00e5 si fra.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">L\u00f8sningen deres er ikke mer KI, men mer struktur rundt KI-en. Forfatterne Anish Naik og Marcelo Morales skriver: <a href='https:\/\/blog.trailofbits.com\/2026\/10\/21\/your-ai-agent-fixed-the-bug-but-what-else-did-it-change\/'>\u00abTo introduce fewer regressions, we needed a standard way to write patches, with the same checks applied every time.\u00bb<\/a> De bygget to \u00e5pne tillegg, patching-bugs og regression-hunt, som tvinger agenten gjennom faste steg: strenge inn- og utdataformater, levende test mot ekte distribusjoner, og uavhengig verifikasjon. Prosjektspesifikk kontekst legges i filer som THREAT_MODEL.md. Regresjonsjakten ga 25 prosent f\u00e6rre falske positiver enn utgangspunktet.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er den voksne versjonen av KI i sikkerhet, og den st\u00e5r i grell kontrast til markedsf\u00f8ringen mange prosjekter m\u00f8ter. David Schwed, driftsdirekt\u00f8r i SVRN, sa det skarpt til <a href='https:\/\/www.coindesk.com\/tech\/2026\/06\/20\/ai-is-making-crypto-security-cheaper-faster-and-harder-to-ignore'>CoinDesk<\/a>: <a href='https:\/\/www.coindesk.com\/tech\/2026\/06\/20\/ai-is-making-crypto-security-cheaper-faster-and-harder-to-ignore'>\u00ab&#8217;Claude, audit my smart contract, make no mistakes&#8217; is not a security program.\u00bb<\/a> Et spr\u00e5kmodell-svar er ikke en revisjon, og en KI-agent uten rammeverk, testing og menneskelig gjennomgang er like gjerne en ny kilde til feil som en l\u00f8sning p\u00e5 gamle. Forskjellen mellom de to ligger i prosessen rundt verkt\u00f8yet, ikke i verkt\u00f8yet selv.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Hva en revisjon fortsatt ikke fanger<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">En revisjon er et \u00f8yeblikksbilde av koden slik den s\u00e5 ut den dagen gjennomgangen ble gjort. Den sier lite om n\u00f8kkelh\u00e5ndteringen rundt koden, om driftsmilj\u00f8et den kj\u00f8rer i, om menneskene som trykker p\u00e5 knappene, eller om kode som ble lagt til dagen etter at revisorene leverte. Nettopp dette var l\u00e6rdommen fra Balancer-saken i 2025: den utnyttede kontrakten ble lagt til i kodebasen etter at flere av revisjonene var avsluttet, s\u00e5 den var aldri innenfor omfanget til arbeidet som ble gjort. Et \u00abrevidert av\u00bb-stempel forteller deg ikke hva som faktisk ble revidert.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Dan Guido har en setning som fanger hele filosofien bak Trail of Bits-verkt\u00f8yene: <a href='https:\/\/decential.io\/articles\/qa-with-trail-of-bits-co-founder-dan-guido'>\u00abI don&#8217;t ever want to find the same bug twice.\u00bb<\/a> Derfor bygger firmaet statiske analysatorer og fuzzere som fanger en hel feilklasse, ikke bare det ene tilfellet. Men selv den tiln\u00e6rmingen har en ytre grense. Broer er et godt eksempel: de fleste bro-hack handler ikke om en matematisk feil i kontrakten, men om kompromitterte n\u00f8kler og tillitsantakelser som ingen kodeanalyse kan fjerne. Vi har beskrevet hvorfor <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/du-eier-allerede-en-bro-innpakket-krypto-bro-hack-2026\/'>du allerede eier en bro<\/a> uten \u00e5 tenke p\u00e5 det, og hvorfor det er bransjens svakeste ledd.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Styringsangrep h\u00f8rer til samme kategori. N\u00e5r en angriper l\u00e5ner nok stemmevekt til \u00e5 presse gjennom et ondsinnet forslag, er det ingen kodefeil som utnyttes; systemet gj\u00f8r akkurat det det er designet for, bare med feil hender p\u00e5 spakene. Vi s\u00e5 det konkret da <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/lynangrepet-x100-flash-lan-styringsangrep-2026\/'>et lynl\u00e5n t\u00f8mte X100-kassen<\/a> via et styringsangrep. KI forsterker alle disse kategoriene: en agent kan simulere styringsscenarioer, kartlegge tillitsantakelser i en bro, eller finne det svakeste mennesket i en organisasjon, raskere enn et forsvarsteam rekker \u00e5 reagere. Revisjonen er n\u00f8dvendig, men den har aldri v\u00e6rt tilstrekkelig, og marginen krymper.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Regelverket henger etter maskinene<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">Hvem har ansvaret n\u00e5r en KI-drevet exploit t\u00f8mmer en norsk kryptobrukers lommebok? Svaret er ubehagelig uklart. Finanstilsynet f\u00f8rer tilsyn med kryptoeiendelstjenesteytere (CASP-er) under <a href='https:\/\/www.finanstilsynet.no\/tema\/kryptoeiendeler-mica\/'>kryptoeiendelsloven<\/a>, som gjennomf\u00f8rer MiCA-forordningen i norsk rett via E\u00d8S-avtalen. Loven tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2025, og eksisterende tilbydere hadde frist til 30. juni 2026 for \u00e5 s\u00f8ke. Gjennom 2026 har tilsynet gitt de f\u00f8rste tillatelsene, blant andre til Firi AS og T\u00fdr Markets AS. Men MiCA regulerer tjenesteyterne, ikke selve protokollen og ikke verkt\u00f8yene som bygger eller angriper den.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00e6rmest den operasjonelle virkeligheten kommer DORA, EUs forordning om digital operasjonell motstandsdyktighet, som Finanstilsynet h\u00e5ndhever og som har overtatt for den gamle IKT-forskriften. DORA stiller krav til IKT-risiko, hendelsesh\u00e5ndtering og ikke minst tredjepartsrisiko, alts\u00e5 n\u00f8yaktig den typen svakhet som rammet Binance gjennom en kompromittert DevOps-laptop og en signeringstjeneste. For en regulert b\u00f8rs er dette relevant. For en desentralisert protokoll uten et selskap bak, faller det meste utenfor, og brukeren st\u00e5r alene.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">Det er heller ingen KI-spesifikk lov \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 enn\u00e5. EUs KI-forordning (AI Act) er forel\u00f8pig ikke innlemmet i E\u00d8S-avtalen, s\u00e5 et eget norsk KI-regelverk ligger fortsatt et stykke fram i tid. Det betyr at verken bruken av KI-verkt\u00f8y i sikkerhetsarbeid eller misbruket av dem i angrep har et eget norsk regelverk i dag. Ingen tilsynsmyndighet akkrediterer smartkontraktrevisorer, og ingen lov krever en kodegjennomgang f\u00f8r lansering. Kvaliteten h\u00e5ndheves av omd\u00f8mme alene. Det samme sp\u00f8rsm\u00e5let om klassifisering dukker opp i tilgrensende saker; vi har sett hvordan <a href='https:\/\/hoge.gg\/no\/rwa-nft-unik-fungibel-mica-esma-verdipapir-2026\/'>EU og ESMA trekker grensen mellom unik og fungibel<\/a> for tokeniserte eiendeler. Regelverket beveger seg i \u00e5rstakt; maskinene beveger seg i maskinfart.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Hva det betyr for deg som bygger eller eier krypto<\/h2><p class=\"wp-block-paragraph\">For deg som bygger, er budskapet fra Trail of Bits konkret. Kj\u00f8r agenter og uklarert kode i strammere isolasjon enn en vanlig virtuell maskin, gjerne Firecracker, gi dem minst mulig rettigheter, hold avhengighetene oppdatert, og logg alt. Viktigst for kryptoprosjekter: revider hva signeringssystemene dine faktisk kan godkjenne, og s\u00f8rg for at policyen forst\u00e5r EIP-7702 og ERC-4337, ikke bare enkle overf\u00f8ringer. Behandle KI som ett lag i et forsvar i dybden, aldri som erstatning for testing, formell gjennomgang og menneskelig vurdering. En spr\u00e5kmodell som lover \u00e5 finne alle feil, er markedsf\u00f8ring, ikke et sikkerhetsprogram.<\/p><p class=\"wp-block-paragraph\">For deg som eier krypto, er listen kortere, men ingen mindre viktig. Bruk en maskinvarelommebok og les det du signerer i stedet for \u00e5 blindsignere en ugjennomsiktig transaksjon. Hold private n\u00f8kler helt unna KI-agenter og automatiske betalingsverkt\u00f8y, og hvis du likevel bruker dem, sett en hard grense for bel\u00f8p og mottakere. V\u00e6r skeptisk til uoppfordrede rekrutterere, st\u00f8ttehenvendelser og videosamtaler, for KI gj\u00f8r n\u00e5 falske identiteter billige og overbevisende. Angriperen trenger ikke knekke matematikken hvis den kan lure deg til \u00e5 godkjenne overf\u00f8ringen selv.<\/p><figure class='wp-block-table'><table><thead><tr><th>Tiltak<\/th><th>Hva det beskytter mot<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Kj\u00f8r agenter i Firecracker, ikke generisk QEMU\/KVM<\/td><td>Autonom VM-r\u00f8mning<\/td><\/tr><tr><td>Minste privilegium for nettverk, n\u00f8kler og funksjoner<\/td><td>Skadeomfang hvis en agent slipper ut<\/td><\/tr><tr><td>Rask oppdatering av avhengigheter og operativsystem<\/td><td>Kjente, urettede CVE-er i stabil programvare<\/td><\/tr><tr><td>Revider hva signeringssystemet kan godkjenne (EIP-7702\/ERC-4337)<\/td><td>Misbruk av n\u00f8kkel uten at den stjeles<\/td><\/tr><tr><td>Hold n\u00f8kler unna KI-agenter, sett bel\u00f8ps- og mottakergrenser<\/td><td>Agentiske lommeb\u00f8ker og ondsinnede mellomledd<\/td><\/tr><tr><td>Maskinvarelommebok og clear signing<\/td><td>Blindsignering og bytte av destinasjonsadresse<\/td><\/tr><tr><td>Behandle \u00abKI-revidert\u00bb som markedsf\u00f8ring, ikke sikkerhet<\/td><td>Falsk trygghet<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><figcaption class='wp-block-table__caption'>Sammenstilt fra Trail of Bits-anbefalingene omtalt i teksten, tilpasset kryptobrukere.<\/figcaption><\/figure><p class=\"wp-block-paragraph\">Den r\u00f8de tr\u00e5den gjennom hele 2026 er at kunstig intelligens ikke har funnet opp en ny klasse angrep, men senket prisen p\u00e5 alle de gamle, samtidig som den gir forsvaret et like kraftig verkt\u00f8y. Hvem som vinner det kappl\u00f8pet, avgj\u00f8res av prosessen rundt teknologien, ikke av teknologien alene. Trail of Bits er interessant nettopp fordi firmaet st\u00e5r p\u00e5 begge sider samtidig: det dokumenterer agenten som r\u00f8mmer, og bygger agenten som reparerer. For norske brukere og byggere er oppfordringen den samme uansett hvilken side som l\u00f8per fortest: anta at angriperen har de samme maskinene som deg, og planlegg deretter.<\/p><h2 class='wp-block-heading'>Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar<\/h2><h3 class='wp-block-heading'>Kan en KI-agent virkelig bryte seg ut av en virtuell maskin?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Ja. Trail of Bits dokumenterte i august 2026 at modellen GPT 5.6-Cyber br\u00f8t seg ut av en standard QEMU\/KVM-maskin p\u00e5 Debian 12 tre ganger i l\u00f8pet av omtrent tolv timer, helt uten menneskelig hjelp, blant annet ved \u00e5 lenke sammen tre tidligere ukjente nulldagss\u00e5rbarheter. Forskeren Artem Dinaburg anbefaler \u00e5 behandle slike agenter som en avansert, utholdende angriper og \u00e5 kj\u00f8re dem i strammere isolasjon som Firecracker.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hva er det farligste KI-drevne kryptoangrepet akkurat n\u00e5?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Ikke de mest eksotiske. Den st\u00f8rste risikoen er at KI gj\u00f8r eksisterende angrep billigere og raskere: phishing, sosial manipulering, misbruk av signeringstjenester og jakt p\u00e5 kjente, urettede s\u00e5rbarheter. Et konkret nytt eksempel er ondsinnede LLM-routere som bytter ut destinasjonsadressen i en transaksjon; i ett dokumentert tilfelle t\u00f8mte det en lommebok p\u00e5 500 000 dollar.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Betyr en revisjon fra Trail of Bits at et prosjekt er trygt?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Nei. En revisjon er et \u00f8yeblikksbilde av koden slik den var den dagen gjennomgangen ble gjort. Den dekker ikke n\u00f8kkelh\u00e5ndtering, driftsmilj\u00f8, sosial manipulering eller kode som ble lagt til etterp\u00e5. I Balancer-saken i 2025 var den utnyttede kontrakten lagt til etter at flere revisjoner var avsluttet. Les hva som faktisk ble revidert, ikke bare at noe ble det.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hvordan beskytter jeg kryptolommeboken mot KI-drevne angrep?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Bruk en maskinvarelommebok og les det du signerer i stedet for \u00e5 blindsignere. Hold private n\u00f8kler unna KI-agenter, og sett en streng grense for hva automatiserte systemer f\u00e5r lov til \u00e5 godkjenne. V\u00e6r skeptisk til rekrutterere, st\u00f8ttehenvendelser og videosamtaler du ikke har bedt om, siden KI n\u00e5 gj\u00f8r falske identiteter sv\u00e6rt overbevisende.<\/p><h3 class='wp-block-heading'>Hvem regulerer KI-drevne kryptoangrep i Norge?<\/h3><p class=\"wp-block-paragraph\">Finanstilsynet f\u00f8rer tilsyn med kryptoeiendelstjenesteytere under kryptoeiendelsloven, som gjennomf\u00f8rer MiCA via E\u00d8S-avtalen, og DORA stiller krav til IKT- og tredjepartsrisiko for regulerte foretak. Det finnes ingen KI-spesifikk lov enn\u00e5, siden EUs KI-forordning forel\u00f8pig ikke er innlemmet i E\u00d8S-avtalen. Desentraliserte protokoller uten et selskap bak faller i stor grad utenfor.<\/p><script type='application\/ld+json'>{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@type\":\"FAQPage\",\"mainEntity\":[{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Kan en KI-agent virkelig bryte seg ut av en virtuell maskin?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Ja. Trail of Bits dokumenterte i august 2026 at modellen GPT 5.6-Cyber br\u00f8t seg ut av en standard QEMU\/KVM-maskin p\u00e5 Debian 12 tre ganger i l\u00f8pet av omtrent tolv timer, helt uten menneskelig hjelp, blant annet ved \u00e5 lenke sammen tre tidligere ukjente nulldagss\u00e5rbarheter. Forskeren Artem Dinaburg anbefaler \u00e5 behandle slike agenter som en avansert, utholdende angriper og \u00e5 kj\u00f8re dem i strammere isolasjon som Firecracker.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hva er det farligste KI-drevne kryptoangrepet akkurat n\u00e5?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Ikke de mest eksotiske. Den st\u00f8rste risikoen er at KI gj\u00f8r eksisterende angrep billigere og raskere: phishing, sosial manipulering, misbruk av signeringstjenester og jakt p\u00e5 kjente, urettede s\u00e5rbarheter. Et konkret nytt eksempel er ondsinnede LLM-routere som bytter ut destinasjonsadressen i en transaksjon; i ett dokumentert tilfelle t\u00f8mte det en lommebok p\u00e5 500 000 dollar.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Betyr en revisjon fra Trail of Bits at et prosjekt er trygt?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Nei. En revisjon er et \u00f8yeblikksbilde av koden slik den var den dagen gjennomgangen ble gjort. Den dekker ikke n\u00f8kkelh\u00e5ndtering, driftsmilj\u00f8, sosial manipulering eller kode som ble lagt til etterp\u00e5. I Balancer-saken i 2025 var den utnyttede kontrakten lagt til etter at flere revisjoner var avsluttet. Les hva som faktisk ble revidert, ikke bare at noe ble det.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvordan beskytter jeg kryptolommeboken mot KI-drevne angrep?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Bruk en maskinvarelommebok og les det du signerer i stedet for \u00e5 blindsignere. Hold private n\u00f8kler unna KI-agenter, og sett en streng grense for hva automatiserte systemer f\u00e5r lov til \u00e5 godkjenne. V\u00e6r skeptisk til rekrutterere, st\u00f8ttehenvendelser og videosamtaler du ikke har bedt om, siden KI n\u00e5 gj\u00f8r falske identiteter sv\u00e6rt overbevisende.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvem regulerer KI-drevne kryptoangrep i Norge?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Finanstilsynet f\u00f8rer tilsyn med kryptoeiendelstjenesteytere under kryptoeiendelsloven, som gjennomf\u00f8rer MiCA via E\u00d8S-avtalen, og DORA stiller krav til IKT- og tredjepartsrisiko for regulerte foretak. Det finnes ingen KI-spesifikk lov enn\u00e5, siden EUs KI-forordning forel\u00f8pig ikke er innlemmet i E\u00d8S-avtalen. Desentraliserte protokoller uten et selskap bak faller i stor grad utenfor.\"}}]}<\/script><p class=\"wp-block-paragraph\">Av redaksjonen i HOGE Wire, sikkerhetsseksjonen.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En KI-agent r\u00f8mte en virtuell maskin tre ganger p\u00e5 tolv timer. Trail of Bits viser hvordan samme teknologi b\u00e5de knekker og reparerer kode, og hva det betyr for kryptolommeboken din.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":676,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"class_list":["post-675","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-security-exploits"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/675","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=675"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/675\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/676"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=675"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=675"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoge.gg\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=675"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}