Skyggesiden ved EIP-7702: hva studien fant etter ett år

Da Ethereum skrudde på EIP-7702 i Pectra-oppgraderingen 7. mai 2025, fikk hundrevis av millioner helt vanlige lommebøker en ny superkraft nærmest over natten. En alminnelig adresse, det vi kaller en externally owned account eller EOA, kunne plutselig oppføre seg som en smartkonto: den kunne bunte flere handlinger i én transaksjon, la noen andre betale gassen, og kjøre programmerbare regler for hva som var lov. Alt dette uten å bytte adresse, og uten å flytte en eneste token. For brukeren så det ut som magi. For angriperne så det ut som en ny åpning.

Ett år og noen måneder senere har vi det vi manglet den gangen: harde tall. En fagfellevurdert studie lagt fram på USENIX Security-symposiet i Baltimore i august 2026 gikk metodisk gjennom 3,66 millioner 7702-autorisasjoner på sju blokkjeder, og funnet er ubehagelig lesning. Over 63 prosent av autorisasjonstransaksjonene var knyttet til ondsinnede kontrakter. Det er en overskrift som nesten skriver seg selv, men den er også lett å misforstå. Denne artikkelen tar deg gjennom hva studien faktisk fant, hva prosenten betyr og ikke betyr, hvorfor angrepene fungerer, og hva du, børsen din og Finanstilsynet kan gjøre med det.

Kort fortalt: hva EIP-7702 faktisk gjorde

EIP-7702, med den tørre tittelen «Set EOA account code», ble foreslått av Vitalik Buterin sammen med Sam Wilson, Ansgar Dietrichs og utvikleren kjent som lightclient, som et enklere alternativ til den eldre EIP-3074. I stedet for å innføre nye opkoder lot forslaget en vanlig konto peke på kode gjennom en ny transaksjonstype, 0x04. Signerer du en autorisasjon, legges det en liten peker på adressen din på kjeden: bytene 0xef0100 etterfulgt av adressen til kontrakten du delegerer til, til sammen 23 byte. Fra det øyeblikket kjører adressen din den kontraktens kode når noen kaller på den, samtidig som den beholder hele historikken, saldoen og adressen sin. Det tekniske er beskrevet i detalj i selve spesifikasjonen.

Poenget var å gi vanlige folk funksjonene som lenge hadde vært forbeholdt smartkontoer bygget på ERC-4337: batch-transaksjoner (godkjenn og bytt i én signatur i stedet for to), betalt gass (appen eller en tredjepart dekker nettverksavgiften), sesjonsnøkler (en tidsavgrenset nøkkel som kan signere for deg i et spill eller for en agent) og vokterregler som setter grenser for hva kontoen kan gjøre. Marius van der Wijden, kjerneutvikler i Ethereum, oppsummerte det nøkternt til DL News: forslaget «adds a new transaction type that allows existing wallets to emulate the functions of Account Abstraction wallets». Nettopp sesjonsnøklene har gjort 7702 populær i spill og blant AI-agenter, der en tidsavgrenset nøkkel kan signere mange småhandlinger uten at brukeren må godkjenne hver eneste én. Delegeringen er reverserbar, og den er knyttet til én bestemt kjede, slik at en godkjenning på Ethereum ikke automatisk gjelder på for eksempel Base. I den første uken ble det registrert over 11.000 delegeringer. Så begynte tallene å løpe, og ikke bare i riktig retning.

Studien som satte tall på skyggesiden

Forskergruppen bak USENIX-artikkelen «Revealing the Dark Side of Smart Accounts: An Empirical Study of EIP-7702 Incurred Risks in Blockchain Ecosystem», med Mingyuan Huang, Han Liu, Shuo Yang, Daoyuan Wu og Shuai Wang, gjorde det ingen hadde gjort systematisk før: de målte skyggesiden. Arbeidet ble lagt fram på det 35. USENIX Security-symposiet i Baltimore i august 2026, og metoden var storskala. Gruppen gikk gjennom mer enn 22,8 milliarder historiske transaksjoner på de sju kjedene som støtter EIP-7702, altså Ethereum, BNB Smart Chain, Polygon, Optimism, Arbitrum, Base og Gnosis, fram til 15. juli 2025. Hele analysen er tilgjengelig via USENIX.

Av de 3,66 millioner 7702-autorisasjonene de fant, var 2.322.548, altså over 63 prosent, knyttet til kontrakter forskerne klassifiserte som ondsinnede. De bekreftet manuelt 924 distinkte ondsinnede kontraktkontoer, deriblant flere tidligere ukjente nulldagstilfeller. Skadeomfanget de kunne dokumentere direkte, var på 2,36 millioner dollar i realiserte tap, mens ytterligere 10,14 millioner dollar sto eksponert gjennom eldre kontrakter som bygde på utdaterte sikkerhetsantakelser. Forskerne pekte ut 967 aktive Ethereum-kontrakter med nettopp slike sårbare forsvarssjekker. CryptoSlate, som var tidlig ute med å omtale funnene, oppsummerte kjernen slik: angriperkontrollerte kontrakter var involvert i nesten to av tre autorisasjoner i teknologiens første leveår. Forskerne var nøye med å skille de faktisk ondsinnede kontraktene fra de mange godartede sweeperne og hjelpekontraktene som også dukker opp i dataene, nettopp for ikke å overdrive omfanget.

Det viktige rammeverket forskerne la på bordet, var ikke bare tallene, men språket: EIP-7702 redefinerer tillitsgrensene i økosystemet. En adresse som før var garantert å være «bare en bruker», kan nå være en programmerbar kontrakt. Det høres akademisk ut, men det er selve nøkkelen til hvorfor både brukere og gamle smartkontrakter kan bli lurt.

Hva «63 prosent» egentlig betyr, og ikke betyr

Her må vi være ærlige, for overskriften er lettere å rope enn å forstå. At over 63 prosent av autorisasjonstransaksjonene var ondsinnede, betyr ikke at 63 prosent av brukerne ble tømt, og det betyr slett ikke at 63 prosent av verdiene forsvant. Tallet teller transaksjoner, ikke mennesker og ikke kroner.

Grunnen er at ondsinnede kontrakter gjenbrukes uforholdsmessig mye. Én enkelt ondsinnet mal kan bli delegert til fra titusenvis av adresser, mens en ærlig lommebokleverandør typisk peker mange brukere mot noen få reviderte kontrakter. Når du teller signaturer, blåser gjenbruken opp andelen som ser ondsinnet ut, selv om de faktiske tapene er små. Tenk på det som en e-postmappe full av søppelpost: antallet meldinger kan være skyhøyt, men de kommer fra noen få avsendere som sender i bøtter og spann, ikke fra tusenvis av forskjellige trusler. De 2,36 millioner dollarene i dokumenterte tap er reelle, men de er beskjedne ved siden av transaksjonsandelen. Forskerne var også tydelige på hva de ikke målte: de tallfestet ikke hvor mange distinkte lommebøker som ble rammet, og de målte ikke angrepsraten i 2026. Med andre ord er dette et øyeblikksbilde av det første året, ikke en dom over hvor farlig 7702 er akkurat nå.

Og aller viktigst: ingenting av dette er en feil i selve protokollen. EIP-7702 gjør nøyaktig det det skal. Problemet ligger i laget over, der mennesker signerer ting de ikke forstår, og der gammel kode antar en verden som ikke lenger finnes.

Tre angrepsklasser: EOA-mål, kontraktsmål og sammensatte

Studiens kanskje mest nyttige bidrag er en ryddig inndeling av angrepene i tre klasser, avhengig av hvem eller hva angriperen sikter mot. Den inndelingen er verdt å ta med seg, for den forklarer hvorfor 7702 er farligere enn en vanlig phishing-lenke.

EOA-målene er de fleste kjenner: du blir lurt til å signere, og kontoen din blir en marionett. Kontraktsmålene er mer subtile og mer bekymringsverdige for utviklere. En mengde eldre kontrakter ble skrevet under antakelsen om at «hvis avsenderen er en EOA, er den trygg», en antakelse 7702 gjør ugyldig. Nettopp den typen kode er det revisorene nå må gå gjennom på nytt, slik vi har beskrevet i saken om revisorene som vokter koden. De sammensatte angrepene er der de virkelig kreative, og de farligste nulldagene, dukker opp.

Hvordan forskerne fant angrepene

Å skille en ondsinnet delegering fra en legitim er ikke trivielt, for på kjeden ser de nesten like ut: begge er bare en peker fra en adresse til litt kode. Forskergruppen løste det ved å kombinere to metoder. Først kjørte de storskala transaksjonsanalyse over de 22,8 milliarder transaksjonene for å finne mønstre i hvordan delegeringene ble brukt: hvem som deployerte kontraktene, hvor mange adresser som pekte på den samme koden, og hva som skjedde rett etter at en delegering ble aktivert. Deretter brukte de statisk analyse på tvers av kontrakter (cross-contract static analysis), altså en gjennomgang av selve bytekoden, for å avdekke hva koden faktisk var i stand til å gjøre, uten å måtte kjøre den.

Det var denne kombinasjonen som lot dem bekrefte 924 distinkte ondsinnede kontrakter manuelt, og det var her nulldagene dukket opp: angrepsmønstre ingen offentlig hadde beskrevet før. Nettopp fordi mange av de eldre kontraktene antok at en avsender aldri kunne være både bruker og kontrakt samtidig, kunne forskerne peke ut 967 aktive Ethereum-kontrakter der en 7702-delegering i teorien kunne omgå en forsvarssjekk som var ment å stanse nettopp kontraktbaserte angrep. Det er verdt å understreke at mye av dette er potensial, ikke realiserte tap; verdien av arbeidet ligger i å kartlegge angrepsflaten før den blir utnyttet i stor skala, ikke i å slå fast at pengene allerede er borte.

CrimeEnjoyor: mye støy for lite penger

Hvis du lurer på hvordan 63 prosent kan være ondsinnet mens tapene «bare» er noen millioner, er svaret et fenomen med det nesten komiske navnet CrimeEnjoyor. Da handelshuset Wintermute gikk gjennom de tidlige delegeringene rett etter Pectra, fant de at over 97 prosent av dem pekte på nøyaktig den samme, kopierte kontraktkoden, ifølge CoinDesk. Rundt 2,88 ETH ble brukt til å autorisere om lag 79.000 adresser, og én enkelt kontrakt håndterte over 52.000 av dem. Navnet, som løst oversatt betyr kriminalitetsnyter, var ironisk ment: koden var så gjennomsiktig ondsinnet at den nærmest reklamerte for hva den gjorde.

Denne koden er en sweeper: den er programmert til å tømme en konto for verdier i det sekundet noe kommer inn. Angriperne rullet den ut massivt mot adresser der de allerede hadde stjålet den private nøkkelen, for å fange opp eventuelle innkommende beløp automatisk. Teknikken er i praksis et kappløp: i det en uheldig eier prøver å redde ut restene fra en kompromittert konto, ligger sweeperen og venter på å snappe opp alt som kommer inn, ofte i samme blokk. Wintermutes konklusjon var nesten antiklimaktisk: dette var i praksis ikke lønnsomt, fordi lommebøkene det gjaldt allerede var tomme eller kompromitterte. Det var ikke en svakhet i 7702, men en industriell gjenbruk av samme kode mot allerede døde kontoer. Det forklarer paradokset: en håndfull kopierte kontrakter, brukt millioner av ganger, drar transaksjonsandelen til himmels uten at det står millioner på spill i hver enkelt sak.

Ett år siden storfangsten: 1,54 millioner dollar i én signatur

Men det finnes en annen side av statistikken, og den handler om at når 7702 faktisk brukes til noe alvorlig, blir fangsten stor. August 2025, altså for ett år siden, ble et vendepunkt. På årsbasis så tallene lyse ut: ifølge sikkerhetsselskapet Scam Sniffer falt de samlede phishing-tapene i krypto med 83 prosent i 2025, til rundt 83,85 millioner dollar, ned fra omtrent 494 millioner året før, mens antallet ofre falt med 68 prosent til cirka 106.000. Færre garn i vannet, altså.

Men fisken ble større. I august 2025 alene registrerte Scam Sniffer tap på 12,17 millioner dollar fordelt på 15.230 ofre, en oppgang på 72 prosent i tap og 67 prosent i ofre fra måneden før, og selskapet pekte eksplisitt på EIP-7702-batch-signaturer som en hoveddriver. Tre hvaltreff sto alene for 5,62 millioner dollar, altså 46 prosent av totalen. I ett av tilfellene mistet en enkelt bruker 1,54 millioner dollar, rundt 14,6 millioner kroner, etter å ha signert én eneste 7702-batch-transaksjon, ifølge tall gjengitt av Cointelegraph. To saker i august 2025 utgjorde til sammen 2,54 millioner dollar. Det er akkurat mønsteret vi har beskrevet før i phishing-kampanjene i 2026: færre garn, større fisk. Batch-signaturen er nettopp det som gjør fangsten så stor, for én signatur kan godkjenne en hel kjede av handlinger på én gang. Ferdige verktøysett som Inferno Drainer og Pink Drainer tok raskt teknikken i bruk, slik at selv angripere uten dyp teknisk kompetanse kunne pakke en godkjenning, en delegering og en uttømming inn i det som for offeret så ut som ett enkelt, harmløst trykk.

Hvorfor det går galt: blindsignering og forskjøvne tillitsgrenser

Den røde tråden gjennom alt dette er blindsignering. Når du godkjenner en 7702-delegering på en maskinvarelommebok, viser skjermen deg som regel en hash, ikke setningen «du er i ferd med å gi denne kontrakten full kontroll over hele kontoen din». Du ser ikke handlingen, du ser et fingeravtrykk av den. En kryptografisk korrekt signatur på noe du ikke forstår, er fortsatt en gyldig signatur. Maskinvarelommebøker ble bygget for å beskytte selve nøkkelen mot en infisert datamaskin, ikke for å oversette en kompleks delegering til et språk mennesker forstår, og det er akkurat i det gapet 7702-angrepene lever.

Det er her den forskjøvne tillitsgrensen slår inn. En vanlig godkjenning, en «approve», gir en app lov til å bruke en bestemt token opp til et bestemt beløp. En 7702-delegering er noe helt annet: den gjør hele adressen din til en programmerbar konto som kjører kode angriperen valgte. Legg til batch-signaturen, der én godkjenning utløser mange steg, og du har en situasjon der ett øyeblikks uoppmerksomhet kan koste alt. En kraftig funksjon blir farlig i det øyeblikket brukeren ikke lenger klarer å se hva hun faktisk autoriserer. Det er forskjellen på å låne bort husnøkkelen for en ettermiddag og å signere over skjøtet på hele huset uten å lese hva som står.

Angriperne tenker som et rødt lag: de leter etter det svakeste mennesket i kjeden, ikke den svakeste linjen med kode, noe vi har skrevet mer om i gjennomgangen av offensiv sikkerhet og red teaming. Og når fellen klapper igjen, følger som regel en obduksjon i etterkant, der man prøver å forstå akkurat hvilken signatur som var den fatale; livssyklusen til en slik gjennomgang har vi fulgt i saken om hva som skjer etter hacket.

EOA, ERC-4337 og EIP-7702: hva som faktisk skiller dem

For å plassere risikoen riktig hjelper det å se de tre kontomodellene side om side. EIP-7702 er ikke en erstatning for ERC-4337; det er en bro som lar den gamle verdenen låne den nyes funksjoner.

Den siste raden er poenget. En EOA er sårbar hvis nøkkelen lekker. En 7702-konto beholder den svakheten, den ene private nøkkelen styrer fortsatt alt, og legger blindsignert delegering på toppen. Du får smartkontoens bekvemmelighet uten nødvendigvis å få dens fleksible nøkkelhåndtering, med mindre lommeboken din er bygget for det. En smartkonto bygget på ERC-4337 kan for eksempel kreve to av tre passkeys eller en sosial gjenoppretting før en overføring går gjennom, mens en 7702-konto arver den klassiske alt-eller-ingenting-modellen med mindre leverandøren har lagt på ekstra vern. Det er en viktig nyanse: 7702 hever ikke sikkerhetsgulvet automatisk, det utvider hva kontoen kan gjøre, på godt og vondt.

Adopsjonen vokser tross skyggesiden

Det pussige er at skyggesiden ikke har bremset adopsjonen det minste. Ifølge BundleBear, som teller 7702-aktivitet i sanntid, er det ved utgangen av august 2026 registrert over 230,7 millioner kumulative autorisasjoner, mens rundt 51,4 millioner adresser står som aktivt delegerte akkurat nå, og det er utført over 96,3 millioner set-code-transaksjoner. Tallene svinger fra dag til dag, men retningen er tydelig oppover. Til sammenligning fortsetter også den eldre ERC-4337-infrastrukturen å vokse, så de to modellene lever side om side snarere enn at den ene fortrenger den andre.

Prisen på ETH har trukket med seg oppmerksomheten. Token handles rundt 2.469 dollar, altså i overkant av 23.500 kroner med en dollarkurs på om lag 9,5, opp mer enn 30 prosent på en uke, med en markedsverdi nær 297 milliarder dollar, ifølge CoinGecko. Interessen for smartkontoer følger prisen. På lommeboksiden var det ERC-4337-veteranen Ambire som var først ute med 7702, mens MetaMask Smart Accounts har gjort 7702 til sin primære oppgraderingsvei for titalls millioner brukere. Alex Jupiter, seniorproduktsjef i MetaMask, beskrev til DL News hvorfor: 7702 samler bransjen om «one unified Account Abstraction roadmap».

Hva børsene og forvarerne må skjerpe

For børser og forvarere er 7702 mer enn en kuriositet, det er en operasjonell utfordring. En innskuddsadresse som plutselig bærer 0xef0100-pekeren, er ikke lenger en passiv adresse: den kjører kode. En delegert innskuddsadresse kan i verste fall være programmert til å feie ut midler i det de lander, før børsens egne systemer rekker å kreditere kunden. Derfor må børser og depotløsninger nå skanne innskudds- og uttaksadresser for delegeringspekeren, overvåke om egne adresser blir delegerte, og justere risikomodellene deretter.

Dette gjelder også de store internasjonale plattformene norske kunder bruker. En børs som Coinbase eller Binance håndterer millioner av innskuddsadresser, og hver enkelt kan i prinsippet delegeres. Skjermingen må skje maskinelt, for 23 byte med kode er lett å overse manuelt. Et konkret scenario: en angriper delegerer en adresse som ser ut som en helt vanlig innskuddsadresse, og programmerer den til å videresende alt som lander til sin egen lommebok. Uten skjerming kan et innskudd forsvinne i samme øyeblikk det bekreftes, før støttesystemene i det hele tatt har registrert det. For norske brukere er det verdt å merke seg at ansvaret her er delt: børsen svarer for sine egne systemer, men i det øyeblikket du selv signerer en delegering fra din egen selvforvarte lommebok, er du utenfor børsens kontroll, og som regel også utenfor dens erstatningsansvar. Skulle uhellet være ute, handler mye om hvor raskt midlene kan spores og eventuelt hentes hjem, et felt vi har sett nærmere på i gjennomgangen av recovery bounties og hvordan stjålet krypto hentes tilbake.

For norske forvarere er dette høyaktuelt. Blant de første aktørene her til lands med tillatelse fra Finanstilsynet finner vi navn som Firi, NBX, Týr Markets og AK Jensen Norway, og alle må nå bygge 7702-bevissthet inn i innskudds- og uttaksrutinene sine. En depotløsning som ikke oppdager at en kundeadresse er blitt delegert, risikerer å kreditere et innskudd som allerede er på vei ut igjen, og da er det gjerne kunden, ikke bare angriperen, som sitter igjen med regningen.

Slik leser og nullstiller du en delegering

Den gode nyheten er at du kan sjekke og reversere en delegering selv, og det tar minutter. En 7702-delegering er reverserbar av design, i motsetning til en lekket nøkkel.

• Sjekk adressen din i en blokkutforsker som Etherscan, eller i et dedikert verktøy som eip7702.app, og se etter kodepekeren 0xef0100 etterfulgt av en kontraktsadresse. Er den der, er kontoen din delegert.
• Kjenner du ikke igjen kontrakten, behandle det som en alarm. Flytt verdiene til en fersk lommebok du kontrollerer, aller helst en maskinvarelommebok, før du gjør noe annet.
• Nullstill delegeringen ved å signere en ny 7702-autorisasjon som peker til nulladressen (0x0000…0000). Det fjerner koden og gjør adressen til en ren EOA igjen.
• Fremover: signer aldri en delegering fra en lommebok du ikke stoler fullt og helt på, og skru på klar signering der det finnes, slik at du ser hva du godkjenner i klartekst.

Merk at nullstillingen i seg selv er en transaksjon du må signere, så hvis angriperen fortsatt har den private nøkkelen din, er ikke nullstilling nok; da må verdiene flyttes til en helt ny nøkkel. Nullstilling løser delegeringen, ikke et nøkkeltyveri.

En god vane er å sjekke delegeringsstatusen med jevne mellomrom, særlig hvis du nylig har koblet lommeboken til mange nye tjenester eller signert noe du er usikker på i etterkant. Mange av de nyere lommebøkene viser nå delegeringen direkte i grensesnittet, slik at du slipper å grave i en blokkutforsker. Behandl en ukjent delegering på samme måte som en ukjent belastning på bankkortet: sperr først, still spørsmål etterpå.

Finanstilsynet, MiCA og selvforvaring i Norge

Hvor står så dette regulatorisk i Norge? Kort sagt: mesteparten av 7702-verdenen ligger utenfor det Finanstilsynet fører tilsyn med. MiCA-regelverket ble innlemmet i norsk rett gjennom kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025 via EØS-avtalen, og det retter seg mot tilbydere av kryptoeiendelstjenester (CASP-er), altså børser, vekslere og depotforetak, ikke mot protokollen eller mot deg som signerer i din egen lommebok. Finanstilsynet lisensierer og fører tilsyn med disse tilbyderne.

Selvforvaring, inkludert smartkontoer og 7702-delegeringer du gjør selv, faller altså utenfor CASP-tilsynet. Grensetilfellene er hybridtjenestene: en betalt gasstjeneste (paymaster-as-a-service), skybasert gjenoppretting av nøkler eller tredjeparts sesjonsnøkkel-infrastruktur kan trekke en leverandør inn i regulert terreng, avhengig av hvor mye kontroll de faktisk har. For de regulerte tilbyderne gjelder dessuten reiseregelen (travel rule), som krever at avsender- og mottakeropplysninger følger overføringer over visse terskler, og DORA-kravene til driftsstabilitet; ingen av disse treffer deg som privatperson i din egen lommebok, men de former hvordan børsene håndterer delegerte adresser. Skatteetaten, på sin side, bryr seg ikke om kontoen din er en EOA eller en smartkonto: gevinst og tap skattlegges likt, og fra 2026 rapporterer kryptotilbydere systematisk inn opplysninger under det som kalles CARF, i tråd med internasjonale rapporteringskrav. Blir du tømt i et 7702-angrep, er det juridisk sett et tyveri du melder til politiet, ikke en tilsynssak mot et regulert foretak. Ansvaret for selvforvaringen er ditt.

Veien videre: native account abstraction og klar signering

Hva gjør bransjen med skyggesiden? To spor peker fremover. Det første er klar signering. Standarden ERC-7730 lar lommebøker vise hva en transaksjon faktisk gjør i klartekst i stedet for en hash, et prinsipp som på engelsk går under forkortelsen WYSIWYS, «what you see is what you sign». Ethereum Foundation har tatt eierskap til arbeidet, og det er den mest direkte medisinen mot blindsigneringen som gjør 7702-angrepene mulige. Får du en delegering presentert i lesbar tekst, er sjansen langt mindre for at du signerer bort hele kontoen ved en feil.

Det andre sporet er å flytte hele smartkonto-logikken inn i selve protokollen, det som kalles native account abstraction. Etter Fusaka-oppgraderingen, som gikk live 3. desember 2025, ligger flere konkurrerende forslag på bordet: Vitalik Buterins omnibus EIP-8141, Coinbase og Base sitt EIP-8130, og Paradigm-leiren sitt Tempo. Buterin har beskrevet EIP-8141 som et forslag som «wraps up and solves every remaining problem that AA was intended to address», og antydet til Cointelegraph at det kan skje «within a year» i en fremtidig gaffel han kaller Hegota. Tidsplanen er ikke spikret, så det er klokt å ta datoene med forbehold. De tre leirene skiller seg først og fremst på hvor mye de tillater: EIP-8141 er den mest fleksible og lar en konto validere signaturer nesten fritt, inkludert kvantesikre varianter; EIP-8130 låser nøkkeltypene til et fast sett for enklere gjennomgang; og Tempo holder seg til et minimalt sett med primitiver uten vilkårlig logikk.

Studien selv er nøktern i sine anbefalinger: bedre brukergrensesnitt i lommebøkene, bedre simulering før signering, omdømmesjekk av kontrakter, strengere standardinnstillinger og mer brukeropplæring. Ingen av delene er en ny opkode; alt handler om å gjøre det tydelig for mennesket hva det signerer. Van der Wijden formulerte den edruelige holdningen som trengs, til DL News: «It’s still a very early proposal, so we need to evaluate all the rough edges.» Ett år med data har vist oss hvor de grove kantene sitter. De sitter ikke i protokollen, men i avstanden mellom hva en signatur gjør, og hva et menneske tror den gjør.

Konklusjonen etter det første året er verken at EIP-7702 er en katastrofe eller at alt er trygt. Teknologien fungerer som den skal, adopsjonen vokser, og de samlede phishing-tapene faller. Samtidig har den flyttet mer makt inn i en enkelt signatur enn de fleste brukere er vant til, og angriperne har som alltid vært raske til å teste grensene. Løsningen er ikke å skru av funksjonen, men å gjøre den lesbar: klar signering, bedre lommebøker og en sunn skepsis til alt du blir bedt om å godkjenne i full fart.

Ofte stilte spørsmål

Er EIP-7702 farlig å bruke?

Nei, ikke i seg selv. USENIX-studien og Wintermutes analyse peker begge på at problemet ikke er en feil i protokollen, men i hvordan mennesker signerer delegeringer de ikke forstår. Bruker du en oppdatert lommebok med klar signering, signerer bare delegeringer du kjenner igjen, og holder den private nøkkelen trygg, er 7702 en nyttig funksjon, ikke en felle.

Betyr «63 prosent ondsinnet» at 63 prosent av brukerne ble tømt?

Nei. Tallet teller autorisasjonstransaksjoner, ikke personer eller kroner. Ondsinnede maler gjenbrukes titusenvis av ganger, så de blåser opp transaksjonsandelen. De faktisk dokumenterte tapene i studien var 2,36 millioner dollar, langt mindre enn prosenten kan gi inntrykk av.

Hvordan vet jeg om lommeboken min er delegert?

Sjekk adressen din i en blokkutforsker som Etherscan eller i verktøyet eip7702.app, og se etter kodepekeren som starter med 0xef0100. Er den der, kjører adressen din en delegert kontrakt. Kjenner du ikke igjen kontrakten, bør du flytte verdiene og nullstille delegeringen.

Hvordan angrer jeg en delegering?

Du signerer en ny 7702-autorisasjon som peker til nulladressen (0x0000…0000). Det fjerner koden og gjør adressen til en vanlig EOA igjen. Husk at hvis nøkkelen din er stjålet, må du i tillegg flytte alt til en helt ny nøkkel, siden nullstilling ikke løser et nøkkeltyveri.

Regulerer Finanstilsynet EIP-7702?

Nei. Finanstilsynet fører tilsyn med kryptobørser og depotforetak (CASP-er) under kryptoeiendelsloven, som gjennomfører MiCA i Norge. Din egen selvforvarte lommebok og delegeringene du gjør der, ligger utenfor dette tilsynet. Blir du utsatt for et 7702-tyveri, er det en politisak, ikke en tilsynssak.

Jonas Ellingsen dekker lommebøker, børser og selvforvaring for HOGE Wire.