Hvem betaler gassen? EIP-7702 og paymasters i 2026

I årevis har det største hinderet i krypto verken vært prisen eller sikkerheten, men gassen. Du hadde USDC i lommeboken og ville flytte dem, men lommeboken nektet fordi du ikke hadde ETH til å betale nettverksavgiften. Du satt med penger du ikke fikk brukt, fordi du manglet en annen slags penger. Det er nettopp denne lille, irriterende bristen at EIP-7702 og et stykke infrastruktur som kalles paymasters nå er i ferd med å fjerne.

EIP-7702 har vært live siden Pectra-oppgraderingen 7. mai 2025, og lar en helt vanlig adresse (en externally owned account, eller EOA) opptre som en smartkonto uten å flytte til en ny konto. Kombinert med en paymaster betyr det at du kan betale gassen i en stablecoin som USDC, eller la en app betale den for deg. Ethereum omsettes i skrivende stund for rundt 2 460 dollar, drøyt 22 900 kroner, med en dollarkurs på om lag 9,31 (CoinGecko, Pound Sterling Live). Men prisen på ETH er nesten poenget: hele ideen er at du snart ikke trenger å eie ETH i det hele tatt for å bruke Ethereum.

For lommebøker og børser er dette ingen teknisk fotnote, det er en ny kampsport. Circle lar deg betale gass i USDC, Bitget Wallet skrudde på stablecoin-gass over åtte kjeder, og MetaMask og OKX kappes om det samme. Ifølge BundleBear finnes det nå over 51,6 millioner aktive delegerte smartkontoer, av 231,6 millioner autorisasjoner totalt. Spørsmålet som avgjør hvem som vinner kappløpet i wallets-og-børser-segmentet, er ikke lenger om du kan bli gassfri, men hvem som betaler gassen, og hva de får igjen for det.

Kort fortalt: hva en paymaster gjør

En paymaster er en smartkontrakt som betaler nettverksavgiften på vegne av deg, eller lar deg betale den i en annen token enn kjedens egen. Den kommer fra ERC-4337, standarden for account abstraction som har vært i drift siden 2023. Frem til nå var paymastere forbeholdt egne smartkontoer, altså kontoer du måtte opprette og flytte pengene dine til. EIP-7702 river ned den barrieren: den lar de rundt 200 millioner eksisterende EOA-adressene koble seg på den samme maskineriet uten å bytte adresse.

Det finnes to smaker av dette. Den ene er full sponsing, der appen eller lommeboken dekker hele gassen og du ikke betaler noe som helst. Den andre er stablecoin-gass, der du betaler selv, men i USDC eller USDT i stedet for kjedens egen token. Resultatet er det samme sett fra brukerens side: du kan lande i en ny lommebok med bare noen få dollar i en stablecoin og faktisk bruke dem, uten først å måtte kjøpe ETH på en børs. Det høres lite ut. Det er det ikke, for det har vært den enkeltstående største grunnen til at nye brukere gir opp i onboarding-flyten.

Sett fra wallets-og-børser-bransjen er dette et strategisk veiskille. Den som eier gassopplevelsen, eier onboardingen, og den som eier onboardingen, eier kunden. Derfor kappes lommebøker, børser og infrastrukturselskaper nå om å gjøre gassen usynlig, hver på sin måte. Resten av denne artikkelen handler om hvordan det gjøres teknisk, hvem som betaler for det, hva det betyr for skatt og sikkerhet i Norge, og hvor veien går videre.

Fra gass-token til gassfri: et reelt vendepunkt

Gass-token-problemet er et klassisk høna-og-egget-problem. For å gjøre hva som helst på Ethereum trenger du ETH til gass. For å skaffe ETH trenger du en børskonto, en verifisering, en overføring og en forståelse av hvorfor du plutselig eier en token du ikke egentlig ville ha. Hvert av disse trinnene mister brukere. En som får tilsendt USDC til betaling, men mangler ETH, sitter i praksis fast: pengene er der, men de er frosset bak en avgift de ikke kan betale.

Sentraliserte børser løste dette internt for lenge siden. Når du sender krypto fra en børs, ser du ikke gassen, fordi børsen betaler den og bygger kostnaden inn i gebyret sitt. Selvforvaring har manglet den luksusen. Det er dette paymastere endrer: de flytter børsopplevelsen ut i den ikke-forvarte lommeboken. Bransjen som selger denne infrastrukturen, beskriver drivkreftene i rene forretningstermer, med gassen behandlet som en variabel kostnad på linje med hvordan et programvareselskap behandler regnekraft (Eco). Poengene er anskaffelse (fjerne friksjonen ved å måtte kjøpe en token først), fastholdelse (færre som faller fra ved gjentatte handlinger) og kontroll på enhetsøkonomien (koble gassutgiften til inntektshendelser, for eksempel noen basispunkter på en handel).

Vendepunktet ligger i at dette ikke lenger er et forsøk i et laboratorium. Det er produkter i drift, med prislister, gratisnivåer og markedsandeler. Gassfri onboarding er i ferd med å bli en forventning, ikke en luksus, akkurat slik gratis frakt ble en forventning i netthandel.

Slik henger EIP-7702 og paymasters sammen

Mekanikken er verdt å forstå, for den forklarer hvorfor 2026 er året dette tok av. EIP-7702 innfører en ny transaksjonstype, 0x04, som legger en delegeringspeker på adressen din. På kjeden ser den ut som en 23 byte lang markør, 0xef0100 etterfulgt av adressen til en implementasjon. Så lenge pekeren står der, kjører adressen din koden til den implementasjonen, som regel en smartkonto som er kompatibel med ERC-4337. Du har fortsatt den samme adressen og den samme private nøkkelen, men adressen kan nå gjøre ting en vanlig EOA ikke kan: samle flere handlinger i én transaksjon, sette regler for hvem som får signere, og, avgjørende her, sende betalingen gjennom en paymaster.

Selve gassbetalingen skjer i ERC-4337-laget. En handling pakkes som en UserOperation, sendes til en felles EntryPoint-kontrakt, og paymasteren pekes ut i feltet paymasterAndData. EntryPoint trekker et forskudd fra paymasterens innskudd, kaller validatePaymasterUserOp for å sjekke at operasjonen skal dekkes, kjører selve handlingen, og gjør opp regnskapet i et etterkall kalt postOp (Openfort). EIP-7702 er altså rampen som lar en gammeldags adresse kjøre inn på denne motorveien. Og for at en app skal kunne be lommeboken din om å samle handlinger og be om sponsing i ett grep, finnes en tredje standard, ERC-5792 med kallet wallet_sendCalls, som er limet mellom appen og lommeboken.

Det er verdt å understreke at EIP-7702 ikke erstatter ERC-4337, men fullfører det. ERC-4337 ga oss smartkontoer og paymastere allerede i 2023, men bare for helt nye kontoer. Et tidligere forslag, EIP-3074, forsøkte å gi vanlige adresser lignende krefter, men ble lagt til side fordi det krevde nye opcodes og pekte i en annen retning enn Ethereums langsiktige plan. EIP-7702 er kompromisset: ingen nye opcodes, full bakoverkompatibilitet, og en bro rett inn i 4337-verdenen. For paymastere betyr det at hele den eksisterende brukermassen, ikke bare de som orket å migrere, plutselig er adresserbar.

To måter å slippe gassregningen: sponsing og stablecoin-gass

En paymaster kan operere i to hovedmoduser, og forskjellen mellom dem avgjør hvem som faktisk betaler. I sponsemodus (kalt verifying mode) dekker paymasteren hele gassen. En signeringstjeneste utenfor kjeden vurderer om operasjonen oppfyller reglene appen har satt (bestemte kontrakter, tidsvinduer, gassbudsjetter, brukersegmenter) og signerer et løfte om å betale. Brukeren betaler ingenting. I stablecoin-modus (ERC-20 mode) betaler brukeren, men i en token som USDC, USDT eller DAI. Paymasteren legger ut ETH på kjeden og trekker et tilsvarende beløp i stablecoin fra deg i postOp, basert på en vekslingskurs levert utenfor kjeden (Openfort).

Denne todelingen er selve nøkkelen til forretningsmodellen. Sponsing er markedsføring: noen andre betaler for at du skal komme i gang eller bli værende. Stablecoin-gass er bekvemmelighet: du betaler, men slipper å eie kjedens token. Tabellen under viser de tre måtene å betale gass på i praksis.

Circle, Bitget og kappløpet om den gassfrie kassen

Det tydeligste eksemplet på stablecoin-gass er Circle Paymaster. Den lar brukere betale gassen i USDC i stedet for kjedens egen token, og støtter både ERC-4337-smartkontoer og EOA-er som bruker EIP-7702 (Circle). Tjenesten startet på Arbitrum og Base, med flere kjeder på vei, og tar et påslag på rundt ti prosent av gasskostnaden: en avgift på 0,01 dollar blir til 0,011 dollar (crypto.news). Det er den prisen brukeren betaler for aldri å måtte røre ETH.

Lommebøkene følger etter. Bitget Wallet skrudde på stablecoin-gass 21. oktober 2025, slik at brukere kan betale avgifter i USDT, USDC eller BGB over åtte nettverk, deriblant Ethereum, Base, Polygon, Arbitrum, BNB Chain og Optimism (Bitget). Jamie Elkaleh, markedsdirektør i Bitget Wallet, sa at integrasjonen «bringer selvforvaring nærmere brukervennligheten til sentraliserte børser», og at brukerne kan handle på tvers av kjeder uten noen gang å måtte forvalte en gass-token (Bitget). MetaMask, som sitter på den desidert største eksisterende EOA-basen, lar brukere betale avgifter i valgfri token eller få dem sponset i utvalgte flyter (Alchemy), og OKX Wallet var tidlig ute med gassabstraksjon. At MetaMask tilbyr å dekke gassen i noen sammenhenger, er en del av kjedekrigen og gebyrkampen mellom MetaMask, Phantom og Rabby som vi har fulgt tett.

Bredden i adopsjonen er det som gjør dette til mer enn en gimmick. De 51,6 millioner aktive delegeringene BundleBear teller, fordeler seg på et voksende knippe implementasjoner, og de fleste produksjonslommebøker som tar i bruk 7702, peker på en 4337-kompatibel kontrakt nettopp for å få tilgang til paymaster-maskineriet (BundleBear). Ambire var tidlig ute med en ren smartkonto, mens Safe, Rabby og Trust Wallet har lagt 7702 inn som en oppgraderingsvei for eksisterende brukere. Poenget er ikke hvilket navn som vinner, men at gassfri betaling er i ferd med å bli en hyllevare alle må tilby.

Økonomien bak: hvem tar egentlig regningen?

Gassfri betyr ikke gratis. Det betyr bare at kostnaden er flyttet, og det er verdt å spore hvor. Når en app sponser gassen din, tar den det fra markedsføringsbudsjettet: kostnaden ved å skaffe en kunde. Den regner ut hvor mye en ny bruker er verdt, og hvor mye den har råd til å bruke på å få vedkommende over dørstokken. Når du betaler stablecoin-gass, tar leverandøren et påslag, typisk rundt ti prosent, som dekker risikoen ved å legge ut ETH og selge deg en tjeneste. Ingen av delene er veldedighet. Å betale med USDC i stedet for ETH forandrer hele regnestykket for hva en blokkjedeavgift egentlig koster en vanlig bruker (Crypto Daily).

Bak kulissene finnes et helt marked av gassleverandører med prislister som ligner på skytjenester. Tabellen under viser hva utviklerne betaler for å kunne gi deg gassfrie transaksjoner, tall hentet fra en gjennomgang av bransjen i 2026 (Eco). Til sammenligning ligger gasskostnaden på en typisk Layer 2 på 0,01 til 0,05 dollar for en stablecoin-overføring og 0,10 til 0,50 dollar for en handel, som forklarer hvorfor sponsing i det hele tatt lar seg regne hjem.

Konklusjonen er nøktern: gassfri er en forretningsavgjørelse forkledd som en brukervennlighet. De som vinner, er de som klarer å gjøre gass til en billig, forutsigbar anskaffelseskostnad, ikke de som lover mest gratis.

Børsenes og lommebøkenes nye kampsport

For børser og lommebøker handler dette om å møtes på midten. Børsene har alltid kunnet skjule gassen; utfordringen deres har vært at pengene lever inne på plattformen, ikke i brukerens egen lommebok. De ikke-forvarte lommebøkene har hatt det motsatte problemet: egen kontroll, men klønete gass. Paymastere lukker gapet. En selvforvaringslommebok kan nå tilby en uttaks- og betalingsopplevelse som føles som en børs, samtidig som brukeren beholder nøklene. Det er derfor Elkaleh-formuleringen om å bringe selvforvaring nærmere børsenes brukervennlighet treffer en nerve: det er nettopp den grensen som viskes ut.

Konkurransen får også en interessant vri: børsene risikerer å bli utfordret på sin egen hjemmebane. Én grunn til at mange har holdt seg til en sentralisert børs, er nettopp at alt bare virker, uten gass, uten seed-fraser, uten friksjon. Når en selvforvaringslommebok kan tilby det samme, forsvinner en del av børsenes bekvemmelighetsfordel, og de må konkurrere på andre ting: likviditet, pris, kundeservice og etterlevelse. Flere børser svarer med å tilby egne lommebøker der grensen mellom forvart og ikke-forvart blir bevisst uklar.

Operasjonelt må børsene forholde seg til 7702 på en helt konkret måte. En innskuddsadresse som plutselig bærer en delegeringsmarkør (de 23 bytene som begynner med 0xef0100) oppfører seg ikke som en tom EOA lenger, og innskudds- og uttaksmotorer må lese og håndtere det. For selskaper som forvalter store summer på vegne av andre, er dette en annen og strengere øvelse, som vi gikk grundig gjennom i gjennomgangen av Safe, multisig og milliardhvelvet.

Regulatorisk sitter en norsk leser i en velkjent posisjon. En ikke-forvart lommebok eller en paymaster som bare stiller infrastruktur til rådighet, er i utgangspunktet ingen tilbyder av kryptotjenester (CASP) og faller utenfor konsesjonsplikten. En børs som derimot tar imot midlene dine og tilbyr sponsede eller stablecoin-baserte uttak på dine vegne, driver kryptoaktivavirksomhet under MiCA, som gjelder i Norge gjennom EØS, og er underlagt Finanstilsynet sitt tilsyn. Regelverket regulerer tjenesteleddet og aktørene, ikke selve protokollen.

Skatteklemma: når gass i stablecoin blir en realisasjon

Her er en vri de færreste tenker på, og som gjelder spesielt for norske brukere. Skatteetaten behandler kryptovaluta som et formuesobjekt, og gevinst eller tap ved realisasjon beskattes som kapitalinntekt med 22 prosent. Realisasjon er ikke bare salg mot kroner: det omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag, og bytte er en typisk form (Skatteetaten). Når du betaler gass i USDC, gir du fra deg en kryptoeiendel som vederlag for en tjeneste. I prinsippet er det en realisasjon av den stablecoin-en.

Beløpene er små, ofte brøkdeler av en krone per transaksjon. Men selv en stablecoin knyttet til dollar beveger seg i kroner, fordi dollarkursen svinger (rundt 9,31 nå, mot et 50-dagerssnitt på 9,63 tidligere i år). Hver eneste gassbetaling i stablecoin kan derfor gi en bitte liten gevinst eller et bitte lite tap som i teorien skal med i skattemeldingen. Betaler du femti ganger i måneden, har du femti små realisasjoner. Ingen enkelt av dem flytter skatten din nevneverdig, men dokumentasjonsbyrden er reell, og den er ny.

Konteksten strammes ytterligere av at Crypto-Asset Reporting Framework (CARF) trådte i kraft 1. januar 2026. Fra da av rapporterer tilbydere av veksling og oppbevaring opplysninger direkte til skattemyndighetene (Skatteetaten). Praktisk råd: før regnskap over stablecoin-gass på lik linje med andre disposisjoner, og sjekk alltid den gjeldende veiledningen, for dette er et område der praksis fortsatt modnes. Denne artikkelen er ikke skatterådgivning, men et varsel om at gassfri ikke er det samme som skattefri.

Sikkerhet: griefing, blind signering og sweeper-økonomien

Med ny bekvemmelighet kommer ny angrepsflate. Paymastere har sine egne svakheter. Griefing er den mest omtalte: en angriper sender operasjoner med kunstig høy gassgrense som blir avvist i postOp, og sløser dermed bort ressursene til paymasteren og bundleren uten selv å betale. ERC-20-modus hviler dessuten på en vekslingskurs signert utenfor kjeden, uten et orakel som dobbeltsjekker, noe som er en tillitsantakelse i seg selv. Og en paymasters innskudd i EntryPoint kan tømmes, slik at transaksjoner plutselig stopper (Openfort).

Den mest undervurderte risikoen er likevel blind signering. En sponset flyt er behagelig nettopp fordi den skjuler friksjon, men den kan også skjule hva du faktisk godkjenner. Drainere har lenge utnyttet nettopp signeringsøyeblikket, slik vi har dokumentert i dekningen av phishing-kampanjene i 2026. Da 7702 var ny, fant Wintermute at over 97 prosent av de tidlige delegeringene pekte på gjenbrukt tømme-bytekode, en oppskrift kalt CrimeEnjoyor; rundt 2,88 ETH ga tilgang til nesten 79 000 adresser, og en enkelt kontrakt håndterte over 52 000. Innsatsen var i praksis ulønnsom, fordi kontoene den traff allerede var tomme (CoinDesk).

En fagfellevurdert studie fra USENIX Security 2026 satte tall på skyggesiden: over 63 prosent av 3,66 millioner analyserte autorisasjoner var knyttet til ondsinnede kontrakter, med 924 bekreftede ondsinnede kontrakter og rundt 2,36 millioner dollar i realiserte tap pluss 10,14 millioner i eksponering (USENIX). Den viktige nyansen er at 63 prosent teller transaksjoner, ikke brukere eller kroner, fordi angripernes kontrakter gjenbrukes uforholdsmessig ofte. Det er ingen feil i protokollen, det er et problem med signeringsvaner. Vi har gått grundigere gjennom funnene i vår gjennomgang av skyggesiden ved EIP-7702. Den gode nyheten er at forsvaret virker: samlede phishing-tap falt 83 prosent til rundt 83,85 millioner dollar i 2025 (Cointelegraph).

Utvikler-fellene: innstillinger som tømmer innskuddet

For utviklere som bygger gassfrie flyter, er ikke faren først og fremst et hack, men en feilinnstilling. Den vanligste tabben er å la paymasterens innskudd i EntryPoint gå tomt: idet det skjer, stopper alle sponsede transaksjoner, og brukerne møter en vegg midt i en flyt de trodde var gratis. Overvåkning og automatisk påfyll er derfor ikke valgfritt. Den nest vanligste er feil beregnet gassgrense. Forhåndsfinansierte moduser, der paymasteren utfører en token-overføring allerede i valideringen, krever mer gass (rundt 200 000 mot rundt 100 000 for signaturbaserte moduser), og en for lav grense gir en transaksjon som feiler på validering (Openfort).

Så kommer griefing-forsvaret. Uten rategrenser, allowlists og simulering før innsending kan en angriper la deg betale for operasjoner som er dømt til å feile. Vekslingskursen i ERC-20-modus bør ha et tak og en ferskhetsgrense, slik at en gammel eller manipulert kurs ikke tapper brukeren. Og på appsiden bør integrasjonen forhandle om kapabiliteter gjennom ERC-5792 i stedet for å anta at hver lommebok støtter det samme. Gassfri UX er lett å vise frem i en demo og vanskelig å drive stabilt i produksjon; forskjellen ligger i disse innstillingene.

Et konkret eksempel gjør faren tydelig. En app som lanserer en kampanje med gratis gass, kan se innskuddet i EntryPoint fordampe på timer hvis noen oppdager at flyten kan misbrukes til å sende verdiløse, men gassdyre operasjoner. Uten tak per bruker, uten en allowlist over hvilke kontrakter som får sponses, og uten sanntidsvarsler, blir et sjenerøst gassbudsjett fort en åpen kran. De modne leverandørene selger derfor ikke bare betaling, men også policy-motorer: regler for hvem, hva, når og hvor mye. Det er der forskjellen mellom en demo og en tjeneste i drift faktisk ligger.

Veikartet: fra paymaster-lappverk til innebygd gassabstraksjon

Dagens oppsett, EIP-7702 pluss ERC-4337-paymastere, er en bro, ikke et endepunkt. Det finnes fire produksjonsmåter å sponse gass på akkurat nå: 4337-paymastere, 7702-delegering, innebygd account abstraction på sekvenser-nivå (som på zkSync Era og Starknet) og meta-transaksjoner via relayere på Layer 2 (Eco). Det er et lappeteppe, og målet lenger frem er å gjøre gassabstraksjon til en innebygd egenskap ved protokollen, slik at en paymaster blir en førsteklasses byggekloss i stedet for et påheng.

Det er her de store navnene trekker i samme retning, om enn med ulik hastighet. Alex Jupiter, senior produktsjef i MetaMask, har beskrevet 7702 som et skritt mot ett samlet veikart for account abstraction, der de tidligere sporene smelter sammen (DL News). Ethereum-kjerneutvikler Marius van der Wijden har på sin side minnet om at dette fortsatt er tidlig, og at de ru kantene må vurderes nøye før alt spikres (DL News). Med over 51,6 millioner aktive delegeringer allerede på plass (BundleBear) er retningen tydelig, selv om den siste etappen mot innebygd abstraksjon gjenstår. Den offisielle Pectra-dokumentasjonen er fortsatt et godt startpunkt for hvordan brikkene er tenkt å passe sammen (Ethereum Foundation).

Slik bruker du gassfrie transaksjoner trygt

Gassfri er praktisk, men ikke tankeløst. En kort sjekkliste holder deg på trygg grunn, enten du betaler i USDC eller lar en app dekke avgiften.

1. Sjekk hva adressen din delegeres til. En 7702-delegering vises som markøren 0xef0100 pluss en adresse på Etherscan; forsikre deg om at det er en implementasjon du stoler på.
2. Bruk anerkjente lommebøker og paymastere. Sponsing fra en ukjent kilde er et faresignal, ikke et tilbud.
3. Ikke signer blindt. Les hva transaksjonen faktisk gjør, spesielt når flyten føles gratis og rask. Det er i signeringen risikoen bor.
4. Før regnskap for skattemeldingen. Hver stablecoin-gassbetaling er i prinsippet en realisasjon; ta vare på dato, beløp og kurs.
5. Nullstill når du er ferdig. Slutter du å stole på en implementasjon, fjern delegeringen ved å peke adressen til nulladressen.

De samme gassfrie signeringene er for øvrig ryggraden i helt andre bruksområder, som session keys for spill og AI-agenter, der en agent eller et spill kan signere for deg innenfor stramme grenser uten å be om gass hver gang.

Bunnlinjen

Gass-token-kravet var den siste store UX-vorten i selvforvaring, og EIP-7702 sammen med paymastere fjerner den. Du kan lande i en lommebok med bare en stablecoin og faktisk bruke den; du kan la en app betale gassen mens du prøver noe nytt; og du får en opplevelse som ligner en børs, men med nøklene i egen hånd. Det er et ekte fremskritt, og adopsjonstallene viser at det ikke er teori.

Men gassfri er ikke gratis, og det er den viktigste setningen å ta med seg. Noen tar alltid regningen: appen som betaler for å skaffe deg, eller du selv gjennom et påslag i USDC. Med bekvemmeligheten følger et lite skattespor i Norge, en ny angrepsflate rundt signering, og en avhengighet av at paymasteren oppfører seg. Vinnerne i wallets-og-børser-kappløpet blir de som gjør gass til en billig, forutsigbar kostnad og samtidig er ærlige om hvem som betaler. For brukeren er rådet enkelt: nyt at gassen forsvinner ut av synet, men aldri ut av tankene.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en paymaster i krypto?

En paymaster er en smartkontrakt som betaler nettverksavgiften (gassen) på vegne av deg, eller lar deg betale den i en annen token enn kjedens egen. Den er en del av ERC-4337-standarden, og med EIP-7702 kan også en vanlig adresse (EOA) bruke den. I praksis kan en app dekke gassen for deg, eller du kan betale i USDC i stedet for ETH.

Kan jeg betale gass med USDC eller USDT?

Ja. Tjenester som Circle Paymaster og lommebøker som Bitget Wallet lar deg betale gassen i stablecoins som USDC eller USDT i stedet for kjedens egen token. Paymasteren legger ut ETH på kjeden og trekker et tilsvarende beløp i stablecoin fra deg, som regel med et påslag på rundt ti prosent.

Er gassfrie transaksjoner virkelig gratis?

Nei. Gassfri betyr bare at du ikke betaler i ETH i det øyeblikket. Enten dekker appen kostnaden som en anskaffelsesutgift, eller så betaler du selv i en stablecoin med et påslag. Noen tar alltid regningen, spørsmålet er bare hvem og hvordan.

Må jeg skatte når jeg betaler gass med en stablecoin i Norge?

I prinsippet regnes det å betale med en stablecoin som en realisasjon etter Skatteetatens generelle regler, og realisasjon kan utløse skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap som kapitalinntekt (22 prosent). Beløpene per transaksjon er små, men mange betalinger gir mange små realisasjoner du bør kunne dokumentere. Sjekk alltid den gjeldende veiledningen hos Skatteetaten.

Er det trygt å la en app betale gassen min?

Det kan være trygt hvis du bruker anerkjente lommebøker og paymastere, men gassfrie flyter kan skjule hva du faktisk signerer. Ikke signer blindt, sjekk hva adressen din delegeres til, og nullstill delegeringen hvis du slutter å stole på en implementasjon. Risikoen ligger i signeringen, ikke i selve gassbetalingen.

Av Jonas Ellingsen, senior kryptojournalist i HOGE Wire.