Coinbase, Binance, Kraken og OKX: slik tjener børsen penger på deg

Når du kjøper Bitcoin på en kryptobørs, tenker du sannsynligvis på prisen på Bitcoin. Børsen tenker på noe helt annet: hvordan den skal tjene penger på at akkurat du er innom. I store deler av kryptohistorien var svaret pinlig enkelt. Du handler, de tar en bit. Hver kjøpsordre og hver salgsordre skummer av en liten prosent, og i et stigende marked ble det raskt til enorme summer.

Den modellen er under press i 2026. Handelsgebyrer er brutalt konjunkturavhengige: de kollapser når markedet snur. Da Coinbase la fram tallene for andre kvartal, hadde Bitcoin falt rundt 14 prosent og Ethereum rundt 25 prosent i løpet av kvartalet, og transaksjonsinntektene falt med markedet. Derfor kappløper de fire navnene norske sparere oftest møter, Coinbase, Binance, Kraken og OKX, i svært ulikt tempo for å tjene penger på mer forutsigbare og «kjedelige» måter: abonnement, renter på stablecoins, en andel av staking-avkastningen din, derivater, oppbevaring og deres egne tokens.

Denne gjennomgangen følger pengene. Vi ser på hvordan hver av de fire faktisk tjener, post for post, og hva skiftet betyr for deg. Å følge pengestrømmen er en nyttig øvelse i krypto generelt; vi har gjort det samme med spørsmålet om hvem som egentlig tjener når et token dør. Per 13. september 2026 handles Bitcoin til rundt 715 000 kroner og Ethereum til rundt 23 400 kroner (CoinGecko), med en dollarkurs på i overkant av 9,20 kroner. Det er nettopp et marked som dette, der prisene faller og folk handler mindre, som avslører hvem som har bygget seg en inntekt utover selve handelen.

Den gamle modellen: du handler, de tar en bit

Grunnproduktet til en kryptobørs er et ordrebok-marked der kjøpere og selgere møtes, og børsen tar betalt for å drive markedet. Prisen er delt i to: et maker-gebyr for den som legger inn en ordre som blir liggende i boken, og et taker-gebyr for den som fjerner likviditet ved å handle mot en eksisterende ordre. På toppen kommer et helt annet, og for de fleste nybegynnere mye dyrere, alternativ: knappen «kjøp» i mobilappen, der prisen skjules i et bredere spread pluss et bekvemmelighetsgebyr.

I gode år er dette en pengemaskin. I dårlige år er det en felle. Binance-grunnlegger Changpeng Zhao sa allerede i 2022 at børsen hentet rundt 90 prosent av inntektene fra transaksjonsgebyrer, og Coinbase var lenge like avhengig. Da tradingaktiviteten tørket inn i andre kvartal 2026, falt Coinbases samlede inntekt 19 prosent fra året før til 1,22 milliarder dollar, og selskapet endte med et nettotap på 359 millioner dollar, til tross for at det tok en rekordhøy markedsandel. Lærdommen fra hver eneste kryptovinter er den samme: en inntekt som svinger med Bitcoin-prisen er ingen forretning å bygge på. Løsningen alle nå jager, i ulik grad, er tilbakevendende inntekt som ikke forsvinner når kursene faller.

Hvorfor omleggingen skjer akkurat nå

Timingen er ikke tilfeldig. To ting skjedde nesten samtidig. Da FTX kollapset høsten 2022 og en lang kryptovinter fulgte, tørket handelsvolumene inn over hele bransjen, og børser som levde utelukkende av gebyrer fikk inntektene mer enn halvert på kort tid. Lærdommen var smertelig tydelig: en forretning som står og faller med hvor mye folk handler, er ekstremt sårbar. De som overlevde, begynte å lete etter inntekter som ikke forsvinner når stemningen snur.

Samtidig steg rentene kraftig i USA og Europa. Plutselig var det å sitte på milliarder i kundenes stablecoins og kontanter verdt reelle penger, fordi beløpene kunne plasseres i korte statspapirer med god avkastning. Det som tidligere var en nærmest verdiløs «float», ble over natten en av de mest lønnsomme delene av virksomheten. Coinbase, som allerede hadde en avtale med Circle om USDC, satt best posisjonert til å høste dette.

Legg til at reguleringen modnet. MiCA i Europa og et vennligere klima i USA gjorde det mulig å tilby oppbevaring, staking og etter hvert banklignende tjenester innenfor tydeligere rammer. Resultatet er at de fire i dag konkurrerer på et langt bredere felt enn bare handel, og at spørsmålet om hvor de egentlig tjener pengene, er blitt mye mer sammensatt enn for bare tre år siden. Resten av denne gjennomgangen tar for seg hver inntektskilde etter tur, og starter med selskapet som har kommet lengst.

Coinbase: abonnement og stablecoin-renter tar over

Coinbase har kommet lengst i omleggingen, og fordi selskapet er børsnotert på Nasdaq (COIN), vet vi det med sikkerhet. I andre kvartal 2026 kom 599 millioner dollar fra transaksjoner, mens «subscription and services» stod for 555 millioner dollar, altså 48 prosent av nettoinntekten, opp fra 29 prosent så sent som i fjerde kvartal 2024. Selskapet påpeker selv at denne posten har vokst fra 6 millioner dollar i andre kvartal 2020 til 555 millioner dollar seks år senere. Det er ikke en justering, det er en ombygging av selve forretningen.

Hva ligger inne i den posten? Renteinntekter fra stablecoin (den største enkeltlinjen), en andel av staking-avkastningen til kundene, abonnementet Coinbase One, oppbevaring for institusjoner og renter på kontanter. Stablecoin-linjen alene var 305 millioner dollar i første kvartal 2026, den enkeltstørste kilden innenfor tjenesteinntektene. Coinbase kaller dette å bygge «the everything exchange». Toppsjef Brian Armstrong slo på nyttårsdag fast at målet er å bli «the #1 financial app in the world», med handel i krypto, aksjer, prediksjonsmarkeder og råvarer på samme sted, og han venter at også vanlige banker etter hvert vil søke rentebærende stablecoin-produkter.

Poenget for deg er at Coinbase i økende grad tjener på at du oppbevarer verdier hos dem, ikke bare på at du handler. Det er derfor selskapet overlevde et svakt kvartal med et rekordhøyt spotvolum på 10,3 prosent av markedet, og likevel gikk med tap: handelen sviktet, men tjenesteinntektene holdt fortet. Den som forstår Coinbases regnskap, forstår hele bransjens retning.

Binance: volumkongen som fortsatt lever av gebyrer

Binance er fortsatt størst i verden målt i volum, med rundt 38 til 39 prosent av det globale spotmarkedet ifølge CoinGecko. Men Binance er et privat selskap uten reviderte, offentlige regnskaper, så alt om lønnsomheten deres er estimater. Bransjenettstedet Business of Apps anslår at Binance omsatte for rundt 16,8 milliarder dollar i 2024, langt mer enn de tre andre, nettopp fordi volumet er så stort.

Forskjellen fra Coinbase er hva pengene kommer fra. Så langt offentligheten kan se, er Binance fortsatt tungt avhengig av handelsgebyrer på spot og derivater, akkurat som CZ beskrev i 2022. Selskapet har ikke bygget en tilsvarende stablecoin-motor: den egne dollar-stablecoinen BUSD ble avviklet i 2023, og Binance lener seg nå på USDT, FDUSD og USDC som andre utsteder, noe som betyr at reserverentene i stor grad havner et annet sted. Inntektene rundt kjernen kommer i stedet fra BNB-økosystemet, lanseringsplattformen Launchpool og spareproduktet Binance Earn.

Binances diversifisering er derfor geografisk, ikke inntektsmessig. Etter at selskapet ikke fikk en CASP-lisens under EUs MiCA-regelverk, ble det stengt ute fra mesteparten av det europeiske markedet og har dreid hardt mot Asia. For en norsk bruker er dette avgjørende: Binance er den eneste av de fire uten en europeisk lisens som lar dem betjene deg på lik linje med konkurrentene. Volumkongen tjener mest i kroner og øre, men modellen er også den mest utsatte når handelen faller, og den minst tilgjengelige for oss i EØS.

Kraken: halvparten fra handel, halvparten fra tjenester

Kraken, drevet av morselskapet Payward, ligger et sted mellom Coinbase og Binance. I 2025 omsatte selskapet for 2,2 milliarder dollar, opp 33 prosent, med et justert driftsresultat (EBITDA) på 531 millioner dollar. Det interessante er sammensetningen: rundt 47 prosent kom fra handel, mens hele 53 prosent kom fra det Kraken kaller «asset-based» virksomhet, altså oppbevaring, betaling, avkastningsprodukter og finansiering. Selskapet passerte 2 billioner dollar i samlet transaksjonsvolum og 5,7 millioner kontoer med innskudd, en økning på 50 prosent.

Kraken har vokst inntektene utenfor handelen gjennom oppkjøp. Kjøpet av futures-plattformen NinjaTrader for 1,5 milliarder dollar og av det CFTC-regulerte Bitnomial ga selskapet en komplett derivat-stabel i USA, og amerikansk-regulerte perpetuals gikk live 15. juni 2026. Co-toppsjef Arjun Sethi beskriver logikken slik: «The company’s strategy is not driven by adding standalone products or chasing short-term cycles. It is driven by compounding efficiency across a single system.» Med andre ord: bygg ett system som tjener på kunden på mange måter samtidig.

Over dette svever børsnoteringen. Kraken hentet rundt 800 millioner dollar til en verdsettelse på om lag 20 milliarder dollar, leverte en fortrolig børssøknad sent i 2025, men satte prosessen på pause i mars 2026 da markedet surnet. Noen offentlig S-1 finnes fortsatt ikke. En privat børs som forbereder seg på å bli offentlig, må vise investorene at inntektene er stabile og diversifiserte, ikke bare store. Det er derfor 47/53-fordelingen er så viktig for Kraken selv.

OKX: fra ren børs til CeDeFi-maskin

OKX er den av de fire som tydeligst bygger inntekten sin rundt et «svinghjul». Selskapet, som er privat og ikke oppgir regnskapstall, har vært en topp-to-børs på volum siden 2023. Modellen kobler den sentraliserte børsen (CEX) sammen med OKX Wallet og en DEX-aggregator, og videre til egen kjede, X Layer. Tanken er at brukeren beveger seg sømløst mellom de tre, og at OKX tjener i hvert ledd: gebyrer på børsen, marginer på DEX-ruting og aktivitet på kjeden. Det er et skifte fra ren CeFi til en CeDeFi-hybrid.

Kjernen i verdifangsten er børstokenet OKB. Etter en stor brenning i august 2025 ble tilbudet permanent kappet til 21 millioner tokens, et bevisst ekko av Bitcoins tak. OKB gir gebyrrabatter og fungerer som gass på X Layer, slik at etterspørselen etter tokenet er knyttet til bruken av plattformen. På toppen har OKX hentet en tung TradFi-partner: børsgiganten ICE, som eier New York Stock Exchange, gikk i mars 2026 inn på en verdsettelse på 25 milliarder dollar og fikk styreplass, og de to har varslet et felles amerikansk meglerforetak. For OKX handler forretningsmodellen like mye om å eie infrastrukturen mellom krypto og tradisjonell finans som om å ta et gebyr per handel.

Slik fordeler inntektene seg

Setter man de fire ved siden av hverandre, ser man fire ulike svar på det samme problemet: hvordan man slutter å være prisgitt Bitcoin-kursen. Coinbase har byttet ut mest av handelsavhengigheten med tjenesteinntekt, Kraken er halvveis, OKX bygger et økosystem, og Binance er størst men mest eksponert mot syklusen.

Legg merke til innsyns-kolonnen. Bare Coinbase må legge fram tall du kan etterprøve. For de tre andre er «hvordan de tjener penger» delvis et spørsmål om tillit til det de selv velger å fortelle. Det er en påminnelse om at åpenhet i seg selv er et konkurransefortrinn, noe vi kommer tilbake til når vi ser på hva som skjer hvis en børs skulle gå over ende.

Gebyrene: prisen på kjerneproduktet

Selv om tjenesteinntektene vokser, er handelsgebyret fortsatt kjerneproduktet, og der konkurrerer de fire hardt. På proff-grensesnittet, altså den ordinære ordreboken, er OKX og Binance billigst for vanlige brukere, mens Kraken og Coinbase ligger høyere på laveste nivå. Tabellen viser de publiserte satsene for en bruker uten stort volum eller store token-beholdninger.

Den viktigste linjen i tabellen er den siste. Uansett hvilken av de fire du bruker, koster den enkle «kjøp»-knappen i appen typisk godt over én prosent, altså mange ganger mer enn den samme handelen i ordreboken. Dette gapet er ikke en feil, det er en inntektskilde: bekvemmelighet selges dyrt til nybegynnere som ikke vet at proff-visningen finnes. For en nordmann som kjøper for 10 000 kroner, er forskjellen mellom 0,10 prosent og drøyt 1 prosent rundt 100 kroner per handel, penger som går rett i børsens lomme. Coinbase gjør i tillegg abonnementet Coinbase One til sin egen versjon av en token-rabatt: du betaler en fast månedspris for lavere eller ingen handelsgebyr, som igjen blir forutsigbar, tilbakevendende inntekt for selskapet.

Stablecoin-renter: den stille pengemaskinen

Den mest oversette inntektskilden er også en av de største: renter på penger som ligger stille. En stor børs sitter til enhver tid på milliarder i stablecoins og kontanter som kundene ikke handler med akkurat nå. Plasseres dette i korte statspapirer og bankinnskudd, kaster det av seg renter, og i en verden med høye renter er dette en gullgruve. Poenget er hvem som beholder renten. Som regel er det ikke deg.

Coinbase har gjort dette til en kunst. Selskapet har en avtale med Circle, som utsteder stablecoinen USDC, der Coinbase beholder 100 prosent av renteinntektene på USDC som ligger på Coinbase-plattformen, og halvparten av rentene ellers. I 2024 betalte Circle rundt 908 millioner dollar til Coinbase, over halvparten av Circles egen omsetning. Under kvartalspresentasjonen i august 2026 fornyet de to avtalen på uendrede vilkår ut 2029. For å lokke deg til å la USDC bli liggende, tilbyr Coinbase en «reward» på rundt fire prosent, en konstruksjon som ifølge Forbes utnytter et «Coinbase-shaped hole» i det amerikanske GENIUS-regelverkets forbud mot renter på stablecoins.

De andre fanger mindre av dette. Binance utsteder ikke egen dollar-stablecoin lenger og går dermed glipp av det meste av reserverentene. OKX har bygget betalingsskinner rundt USDC og USDG, mens Kraken plasserer dette under sin «asset-based» paraply. Uansett hvem du bruker, er lærdommen den samme: «gratis» oppbevaring er sjelden gratis for børsen. Nettopp fordi reservene er så verdifulle, er det verdt å spørre om børsen faktisk har myntene den sier den har; vi har sett nærmere på hvordan du kan etterprøve reservene til en kryptobørs.

Staking og «earn»: børsen tar en kutt

Staking er blitt en egen inntektsmotor. Når du staker Ethereum eller Solana via en børs, får du en avkastning, men børsen tar en provisjon av den før den lander på kontoen din. Dette er tilbakevendende inntekt knyttet til hvor mye du eier, ikke hvor mye du handler, og derfor et yndlingsområde i omleggingen bort fra rene gebyrer.

Kuttene varierer kraftig. Coinbase tar en standardprovisjon på rundt 35 prosent av staking-belønningen (lavere for Coinbase One-abonnenter), og den oppgitte avkastningen er netto etter kuttet. OKX er mest åpen og oppgir 4,86 prosent netto for Ethereum etter et eksplisitt gebyr på fem prosent. Krakens egen side oppgir en Ethereum-avkastning på rundt 2,3 prosent uten separat gebyr, mens Binance kjører staking gjennom Simple Earn og likvide tokens som BETH og BNSOL. To brukere som staker samme mynt på ulike børser, kan sitte igjen med merkbart forskjellig avkastning, ene og alene på grunn av børsens kutt.

Staking var lenge et juridisk minefelt. Det amerikanske finanstilsynet SEC saksøkte Kraken i 2023 og stengte selskapets amerikanske staking-tjeneste, men trakk senere saken mot Coinbase og slo i 2025 fast at protokoll-staking i seg selv ikke er en verdipapirtransaksjon. I EØS er bildet et annet: ESMA behandler staking som en tjeneste knyttet til oppbevaring og administrasjon, noe som krever CASP-lisens. For deg som norsk bruker er skatten det viktigste: Skatteetaten regner staking-belønning som skattepliktig kapitalinntekt på det tidspunktet du får rådighet over den, og gevinst ved senere salg beskattes i tillegg.

Derivater: der marginene ligger nå

Hvis stablecoin-renter er den stille motoren, er derivater den mest lønnsomme. Futures og perpetuals utgjør størstedelen av alt kryptovolum, og marginene er gode fordi produktene er mer komplekse og lock-in-effekten sterkere. Alle fire bygger derfor derivat-forretningen sin så raskt de kan.

Binance og OKX har lenge hatt de største derivatbøkene globalt. Coinbase kjøpte opsjonsbørsen Deribit for 2,9 milliarder dollar og lanserte perpetual-lignende futures for amerikanske kunder 21. juli 2026. Kraken kom faktisk først i USA, med CFTC-regulerte perpetuals bygget på Bitnomial og NinjaTrader fra 15. juni 2026. Kappløpet handler ikke bare om krypto: OKX og Kraken tilbyr også tokeniserte aksjer og aksje-perpetuals i deler av verden, et grenseland der det ikke alltid er avklart om produktet er en kryptoeiendel eller et verdipapir. Vi har sett på den samme uklarheten fra en annen vinkel, nemlig om et tokenisert aktivum egentlig er en NFT eller et verdipapir.

For norske brukere er det en viktig regulatorisk detalj her. Perpetuals og andre kryptoderivater regnes som finansielle instrumenter under MiFID II, ikke under MiCA, og er dermed underlagt ESMAs regler om blant annet gearing for ikke-profesjonelle kunder. Det betyr at den mest lønnsomme delen av børsenes forretning også er den mest regulerte for oss, og at tilbudet du faktisk får se i Norge, ofte er mer begrenset enn det en bruker i Asia møter.

BNB og OKB: børstokenet som inntektskilde

To av de fire har et eget børstoken, og det er i seg selv en forretningsmodell. BNB (Binance) og OKB (OKX) gir gebyrrabatter, brukes som gass på henholdsvis BNB Chain og X Layer, og reduseres jevnlig i antall gjennom brenning. Når tilbudet krymper mens bruken øker, presses verdien opp, noe som både belønner lojale brukere og gir børsen en indirekte finansieringskilde og et markedsføringsverktøy i ett.

BNB er blant de største kryptoeiendelene i verden målt i markedsverdi og bindes tett til Binances økosystem gjennom Launchpool og gebyrrabatter. OKB er mindre, men mer stramt styrt etter at tilbudet ble kappet til 21 millioner. Coinbase og Kraken har bevisst valgt bort et slikt token. Coinbase satser i stedet på USDC og sin egen kjede Base, mens Kraken holder seg til en mer tradisjonell, regulert profil uten et token som kan trekke oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene. Det er to filosofier: token-økonomi på den ene siden, og børsnotert forutsigbarhet på den andre.

For deg som bruker er det verdt å huske at et børstoken kobler din egen økonomi til børsens skjebne på en måte et vanlig innskudd ikke gjør. Rabatten er reell, men den forutsetter at du sitter på et token hvis verdi svinger med selskapet bak. Det er en avveining, ikke en gratis lunsj.

Hva den nye modellen betyr for deg som norsk bruker

I Norge gjelder MiCA gjennom EØS, innført med kryptoeiendelsloven fra 1. juli 2025, og Finanstilsynet er tilsynsmyndighet. De fire betjener norske kunder fra hver sin lisens: Coinbase fra Luxembourg, OKX fra Malta og Kraken fra Irland, mens Binance mangler en europeisk CASP-lisens. Finanstilsynets egen liste over godkjente norske foretak har vokst sakte og teller nå blant andre AK Jensen Norway, Firi og Týr Markets. Lisensen forteller deg hvem som lovlig kan ta imot deg, men ikke hvordan de tjener på deg.

Det viktigste å ta med seg er at den nye modellen flytter kostnaden dit du ikke ser den. Du merker kanskje ikke spreadet på et enkelt kjøp, kuttet i staking-avkastningen eller renten børsen beholder på pengene dine som ligger stille, men det er summen av disse som betaler for den «gratis» tjenesten. Tabellen under viser hvilke av vanene dine de fire tjener på, og hvordan du kan redusere kostnaden.

Til slutt en advarsel som blir viktigere jo mer børsen ligner en bank: pengene dine på en kryptobørs er ikke dekket av Bankenes sikringsfond, som garanterer inntil 2 millioner kroner per innskyter i en norsk bank. Går en kryptobørs over ende, avhenger kravet ditt av hvordan kundemidlene er skilt ut og oppbevart, ikke av en statlig garanti. Da vi gikk gjennom hva som skal til for å få kryptoen tilbake etter svindel, var lærdommen den samme: jo lenger unna dine egne nøkler pengene ligger, desto mer avhengig er du av at motparten holder ord.

Slik regner du ut hva du egentlig koster børsen

Du trenger ikke være regnskapsfører for å forstå din egen «kostnad» hos en børs. Gå gjennom disse punktene, så ser du raskt hvilke av inntektsmotorene over du selv mater, og hvor du eventuelt kan spare.

• Sammenlign enkelt kjøp mot ordreboken. Legg inn den samme handelen begge steder uten å fullføre, og se på totalprisen. Differansen er ren børsinntekt.
• Se på netto-avkastning, ikke brutto. En staking-rente på papiret betyr lite; det som teller er hva du sitter igjen med etter børsens kutt.
• Tell opp hva som ligger stille. Stablecoins og kontanter du ikke bruker, gir børsen renteinntekt. Vurder om beløpet bør stå der.
• Les det med liten skrift på børstoken og abonnement. En rabatt som krever at du eier BNB eller OKB, eller betaler for Coinbase One, er en avtale, ikke en gave.
• Sjekk lisens og oppbevaring. Hvem er du egentlig kunde hos (Luxembourg, Malta, Irland), og hvordan er midlene dine skilt ut? Dette avgjør hva som skjer i en krise.
• Vurder selvoppbevaring for det du ikke handler aktivt. For langsiktige beholdninger kan en egen lommebok fjerne flere av kostnadene over på én gang; vi har sammenlignet alternativene i gjennomgangen av smartkonto-lommeboken.

Konklusjonen er ikke at den ene børsen er «god» og den andre «grådig». Alle fire er kommersielle selskaper som skal tjene penger, og det er helt legitimt. Poenget er at forretningsmodellen deres er i rask endring, fra en enkel gebyrmodell til et lag av mindre synlige inntektskilder, og at den best opplyste brukeren er den som vet nøyaktig hvilke av dem han eller hun betaler til. Følg pengene, så velger du med åpne øyne.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan tjener kryptobørser egentlig penger?

Tradisjonelt kom nesten alt fra handelsgebyrer, altså en liten prosent av hver kjøps- og salgsordre, pluss et bredere spread på det enkle «kjøp»-alternativet i appen. I 2026 kommer stadig mer fra tilbakevendende kilder: renter på stablecoins og kontanter som ligger stille, en provisjon av staking-avkastningen din, abonnement som Coinbase One, derivater og egne børstokens. Hos Coinbase står slike tjenesteinntekter nå for rundt halvparten av nettoinntekten.

Hvorfor er Coinbase mindre avhengig av handelsgebyrer enn Binance?

Coinbase er børsnotert i USA og har bevisst bygget opp tjenesteinntekter, særlig renter på USDC-stablecoin gjennom avtalen med Circle, for å jevne ut svingningene i handelen. Binance er størst på volum, men henter så langt offentligheten kan se fortsatt størstedelen av inntekten fra handelsgebyrer på spot og derivater, og har ingen egen stablecoin som fanger reserverentene. Binances diversifisering er mer geografisk enn inntektsmessig.

Tjener børsen penger på stablecoinene mine?

Ja. En børs som sitter på store beholdninger av stablecoins og kontanter, plasserer dem gjerne i korte rentepapirer og beholder rentene selv. Coinbase beholder for eksempel 100 prosent av renteinntektene på USDC som ligger på plattformen deres. Den «rewarden» du eventuelt får på stablecoins, er som regel bare en liten del av det børsen faktisk tjener på reservene.

Er pengene mine på en kryptobørs dekket av Bankenes sikringsfond?

Nei. Bankenes sikringsfond garanterer inntil 2 millioner kroner per innskyter i en norsk bank, men gjelder ikke kryptobørser. Går børsen konkurs, avhenger kravet ditt av hvordan kundemidlene er skilt ut og oppbevart, ikke av en statlig garanti. Det er en sentral forskjell etter hvert som børsene tilbyr stadig mer banklignende tjenester.

Hvilken av de fire børsene er billigst for en norsk bruker?

På laveste gebyrnivå i ordreboken er OKX og Binance rimeligst, mens Kraken og Coinbase ligger høyere. Men den største kostnaden for de fleste er ikke satsen i ordreboken, det er det brede spreadet på enkelt kjøp i appen, som ofte overstiger én prosent hos alle fire. I praksis sparer du mest ved å bruke proff-grensesnittet og ved å være bevisst på staking-kutt og renter, uansett hvilken av de fire du velger. Husk også at Binance mangler europeisk lisens til å betjene deg fullt ut.

Sander Nilsen dekker markeder, børser og regulering for HOGE Wire.