Gassfri, men ikke gratis: makten bak smartkontoen i 2026

Du åpner appen, trykker «bekreft», og betalingen går gjennom. Ingen advarsel om gassavgifter, ingen beskjed om at du mangler ETH, ingen tolv ord du må skrive ned på et papir og gjemme i en skuff. Det føles som en helt vanlig bankapp. Akkurat den følelsen er hele poenget med account abstraction, teknologien som i 2026 endelig har gjort selvforvaring av krypto til noe vanlige folk kan bruke uten å svette.Men bak det ene trykket ligger et maskineri du aldri ser. En bundler avgjør om forespørselen din i det hele tatt kommer med i en blokk. En paymaster avgjør om noen andre skal ta gassregningen for deg. Og en enkelt smartkontrakt, kalt EntryPoint, sitter i midten og binder alt sammen. Account abstraction fjernet bryet med seed-frasen, men innførte samtidig nye mellomledd: ledd som kan si nei, ledd som kan svikte, og ledd som er langt mer sentraliserte enn de fleste aner.Denne artikkelen handler om den delen av smartkonto-revolusjonen som sjelden havner på forsiden, nemlig rørene. Hvem eier dem, hvem betaler for dem, og hva skjer nå som både Base og Ethereum bygger account abstraction rett inn i selve blokkjeden. For gassfritt er ikke det samme som gratis, og enkelt for brukeren betyr nesten aldri enkelt under panseret.

Kort forklart: hva account abstraction egentlig er

Frem til nylig hadde Ethereum to slags kontoer. Vanlige kontoer, kalt EOA-er (externally owned accounts), styres av én privat nøkkel og kan starte transaksjoner. Smartkontrakter har kode og logikk, men kan ikke løfte en finger på egen hånd. En EOA er enkel, men også nådeløs: mister du nøkkelen, mister du alt, og blir den stjålet, er pengene borte for godt.Account abstraction visker ut dette skillet. Kontoen din blir selv en smartkontrakt, og da kan den gjøre ting en vanlig konto aldri kunne: kreve to signaturer for store beløp, godkjenne med passkeys i stedet for en frase, sette daglige grenser, la en betrodd venn eller tjeneste hjelpe deg å gjenopprette tilgangen om nøkkelen forsvinner, og betale gass i USDC i stedet for ETH. Kort sagt: kontoen blir programmerbar.Det finnes tre veier til dette målet, og de lever side om side i 2026:

• ERC-4337 bygger alt oppå Ethereum uten å røre selve protokollen. Den bruker en egen forespørselstype kalt UserOperation, en alternativ mempool, bundlere og en felles EntryPoint-kontrakt. Standarden har vært i drift siden mars 2023.
• EIP-7702 kom med Pectra-oppgraderingen i mai 2025 og lar en helt vanlig EOA midlertidig oppføre seg som en smartkonto, uten å bytte adresse. Det gjør også kontoen din til et mulig mål for MEV og frontkjøring.
• Native account abstraction bygger funksjonaliteten rett inn i blokkjeden. Dette er 2026-nyheten, og det er her striden nå står.

De to første modellene har én ting til felles: de er avhengige av et lag med infrastruktur mellom deg og blokkjeden. Det er dette laget vi skal se nærmere på.

Tallene i 2026: 67 millioner kontoer, få som styrer rørene

Adopsjonen er ikke lenger teoretisk. Ifølge BundleBear, som følger ERC-4337 på tvers av EVM-kjeder, er det registrert mer enn 1,29 milliarder UserOperations og over 67 millioner smartkontoer som har utført minst én operasjon. Paymastere har til sammen dekket rundt 14 millioner dollar i gass på vegne av brukere, i størrelsesorden 150 millioner kroner.Det er tall som forteller om en teknologi som har gått fra eksperiment til hverdag. Til sammenligning koster én hel ether i skrivende stund rundt 18 000 kroner ifølge CoinGecko, mens en typisk smartkonto-transaksjon på en L2 koster brøkdeler av en øre. Terskelen for å ta i bruk selvforvaring har rett og slett falt dramatisk.Men veksten skjuler en ubehagelig detalj. Jo flere som bruker smartkontoer, desto viktigere blir de få aktørene som driver infrastrukturen bak. Og når vi ser på hvem som faktisk pakker og sender alle disse forespørslene, blir bildet raskt konsentrert.

Bundleren: den usynlige portvokteren

En smartkonto kan ikke selv betale for eller sende inn en transaksjon på vanlig måte. I stedet signerer den en UserOperation som beskriver hva den vil gjøre, og legger den i en egen mempool. Der plukker en bundler den opp, samler den med andre forespørsler, legger ut ETH for gassen på forhånd, og sender pakken til EntryPoint-kontrakten, som utfører alt og betaler bundleren tilbake. Bundleren er altså budbringeren som får smartkontoen din til å faktisk gjøre noe på kjeden.Problemet er hvem budbringeren er. BundleBears egne tall over bundlere viser en markant konsentrasjon: av rundt 15 aktive operatører står én, Alchemy, alene for over 60 prosent av alle UserOperations gjennom tidene. Nummer to på listen er ikke engang navngitt, men merket som ukjent.

Bundler	UserOps (totalt, BundleBear)	Andel
Alchemy	~799 millioner	~62 %
Ukjent operatør	~163 millioner	~13 %
Pimlico	~139 millioner	~11 %
Coinbase	~119 millioner	~9 %
Thirdweb	~38 millioner	~3 %

Hvorfor spiller det noen rolle? Fordi en bundler i prinsippet kan nekte å ta med forespørselen din, akkurat som en bank kan avvise en overføring. Så lenge du kan bytte til en annen bundler, er det ikke krise. Men når nesten all trafikk går gjennom en håndfull selskaper, får vi et kjent mønster fra kryptoverdenen: et system som er desentralisert i teorien, men avhengig av noen få aktører i praksis. Det er den samme sårbarheten som gjør at bro-hackene gjentar seg, nemlig at et enkelt ledd blir et enkelt angreps- og feilpunkt.

Den delte mempoolen som skulle desentralisere

De som står bak ERC-4337 er godt klar over dette. Løsningen deres heter en delt mempool: i stedet for at hver bundler holder forespørslene i sin egen private kø, skal alle dele en felles, åpen mempool slik at ingen enkelt aktør kan sitte som portvokter. En slik delt mempool ble satt i drift på Ethereum, Arbitrum og Optimism mot slutten av 2024.Planen, som blant andre Ethereum-forskeren Yoav Weiss har skissert, deler veien mot full desentralisering inn i fire trinn: private køer, delvis deling, kontrollert desentralisering og til slutt en helt tillatelsesfri mempool. Målet er at en forespørsel sendt til én bundler skal spres til alle de andre, slik at den blir inkludert uansett hvem som til slutt tar den.I praksis er vi ikke i mål. Dokumentasjonen til ERC-4337 er ærlig på at sensurmotstand fortsatt er et arbeid under utvikling. Mempoolen er offentlig, men de aller fleste forespørsler rutes fremdeles gjennom noen få store operatører. Konsentrasjonen vi så i tabellen over er ikke et brudd på reglene; den er rett og slett resultatet av at det er dyrt, teknisk krevende og lite lønnsomt å drive en bundler, så markedet samler seg hos dem som allerede har skalaen.

Paymasteren: hvem betaler for «gratis» transaksjoner?

Hvis bundleren er budbringeren, er paymasteren lommeboken som spanderer. En paymaster er en smartkontrakt som legger inn et forhåndsinnskudd hos EntryPoint. Når en UserOperation peker på paymasteren, trekker EntryPoint gassen fra paymasterens innskudd i stedet for fra kontoen din. Resultatet er en transaksjon der du aldri trenger å eie ETH i det hele tatt.Det finnes grovt sett to varianter, godt beskrevet i dokumentasjonen til Pimlico. En verifiserende paymaster lar en app spandere gassen for deg, typisk for å få nye brukere gjennom registreringen uten friksjon. En ERC-20-paymaster lar deg betale for din egen gass, men i en token du allerede har, for eksempel USDC eller USDT, i stedet for ETH. I begge tilfeller forsvinner det klossete steget der en fersk bruker må skaffe seg akkurat riktig kryptovaluta bare for å kunne bevege de andre pengene sine.Dette er grunnen til at gassfrie transaksjoner har blitt standard i onboarding for spill, stablecoin-betalinger og forbrukerapper. Det er også grunnen til at børser og lommebøker plutselig har interesse av å sitte på dette laget selv; den som styrer paymasteren, styrer kunderelasjonen. Vi ser allerede hvordan børsenes innskuddsadresser begynner å kjøre kode, og gassdekning er en naturlig forlengelse av den utviklingen. Men noen betaler alltid regningen, og det er sjelden deg.

Når gassfritt blir en angrepsflate

Et lag som spanderer penger på fremmede, er også et lag som kan misbrukes. Sikkerhetsselskapet OtterSec har kartlagt flere måter en paymaster kan tappes på, og konklusjonen er ubehagelig: bedre brukeropplevelse har skjulte kostnader.Det farligste angrepet oppstår når en paymaster venter med å kreve betaling til etter at transaksjonen er utført, i den såkalte postOp-fasen. En angriper kan sende en UserOperation med høy gasspris, og så sørge for at betalingen feiler, for eksempel ved å trekke tilbake en token-godkjenning i det korte vinduet mellom validering og utførelse. EntryPoint betaler likevel bundleren, mens paymasteren står igjen uten dekning. Som OtterSec formulerer det, lar dette bundlere tappe en paymasters innskudd ved å sende forespørsler som er laget for å feile i postOp-fasen.Det finnes flere slike feller. EntryPoint ilegger en straff på ti prosent av ubrukt gass, noe en angriper kan utnytte ved å sette kunstig høye gassgrenser og la straffen renne inn i bundlerens lomme, betalt av paymasteren. Rådet fra sikkerhetsmiljøet er å kreve full betaling allerede i valideringsfasen, med en liten kostnad i brukeropplevelse. Poenget for vanlige brukere er enklere: en gassfri knapp er ikke magisk, den hviler på kontrakter som må være skikkelig revidert. Det er ingen tilfeldighet at bug bounty-utbetalingene i 2026 slår rekorder samtidig som tyveriene fortsetter.

EIP-7702: da EOA-en din ble en deltidssmartkonto

ERC-4337 krever at du oppretter en helt ny smartkonto. EIP-7702 tar en annen vei: den lar den vanlige adressen du allerede har, midlertidig peke på en smartkontrakt og dermed låne dens egenskaper, som batching av flere handlinger i én transaksjon eller gassdekning via en paymaster. Adressen din er den samme, men oppførselen er ny.Interessen var eksplosiv fra dag én. The Block meldte om over 11 000 EIP-7702-autorisasjoner på Ethereum i løpet av den første uken etter Pectra-oppgraderingen, og store lommebøker som MetaMask og Trust Wallet la raskt inn støtte for den nye modellen.Men den samme fleksibiliteten er et tveegget sverd. Fordi 7702 lar en adresse delegere kontrollen til en kontrakt, kan én lurt signatur gi en angriper lov til å tømme kontoen. Sikkerhetsforskere fant at en påfallende stor andel, etter noen anslag godt over halvparten, av de aller første 7702-delegeringene var knyttet til svindel og ferdiglagde drainer-kontrakter. Modellen som skulle gjøre selvforvaring enklere, ga altså også angriperne et nytt og elegant verktøy. Og legg merke til: også 7702-transaksjoner er avhengige av bundlere og paymastere for å bli gassfrie, så alt vi har sagt om det midterste laget gjelder her også.

Regningen i kroner: hva koster en smartkonto-transaksjon?

Her ligger et av de virkelige ankepunktene mot dagens modell. Å bygge account abstraction oppå Ethereum, slik ERC-4337 gjør, koster ekstra gass. Hver UserOperation bærer med seg validering, data og et lag med logikk som en enkel overføring slipper. På Ethereum-hovednettet kan det bety flere titalls kroner i gass i travle perioder; på en L2 er det brøkdeler av en øre, men overhead-en finnes fortsatt.Det er nettopp dette native account abstraction lover å fjerne. Tall fra Bases egen ingeniørblogg viser hvor mye som kan spares når funksjonaliteten flyttes ned i selve protokollen:

Operasjon	ERC-4337 (dagens modell)	Native AA (EIP-8130 på Base)
USDC-overføring, gassforbruk	~125 000 gass	~46 000 gass
Datastørrelse per transaksjon	~1 090 byte	~180 byte
Batching, gassdekning, øktnøkler	Krever ekstern bundler og paymaster	Innebygd i kjeden

En reduksjon fra 125 000 til 46 000 gass-enheter for en enkel USDC-overføring er ikke en detalj; det er forskjellen på om gassfrie betalinger er økonomisk bærekraftige for en app i stor skala eller ikke. Og når kostnaden faller, faller også behovet for at en app skal subsidiere deg tungt via en paymaster. Det er her nyhetsbildet i 2026 blir interessant.

Base tar grepet: Cobalt og native account abstraction i september

I september 2026 ruller Base ut oppgraderingen Cobalt, som gjør account abstraction til en innebygd egenskap ved kjeden i stedet for et lag på toppen. Ifølge Bases egen ingeniørblogg heter standarden EIP-8130, og den utvikles i samarbeid mellom Base, Optimism, Coinbase og WalletConnect, med sikte på å bringe native account abstraction til hver lommebok på alle OP Stack-kjeder i løpet av året.Grunnmuren ble lagt allerede sommeren 2025, da Base lanserte Base Account, en selvforvart smartkonto som opprettes automatisk når du registrerer deg i appen, med ettrykks USDC-betalinger og innebygd gassdekning. Cobalt tar dette videre ved å legge batching, gassdekning, øktnøkler (session keys) og underkontoer rett inn i protokollen. Base beskriver selv at de har kunnet samdesigne EIP-8130 med resten av protokollen, nettopp fordi funksjonaliteten er innebygd og ikke limt på utsiden.Poenget er verdt å dvele ved: når kjeden selv forstår smartkontoer, trenger du i mindre grad en ekstern bundler og en ekstern paymaster for hver eneste handling. Deler av det midterste laget vi har brukt hele artikkelen på å beskrive, kan altså krympe. EIP-8130 er ifølge Coinspeaker skrevet av Coinbase-ingeniøren Chris Hunter, og designet legger vekt på skala, tilpasning og forutsigbare kostnader for nodene, blant annet ved at hver transaksjon peker på hvilken autentisering som skal validere den.

Ethereum velger sin egen vei: EIP-8141 og «frame transactions»

Ethereum-hovednettet går ikke samme vei som Base. På L1 samler kreftene seg om EIP-8141, et forslag Vitalik Buterin har vært tungt involvert i. Han har beskrevet det som en samlepakke som løser alle gjenstående problemer account abstraction var ment å løse, og litt til, og har antydet at native account abstraction endelig kan lande på hovednettet etter mer enn et tiår med forskning. Du kan lese hans egne uttalelser her.EIP-8141 bygger på ideen om frame transactions, der en transaksjon deles opp i deler slik at kontoen selv kan definere hvordan den valideres og hvordan gassen betales. Tilnærmingen prioriterer sensurmotstand, personvern og sikkerhet, på bekostning av litt tyngre beregninger. Forslaget er en videreføring av flere års arbeid, blant annet RIP-7560 for native account abstraction, som Buterin, Yoav Weiss, Alex Forshtat, Dror Tirosh og Shahaf Nacson står bak.Tidsplanen er ambisiøs, men typisk løs for Ethereum: kjerneutviklerne satte mot slutten av august 2026 EIP-8141 på programmet for en kommende oppgradering, kalt Hegota i utviklernes planer, med native account abstraction ventet i andre halvår av 2026. Som alltid med Ethereum-veikart bør datoene leses med blyant, ikke penn.

To standarder, én hodepine: splittelsen forklart

Det interessante, og litt bekymringsfulle, er at Ethereum og Base har gitt opp å bli enige om én felles standard. Resultatet er to konkurrerende design for det samme grunnleggende målet, og valget har reell betydning for hvor makten havner.Derek Chiang, grunnlegger av ZeroDev, oppsummerte bruddet overfor Coinspeaker slik: «Vi fant en rekke tekniske løsninger, men alle krevde at den ene eller andre siden måtte gi avkall på minst litt av kjernemålene sine.» Konsekvensen, påpeker han, er at kompleksiteten skyves over på lommebokleverandørene, som nå må støtte begge formatene på tvers av kjeder.

Egenskap	Base / OP Stack	Ethereum L1
Standard	EIP-8130	EIP-8141
Tilnærming	Ny transaksjonstype og on-chain Keystore	Frame transactions som deler opp transaksjonen
Prioriterer	Skala, tilpasning, forutsigbare kostnader	Sensurmotstand, personvern, sikkerhet
Tidsplan	Cobalt, september 2026	Hegota, andre halvår 2026 (planlagt)

For brukere høres dette abstrakt ut, men det avgjør noe konkret: om lommeboken din fungerer likt overalt, eller om opplevelsen splintres etter hvilken kjede du er på. Og det avgjør hvem som får sette premissene, en kjede eid av Coinbase, eller Ethereums bredere og tregere fellesskap.

Hva betyr dette for deg som bruker i Norge?

La oss oversette til praksis. Det viktigste å ta med seg er at gassfritt ikke er det samme som tillitsfritt. Nøklene dine er fortsatt dine i en ekte smartkonto, og ingen bundler eller paymaster kan stikke av med midlene i en riktig oppsatt konto. Men evnen til å faktisk få gjennomført en transaksjon, altså at noen tar den med i en blokk og eventuelt spanderer gassen, avhenger av mellomledd du sjelden ser.For de fleste går dette helt greit, akkurat som betalingsterminalen på butikken stort sett virker. Men det er lurt å stille noen enkle spørsmål før du stoler blindt på en gassfri lommebok: Kan du bytte bundler eller sende transaksjonen selv om tjenesten går ned? Hva skjer med de gassfrie betalingene den dagen appen slutter å subsidiere dem? Er smartkontrakten bak kontoen din revidert av et anerkjent selskap? Dette er de nye versjonene av de gamle spørsmålene om selvforvaring.En sunn tommelfingerregel: jo mer en tjeneste skjuler for deg, desto mer bør du vite om hva den skjuler. En smartkonto kan gjøre hverdagen tryggere og enklere enn en gammeldags EOA, men bare hvis du forstår at bekvemmeligheten kommer fra et lag med selskaper, ikke fra magi.

Regelverket henger etter: er en paymaster en forvarer?

Her møter teknologien jussen, og svarene er langt fra avklart. EUs kryptoregelverk MiCA, som har vært gjeldende for kryptotjenester siden slutten av 2024 og håndheves i Norge av Finanstilsynet, krever at den som yter forvaring og administrasjon av kryptoaktiva på vegne av kunder må ha tillatelse som kryptotjenestetilbyder (CASP). Spørsmålet blir da: hva er egentlig en bundler eller en paymaster i lovens forstand?Et rimelig utgangspunkt er at en ren bundler bare videreformidler ferdig signerte forespørsler og aldri rører nøklene eller midlene dine, og at en ren paymaster bare legger ut gass, ikke tar kontroll over eiendelene dine. Da ligner de mer på infrastruktur enn på forvaring. Men bildet blir gråere med en gang vi tar med sosiale voktere, MPC-tjenester og gjenopprettingsleverandører som faktisk kan være med på å flytte midler. Der kan grensen mot forvaring, og dermed konsesjonsplikt, bli reell.Ingen tilsynsmyndighet har så langt trukket en klar strek gjennom dette landskapet spesifikt for account abstraction, og nettopp derfor er det verdt å følge med. Når infrastrukturen som gjør smartkontoen din gassfri, samtidig kan gi tredjeparter innflytelse over pengene dine, er det bare et tidsspørsmål før regulatorene stiller de samme spørsmålene som denne artikkelen. For norske brukere betyr det at valget av tjeneste også kan bli et spørsmål om hvem som er under tilsyn, og hvem som ikke er det.

Veien videre: konvergens eller ny sentralisering?

Det store spørsmålet er hva native account abstraction gjør med maktbalansen. Optimisten vil si at når kjeden selv håndterer smartkontoer, forsvinner behovet for det sårbare midterste laget, og bundlere og paymastere blir enten unødvendige eller redusert til enkle, byttbare tjenester. Da vinner brukeren.Pessimisten peker på en ubehagelig ironi. Selskapet som allerede dominerer bundling, driver også en av de største lommebokinfrastrukturene, og native account abstraction lanseres først på Base, en kjede eid av Coinbase, som i tillegg er en av de største bundlerne i tabellen vår. Det er fullt mulig at vi ikke fjerner mellomleddene, men bare flytter dem, fra et synlig lag av bundlere og paymastere til et mindre synlig lag av kjeder og selskaper som eier både protokollen og lommeboken.Uansett hvem som får rett, er retningen tydelig: account abstraction er ikke lenger et spørsmål om teknologien virker, men om hvem som skal eie den. Gassfritt vant kampen om brukeropplevelsen for lenge siden. Kampen som avgjøres i 2026, handler om noe større, nemlig hvem som sitter med hånden på kranen når millioner av smartkontoer skal gjøre jobben sin. Og den kampen bør du følge med på, selv om, eller nettopp fordi, den foregår et sted du aldri ser.__CONT__

More from this desk

Avnotering 2026: når kryptobørsen fjerner din token

Oct 4, 2026

Account abstraction 2026: hvem driver maskineriet?

Oct 3, 2026

MetaMask, Phantom og Rabby: mobiltesten for 2026

Oct 2, 2026