Nøkkelen ingen teller: multisig og de skjulte tersklene i 2026
Gnosis Safe mistet 6,45 millioner dollar uten at en eneste eier signerte. Reservenøkler, moduler og glemte godkjenninger er den skjulte terskelen multisig-oppsettet ditt ikke teller.
Hacket der ingen eier signerte
Mandag morgen den 16. november 2026 forsvant rundt 6,45 millioner dollar, nær 62 millioner kroner, ut av en Gnosis Safe-lommebok. Det spesielle var ikke beløpet. Det spesielle var at ingen av eierne hadde signert noe som helst. Angriperen trakk 4,39 millioner USDC ut av en Morpho-posisjon og 1,72 millioner syrupUSDC, et avkastningstoken fra Maple, og førte pengene videre mot Monero. Likevel lå hvert eneste eierpar av nøkler urørt. Multisigen ble ikke knekt. Den adlød.
Måten pengene forsvant på sier mer om 2026 enn tapet gjør. Transaksjonen gikk gjennom Zodiac Roles, en tredjeparts-modul som lar eierne av en Safe dele ut avgrensede rettigheter til såkalte rollemedlemmer. Et rollemedlem kan utføre transaksjoner uten at noen eier signerer. Nøkkelen til et slikt rollemedlem var etter alt å dømme kompromittert, og den sendte en transaksjon som en regel i oppsettet tillot, men som eierne nesten helt sikkert aldri mente å autorisere, slik Unchained dokumenterte i etterkant. Safe slo fast at «no owner signed it». Zodiac avviste at modulen hadde en feil, og pekte på at nøkkelen til et rollemedlem var «probably compromised».
Begge har rett, og det er nettopp poenget. Hvelvet hadde to veier inn. Den ene gikk gjennom M av N eiersignaturer, den terskelen du designer og passer på. Den andre gikk gjennom en dør eierne åpnet en gang for lenge siden, ga en nøkkel til, og sluttet å telle. Dette er historien om den andre døren: reservenøkkelen, modulen og den stående godkjenningen som til sammen utgjør den skjulte terskelen i en multisig, og om hvorfor beste praksis i 2026 handler like mye om å kartlegge fullmakter du har glemt som om å beskytte signaturene du fortsatt lager.
Hva en multisig egentlig lover (og hva den ikke lover)
En multisignatur-lommebok, oftest en Safe på en EVM-kjede, erstatter én privat nøkkel med et krav om flere. Et 3-av-5-oppsett betyr at tre av fem nøkler må signere før en transaksjon går gjennom. Løftet er enkelt og godt: ingen enkelt nøkkel, ingen enkelt person og ingen enkelt enhet skal kunne flytte pengene alene. Mister du én nøkkel, eller blir én signer presset eller lurt, holder hvelvet. Og fordi reglene ligger i en smartkontrakt på kjeden, kan hvem som helst etterprøve hvem signerne er og hvor terskelen ligger.
Det multisigen ikke lover, er at M-av-N er den eneste veien inn. Kontrakten håndhever terskelen for de transaksjonene eierne faktisk signerer. Den sier ingenting om de stående fullmaktene som er delegert ved siden av: en aktivert modul som kan flytte midler under sin egen regel, en rolle gitt til et rollemedlem, en reserve- eller gjenopprettingsnøkkel hos en forvarer, en token-godkjenning som ligger og venter. Hver av disse er en selvstendig autorisasjonsvei. Ingen av dem krever en ny eiersignatur, fordi signaturen allerede ble gitt den gangen fullmakten ble satt opp.
Den effektive terskelen i hvelvet ditt er derfor ikke M-av-N. Den er M-av-N pluss summen av alt du har delegert og glemt. Dette er den samme innsikten som ligger under spørsmålet om hvem som egentlig handler på dine vegne når lommeboken blir en smartkonto: jo flere ting som kan handle for deg, desto flere veier finnes det inn. En multisig flytter tilliten fra én nøkkel til flere, men den sletter ikke de andre dørene. Den gjør dem bare lettere å overse.
2026 i tall: året tyveriene flyttet fra koden til fullmakten
For å forstå hvorfor den skjulte terskelen har blitt det viktigste temaet i kryptosikkerhet, er det verdt å se på hvor pengene faktisk forsvinner. TRM Labs talte 207 hendelser og rundt 972 millioner dollar i tap i første halvår 2026. Rene smartkontraktfeil sto for flertallet av hendelsene, men bare en liten del av verdien. Kompromittering av infrastruktur, nøkler og operasjonelle rutiner sto for rundt 15 prosent av hendelsene, men hele 76 prosent av verdien. Sagt på en annen måte: koden knekker sjelden. Det er autorisasjonen rundt koden som ryker.
Andre halvår gjorde regnestykket verre. CertiK anslo de samlede tapene for 2026 til et rekordhøyt nivå rundt 9,2 milliarder dollar, nær 88 milliarder kroner. Den enkeltstående grunnen var ranet av Binance den 29. oktober, der rundt 6,36 milliarder dollar forsvant i det som er det største kryptotyveriet noensinne, nesten fire ganger Bybit. Også her var mønsteret kjent: angriperne signerte seg ikke forbi sikkerheten, de fikk systemet til å autorisere for seg.
Markedet selv har gitt tallene en bitter kontekst. Bitcoin handlet rundt 58 800 dollar, omtrent 565 000 kroner, den 21. november, og Ethereum lå nær 1 617 dollar, rundt 15 500 kroner, etter en kraftig nedtur gjennom måneden. Et fallende marked gjør hvert tap større i reelle termer og hvert glemte fullmaktshull dyrere. Når kursene synker, er det ikke tiden for å oppdage at hvelvet hadde en dør du ikke visste om.
Tre måter å tømme et hvelv uten en ny signatur
På få uker høsten 2026 landet tre saker som hver for seg illustrerer en egen type skjult terskel. Ingen av dem krevde at eierne signerte en ny utbetaling. I alle tre hadde autorisasjonen allerede blitt gitt, og så glemt.
Den fellesnevneren er verdt å merke seg. I en klassisk hack leter angriperen etter en feil i koden eller stjeler nok nøkler til å nå terskelen. I disse tre tilfellene var ingen av delene nødvendig. Fullmakten var allerede utstedt, lovlig og gyldig, og ventet bare på å bli brukt. Det er en billigere og stillere vei: ingen exploit å utvikle, ingen terskel å bryte, bare en glemt dør å gå gjennom. Derfor er den skjulte terskelen ikke en sjelden kuriositet, men en av de mest kostnadseffektive angrepsflatene som finnes i 2026.
Den første er reserve- eller gjenopprettingsnøkkelen. Den indiske børsen Unocoin, en av landets eldste, oppdaget uautorisert aktivitet tidlig i november og mistenker at en reservemekanisme hos forvareren BitGo ble misbrukt. Den andre er modulen: Gnosis Safe-saken over, der en Zodiac Roles-modul flyttet pengene uten eiersignatur. Den tredje er den stående token-godkjenningen: en Safe på Avalanche tapte 7,45 millioner dollar fordi ubegrensede godkjenninger signert i mars ble utnyttet i oktober.
Tabellen under sorterer de viktigste sakene i klyngen, ikke etter hvor mye som forsvant, men etter hvilken stående vei som ble brukt, og om eierne måtte signere noe nytt for at det skulle skje.
| Hendelse | Dato | Tap | Den stående veien som ble brukt | Måtte eierne signere på nytt? |
|---|---|---|---|---|
| Unocoin / BitGo | Nov 2026 | Under etterforskning | Reserve- og gjenopprettingsmekanisme hos forvarer | Nei |
| Gnosis Safe / Zodiac Roles | 16. nov 2026 | ~6,45 mill. USD (~62 mill. kr) | Modul-rolle gitt til rollemedlem | Nei |
| Avalanche-Safe | 26. okt 2026 | ~7,45 mill. USD (~72 mill. kr) | Ubegrenset token-godkjenning fra mars | Nei |
| Aave Loop Safe-modul | 2. okt 2026 | ~114 ETH | Aktivert tredjeparts-modul (adapter) | Nei |
| Bybit | 21. feb 2025 | ~1,5 mrd. USD (~14 mrd. kr) | Manipulert signeringsflate (blindsignering) | Ja, men blindt |
| Humanity Protocol | 9. juni 2026 | ~36 mill. USD (~350 mill. kr) | Nøkler sikkerhetskopiert til én enhet | Nei |
Reservenøkkelen er en andre terskel
En gjenopprettingsnøkkel finnes for å redde deg. Den er bygget inn hos profesjonelle forvarere nettopp for at kundene skal beholde tilgang til egne midler dersom tjenesten skulle bli utilgjengelig. BitGos arkitektur har en slik reservemekanisme som, etter selskapets egen beskrivelse, lar transaksjoner autoriseres uavhengig av leverandøren, styrt av den enkelte lommebokens gjenopprettingsoppsett og signeringskrav. Det høres betryggende ut helt til du innser hva det faktisk er: en fullstendig andre signeringsvei inn til de samme pengene.
Det var denne veien Unocoin peker på. Børsen oppdaget mistenkelig aktivitet den 6. november og ba om frysing av bedriftskontoene hos både BitGo og Fireblocks samme formiddag. Den 9. november stengte den alle tjenester og logget ut kundene. Tre dager senere, den 12. november, så selskapet uautoriserte transaksjoner fra en Ethereum-adresse i BitGo-infrastrukturen, signert og kringkastet direkte på kjeden uten å gå gjennom BitGos plattform, slik CryptoTimes rapporterte. Frysen virket, bekreftet BitGo, men transaksjonene gikk utenom den. Over 90 prosent av kundemidlene lå i kald lagring og var trygge, ifølge FinanceFeeds, og per rapporteringstidspunktet var ikke noe endelig tap bekreftet.
Poenget er mekanismen, ikke beløpet. En reserve- eller gjenopprettingsnøkkel teller sjelden med i terskelen folk tror de har. Et oppsett som ser ut som leverandøren pluss oss, er i praksis leverandøren, eller oss, eller den som får tak i gjenopprettingsveien. Historien gjentar seg i det mindre: Humanity Protocol tapte rundt 36 millioner dollar i juni fordi flere nøkler fra to angivelig uavhengige terskler var sikkerhetskopiert til samme bærbare PC. Grunnlegger Terence Kwok var tydelig i etterkant om at «some of the keys were accidentally backed up to a compromised device during setup», fortalte han CoinDesk. Sikkerhetskopien var ikke redningen. Den var bruddet.
En modul er en stående nøkkel
Safe lar deg utvide lommeboken med moduler. En modul er kode som får lov til å flytte midler etter sine egne regler, uten å gå veien om M-av-N hver gang. Det er praktisk: automatiserte utbetalinger, avkastningsstrategier, rollebasert tilgang. Men i det øyeblikket en modul er aktivert, har du gitt den en stående nøkkel. Modulens egen sikkerhet, og den som skrev den, blir grensen rundt pengene dine.
Gnosis Safe-saken er den reneste illustrasjonen. Zodiac Roles-modulen er et legitimt verktøy som lar eiere gi avgrensede rettigheter til rollemedlemmer. Den hadde ingen kodefeil. Men en kompromittert rollenøkkel kunne utføre en transaksjon som regelverket tillot, helt uten eiersignatur. Modulen gjorde akkurat det den var satt opp til å gjøre. Problemet var at ingen lenger husket nøyaktig hva den var satt opp til å gjøre.
Det betyr ikke at moduler er onde. En godt avgrenset modul kan faktisk stramme inn sikkerheten, for eksempel ved å la en operatør gjøre dagligdagse småutbetalinger uten å samle hele signergruppen hver gang. Problemet oppstår når rettigheten er bredere enn den trenger å være, og når ingen går tilbake og sjekker den. En Zodiac Roles-policy bør settes så snevert som mulig: hvilke kontrakter, hvilke funksjoner, hvilke beløp. Jo mindre en rolle kan gjøre, desto mindre kan en kompromittert rollenøkkel gjøre. Minste privilegium er ikke en festtale her, det er forskjellen mellom et avgrenset tap og et tømt hvelv.
To dager tidligere, den 2. oktober, viste en annen sak samme mekanisme fra en vond vinkel. Rundt 114 ETH ble drenert fra to Safe-lommebøker via en tredjeparts-modul bygget på Aave v3, en adapter med en svakhet i tilgangskontrollen. Aave-grunnlegger Stani Kulechov var rask til å påpeke hvor feilen lå: «the contract with the vulnerability is not the Aave v3 contract, but rather a third-party external adapter built on top of Aave». Han har rett, og det er en kald trøst. For brukeren som aktiverte adapteren, var adapterens tilgangskontroll hele forsvaret. En modul arver ikke tryggheten til protokollen den bygger på. Den har sin egen, og den blir din. Det er samme logikk som gjør styringsangrep til en egen industri: en rettighet gitt én gang er en rettighet noen kan overta senere.
Godkjenningen du glemte du signerte
Den tredje skjulte terskelen er den mest hverdagslige, og den rammer vanlige brukere like hardt som protokoller. Hver gang du lar en desentralisert app bruke et token, signerer du en godkjenning, en approve. Mange apper ber om en ubegrenset godkjenning for å slippe å spørre på nytt. Den godkjenningen blir liggende på kjeden som en stående tillatelse, ofte lenge etter at du har glemt at du ga den.
En Safe på Avalanche viste hvor lenge en slik tillatelse kan ligge i dvale. Den 26. oktober tapte lommeboken rundt 7,45 millioner dollar, nær 72 millioner kroner. Fire ubegrensede ERC-20-godkjenninger var signert helt tilbake i mars, til en adresse som den gang var tom og uten kode. Måneder senere plasserte angriperen kode på den samme adressen, finansierte en fersk lommebok noen minutter i forveien, og trakk så USDC, WAVAX, WETH.e og BTC.b ut av Safe-posisjonen i én operasjon, slik CryptoTimes beskrev. En MEV-bot rakk til og med å løpe foran selve angrepet. Signaturen var sju måneder gammel. Pengene var ferske.
Lærdommen er at en token-godkjenning ikke er en engangshandling, men en åpen linje. Så lenge den står, er den en fullmakt til å flytte nøyaktig de midlene den gjelder. Verktøy som lar deg gjennomgå og trekke tilbake godkjenninger finnes, men de hjelper bare hvis noen faktisk bruker dem. For en multisig som holder verdier for andre, bør gjennomgang av stående godkjenninger være en fast rutine, ikke noe man gjør etter at pengene er borte.
Beste praksis nummer én: kartlegg hele fullmaktsgrafen
Hvis de tre sakene har én felles lærdom, er den at et signeroppsett ikke er det samme som en sikkerhetsmodell. Den første og viktigste beste praksisen i 2026 er å kartlegge alt som kan flytte midler ut av hvelvet, ikke bare listen over eiere. Det betyr en fullstendig oversikt over fullmaktsgrafen: eiere og terskel, aktiverte moduler og guards, roller og rollemedlemmer, reserve- og gjenopprettingsnøkler, stående token-godkjenninger, mål for delegatecall, og hvem som kan oppgradere en proxy. Alt dette er terskler. Hvis du ikke har skrevet dem ned, teller du dem ikke.
Security Alliance, som driver det åpne rammeverket SEAL, anbefaler nettopp en navngitt ansvarlig for driften, et fullstendig register over oppsettet, og en fast frist for å oppdatere registeret når noe endres. Tanken er enkel: du kan ikke sikre det du ikke vet at du har. En modul som ble aktivert for en kampanje i fjor, en rolle gitt til en konsulent som sluttet, en godkjenning fra en test som aldri ble trukket tilbake, alt dette er åpne dører til noen tar seg bryet med å lukke dem.
Tabellen under er en enkel mal for en slik kartlegging. Poenget er å tvinge fram det samme spørsmålet for hver rad: kan dette flytte penger uten en ny eiersignatur, og hvis ja, hvem kontrollerer det?
| Type stående fullmakt | Hva det er | Trenger ny M-av-N? | Slik holder du den i sjakk |
|---|---|---|---|
| Eiere og terskel | Nøklene som signerer M-av-N | Ja | Spredning, uavhengighet, jevnlig gjennomgang |
| Modul | Kode med rett til å flytte midler | Nei | Revisjon, allowlist, deaktiver ubrukte |
| Rolle / rollemedlem | Avgrenset rett delegert til en nøkkel | Nei | Minste privilegium, utløpsdato, rotasjon |
| Reserve- / gjenopprettingsnøkkel | Andre signeringsvei hos forvarer | Nei | Tell den som en signer, overvåk bruk |
| Token-godkjenning | Stående tillatelse til å bruke et token | Nei | Begrens beløp, trekk tilbake, gjennomgå |
| Proxy-admin / oppgradering | Rett til å bytte ut kontraktens kode | Avhenger | Tidslås, egen terskel, out-of-band |
Terskler og signaturspredning: gulvet SEAL setter
Når fullmaktsgrafen er kartlagt, handler resten om å gjøre hver terskel reelt uavhengig. SEAL-rammeverket setter noen konkrete gulv som er verdt å bruke som utgangspunkt. Minst tre signere og en terskel på minst halvparten. Minst sju signere for en multisig som holder verdier over én million dollar, rundt ti millioner kroner. Aldri N-av-N, der alle må signere, fordi da er tap av én nøkkel nok til å fryse hvelvet for godt. Maskinvarelommebøker fra ulike produsenter og modeller, så en felles feil i én leverandør ikke rammer flere signere samtidig. Geografisk spredning. Minst én ekstern signer utenfor organisasjonen. En egen, dedikert adresse per multisig.
Hvorfor så mye vekt på uavhengighet? Fordi en terskel bare er verdt noe hvis delene faktisk er uavhengige. Vitalik Buterin har pekt på de to spørsmålene som avgjør om et oppsett er trygt: «whom do you choose as guardians», og hvilke instruksjoner du gir dem. Den andre halvdelen blir ofte oversett. Instruksjonene du gir, modulene du aktiverer, rollene du deler ut, reservenøklene du setter opp, er like mye en del av sikkerhetsmodellen som hvem signerne er. Et hvelv med sju utmerkede signere og én glemt reservenøkkel har ikke en terskel på sju. Det har en terskel på én.
Tabellen under oversetter SEAL-gulvene til et praktisk utgangspunkt etter hvor mye som står på spill.
| Verdi i hvelvet | Anbefalt oppsett | Tidslås | Ekstern signer |
|---|---|---|---|
| Under ~500 000 kr | 2-av-3, ulik maskinvare | Valgfritt | Anbefalt |
| ~500 000 til ~10 mill. kr | 3-av-5, geografisk spredt | Ja, for admin-endringer | Ja |
| Over ~10 mill. kr | Minst 4-av-7, aldri N-av-N | Ja, for alt følsomt | Minst én, gjerne to |
| Protokoll / felleskasse | 5-av-9 eller mer, egen veto-terskel | Obligatorisk | Flere uavhengige |
Se hva du signerer, men vit hva du ikke signerer
Mye av fremgangen i kryptosikkerhet i 2026 handler om å gjøre signaturer lesbare. Blindsignering, der signeren godkjenner en uforståelig streng med data og stoler på at skjermen forteller sannheten, var den direkte årsaken til både Bybit og en rekke andre tap. Svaret bransjen har samlet seg om, er clear signing. Ethereum Foundation lanserte en felles standard den 12. mai 2026, bygget rundt ERC-7730, et offentlig register og et attestasjonssystem, med en klar melding: «What You See Is What You Sign» må være målet. Som stiftelsen formulerte det, er en godkjenning den siste forsvarslinjen, og «when it is done blindly, that defense does not hold».
Dette er ekte fremskritt, og vi har skrevet utførlig om hvorfor det å se hva du signerer er beste praksis nummer én for signaturene du faktisk lager. Men her er vrien som gjør den skjulte terskelen så farlig: clear signing beskytter bare de transaksjonene noen signerer. Den gjør ingenting for en reservenøkkel som autoriserer uavhengig av deg, for en modul som flytter midler under sin egen regel, eller for en godkjenning du ga for sju måneder siden. Du kan ikke lese en signatur som aldri blir laget.
Verifikasjon er altså nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Den dekker den ene døren inn, den som går gjennom en ny signatur. For den andre døren, de stående fullmaktene, finnes det ingen signeringsskjerm å lese. Der er det bare kartlegging, utløpsdatoer og overvåking som hjelper. Den som bare investerer i bedre signeringsskjermer og tror hvelvet er trygt, har sikret inngangen og latt bakdøren stå på gløtt.
Tidslås, simulering og overvåking av fullmaktsflaten
Hvis du ikke kan hindre at en fullmakt misbrukes, kan du i det minste sørge for å oppdage det og få tid til å reagere. Tre verktøy hører hjemme her. Tidslås legger en tvungen forsinkelse mellom at noe godkjennes og at det utføres, slik at et mistenkelig trekk kan stoppes før det går gjennom. Simulering kjører transaksjonen i et testmiljø først, så signerne ser det faktiske utfallet. Overvåking varsler på aktivitet mens det skjer.
Men vær nøye med hva du overvåker. De fleste oppsett ser etter utbetalinger. Den skjulte terskelen krever at du også overvåker selve fullmaktsflaten: når en modul aktiveres, når en rolle deles ut, når en ny godkjenning signeres, når en gjenopprettingsvei brukes. Drift-saken i april, der rundt 285 millioner dollar forsvant, er en advarsel: dagene før tyveriet fjernet styringsrådet tidslåsen og krympet dermed akkurat det vinduet som kunne ha avslørt de forhåndssignerte transaksjonene. Radiant Capital hadde på sin side signert det som så ut som en legitim transaksjon mens skadevare kjørte i bakgrunnen. I begge tilfeller var det ikke mangel på signaturer som felte dem, men mangel på et øyeblikk der noen kunne ha sagt stopp.
I praksis betyr det å sette opp varsler på de hendelsene som endrer selve fullmaktsgrafen, ikke bare på en utgående overføring. Når en modul aktiveres eller en ny guard settes, når en rolle tildeles, når en ubegrenset token-godkjenning signeres, når en proxy pekes mot ny kode: alt dette bør utløse et varsel som et menneske faktisk ser. Flere av sakene i 2026 ville ikke blitt stoppet av enda en signer, men av én person som fikk beskjed om at noe i oppsettet nettopp hadde endret seg, og som rakk å stille spørsmålet før pengene flyttet seg.
Overvåking er også et felt der automatisering og angrep nå møtes på maskinfart. Vi har sett nærmere på hvordan Trail of Bits beskriver angrep som utspiller seg raskere enn mennesker rekker å følge med, og den samme logikken gjelder i et hvelv: hvis en stående fullmakt kan tømme kassen på sekunder, må varslingen og nødstansen være minst like rask.
MPC, forvarere og det stående ansvaret
En vanlig reaksjon på multisig-tap er å bytte modell. MPC, der en privat nøkkel aldri settes fysisk sammen, men deles i hemmelige andeler, markedsføres ofte som et renere alternativ. Safe selv beskriver forskjellen presist: multisig legger tilliten ut i kode som kan etterprøves på kjeden, mens MPC legger den inn i systemer og infrastruktur som ikke fullt ut kan verifiseres der. Begge deler nøkkelen. Forskjellen er hvor den skjulte terskelen havner.
For en MPC-løsning eller en forvarer er den skjulte terskelen ofte en backend. Både Binance-ranet og Bitget-tyveriet i september, der rundt 387 millioner dollar forsvant, handlet om at en autorisasjonsprosess ble lurt eller manipulert, ikke om stjålne nøkler. Unocoin-saken er samme familie: BitGos gjenopprettingsvei er en stående fullmakt du stoler på, enten du vet det eller ikke. Når du setter bort forvaring, setter du også bort kontrollen over disse dørene, og da er spørsmålet hvem du faktisk kan holde ansvarlig. Det er en av grunnene til at kappløpet om hvem som får lov til å være kryptobank betyr noe langt utover prestisjen.
Ledgers teknologidirektør Charles Guillemet har advart mot å tro at mer maskineri alltid er tryggere. Etter Coldcard-saken skrev han rett ut at «Multisig is not automatically the right answer», og at ekstra kompleksitet, flere enheter, flere reserver, flere koordineringssteg, kan innføre nye feilkilder i stedet for å fjerne dem. Hvert ledd du legger til for å spre tillit, er også et nytt ledd som kan svikte. En reservenøkkel du satte opp for sikkerhets skyld, kan bli akkurat den døren som står åpen.
Finanstilsynet, MiCA og selvforvaringens blindsone
Hvem som bærer ansvaret når en skjult terskel tømmer et hvelv, avhenger helt av hvem som holdt nøklene. Norske lesere bør skille skarpt mellom to situasjoner. Holder en regulert tjenesteyter midlene dine, en kryptoeiendelstjenesteyter under MiCA, gjelder krav til styring, internkontroll og operasjonell motstandskraft. MiCA legger et ansvarsregime på forvarere, og DORA stiller krav til den digitale driftsstabiliteten. Finanstilsynet fører tilsyn med slike aktører i Norge, og kryptoeiendelsloven har vært i kraft siden 1. juli 2025 gjennom EØS-avtalen. Her finnes det i det minste en instans å gå til.
Den andre situasjonen er selvforvaring, og det er her blindsonen ligger. En Gnosis Safe styrt av anonyme operatører, en DeFi-multisig uten noen juridisk motpart, en reservenøkkel du selv satte opp, faller utenfor regelverket. Det finnes ingen forvarer å holde ansvarlig, ingen tilsynsmyndighet å klage til, ingen forsikring. Da er dine egne rutiner hele forsvaret. Det gjelder også når du tror du har satt bort ansvaret: Unocoin brukte en profesjonell forvarer og måtte likevel etterforske sin egen gjenopprettingsmekanisme. Fordelingen av ansvar følger fordelingen av nøkler, inkludert de nøklene ingen lenger teller.
Det samme skillet følger pengene uansett hvor de ligger. Jo mer som forvaltes bak en multisig, enten det er en felleskasse, et protokoll-treasury eller en privat formue, desto viktigere er det å vite nøyaktig hvilke dører som finnes, og hvem som har nøkkel til hver av dem. Ansvar man tror er satt bort, men som i praksis henger på en glemt reservenøkkel, er ikke satt bort i det hele tatt.
Sjekkliste: finn nøkkelen ingen teller
Beste praksis mot den skjulte terskelen koker ned til et sett konkrete grep. Bruk listen under som et utgangspunkt, og gjenta den jevnlig, ikke bare når noe har gått galt.
- Kartlegg hele fullmaktsgrafen: eiere, moduler, guards, roller, reserve- og gjenopprettingsnøkler, stående godkjenninger, proxy-admin og delegatecall-mål.
- Still det samme spørsmålet for hver oppføring: kan dette flytte penger uten en ny eiersignatur?
- Deaktiver moduler du ikke bruker, og revider koden til dem du beholder. En modul er en stående nøkkel.
- Gi roller minste nødvendige privilegium, med utløpsdato og fast rotasjon. Fjern tilgang når folk slutter.
- Behandle reserve- og gjenopprettingsnøkler som en fullverdig signer. Tell dem med i terskelen, og overvåk bruken.
- Begrens token-godkjenninger i beløp, og trekk tilbake dem du ikke lenger trenger.
- Følg SEAL-gulvene: minst tre signere, minst halvparten som terskel, sju eller flere over ti millioner kroner, aldri N-av-N.
- Spre signerne på ulik maskinvare, ulike produsenter, ulik geografi og minst én ekstern part.
- Bruk clear signing for det du signerer, men husk at det ikke dekker fullmakter som ikke krever en signatur.
- Legg tidslås på admin-endringer, simuler før utførelse, og overvåk selve fullmaktsflaten, ikke bare utbetalinger.
- Ha en skriftlig beredskapsplan for når en nøkkel mistes eller mistenkes kompromittert, og øv på den.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en skjult terskel i en multisig?
Det er enhver fullmakt som kan flytte midler ut av lommeboken uten en ny M-av-N-signatur fra eierne. Aktiverte moduler, roller gitt til rollemedlemmer, reserve- og gjenopprettingsnøkler og stående token-godkjenninger er alle slike skjulte terskler. Den effektive sikkerheten i hvelvet er M-av-N pluss summen av disse, ikke M-av-N alene.
Hvordan kunne Gnosis Safe tape 6,45 millioner dollar uten at en eier signerte?
Pengene gikk gjennom en Zodiac Roles-modul, et legitimt tillegg som lar eiere dele ut avgrensede rettigheter til rollemedlemmer. En kompromittert rollenøkkel utførte en transaksjon som regelverket tillot, helt uten eiersignatur. Modulen hadde ingen kodefeil, den gjorde akkurat det den var satt opp til å gjøre.
Er en reserve- eller gjenopprettingsnøkkel farlig?
Den er ikke farlig i seg selv, men den er en fullstendig andre signeringsvei inn til de samme midlene, og den teller sjelden med i terskelen folk tror de har. I Unocoin-saken pekte børsen på nettopp en gjenopprettingsmekanisme hos forvareren BitGo. Behandle enhver reservenøkkel som en fullverdig signer, og overvåk bruken.
Beskytter clear signing mot dette?
Bare delvis. Clear signing gjør transaksjonene du signerer lesbare og beskytter mot blindsignering, men den gjør ingenting for fullmakter som ikke krever en ny signatur. En modul, en reservenøkkel eller en gammel godkjenning kan flytte penger uten at noen leser en signeringsskjerm. Verifikasjon er nødvendig, men ikke tilstrekkelig.
Hva er det viktigste enkelttiltaket mot skjulte terskler?
Å kartlegge hele fullmaktsgrafen og gjennomgå den jevnlig. Skriv ned alt som kan flytte midler, still spørsmålet om det krever en ny eiersignatur, og lukk eller begrens alt du ikke lenger trenger. Du kan ikke sikre en dør du ikke vet finnes.
Av Anneke de Vries, seniorredaktør for sikkerhet og on-chain-dekning i HOGE Wire.