Bro-hackenes anatomi: fem tillitsmodeller som brister

HOGE Wire har fortalt historien om bro-hackene to ganger allerede: den kronologiske rekken fra Ronin til KelpDAO, og bølgen som traff markedet gjennom sommeren 2026. Denne gangen teller vi ikke likene. Vi tar maskinen fra hverandre. Spørsmålet er ikke lenger hvilke broer som brast, men hvorfor det samme såret åpner seg om og om igjen.

Utgangspunktet er ett tall som burde henge over ethvert bro-prosjekt. I 2022 forsvant nesten to milliarder dollar i 13 bro-hack, rundt 69 prosent av alt kryptotyveri det året, ifølge Chainalysis. De samlede tapene har falt siden, men mønsteret er blitt verre, ikke bedre. TRM Labs registrerte rekordhøye 207 angrep i første halvår 2026, samtidig som den stjålne verdien falt under én milliard dollar (rundt 972 millioner). Det avgjørende ligger i sammensetningen: kompromitterte nøkler, infrastruktur og drift sto for bare rundt 15 prosent av hendelsene, men hele 76 prosent av verdien.

Med andre ord: de dyreste bro-hackene er nesten aldri en feil i Solidity-koden. Det er nettopp derfor en ren revisjonsrapport gir mindre trygghet her enn nesten noe annet sted i krypto. For å skjønne hvor broene faktisk brister, må vi først forstå hvordan de flytter verdi, og hvor mange helt ulike måter de kan bli lurt på. Alle dollartall i denne artikkelen er omregnet til kroner med en kurs på rundt 9,5, det omtrentlige nivået for USD/NOK i august 2026.

Hva en bro faktisk gjør, og hvorfor det gjør vondt

Den vanligste misforståelsen er at en bro flytter en mynt fra én kjede til en annen. Det gjør den ikke. Bitcoin forlater aldri Bitcoin, og ether forlater aldri Ethereum. Broen låser eiendelen i en kontrakt på den ene kjeden og utsteder et krav på den andre: en wrapped token, en IOU som sier at det finnes ekte dekning i reserven. Så lenge alle tror at pengeskapet er intakt, er kravet verdt like mye som originalen.

Det skaper to problemer samtidig. For det første blir den låste reserven en honningkrukke: én kontrakt, eller ett sett med nøkler, som vokter en haug verdt hundrevis av millioner dollar. For det andre er den utstedte kravet bare verdt noe så lenge illusjonen holder. Klarer angriperen å tømme skapet, eller å utstede krav uten dekning, blir hver eneste wrapped token en usikret gjeldslapp. Da sprer smitten seg til alle utlånsmarkedene som godtok den lappen som pant. Sergej Kunz i 1inch beskrev mekanismen kaldt overfor CoinDesk: «That’s how contagion happens», når en bro-overført eiendel først behandles som legitim sikkerhet et annet sted.

Nettopp derfor er en bro et helt annet risikodyr enn en vanlig DeFi-app. Et utlånsmarked som tømmes, rammer sine egne brukere; en bro som tømmes, forgifter samtidig hver eneste kjede den betjener. Verdien er konsentrert på ett punkt, den er bygget sammen med et titalls andre protokoller, og reservene ligger ofte spredt over jurisdiksjoner som ikke snakker med hverandre. Summen gjør broen til det stedet i krypto der mest verdi kan stjeles med minst spredt innsats, og det er grunnen til at de mest profesjonelle angriperne prioriterer nettopp broene.

Rørleggingen finnes i tre grunnformer. Lock-and-mint låser originalen og preger en wrapped kopi. Burn-and-mint brenner en ekte eiendel på avsenderkjeden og preger en ekte eiendel på mottakerkjeden, slik Circles CCTP gjør for native USDC. Likviditetsnettverk pregér ingenting i det hele tatt; en pool eller en solver legger ut pengene på den andre siden og gjør opp i etterkant. Men dette er bare rørene. Sikkerhetsspørsmålet er et annet: hvem har lov til å si «ja, innskuddet skjedde»? Det svaret kalles tillitsmodellen, og det er der broene faktisk brister. Hvem som til enhver tid holder nøklene til reserven, avgjør mer enn hvor pen koden er.

De fem tillitsmodellene

Nesten hver bro i drift kan plasseres i én av fem kategorier, sortert etter hvem eller hva som får lov til å bekrefte at en overføring har skjedd. Kategorien avgjør hvordan broen svikter når den svikter.

Føderert multisig er den enkleste: et fast sett med undertegnere, der M av N må godkjenne. Ronin, Harmony og tidlige Multichain hørte hit. Svakheten er brutal i sin enkelhet. Kompromitter M nøkler, og alt er over. Ofte er M lite, eller de N undertegnerne er i praksis kontrollert av samme organisasjon.

Eksternt validator- eller attestasjonsnettverk flytter tilliten til et eget nettverk som vitner om hendelser: Wormholes 19 guardians, LayerZeros DVN-er, Axelars validatorer. Svakheten er at du stoler på den eksterne rapportøren. Forfalsk beskjeden dens, eller kompromitter infrastrukturen som mater den, og broen tror på en løgn.

Optimistiske broer antar at en beskjed er gyldig med mindre noen utfordrer den innen et tidsvindu, slik Nomad og Across gjør. Svakheten er dobbel: hvis grunnantakelsen initialiseres feil, godkjennes alt automatisk; og hvis utfordringsvinduet er for kort eller ingen følger med, hjelper svindelbeviset lite.

Lettklient og ZK-validitet er den teoretisk sterkeste. Her verifiserer mottakerkjeden faktisk avsenderkjedens konsensus (IBC) eller et matematisk gyldighetsbevis (zkBridge). Det finnes ingen ekstern part å lure. Prisen er kompleksitet og kostnad: kretsene er vanskelige å bygge riktig, og en feil i beviset kan være subtil.

Likviditetsnettverk uten wrapped mint fjerner pregingen helt. Solvere eller pooler legger ut pengene og gjør opp seg imellom, som hos Across og Hop. Svakheten flytter seg til det økonomiske laget: manipulasjon av pool-forhold via flash-lån, eller risiko knyttet til solverne selv. Bransjen deler gjerne broene inn i nettopp disse fem familiene når sikkerheten skal vurderes.

Poenget med tabellen er ikke å kåre en vinner, men å vise at nesten alle de store historiske hackene klumper seg i de tre øverste radene. Bransjen migrerer nedover, mot modeller som verifiserer i stedet for å stole.

Angrepsflaten i tre lag

Tillitsmodellen forteller hvordan broen er bygget. For å forstå hvor den brister, trenger vi en andre akse: hvilket lag som sviktet. Angrepsflaten deles gjerne inn i tre lag. Konsensuslaget avgjør hva som er sant, altså hvem som får bestemme at en hendelse fant sted. Transportlaget frakter og relaierer beskjeden mellom kjedene. Applikasjonslaget er logikken i mottakerkontrakten som til slutt utbetaler.

Legger du de to aksene oppå hverandre, får du et rutenett som forklarer nesten hvert eneste bro-hack. Ronin og KelpDAO sviktet i konsensuslaget: selve settet med undertegnere eller verifikatorer var det svake leddet. Wormhole sviktet i transport- og verifikasjonslaget, der en forfalsket melding gled forbi signatursjekken. Nomad og Poly Network sviktet i applikasjonslaget, der kontraktlogikken godtok en beskjed den aldri skulle ha godtatt.

Dette rutenettet er mer enn en akademisk øvelse. Det forteller hvor en revisjon faktisk hjelper, og hvor den ikke gjør det. En revisor leser applikasjonslaget: kontrakten, funksjonene, tilgangskontrollen. Men konsensuslaget, altså om de fem undertegnerne virkelig er fem uavhengige mennesker, og om nøklene deres ligger trygt, er noe en kodegjennomgang sjelden fanger opp. Det er her de dyreste angrepene lever.

Rutenettet er også en rask diagnose etter et smell. Havnet tapet fordi noen forfalsket en signatur i transportlaget, fordi verifikatorene selv ble kompromittert i konsensuslaget, eller fordi kontrakten godtok noe den ikke burde i applikasjonslaget? Svaret peker rett på hvilken forsvarslinje som må bygges om, og som regel viser det seg at problemet lå ett lag lenger inne enn den offentlige koden alle rakk å granske på forhånd.

Nøkler slår kode: tallet alle bør kjenne

Tilbake til TRM-tallet fra innledningen: kompromitterte nøkler, infrastruktur og drift utgjorde rundt 15 prosent av hendelsene, men 76 prosent av verdien i første halvår 2026. Oversatt til bro-verdenen: smartkontrakt-feil dominerer i antall, men de tar sjelden de store summene. De virkelig katastrofale tapene kommer når noen stjeler nøklene som styrer reserven, eller poisoner infrastrukturen som forteller broen hva som skjedde.

Grunnen er strukturell. Pengene ligger ikke bak den offentlige kontrakten alle kan lese; de ligger bak signeringsnøkler og bak intern infrastruktur ingen revisor har tilgang til. En revisor kan ikke skanne den bærbare datamaskinen til en ingeniør for skadevare, og kan ikke kontrollere om et multisig egentlig er fem uavhengige personer eller fem nøkler i samme skuff. Nettopp derfor er «revidert» og «trygg» to helt forskjellige ting for en bro, et poeng vi har utdypet i gjennomgangen av CertiK og revisjonsbransjens egne tall.

Angriperne vet dette bedre enn noen. Nord-Koreas Lazarus-gruppe har spesialisert seg på nettopp menneskesiden: falske jobbtilbud på LinkedIn, malware-infiserte PDF-er, og tålmodig sosial manipulasjon av enkeltingeniører med tilgang til nøkler. Dette er ikke Solidity-feil; det er spionhåndverk rettet mot personer. Vi har kartlagt hvordan et slikt privatnøkkelkompromiss beveger seg fra første klikk til tømt reserve. Kunz i 1inch oppsummerte kulturen som gjør det mulig, overfor CoinDesk: «Security is often not the top priority. Teams focus on launching quickly.»

Forensisk gjennomgang 1: multisig-broen

Ronin er lærebokseksemplet på konsensuslag-svikt, og fortsatt tidenes største kryptotyveri. Broen brukte et 5-av-9 validator-multisig, som høres desentralisert ut. Men Sky Mavis, selskapet bak Axie Infinity, kontrollerte fire av nøklene direkte, og en femte var delegert: Axie DAO hadde under en trafikktopp i 2021 gitt Sky Mavis fullmakt til å signere på sine vegne, og trakk den aldri tilbake. Å kompromittere Sky Mavis alene ga dermed fem signaturer, akkurat nok. Angrepet kom via et falskt jobbtilbud med en malware-lastet PDF til en senioringeniør. Resultatet ble rundt 625 millioner dollar, drøyt 173 000 ether og 25,5 millioner USDC, nesten seks milliarder kroner, ifølge CoinDesk. Den mest ubehagelige detaljen: uttakene ble ikke oppdaget før seks dager senere.

Harmonys Horizon-bro fortalte samme historie i mindre skala. Terskelen var bare 2-av-5, og da to nøkler falt, forsvant rundt 100 millioner dollar, i underkant av én milliard kroner, som CoinDesk dokumenterte. FBI knyttet også dette til Lazarus. Lærdommen på tvers av begge er den samme: et multisig er bare så sterkt som sin mest kompromitterbare undertegner, og «desentraliserte» undertegnersett er i praksis ofte sentraliserte.

Forensisk gjennomgang 2: attestasjonsnettverket

Wormhole viser hvordan et attestasjonsnettverk brister uten at en eneste nøkkel blir stjålet. I februar 2022 utnyttet en angriper en utdatert verifikasjonsfunksjon på Solana-siden som ikke sjekket at en signaturkonto faktisk tilhørte guardian-nettverket. Med det kunne angriperen forfalske en gyldig melding og hoppe helt over kravet om 13 av 19 guardian-signaturer. Fasit ble rundt 325 millioner dollar, 120 000 wrapped ether, drøyt tre milliarder kroner, som Halborn beskrev i detalj. Broen ble aldri lurt til å tro at en løgn var sann fordi nøkler var stjålet; den ble lurt fordi den ikke sjekket avsenderen godt nok.

KelpDAO i april 2026 er den moderne, rendyrkede versjonen, og den dyreste enkelthendelsen i første halvår. Her var det ingen kontraktfeil overhodet. Angriperne kompromitterte intern RPC-infrastruktur som matet LayerZeros DVN for rsETH-utrullingen, samtidig som de kjørte DDoS mot eksterne RPC-tilbydere, og forfalsket en krysskjede-melding. Konfigurasjonen var 1-av-1: én enkelt verifikator var nok. Tapet ble rundt 292 millioner dollar, omtrent 2,8 milliarder kroner, ifølge CoinDesk, med en påfølgende skyldfordelingsstrid mellom LayerZero og Kelp om hvem som hadde godkjent den ene verifikatoren. Ben Fisch, sjef i Espresso Systems, ga den beste diagnosen: «The bridge worked as designed. It just believed the wrong information.» Og videre: «Most bridges don’t fully verify what happened on another chain. Instead, they rely on a smaller system to report it.»

Forensisk gjennomgang 3: koden som faktisk sviktet

De rene kodesviktene er sjeldnere, men lærerike nettopp fordi de er unntaket. Nomad er det mest absurde. En oppgradering i august 2022 satte den betrodde roten til en tom nullverdi, som tilfeldigvis matchet standardverdien for ubeviste meldinger. Dermed ble hver eneste melding automatisk gyldig. Det utviklet seg til det Mandiant døpte «decentralized robbery»: hundrevis av urelaterte lommebøker kopierte den første angriperens transaksjon og byttet inn sin egen adresse. Rundt 190 millioner dollar, i overkant av 1,8 milliarder kroner, forsvant, som Mandiant dokumenterte. Rundt 36 millioner ble returnert under en 10 prosents white-hat-belønning, og en hovedmistenkt ble senere utlevert til USA.

Poly Network i 2021 var på sin side ren rettighetssvikt. Kontrakten EthCrossChainManager hadde privilegerte kallerettigheter inn i datakontrakten, og angriperen brukte en spesiallaget transaksjon til å registrere sin egen nøkkel som «keeper» via funksjonen putCurEpochConPubKeyBytes, for så å autorisere uttak av alt. Over 610 millioner dollar, rundt 5,8 milliarder kroner, gjorde det til tidens største DeFi-hack, som Kraken Security Labs beskrev. Nesten alt ble returnert etter en offentlig forhandling der teamet omtalte angriperen som «Mr. White Hat».

BNB Bridge i oktober 2022 rundet ut trioen. Et forfalsket Merkle-bevis preget en million BNB to ganger, en pålydende verdi på rundt 566 millioner dollar. Men her viste sentraliseringen en ironisk fordel: BNB Chains lille validatorsett stanset hele kjeden i løpet av timer og frøs mesteparten, slik at bare rundt 100 millioner dollar faktisk forlot kjeden, som Halborn viste. Den samme sentraliseringen som gjorde broen til et mål, er det som lot nettverket svare raskt nok til å begrense skaden. Fellesnevneren for alle tre er verdt å merke seg: selv «kode»-hackene handler egentlig om verifisering av bevis og meldinger, altså grensen mellom kode og tillit, ikke om en hverdagslig reentrancy-feil.

Når operatøren kollapser

Multichain passer ikke inn i noen av rutene over, og det er nettopp poenget. Dette var verken kodefeil eller nøkler stjålet i transit; det var en enkelt person som satt på hele MPC-infrastrukturen. Da administrerende direktør Zhaojun ble pågrepet av kinesisk politi i mai 2023, med enheter, maskinvarelommebøker og seed-fraser beslaglagt, mistet teamet tilgangen til systemet han alene kontrollerte. Rundt 130 millioner dollar, i overkant av 1,2 milliarder kroner, ble flyttet til ukjente adresser i juli 2023, som CoinDesk rapporterte. Søsteren hans flyttet deretter en større tranche som en uttalt «bevaring» før hun selv ble pågrepet, og protokollen ble lagt ned.

Etterspillet er fortsatt uavklart mer enn to og et halvt år senere. Senere avviklingssaker i Singapore har operert med et høyere tapstall, en domstol i New York har gjentatte ganger forlenget en frysing av rundt 63 millioner stjålne USDC via Circles svarteliste, og en KPMG-ledet avvikling pågår. Lærdommen er ubehagelig for hele «desentralisert bro»-fortellingen: en bro der nøklene lever hos én person, er en forvaringsbro med ekstra steg. Det er samme spektrum av kontroll og eierskap som vi brøt ned i gjennomgangen av kryptoforvaring.

Etter smellet: hvem gjør brukerne hele igjen?

Her kommer den mest oversette innsikten i hele bro-analysen: om du får pengene tilbake, har nesten ingenting med koden å gjøre, og alt med hvem som står bak broen. Fire arketyper går igjen.

Den første er den dyptlommede backstoppen. Jump Crypto erstattet Wormholes 120 000 ether i løpet av et døgn, av rene omdømmehensyn. Sky Mavis hentet en runde på 150 millioner dollar ledet av Binance og dekket resten fra egen balanse for å gjøre Ronin-brukerne hele. Den andre er white-hat-forhandling: Poly Network fikk tilbake nesten alt etter «Mr. White Hat»-forhandlingen, Nomad fikk tilbake rundt 36 millioner via en 10 prosents belønning, og Verus fikk tilbake mesteparten i én av hendelsene. Frivillig, delvis, upålitelig. Her betyr en fungerende bug bounty- og white-hat-kanal ofte forskjellen mellom 90 prosent retur og totaltap.

Den tredje er koalisjonsgjenoppbygging. Etter KelpDAO samlet en «DeFi United»-koalisjon med blant andre Aave og Mantle inn ny dekning for rsETH over rundt fem uker, i to transjer, slik at ingen tap ble sendt videre til brukerne, ifølge Incrypted. Den fjerde arketypen er den enkleste: ingenting. Harmony-ofrene fikk tilbake en brøkdel, og Multichain-brukerne venter fortsatt i et konkursbo. Uten en backstop bærer brukeren tapet selv.

Det viktige mønsteret i tabellen er at ingen av disse redningsaksjonene var garantert på forhånd. En backstop er et omdømmevalg, ikke en kontraktfestet rettighet: Jump og Sky Mavis valgte å dekke tapet, men ingen lov tvang dem. Det finnes ingen innskuddsgaranti bak en bro, ingen sentralbank som trår til, og forsikringsdekningen i DeFi er fortsatt tynn. Når du bruker en bro, satser du derfor ikke bare på at koden holder, men på at noen med dype lommer vil velge å redde deg hvis den ikke gjør det.

Hvitvaskingen: hvor pengene tar veien etterpå

Livssyklusen slutter ikke ved tyveriet. Pengene må vaskes, og hvor lett de lar seg vaske, former angripernes insentiver: en bro som holder lett-miksbare eiendeler, er et saftigere mål enn en som holder eiendeler som lett fryses. I mange år gikk sporet gjennom Tornado Cash. Da USAs finansdepartement sanksjonerte mikseren i august 2022, navnga det eksplisitt midler fra Ronin, Harmony og Nomad i begrunnelsen. Deretter kom Sinbad, og gjennom 2026 har vi sett et skifte mot NEAR Intents og Zcash etter hvert som de tradisjonelle mikserne har kommet under press.

Dette er ikke en bihistorie. For en angriper er utvaskingsruten en del av angrepsplanleggingen, ikke en ettertanke. Og det er her de rene bro-hackene møter resten av kriminalitetsøkonomien i krypto, der de samme mikserne og de samme kjedehopp-teknikkene brukes for å tåkelegge alt fra rug pull-svindel til statsstøttet tyveri.

Reguleringen: Finanstilsynet og grensen for hva loven når

For norske lesere er det viktig å skille to ting. Finanstilsynet fører tilsyn med norske tilbydere av kryptotjenester, altså børser og forvarere (CASP), under MiCA-regelverket, som gjennomføres i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Men reguleringen treffer tjenesteleverandøren, ikke en operatørløs bro-kontrakt i seg selv. En uforanderlig krysskjede-kontrakt uten noen ansvarlig operatør faller i praksis utenfor CASP-perimeteren, akkurat som Tornado Cash-saken viste.

Den saken er lærerik nettopp fordi den gikk i sirkel. OFAC sanksjonerte Tornado Cash i 2022, en føderal ankedomstol slo i 2024 fast at OFAC hadde overskredet sin myndighet fordi uforanderlige kontrakter ingen kontrollerer ikke er «eiendom» som kan sanksjoneres, og finansdepartementet fjernet protokollen fra listen i mars 2025, som Forbes dokumenterte. Den samme egenskapen som gjør en bro vanskelig å sikre, altså at ingen kontrollerer den etter utrulling, gjør den vanskelig å sanksjonere i etterkant. For norske brukere er det to praktiske konsekvenser: det finnes ingen innskuddsgaranti for kryptoaktiva slik det gjør for bankinnskudd, og både tap og eventuell inndrivelse må håndteres i skattemeldingen til Skatteetaten.

Slik vurderer du en bro før du bruker den

Taksonomien over er ikke bare en måte å forstå gamle hack på; den er også en sjekkliste. Før du sender verdier over en bro, still disse spørsmålene:

• Hvilken tillitsmodell? Foretrekk lettklient, ZK eller native burn-and-mint (som Circles CCTP) fremfor en bro som hviler på et lite attestasjonsnettverk.
• Hvor mange uavhengige verifikatorer, og er de faktisk uavhengige? En 1-av-1-konfigurasjon er et rødt flagg; flere DVN-er eller et validatornett med mange operatører er langt bedre.
• Hvem står bak hvis det smeller? Finnes det en backstop, en forsikring eller en koalisjon, eller ingenting? Sjekk om det finnes en white-hat- eller bug bounty-kanal i det hele tatt.
• Minimer eksponeringstiden. Ikke la wrapped IOU-er ligge og slenge. Bro over det du trenger, når du trenger det, og bro tilbake.
• Ikke stable risiko. Ta imot eiendelen i egen forvaring i stedet for å legge bro-risiko oppå børsrisiko. En maskinvarelommebok flytter i det minste nøkkelrisikoen bort fra en tredjepart.
• Test først. Send en liten prøvetransaksjon før du flytter et større beløp.

Hva kommer etter multisig-broen?

Taksonomien forutsier hvem som vinner: modeller som verifiserer slår modeller som stoler. Markedet stemmer allerede med føttene. Etter KelpDAO hevet LayerZero minimumskravene til antall verifikatorer, og i ukene etter flyttet rundt fire milliarder dollar i brodde eiendeler seg til Chainlinks CCIP, som sikrer hver rute med en rekke uavhengige nodeoperatører og et eget Risk Management Network, ifølge CoinDesk. Chainlinks Sergey Nazarov oppsummerer designfilosofien som «defense in depth, not blind trust».

Retningen er tydelig. Native burn-and-mint fjerner risikoen ved wrapped IOU-er helt. Intent- og solverbaserte nettverk komprimerer tillitsflaten. Og endestasjonen, slik både Vitalik Buterin og flere andre ser den, er lettklienter og ZK-bevis som verifiserer i stedet for å stole. Buterin advarte allerede i 2022 om at «there are fundamental limits to the security of bridges that hop across multiple ‘zones of sovereignty’», og argumenterte for en fler-kjede, men ikke kryss-kjede fremtid. Fem tillitsmodeller går inn i dette tiåret; de to som verifiserer fremfor å tro, er de eneste som ser ut til å komme helskinnet ut.

For lesere er konklusjonen enklere enn den lyder. En bro er ikke trygg eller utrygg i seg selv; den er en bestemt tillitsmodell med en bestemt angrepsflate og en bestemt backstop, og de tre tingene avgjør både hvor sannsynlig et smell er og hva som skjer med pengene dine når det først skjer. Klarer du å plassere en bro i rutenettet fra denne artikkelen før du bruker den, har du gjort mer risikoarbeid enn de fleste som tapte penger i sakene over.

Frequently Asked Questions

Hva er egentlig et bro-hack?

Et bro-hack er et angrep på infrastrukturen som flytter verdier mellom to blokkjeder. En bro låser en eiendel på én kjede og utsteder et krav (en wrapped token) på en annen. Klarer angriperen å forfalske beskjeden om at innskuddet har skjedd, eller å stjele nøklene som godkjenner uttak, kan hele reserven tømmes uten at det finnes noen feil i selve koden.

Hvorfor blir kryptobroer hacket så ofte?

Broer samler enorme reserver bak et lite sett med nøkler eller validatorer, og de må stole på beskjeder om hva som skjedde på en annen kjede. Kombinasjonen av honningkrukke og ekstern tillit gjør dem til kryptoens mest lønnsomme mål. TRM Labs fant at kompromitterte nøkler og infrastruktur sto for rundt 76 prosent av all stjålet verdi i første halvår 2026.

Er kryptobroer regulert av Finanstilsynet?

Finanstilsynet fører tilsyn med norske tilbydere av kryptotjenester (CASP) under MiCA, som gjennomføres i Norge via EØS-avtalen. Men reguleringen treffer tjenesteleverandøren, ikke en operatørløs bro-kontrakt i seg selv. Det finnes ingen innskuddsgaranti for kryptoaktiva, og tap må håndteres i skattemeldingen til Skatteetaten.

Får jeg pengene tilbake hvis en bro blir hacket?

Det avhenger nesten utelukkende av hvem som står bak broen, ikke av koden. Noen prosjekter har rike bakspillere som dekker tapet (Wormhole, Ronin), andre forhandler frem delvis tilbakebetaling via white-hat-avtaler (Poly Network, Nomad), mens atter andre ender i årelange konkursbo uten oppgjør (Multichain). Uten en slik backstop bærer brukeren tapet selv.

Hvilken type bro er tryggest?

Generelt regnes modeller som verifiserer fremfor å stole som tryggest: lettklient- og ZK-baserte broer, samt native burn-and-mint-løsninger som brenner og utsteder ekte eiendeler i stedet for en wrapped IOU. Broer som hviler på én enkelt validator eller et lite multisig, er mest utsatt. Etter KelpDAO-hacket flyttet rundt fire milliarder dollar seg til løsninger med flere uavhengige verifikatorer.

Av Sondre Kvist, sikkerhetsredaktør i HOGE Wire.