CertiK og den automatiske revisoren: KI-satsingen i 2026

I april 2026 slapp CertiK et verktøy selskapet døpte AI Auditor: en motor som skal lese smartkontrakter på jakt etter sårbarheter uten at et menneske må sette i gang jobben. Noen uker senere fulgte AI Skill Scanner, omtalt som «antivirus for KI-alderen». Firmaet som bygde navnet sitt på å gi kryptoprosjekter en sikkerhetskarakter, satser nå på at kunstig intelligens kan utføre selve karaktersettingen, og at KI-agentene som har begynt å flytte penger på egen hånd, selv må granskes.

Det er en logisk vending for et firma som startet i akademisk formell verifikasjon. Men den kommer samtidig med et ubehagelig faktum fra CertiKs egen trusselstatistikk: pengene forlater koden. I første halvår 2026 var sårbarheter i kode den vanligste tapskategorien målt i antall hendelser, men den desidert billigste per hendelse. De store summene forsvant et helt annet sted, gjennom kompromitterte nøkler, lurte signerere og brutte backend-systemer. Det reiser spørsmålet som henger over hele KI-satsingen: hva betyr det å automatisere lesingen av kode, når koden ikke lenger er der de største tapene skjer?

Denne artikkelen forklarer hva CertiK er, hvorfor selskapet vender seg mot KI, hva AI Auditor og AI Skill Scanner faktisk gjør, hvor godt maskinene kan erstatte et menneskelig blikk, og hvorfor et stempel, enten det settes av en revisor eller en algoritme, fortsatt bare er et utgangspunkt og aldri en garanti. Alle beløp er regnet om til kroner med en dollarkurs på rundt 9,6 (CoinGecko, 8. oktober 2026, da en bitcoin kostet omtrent 789 000 kroner).

Hva CertiK faktisk er

CertiK ble grunnlagt i 2018 i New York av to informatikere: Ronghui Gu, i dag administrerende direktør og professor ved Columbia-universitetet, og Zhong Shao, professor og instituttleder i informatikk ved Yale. Opphavet er akademisk. I 2016 bygde de to CertiKOS, den første fullstendig formelt verifiserte flerkjerne-operativsystemkjernen, et arbeid som ga både navnet (Certified Kernel) og metoden: å bruke matematisk bevisførsel, såkalt formell verifikasjon, på kode. Da smartkontrakter begynte å tape penger i stor skala, flyttet de teknikken over på blockchain.

Pengene fulgte etter. CertiK har hentet inn over 240 millioner dollar (rundt 2,3 milliarder kroner), ifølge Gu selv, og ble sist priset til to milliarder dollar (nær 19 milliarder kroner) i en emisjon i 2022 som alene tok inn 88 millioner dollar (vel 800 millioner kroner). På investorlisten står Binance som første og største støttespiller, ved siden av Coinbase, SoftBank, Insight Partners, Tiger Global og Advent International. Gu har hevdet at selskapet har mer penger på bok enn det har hentet inn, et uvanlig lønnsomhetssignal i bransjen, og at målet er å bli det «første børsnoterte Web3-cybersikkerhetsselskapet» (CoinDesk, The Block).

I dag omtaler CertiK seg som vokter for en betydelig del av kryptoøkonomien: over 5 000 kunder, rundt 20 000 reviderte prosjekter, mer enn 115 000 oppdagede sårbarheter og kode som til sammen sikrer verdier i størrelsesorden 600 milliarder dollar (grovt regnet 5 700 milliarder kroner), ifølge selskapets egne tall (certik.com). Produktene faller i noen hovedkategorier, oppsummert under.

Produktspekteret er bredere enn revisjonsrapporter. Skynet gir prosjekter en løpende sikkerhetskarakter, et tall som skal oppdateres etter hvert som koden og aktiviteten endrer seg, og som dermed skiller seg prinsipielt fra et engangsstempel. I tillegg kommer penetrasjonstesting, programmer for bug bounty der eksterne jegere får betalt for å finne feil, og SkyInsights, en tjeneste for etterlevelse, KYC og AML rettet mot institusjoner. KI-produktene legger seg oppå denne grunnmuren. Det er verdt å ta med seg at et «revidert»-stempel og en Skynet-karakter er to forskjellige ting: det ene er et øyeblikksbilde, det andre skal være levende.

Fra formell verifikasjon til KI: hvorfor nå?

For å forstå KI-satsingen må man se på to ting som skjedde samtidig i kryptoøkonomien: det ble skrevet langt mer kode, og mye av den ble skrevet dårligere. Verktøy som genererer kode på kommando har senket terskelen for å lage en smartkontrakt, men kvaliteten henger ikke med. En gjennomgang fra Center for Security and Emerging Technology i november 2024 fant at «nesten halvparten av kodesnuttene» fra fem ledende modeller inneholdt feil, og en studie fra juli samme år fant at de fremste modellene hadde en median andel sikker kode på under 35 prosent (Cointelegraph). Mer kode, raskere skrevet, med flere hull: det er et marked for automatisert gransking.

Samtidig har tradisjonell revisjon en kapasitetsgrense. En grundig manuell gjennomgang tar uker, koster mye og er et øyeblikksbilde: den gjelder koden slik den så ut den dagen rapporten ble skrevet. Etterspørselen etter revisjon vokser raskere enn tilgangen på dyktige menneskelige revisorer. En maskin som kan ta førstelinjen, flagge det åpenbare og overvåke kode døgnet rundt, løser et reelt flaskehalsproblem, og den kan selges til langt flere kunder. Det er den forretningslogikken både AI Auditor og AI Skill Scanner skal betjene.

AI Auditor: granskeren som aldri sover

AI Auditor ble lansert 7. april 2026, etter mer enn et halvt år i praktisk bruk som internt verktøy. CertiK oppgir at motoren har en «kumulativ eksakt treffrate» på 88,6 prosent målt mot 35 reelle sikkerhetshendelser fra 2026, og at den er bygd for lite støy, altså få falske positiver, som er den kroniske plagen ved automatiske kodeskannere (Chainwire). Verktøyet er uttrykkelig posisjonert som et supplement til menneskelige revisorer, ikke en erstatning: det tar førstelinjens deteksjon og forhåndssiling, slik at spesialistene kan bruke tiden på de kompliserte sårbarhetene.

Gu formulerte det slik ved lanseringen: «Ved å filtrere bort endeløse falske positiver leverer AI Auditor klarhet med høyt signal som er til å handle på, og gjør sikkerhet fra en tradisjonell flaskehals til en sømløs akselerator for Web3-team.» Renset for salgsspråk betyr det raskere, billigere og tidligere i utviklingsløpet, slik at feil fanges før koden går live i stedet for i en kostbar sluttgjennomgang. For et selskap som vil på børs, er det samtidig en fortelling om inntjening som kan skaleres uten å ansette tilsvarende mange revisorer.

Teknisk er AI Auditor ment å skyve sikkerheten tidligere i prosessen, det utviklere kaller «shift left»: i stedet for én stor gjennomgang helt på slutten kan motoren kjøre løpende mens koden skrives, og CertiK tilbyr integrasjoner mot åpne KI-kodeassistenter slik at en advarsel kan dukke opp i det øyeblikket en sårbar linje blir foreslått. Kombinert med Skynet, som overvåker levende kontrakter etter lansering, er ambisjonen et sammenhengende bånd fra første kodelinje til døgnkontinuerlig overvåking. Det er en ryddig visjon på papiret. Spørsmålet er om et bånd som i så stor grad er automatisert, faktisk fanger det et trent menneske ville stusset over.

AI Skill Scanner: å revidere KI-agentene selv

Det andre verktøyet peker motsatt vei. Der AI Auditor retter KI mot kode, retter AI Skill Scanner KI mot KI. En moderne KI-agent løser oppgaver ved å kalle på «ferdigheter» (skills), små moduler som kan hente data, kalle API-er eller flytte verdier. Skanneren, lansert i slutten av mai 2026, vurderer slike tredjeparts-ferdigheter før de kjøres, gir dem en karakter fra 0 til 100 med dommen bestått, advarsel eller ikke bestått, og lister funn gruppert etter alvorlighet. CertiK oppgir inntil 90,5 prosent presisjon og markedsfører produktet som «antivirus for KI-alderen» (FinanceFeeds, Benzinga). Den ser etter skjult ondsinnet oppførsel, uautorisert datatilgang, risiko for autonom kjøring og, viktigst for kryptoeiere, risiko for at en ferdighet kan flytte penger.

«Etter hvert som KI-agenter blir dypere integrert i finansielle systemer, i arbeidsflyter i bedrifter og i dagligdagse digitale samhandlinger, blir sikkerhetsmodellen rundt tredjeparts-ferdigheter kritisk viktig», sa Gu ved lanseringen. Målgruppen er foreløpig markedsplasser for KI-ferdigheter, bedrifter og utviklere, med vanlige brukere lenger fram i køen. Til sammen tegner de to produktene et bilde av et revisjonshus som vil holde fire lag under oppsyn samtidig, oppsummert under.

KI-agenten som ny nøkkelholder

Hvorfor skal man i det hele tatt revidere en KI-agent? Fordi agentene har begynt å oppføre seg som nøkkelholdere. På kjeden finnes det nå agenter med egne lommebøker som inngår handler og flytter midler uten at et menneske trykker på knappen for hver transaksjon. Gu har beskrevet risikoen presist: «En KI-agent med tilgang til en lommebok er i praksis en ny type privilegert nøkkelholder, bortsett fra at beslutningene dens kan manipuleres gjennom inndata på måter et menneske kanskje fanger opp, men en dårlig sikret agent ikke gjør» (Forbes).

Et konkret eksempel gjør faren tydelig. Se for deg en handelsagent som automatisk rebalanserer en portefølje og har lov til å signere transaksjoner opp til en viss grense. Installerer den en tredjeparts-ferdighet for å «hente bedre prisdata», og den ferdigheten i det skjulte omdirigerer en godkjenning til angriperens adresse, er ingen smartkontrakt brutt; agenten gjorde bare det den ble lurt til å gjøre. Det er denne klassen risiko, autonome agenter som forvalter penger i det som kalles DeFAI, AI Skill Scanner er bygd for å fange før ferdigheten i det hele tatt får kjøre.

Poenget er at en agent ikke utnyttes slik en kodefeil utnyttes. Den lar seg overtale. Et ondsinnet inndata, en manipulert prompt eller en forgiftet ferdighet kan få agenten til å signere noe den aldri burde ha signert, uten at en eneste linje kode er «hacket» i tradisjonell forstand. Det plasserer KI-agenten midt i den samme debatten som smartkontoer og nye mellomledd på kjeden: når maskiner får handle på dine vegne, hvem svarer da når maskinen tar feil? Vi har sett nærmere på det maskineriet i gjennomgangen vår av hvem som egentlig driver account abstraction.

Når angriperne også får KI

KI er ikke bare et forsvarsverktøy. De samme modellene som hjelper en revisor, hjelper en angriper, og CertiKs egne etterforskere advarer om nettopp det. Natalie Newson, seniorutreder i blockchain hos CertiK, oppsummerte trusselbildet slik: «Det finnes nå mer overbevisende deepfakes, autonome angrepsagenter og ‹agentisk KI› som på egen hånd kan skanne smartkontrakter for feil, skrive exploit-kode og utføre angrep i maskinfart» (CoinMarketCap). Det er ikke hypotetisk: 15. april 2026 ble selskapet Zerion tappet for rundt 100 000 dollar (nær en million kroner) i en operasjon med KI-assistert sosial manipulering, knyttet til nordkoreanske aktører.

David Schwed, driftsdirektør i sikkerhetsfirmaet SVRN, beskriver hvordan angrepsmodellene har endret karakter: «Disse modellene opptrer nå slik en menneskelig angriper gjør. De itererer, de tar neste steg basert på det de ser i sanntid» (CoinDesk). Logikken bak CertiKs satsing er dermed defensiv i dobbel forstand: når angrep automatiseres og kjøres i maskinfart, må forsvaret matche tempoet. En menneskelig revisor som bruker tre uker, taper kappløpet mot en agent som finner og utnytter et hull på minutter.

Men kan en KI faktisk revidere?

Her ligger den egentlige prøven. En treffrate på 88,6 prosent høres høyt ut, helt til man snur på tallet: motoren bommet på mer enn hver tiende kjente hendelse, og de kjente hendelsene er per definisjon de enkleste, nettopp fordi de allerede er beskrevet. Det vanskelige er det nye angrepet ingen har sett før, og der kommer dommen fortsatt fra et menneske.

Schwed, som ellers er positiv til KI i sikkerhetsarbeid, setter grensen skarpt: «‹Claude, revider smartkontrakten min, ikke gjør noen feil› er ikke et sikkerhetsprogram. Hvis personen som kjører verktøyet ikke kan vurdere det som kommer tilbake, har du ikke kjøpt sikkerhet, du har kjøpt en falsk følelse av den.» Samtidig roser han det reelle fremskrittet: «kontinuerlig revisjon med foreslåtte utbedringer til en brøkdel av kostnaden, i stedet for en engangsgjennomgang du bare har råd til én gang». Poenget er ikke at KI er verdiløst, men at det flytter arbeidet, ikke dommen.

Utviklere på gulvet sier det samme. Anton Holovchenko, seniorutvikler i revisjonsfirmaet Hacken, oppsummerer: «KI kan øke kodekvaliteten, men bare sammen med et menneske som forstår koden.» Mike Tiutin, teknologidirektør i AMLBot, tror verktøyene gir «flere protokoller med sterkere grunnsikkerhet, altså færre slurvefeil», mens Shantanu Sontakke hos Zokyo bruker KI «først og fremst til prototyping, ikke til å bygge ferdige kontrakter» (Cointelegraph). Fellesnevneren er edruelig: KI gjør lesingen raskere, men den gjør ikke dømmekraften valgfri.

Revisjonsparadokset: pengene forlater koden

Her møter KI-fortellingen virkeligheten. CertiKs eget halvårsregnskap for sikkerhet, Hack3d-rapporten, viser at kryptoøkonomien tapte rundt 1,31 milliarder dollar (cirka 12,6 milliarder kroner) over 344 hendelser i første halvår 2026 (GlobeNewswire). Det interessante er ikke totalen, men formen. Sårbarheter i kode var den klart vanligste kategorien i antall, men den billigste per hendelse. De store pengene forsvant gjennom kompromitterte nøkler og phishing, altså mennesker og nøkkelhåndtering, ikke buggete kontrakter.

Mønsteret er ikke en tilfeldighet. Gu har sagt det rett ut: «Angripere får mer igjen for å gå etter nøkkelhåndtering, multisig-styring og operasjonell infrastruktur enn for å jakte på feil i koden» (Forbes). September 2026 ble årets verste måned med rundt 766 millioner dollar i tap, og fordelingen var talende: kompromittert tredjepartstjeneste sto for 387,5 millioner dollar og ugyldig signatur for 324,7 millioner, mens reentrancy, selve skolebokeksempelet på en kodefeil en revisor leter etter, var minst av alt med 2,2 millioner (The Crypto Times).

Dette er revisjonsparadokset, og det treffer KI-satsingen midt i ansiktet. AI Auditor og AI Skill Scanner gjør CertiK bedre på kodelaget, men kodelaget er allerede den minste og billigste skiven av tapene. Schwed sier det kaldt: «Ingen kodeskanner hindrer en autorisert signerer i å godkjenne en transaksjon de ikke kan verifisere.» En KI som leser kontrakter lynraskt endrer ingenting når en ansatt lures til å signere en forfalsket overføring, når en privatnøkkel stjeles, eller når et backend-system manipuleres, slik det skjedde da børsen Bitget ble tappet for rundt 351,6 millioner dollar (cirka 3,4 milliarder kroner) i september, uten at en eneste privatnøkkel var stjålet (CoinDesk). De samme angrepsklassene går igjen i angrepene som omgår revisjonen helt, i angrep på selve signaturtillatelsen, og i de fysiske skiftenøkkel-angrepene der ingen kode er involvert i det hele tatt.

Kontrasten mellom to av høstens største hendelser gjør poenget konkret. Da Liquid Network ble rammet 6. september, var det en ekte kodefeil i valideringslaget som lot angriperen lage udekkede enheter, og tapet var på rundt 320 millioner dollar; likevel kom nesten 85 prosent av verdiene tilbake, blant annet fordi en white-hat-aktør leverte dem (CoinDesk). Bitget var det motsatte: koden holdt, men pengene er borte for godt. Til sammen bidro de to til at tredje kvartal 2026 endte på rundt 1,26 milliarder dollar i tap, opp nær 54 prosent fra kvartalet før (Cointelegraph). En KI som blir stadig bedre til å lese kode, ville ha hjulpet mot Liquid-typen og vært maktesløs mot Bitget-typen, og det er Bitget-typen som vokser.

Et stempel er ikke en garanti: CertiKs egne skandaler

At et «revidert av CertiK»-stempel bare er et utgangspunkt, har selskapet demonstrert selv, både gjennom egne feilvurderinger og gjennom prosjekter som ble hacket med stempelet på plass. KI endrer ikke på det. To saker er verdt å kjenne.

Den første er Kraken-saken fra juni 2024. CertiK-forskere fant en feil i innskuddssystemet til børsen Kraken og tok, over fem dager, ut rundt tre millioner dollar i reelle midler. Da Kraken ba om pengene tilbake, oppsto det strid om hvorvidt CertiK krevde en belønning først, og noen av midlene ble rutet gjennom miksetjenesten Tornado Cash. Krakens sikkerhetssjef Nick Percoco var utvetydig: «Dette er ikke white-hat-hacking, det er utpressing» (CoinDesk). CertiK mente på sin side at det var legitim forskning. Uansett hvem som hadde rett, viste saken at selv de som setter karakterene, kan havne i en etisk gråsone.

Den andre er mer alvorlig. CertiK reviderte stablecoinen USDH, utstedt i tilknytning til Huione, en kambodsjansk markedsplass som senere ble beskrevet som en av de største ulovlige nettmarkedsplassene som noen gang er avdekket, med verktøy for tvangsarbeid og svindelfabrikker. Da koblingen ble kjent i februar 2025, beklaget CertiK offentlig: «Vi beklager oppriktig overfor fellesskapet. Vi erkjenner at det å jobbe med høyrisikoprosjekter kan føre til etiske betenkeligheter og videre konsekvenser. CertiK støtter eller aksepterer ikke noen av Huiones aktiviteter» (DL News). Til selskapets forsvar: det hadde gitt USDH lavest mulig Skynet-skår og en advarsel, og det ga revisjonshonoraret til veldedighet. Men listen over reviderte prosjekter som likevel kollapset er lang, fra rug pull-en Swaprum (rundt tre millioner dollar) til DEX-en Merlin (DL News).

KI endrer ikke forretningsmodellen

Bak både skandalene og KI-satsingen ligger den samme strukturelle svakheten, og den forsvinner ikke med automatisering. CertiK, som alle kryptorevisorer, får betalt av den kunden det reviderer. Prosjektet velger revisoren, prosjektet betaler regningen, og revisoren vil gjerne ha oppdraget igjen. Det er den samme interessekonflikten som kredittvurderingsbyråene levde med da de ga toppkarakter til boliglånsobligasjoner før 2008, med én forskjell: ratingbyråer er registrert og under tilsyn, mens ingen myndighet godkjenner eller fører tilsyn med smartkontraktrevisorer.

KI skrur opp spenningen i denne modellen i stedet for å løse den. Hele poenget med AI Auditor er volum: flere revisjoner, raskere, billigere, solgt til flere kunder. Legg til børsambisjonen, ønsket om å bli det første børsnoterte Web3-cybersikkerhetsselskapet, og presset for vekst i omsetning og aksjekurs trekker i samme retning, mot flere stempler. Et stempel som settes raskere og billigere, er ikke automatisk et stempel som er mer verdt. Det avhenger fortsatt av om mennesket bak maskinen tar seg tid til å bruke dømmekraften.

Finanstilsynet, DORA og KI-forordningen: regelverkets blindsone

For en norsk leser er det et viktig poeng at ingen av CertiKs stempler, verken de manuelle eller de KI-drevne, er pålagt eller godkjent av en tilsynsmyndighet. I Norge fører Finanstilsynet tilsyn med kryptoeiendelstjenesteytere (CASP-er) under MiCA-regelverket, som gjelder her gjennom EØS-avtalen og kryptoeiendelsloven. Overgangsperioden løp ut 1. juli 2026, og tilbydere som betjener norske kunder må ha tillatelse og fysisk tilstedeværelse i EØS. Men MiCA regulerer utstedere og tjenesteytere, ikke protokollkoden i seg selv, og krever ingen smartkontraktrevisjon.

Regelverket som faktisk treffer tapsmønsteret, er DORA, EUs forordning om digital operasjonell motstandsdyktighet, som har gjeldt for regulerte CASP-er siden januar 2025. DORA handler nettopp om IKT-risiko, tredjepartsleverandører og hendelseshåndtering, altså backend og drift, som er der de store pengene forsvinner. Men heller ikke DORA pålegger koderevisjon. Og KI-laget? EUs KI-forordning (AI Act) trådte i kraft i august 2024 med gradvis innfasing og regulerer KI-systemer generelt, men den sier ingenting om å bruke en modell til å revidere en smartkontrakt (Europakommisjonen). Resultatet er en trippel blindsone: ingen godkjenner revisorene, ingen pålegger koderevisjon, og ingen sertifiserer KI-verktøyene som nå gjør jobben. Skulle en nordmann bli frastjålet krypto, er det dessuten Skatteetaten som avgjør, fra sak til sak, om tapet i det hele tatt er fradragsberettiget.

Slik leser du et «KI-revidert» stempel

Inntil et regelverk tetter hullene, hviler vurderingen på leseren. Her er en praktisk sjekkliste for å lese et sikkerhetsstempel i 2026, enten det er satt av et menneske eller en maskin:

• Omfang: Hva ble faktisk revidert, og hva ble holdt utenfor? En revisjon av én kontrakt sier ingenting om resten av systemet.
• Øyeblikksbilde eller kontinuerlig: Gjelder rapporten koden slik den er i dag, eller slik den var for et år siden?
• Menneske i sløyfa: Var det bare en automatisk KI-skanning, eller en menneskelig gjennomgang i tillegg?
• Skynet-skår og advarsler: Les selve karakteren og forbeholdene, ikke bare om prosjektet er «revidert» eller ei.
• Overvåking etter lansering: Følges kontrakten opp etter at den gikk live, eller stoppet jobben ved rapporten?
• Nøkler og drift: En koderevisjon dekker ikke nøkkelhåndtering, multisig-oppsett eller backend-systemer, der de fleste store tapene faktisk oppstår.
• KI-agenter: Hvis prosjektet bruker agenter, hvilke ferdigheter og hvilke lommebok-tilganger har de fått?

Den enkleste regelen er fortsatt den eldste: les rapporten, ikke merket. Et sikkerhetshus som Trail of Bits har gjort et poeng av akkurat dette, at verdien ligger i hva rapporten sier, ikke i at et ikon pryder nettsiden, slik vi har skrevet om i gjennomgangen av Trail of Bits og mobiltrusselen.

Hva du bør følge med på

Noen tråder er verdt å følge inn i 2027. Den første er børsnoteringen: lykkes CertiK med å bli det første børsnoterte Web3-sikkerhetsselskapet, får bransjen et offentlig regnskap å måle mot, men også et selskap med kvartalspress. Den andre er om KI-revisjon faktisk biter på kodefeiltapene; siden kodefeil allerede er den minste tapskategorien, kan effekten bli reell, men begrenset. Den tredje, og viktigste, er KI-agentene: etter hvert som flere autonome agenter får egne lommebøker, vokser akkurat den angrepsflaten AI Skill Scanner er bygd for. Den fjerde er regelverket, der både DORA-håndhevingen og innfasingen av KI-forordningen vil avgjøre om blindsonene over krymper eller består. Konklusjonen på alt sammen er den samme: KI gjør revisjonen raskere, men den flytter ikke ansvaret bort fra mennesket som til slutt må velge å stole på stempelet.

Ofte stilte spørsmål

Hva er CertiK AI Auditor?

AI Auditor er CertiKs automatiske motor for kodeanalyse, lansert 7. april 2026. Selskapet oppgir en kumulativ eksakt treffrate på 88,6 prosent målt mot 35 reelle hendelser fra 2026. Verktøyet er posisjonert som et supplement til menneskelige revisorer, med ansvar for førstelinjedeteksjon, forhåndssiling og kontinuerlig overvåking, ikke som en erstatning for dem.

Kan kunstig intelligens erstatte en kryptorevisor?

Nei, ifølge både CertiK og uavhengige fagfolk. KI gjør deteksjon raskere og billigere, men et menneske må vurdere funnene. Som driftsdirektøren David Schwed har påpekt, er ikke det å be en modell revidere en smartkontrakt det samme som et sikkerhetsprogram; kan du ikke vurdere svaret som kommer tilbake, har du kjøpt en falsk følelse av trygghet. KI tar grunnarbeidet, mens menneskene tar dommen og de vanskelige sårbarhetene.

Hva er CertiK AI Skill Scanner?

AI Skill Scanner, lansert i slutten av mai 2026, vurderer tredjeparts KI-agent-ferdigheter før de kjøres, og omtales som «antivirus for KI-alderen». Det gir en karakter fra 0 til 100 med dommen bestått, advarsel eller ikke bestått, oppgir inntil 90,5 prosent presisjon, og flagger blant annet uautorisert datatilgang, autonom kjøring og risiko for at en ferdighet kan flytte penger.

Betyr «revidert av CertiK» at et prosjekt er trygt?

Nei. En revisjon er et øyeblikksbilde med et avgrenset omfang, og de fleste store tapene i 2026 kom fra forhold utenfor koden, som kompromitterte nøkler, phishing og brutte backend-systemer. Prosjekter med CertiK-stempel har likevel blitt hacket eller endt som rug pull, fra Swaprum til USDH. Et stempel er et utgangspunkt, ikke en garanti.

Hvordan reguleres kryptorevisjon og KI i Norge?

Finanstilsynet fører tilsyn med kryptoeiendelstjenesteytere under MiCA, som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen, og DORA stiller krav til IKT- og driftssikkerhet fra januar 2025. Men verken MiCA eller DORA pålegger smartkontraktrevisjon, og ingen myndighet godkjenner revisorene. EUs KI-forordning regulerer KI-systemer generelt, men ikke det å bruke en modell til å revidere en smartkontrakt.

Av Anneke de Vries, sikkerhetsredaktør i HOGE Wire.