Halborn på Wall Street: hvem sikrer de tokeniserte verdiene?

I 2026 flyttet Wall Street på kjeden. Det amerikanske verdipapirtilsynet SEC ga New York Stock Exchange grønt lys til å liste og handle tokeniserte verdipapirer, oppgjørssentralen DTCC begynte å rulle ut tokenisering av amerikanske aksjer, indeksfond og statspapirer, og storbanken Citi anslo i rapporten «Tokenization 2030» at markedet for tokeniserte verdier kan vokse fra rundt 17 milliarder dollar i dag til 5500 milliarder dollar innen 2030 i sitt hovedscenario.

Samme år registrerte sporingsselskapet TRM Labs rekordmange kryptoangrep: 207 separate hack i første halvår, det høyeste antallet selskapet har målt i en seksmånedersperiode. De to tallene hører sammen. Når banker, kapitalforvaltere og oppgjørssentraler legger obligasjoner, fond og aksjer på blokkjede, arver de blokkjedens trusselbilde.

Firmaet som bygde navnet sitt på å obdusere DeFi-hack, Halborn, selger nå tjenestene sine til nettopp disse institusjonene. Denne artikkelen handler om det skiftet: hvordan et kryptonativt sikkerhetsfirma prøver å bli vaktmester for tokenisert finans, hva «secure by design» betyr når milliardene er ekte, og hva dreiningen innebærer for norske aktører under MiCA og DORA.

Fra DeFi-obduksjoner til institusjonell sikkerhet

Halborn ble grunnlagt i 2019 av Steven Walbroehl og Rob Behnke, med base i Miami. De to bygde selskapet uten ekstern kapital de første årene og drev det med overskudd nesten fra start. Forretningsideen var smal og teknisk: manuell revisjon av smartkontrakter, offensiv testing (red teaming) av apper og lommebøker, og sikring av infrastrukturen rundt kryptoprosjekter. Denne offensive arven, der teamet angriper kunden for å finne hullene før kriminelle gjør det, er fortsatt kjernen i firmaets identitet, og vi har tidligere sett nærmere på hvorfor Halborn angriper kundene sine først.

Den første eksterne kapitalen kom 20. juli 2022, da Halborn hentet 90 millioner dollar (rundt 840 millioner kroner) i en Series A-runde ledet av Summit Partners, med Castle Island, Digital Currency Group, Brevan Howard, Third Prime, Sky Vision og Fenwick blant investorene. Pengene gikk til å utvide teamet av offensive sikkerhetsingeniører og bygge SaaS-divisjonen Halborn Labs. På det tidspunktet hadde firmaet over 250 kunder og mer enn 100 ansatte, men porteføljen var fortsatt kryptonativ: børser, protokoller og lommebøker.

Tyngdepunktet begynte å flytte seg 10. september 2024, da Jacques Boschung ble utnevnt til ny administrerende direktør. Boschung kom fra stillingen som CEO i Kudelski Security og har 14 år bak seg i Dell Technologies; en profil hentet fra tradisjonell IT-sikkerhet og storkundesalg, ikke fra kryptomiljøet. Behnke gikk over til rollen som medgründer, styreleder og president, mens Walbroehl fortsatte som teknologidirektør. «Halborn er fokusert på å muliggjøre den neste digitale transformasjonen av finansielle tjenester», sa Boschung ved tiltredelsen. Behnke pekte på det samme skiftet: kundene beveget seg mot enterprise-adopsjon av distribuert hovedbokteknologi og AI. Med andre ord: fra DeFi mot storbank.

Tokeniseringsbølgen som endrer alt

Tokenisering betyr å representere en eiendel, en statsobligasjon, en aksje, en fondsandel eller et pengemarkedsinstrument, som et token på en blokkjede. Oppgjør som før tok to dager kan skje på sekunder, eierskap kan deles opp i små andeler, og verdiene kan flyttes døgnet rundt uten en mellommann som må stenge for helgen. I 2026 gikk dette fra pilot til produksjon, og det er nettopp produksjonssettingen som gjør sikkerhet til et forretningsspørsmål.

I rapporten «Tokenization 2030» anslår Citi at markedet for tokeniserte verdipapirer kan vokse fra rundt 17 milliarder dollar til 5500 milliarder dollar innen 2030 i hovedscenarioet, med 2700 milliarder i det pessimistiske og 8200 milliarder i det optimistiske. Veksten drives av offentlige verdipapirer, særlig amerikanske statspapirer og aksjer, ikke av private markeder. Citi legger til grunn at rundt ti prosent av markedet for amerikanske statssertifikater og tre prosent av det amerikanske aksjemarkedet er tokenisert innen 2030.

Infrastrukturen fulgte etter. 17. april 2026 godkjente SEC en regelendring (SR-NYSE-2026-17) som lar New York Stock Exchange liste og handle tokeniserte verdipapirer. Endringen bygger på et pilotprogram i oppgjørssentralen DTC, som fikk klarsignal fra SEC mot slutten av 2025; de første tokeniserte handlene var ventet i juli 2026 og full utrulling i oktober, med Russell 1000-aksjer, store indeksfond og statspapirer i første omgang. DTCC samlet over 50 selskaper om arbeidet, og Nasdaq fikk parallelt klarert sitt eget forslag. Dette er forretningsmuligheten Halborn jakter på.

Men infrastruktur er ikke det samme som tillit. Flere analyser i 2026 peker på et gap mellom pilot og produksjon: bankene bygger prototyper, men nøler med å sette ekte volum på kjeden før depot, oppgjør og sikkerhet holder institusjonell standard. Det er i det gapet et sikkerhetsfirma tjener penger. Så lenge en tokenisert statsobligasjon i praksis er en smartkontrakt med en nøkkel bak seg, blir uavhengig validering av kode, arkitektur og drift en forutsetning for å skalere, ikke et pyntestrøk man legger på til slutt. Halborns hele argument er at sikkerhet er det som gjør volum mulig, ikke det som bremser det.

«Secure by design»: Boschungs institusjonelle mandat

Boschungs sentrale argument er at sikkerhet må bygges inn fra start, ikke skrus på i etterkant. I et innlegg med tittelen «Secure by Design» skriver han at det betyr å bygge inn sikkerhet i hvert lag og gjennom hele livssyklusen til en løsning: protokoll, smartkontrakt, depot, styring og selve utviklingsprosessen. Sikkerhet blir da et designvalg, ikke en brannslukking.

Skiftet er fra reaktiv til proaktiv. I den tradisjonelle modellen reagerer man på hendelser når de inntreffer; i secure by design-modellen forsøker man å designe bort hele feilklasser før koden går live. For Halborn oversettes dette til rådgivningssiden av virksomheten: arkitekturvurderinger, etterlevelsesberedskap og teknisk due diligence som kommer inn før en linje kode er skrevet, ikke bare kodegjennomganger som kommer etterpå. For en institusjon er forskjellen praktisk og økonomisk: det er billigere å flytte en dør på tegnebrettet enn å rive en bærevegg etter innflytting, og et brudd i et produksjonssatt system koster langt mer enn en gjennomgang i forkant.

Poenget er arkitektonisk. Tradisjonell finans bygde forsvaret sitt på lukkede systemer og en godt sikret ytre grense. Blokkjede er åpen som standard, med uforanderlige kontrakter, tillatelsesløse interaksjoner og kryptografiske nøkler i stedet for passord. Boschung argumenterer for at institusjoner må behandle blokkjedeinfrastruktur med samme alvor og disiplin som de bruker på kjernebanksystemene sine. Konsekvensen av å la være er blitt større: en sårbarhet som før ga et omdømmetap, kan nå true en hel aktivaklasse når milliarder strømmer gjennom det samme kompromitterte systemet. Det er dette skaleringsargumentet Halborn selger, og det treffer en nerve hos enhver risikodirektør som vurderer å legge fondsandeler på kjeden.

Hvorfor bankene bør være på vakt: hackåret 2026

Salgsargumentet skriver seg nesten selv når man ser på tallene. I første halvår 2026 registrerte TRM Labs rundt 972 millioner dollar (om lag ni milliarder kroner) stjålet over 207 angrep, det høyeste antallet hendelser i noen seksmånedersperiode selskapet har målt, selv om totalbeløpet falt fra rundt 2,3 milliarder dollar året før. Nordkoreanskknyttede aktører sto for rundt 643 millioner dollar, omtrent 66 prosent av totalen, og andelen deres har klatret fra 22 prosent i 2022 til 76 prosent av verdien i 2026.

De største enkeltsakene forklarer resten. Det største angrepet i halvåret var KelpDAO på rundt 292 millioner dollar i april, alene nesten 30 prosent av alt som ble stjålet. Bare noen dager tidligere ble Drift tappet; til sammen sto de to nordkoreanskknyttede angrepene for rundt 577 millioner dollar. Til sammenligning ble Bybit tappet for rundt 1,5 milliarder dollar (nær 14 milliarder kroner) i februar 2025, det største kryptotyveriet noensinne, og Chainalysis anslo at over 3,4 milliarder dollar ble stjålet gjennom hele 2025.

For en institusjon er dette ikke abstrakt. Den som legger et fond eller en obligasjon på kjeden, flytter inn i det samme trusselbildet, og oppdager fort at et hack ikke slutter når pengene er borte. Hva som skjer i timene og ukene etter et brudd, hvem som overlever og hvem som ikke gjør det, har vi fulgt i obduksjonens livssyklus.

Hva er egentlig en tokenisert verdi, og hvor brister den?

Et token er en påstand om eierskap, og påstanden håndheves av en smartkontrakt. Halborn formulerer risikoen kort på sine egne sider: hver tokenisert verdi er bare så solid som smartkontrakten som styrer den. Er kontrakten feil, er verdien feil, uansett hvor solid den underliggende obligasjonen måtte være i den fysiske verden.

Verre blir det fordi tokeniserte verdier sjelden lever på ett sted. De spenner ofte over flere blokkjeder, flere depotløsninger og flere regulatoriske miljøer, og hver integrasjon introduserer nye antakelser og mulige bruddpunkter, som Halborn skriver. En prisorakel som mates med feil data, en bro som flytter tokenet mellom kjeder, en oppgraderingsnøkkel som kommer på avveie: hvert ledd er en angrepsflate, og et token som representerer en statsobligasjon er ikke tryggere enn det svakeste av dem. Fordi tokenisering skjer på tvers av økosystemer, fra EVM-kjeder til Solana og Move-baserte kjeder, må også revisjonskompetansen dekke flere språk og virtuelle maskiner, og vi har kartlagt hvem som vokter koden utenfor EVM-verdenen.

Depot og nøkkelforvaltning: der institusjoner faktisk taper penger

Det farligste for en institusjon er ofte ikke selve kontrakten, men det som ligger rundt den. Bybit-tyveriet er lærestykket: angriperne brøt ikke multisig-oppsettet med stjålne nøkler, de manipulerte selve signeringsflaten slik at godkjennerne så en ufarlig transaksjon mens logikken under ble endret. Koden var i orden; mennesket og grensesnittet var det ikke. Det er et ubehagelig funn for en bank, fordi det betyr at selv en feilfri kontrakt kan tømmes gjennom prosessen rundt den.

Dette mønsteret gjentar seg i statistikken. TRM peker på at infrastruktur- og driftsangrep utgjør en liten andel av hendelsene, men står for det store flertallet av verdien som forsvinner. Derfor tilbyr Halborn en egen vurdering av depot og nøkkelforvaltning i rådgivningsporteføljen, ved siden av arkitekturgjennomganger og etterlevelsesberedskap. For en bank som skal forvalte tokeniserte verdier på vegne av kunder, er nettopp nøkkelhåndteringen, hvem som kan signere hva, hvordan, og med hvilke kontroller, det springende punktet. Hvordan institusjonelle hvelv settes opp med Safe og multisig, og hvor blindsigneringen svikter, har vi gått gjennom i Safe, multisig og milliardhvelvet.

Institusjonell depotdrift stiller andre krav enn en privat lommebok. Her handler det om terskelsignering, der flere uavhengige parter må godkjenne en transaksjon, om MPC-løsninger som deler en nøkkel i biter slik at ingen enkeltmaskin har hele, om maskinvaresikkerhetsmoduler og om klare fullmakts- og beslutningsregler for hvem som kan flytte hva, når og hvorfor. Poenget er ikke å gjøre tyveri umulig, men å fjerne de enkle enkeltpunktsfeilene: den ene laptopen, den ene nøkkelen, det ene skjermbildet som lyver. Bybit viste hva som skjer når signeringsflaten selv blir angrepsvektoren, og det er nettopp den typen operasjonell risiko en institusjonell depotvurdering skal fange opp.

Fuze-avtalen: sikkerhet for bankenes kryptotjenester

24. juni 2026 kunngjorde Halborn et samarbeid med Fuze, en leverandør av regulert infrastruktur for digitale verdier, rett før Point Zero Forum i Zürich. Ideen er å kombinere Fuzes regulerte skinner med Halborns sikkerhetskompetanse, slik at banker og finansinstitusjoner kan lansere etterlevende kryptotjenester uten å bygge sikkerheten fra grunnen selv. Samarbeidet dekker sikkerhetsvurderinger og trusseletterretning, felles policyarbeid, delte sikkerhetspraksiser og felles arrangementer.

«Etter hvert som institusjonell adopsjon akselererer, har behovet for pålitelig infrastruktur, robust cybersikkerhet og regulatorisk samsvar blitt kritisk», sa Fuze-sjef Mo Ali Yusuf. Rob Behnke, medgründer og styreleder i Halborn, satte det på spissen: «Sikkerhet for digitale verdier er fundamentet all institusjonell adopsjon skal bygges på.» Bakteppet, som partnerne selv peker på, er at kryptoplattformer tapte over tre milliarder dollar til hack året før; for en bank er det billigere å kjøpe sikkerheten inn enn å oppdage at den mangler.

The Vault-programmet og «The Vault Blueprint»

En måned senere, 22. juli 2026, lanserte Halborn et rådgivningsprogram sammen med depot- og infrastrukturselskapet The Vault. Modellen deler arbeidet i to: The Vault designer en arkitektur på tvers av depot, etterlevelse, likviditetsstyring og rapportering i et fire til seks ukers oppdrag, og resultatet valideres uavhengig gjennom en sikkerhetsgjennomgang fra Halborn.

Leveransen kalles «The Vault Blueprint», en konkret infrastrukturplan institusjonen eier fullt ut, enten den velger å bygge med The Vault, med en annen leverandør eller på egen hånd. Målgruppen er bedriftskasser, banker, kapitalforvaltere, family offices og betalingsleverandører som vurderer å ta digitale verdier inn i egen drift. Poenget med den todelte modellen er uavhengig kontroll: godt designede systemer er ikke trygge før et utenforstående team har forsøkt å bryte dem, noe de færreste institusjoner klarer å bygge internt. Det er den samme logikken som ligger bak red teaming, men solgt inn i et språk en banksjef kjenner igjen: arkitektur, etterlevelse, rapportering.

Halborns institusjonelle kundeliste og fotavtrykk

Kundelisten forteller hvor firmaet er på vei. Til segmentet for kapitalforvaltere og tokeniseringsplattformer oppgir Halborn navn som Coinbase Asset Management, Grayscale, Ondo, Doma Protocol, Brevan Howard Digital og 21co. Dette er ikke DeFi-eksperimenter, men aktører som pakker tradisjonelle verdier inn i tokener, fra statspapirer til fond og domener.

Firmaet oppgir selv å ha beskyttet verdier for over 1000 milliarder dollar, fullført mer enn 4000 sikkerhetsvurderinger og betjent over 800 kunder; i ett enkelt oppdrag, for domenetokeniseringsprosjektet Doma, oppgir det å ha sikret over 360 milliarder dollar i tokeniserte domener. Tallene skal tas for det de er, selskapets egen markedsføring, men de tegner et fotavtrykk som er større enn den kryptonative revisjonsvirksomheten firmaet startet med. Tjenestene er delt i to spor, rådgivning og sikring, som vist under.

For institusjonelle kunder er ett enkelt revisjonsstempel sjelden nok. De venter kontinuerlig overvåking, gjentatte gjennomganger ved hver større endring, uavhengig validering av tredjepartsleverandører og dokumentasjon som holder for både internrevisjon, styre og tilsyn. Det er en annen rytme enn i den kryptonative verdenen, der en protokoll ofte nøyde seg med én revisjon før lansering og deretter håpet på det beste. Nettopp derfor selger Halborn nå programmer og abonnementer, ikke bare enkeltoppdrag; tilbakevendende inntekt følger tilbakevendende risiko, og en tokenisert obligasjon som lever i ti år må vurderes mer enn én gang.

Revidert, men ikke garantert: grensene for institusjonell trygghet

Her ligger den ubehagelige sannheten institusjoner må ta inn over seg: en revisjon garanterer ingenting. Den er et øyeblikksbilde av koden på et bestemt tidspunkt, ofte utført under tidspress, og den fanger ikke økonomiske designfeil, feilkonfigurert tredjepartsintegrasjon eller kompromitterte nøkler. En ren rapport betyr at det ikke ble funnet noe i det som ble sett på, ikke at systemet er trygt.

Sakene taler for seg. Cetus på Sui ble tappet for rundt 223 millioner dollar i mai 2025 til tross for at tre separate revisjoner hadde klarert den sårbare funksjonen. Balancer, revidert mer enn ti ganger siden 2021, mistet rundt 128,6 millioner dollar til en avrundingsfeil i november 2025. Og da KelpDAO ble tappet for rundt 292 millioner dollar i april 2026, oppsummerte OpenZeppelin obduksjonen med en overskrift som ble stående: 292 millioner tapt, null feil funnet. Kontraktene, skrev de, gjorde nøyaktig det de var skrevet for å gjøre. Bruddet lå i konfigurasjonen rundt, ikke i koden revisorene så på.

Ingen amerikansk eller europeisk tilsynsmyndighet akkrediterer smartkontraktrevisorer eller pålegger en kodegjennomgang på samme måte som en regnskapsrevisjon er lovpålagt. Kvaliteten styres av omdømme, ikke av et sertifiseringsregime. Når koden svikter, blir spørsmålet hvem som henter pengene hjem, en mekanikk vi har beskrevet i dusøren som henter hjem stjålet krypto. For en institusjon betyr det at valget av sikkerhetspartner er et tillitsvalg, ikke et avkryssingspunkt på en sjekkliste.

Norge og EØS: MiCA, DORA og Finanstilsynets blikk

For norske aktører er dette regulert farvann, men ikke der man skulle tro. MiCA og DORA fikk virkning i norsk rett 1. juli 2025, gjennom den nye kryptoeiendelsloven og DORA-loven, og Finanstilsynet fører tilsyn med tilbydere av kryptotjenester og deres digitale motstandsdyktighet. Samme dato fikk også reglene om informasjon ved kryptooverføringer (TFR II) virkning.

DORA pålegger finansforetak å styre IKT-risiko, rapportere alvorlige hendelser, teste motstandsdyktigheten sin og holde oppsyn med tredjeparts IT-leverandører. Finanstilsynet pekte i sin risiko- og sårbarhetsrapport for 2026, publisert 4. mai, på nettopp disse temaene, og tilsynet utpekte våren 2026 de foretakene som først omfattes av de tyngste testkravene, med innspill fra Norges Bank.

Men her er kjernen: verken MiCA eller DORA pålegger en smartkontraktrevisjon eller akkrediterer noen til å utføre den. En norsk bank som tokeniserer en obligasjon, er underlagt DORAs generelle krav til IKT-motstandsdyktighet og MiCAs regler om depot, men ingen paragraf sier at koden må revideres av et Halborn. Uavhengig sikkerhetsvalidering er dermed frivillig i bokstaven, men i praksis forventet av motparter og investorer. Norske banker legger hvert år ut enorme volumer i obligasjoner og fortrinnsberettigede verdipapirer, nettopp den aktivaklassen Citi venter havner på kjeden; den dagen de tokeniserer, blir uavhengig sikkerhet et spørsmål om tillit, ikke om et lovkrav.

Norske finansinstitusjoner er tradisjonelt forsiktige, og nettopp derfor kan sikkerhet bli et konkurransefortrinn snarere enn bare en kostnad. En bank eller kapitalforvalter som vil tilby kundene eksponering mot tokeniserte statspapirer eller fond, må kunne vise styret, revisor og Finanstilsynet at koden, depotet og driften er uavhengig vurdert. I et marked der DNB, sparebankene og pensjonsforvalterne konkurrerer om de samme forvaltningskronene, blir dokumentert sikkerhet en del av selve produktet, ikke bare en forsikring mot det verste. Den som kommer først med en troverdig sikkerhetshistorie, kan gjøre den til et salgsargument overfor kunder som husker overskriftene fra hackåret.

Prislappen: hva koster institusjonell sikkerhet?

Sikkerhet i denne bransjen prises etter kompleksitet, ikke etter en fast tariff. Revisjonsplattformen Sherlock oppgir i sin prisreferanse for 2026 et spenn fra rundt 5000 dollar for en enkel gjennomgang til over 250 000 dollar for de mest omfattende oppdragene, med standard DeFi-revisjoner på 50 000 til 100 000 dollar og påslag for hasteoppdrag og formell verifikasjon. Toppfirmaene ligger typisk i sjiktet 80 000 til 350 000 dollar per oppdrag.

Regnet om til kroner, med en dollarkurs rundt 9,3 i slutten av august 2026, snakker vi fra i underkant av 50 000 kroner for det enkleste til over tre millioner kroner for det tyngste. Det høres mye ut helt til man holder det opp mot et tap på 292 millioner dollar. Da Aave forberedte versjon fire av protokollen, satte selskapet av rundt 1,5 millioner dollar (nær 14 millioner kroner) til et lagdelt sikkerhetsprogram alene. For en institusjon er ikke spørsmålet om sikkerhet er dyrt, men om et brudd er dyrere.

Kan en kryptovakt sikre Wall Street?

Veddemålet Halborn gjør, er at kombinasjonen av kryptonativ, offensiv troverdighet og tradisjonell finansdisiplin er vanskelig å kopiere. Boschungs bakgrunn fra Kudelski og Dell er selve poenget: firmaet vil snakke bankspråk og kryptospråk samtidig. Symbolikken var tydelig da Halborn holdt sitt ACCESS-toppmøte i lokalene til New York Stock Exchange, et kryptosikkerhetsfirma på selveste Wall Street.

Konkurransen er hard. På den ene siden står de store revisjons- og cyberhusene og tradisjonelle sikkerhetsleverandører som beveger seg inn i digitale verdier; på den andre de kryptonative rivalene OpenZeppelin, Trail of Bits, CertiK og Zellic, som alle jakter de samme institusjonelle kundene. Halborn satser samtidig på nye fronter, med egne tjenestelinjer for AI-sikkerhet og AI red teaming, i erkjennelsen av at angriperne allerede bruker AI til mer overbevisende sosial manipulasjon.

På lengre sikt venter en ny front: kvantedatamaskiner som en dag kan true dagens kryptografi. Halborn har begynt å ramme inn «secure by design» også i lys av dette, med argumentet om at institusjoner som bygger for tiår og ikke for kvartaler, må planlegge for algoritmer som ennå ikke er brutt. Om det er framsynt eller for tidlig, er vanskelig å si, men det passer salgstalen: den som skal sikre Wall Street, selger ikke et ferdig produkt, men en beredskap som aldri blir ferdig. Tillit i denne bransjen bygges langsomt og tapes fort, og et eneste stort brudd hos en institusjonell kunde kan koste mer enn ti vellykkede oppdrag bygde opp.

Det åpne spørsmålet er om institusjonell tillit lar seg tjene opp når selv reviderte protokoller tappes. Svaret avgjør om dreiningen mot Wall Street blir en varig posisjon eller en dyr omvei. Foreløpig er Halborns beste argument også det mest ubehagelige: i et år der 207 angrep satte rekord, er «revidert» langt fra det samme som «trygt», og noen må stå igjen når obduksjonen skrives.

Ofte stilte spørsmål

Hva er Halborn?

Halborn er et blokkjede-sikkerhetsfirma grunnlagt i 2019 av Steven Walbroehl og Rob Behnke, med hovedkontor i Miami. Firmaet tilbyr smartkontraktrevisjon, offensiv sikkerhetstesting, infrastruktursikkerhet og, under administrerende direktør Jacques Boschung, rådgivning rettet mot banker og institusjoner som tokeniserer verdier.

Hva betyr «secure by design» for tokeniserte verdier?

Det betyr å bygge sikkerhet inn i hvert lag, fra protokoll og smartkontrakt til depot, styring og utvikling, fra første stund i stedet for å legge den på i etterkant. Halborns CEO Jacques Boschung mener institusjoner må behandle blokkjede med samme alvor og disiplin som kjernebanksystemer.

Regulerer Finanstilsynet smartkontraktrevisjoner i Norge?

Nei. MiCA og DORA gjelder i norsk rett fra 1. juli 2025, og Finanstilsynet fører tilsyn med tilbydere av kryptotjenester og deres IKT-motstandsdyktighet, men verken MiCA eller DORA pålegger en smartkontraktrevisjon eller akkrediterer revisorer. Kvaliteten styres av omdømme.

Hvor mye ble stjålet i kryptohack i 2026?

I første halvår 2026 registrerte TRM Labs rundt 972 millioner dollar stjålet over 207 angrep, det høyeste antallet hendelser selskapet har målt i en seksmånedersperiode. Nordkoreanskknyttede aktører sto for rundt 643 millioner dollar, og det største enkeltangrepet var KelpDAO på rundt 292 millioner dollar.

Kan en revisjon garantere at et tokenisert produkt er trygt?

Nei. En revisjon er et øyeblikksbilde av koden og dekker ikke feilkonfigurert tredjepartsintegrasjon, sårbar infrastruktur eller kompromitterte nøkler. Flere reviderte protokoller, som Cetus, Balancer og KelpDAO, ble likevel tappet i 2025 og 2026.

Av Anneke de Vries, sikkerhetsredaktør i HOGE Wire.