Ledger, Trezor og Tangem: hva laserangrepene avslørte

I 2026 sluttet debatten om maskinvarelommebøker å handle om hvilken skjerm som er penest. Da Ledgers eget sikkerhetslaboratorium, Donjon, i sommer publiserte to angrep, ett mot Tangem-kortet og ett mot brikken i Trezors ferskeste modell, ble spørsmålet et annet: hva skjer når noen med et laboratorium til en kvart million dollar retter en laserpuls mot den lille brikken der de private nøklene dine ligger?

Ledger, Trezor og Tangem selger ikke tre versjoner av det samme produktet. De selger tre uforenlige veddemål om hva sikkerhet er. Ledger satser på en forseglet, sertifisert og lukket boks. Trezor satser på at åpen kildekode alle kan granske, slår hemmelighold. Tangem satser på et kort helt uten frø-frase og uten mulighet for fastvareoppdatering, der enkelheten i seg selv er sikkerheten. Laserhistorien satte alle tre modellene på prøve samtidig.

Denne gjennomgangen er skrevet for norske lesere som vurderer selvforvaring (self-custody). Prisene er oppgitt i kroner, og vi tar med hva Finanstilsynet og Skatteetaten faktisk har å si, som er mindre enn du kanskje tror, av grunner vi kommer tilbake til. Vi bruker de tre selskapenes egne toppsjefer der de har uttalt seg offentlig, og vi holder oss strengt til hendelser som virkelig er rapportert.

Tre selskaper, tre uforenlige veddemål

Ledger ble grunnlagt i Paris i 2014 og har etter eget utsagn solgt rundt åtte millioner enheter, ifølge bransjetall samlet av CoinLaw. Operativsystemet BOLOS er lukket, men de private nøklene bor i en sertifisert secure element, samme type brikke som brukes i bankkort og pass. Budskapet til kunden er enkelt: stol på oss, og stol på sertifiseringen.

Trezor, laget av tsjekkiske SatoshiLabs, var den aller første maskinvarelommeboken da den kom i 2013. Her er nesten alt åpen kildekode, fra fastvaren til desktop-appen Trezor Suite. Budskapet er det motsatte av Ledgers: ikke stol på oss, verifiser selv.

Tangem er sveitsisk og ser overhodet ikke ut som en lommebok. Det er et kort på størrelse med et bankkort, med en NFC-brikke og uten skjerm. Du tapper kortet mot telefonen for å signere. Det finnes ingen frø-frase å skrive ned og ingen fastvare å oppdatere; nøkkelen genereres på selve kortet og klones til ett eller to backup-kort bare i det du setter det opp. Budskapet er enkelhet: færre ting å gjøre feil.

Markedet de tre kjemper om vokser raskt. Anslag samlet av CoinLaw setter markedet for maskinvarelommebøker til rundt en halv milliard dollar i 2025 med kraftig vekst mot 2031, mens bare en brøkdel av verdens omtrent 400 millioner kryptobrukere faktisk oppbevarer nøklene selv. Det er i dette gapet, mellom børskonto og full selvforvaring, at de tre selskapene selger hver sin filosofi.

Året da laboratoriet kom etter kortet ditt

Donjon er Ledgers interne angrepslaboratorium, et team som lever av å bryte maskinvare (sin egen inkludert) før andre gjør det. Sammenlign gjerne med hvordan revisjonsselskaper som Halborn driver offensiv sikkerhet, altså å angripe kunden først for å finne hullene, noe vi har skrevet om i en egen artikkel om red teaming. I 2026 rettet Donjon skytset mot konkurrentene.

Angrepet mot Tangem ble delt med selskapet 10. februar 2026 og publisert 9. juli (Ledger Donjon). Metoden er laser fault injection (LFI): en nanosekundlang infrarød laserpuls treffer silisiumet i Samsung-brikken S3D232A og fremtvinger en feil i et enkelt betinget hopp i fastvaren, nærmere bestemt i SetPin-håndtereren som styrer passordbytte. Resultatet er at kortets tilgangspassord kan nullstilles uten det eksisterende passordet og uten backup-kort, og saldoen kan tømmes. Poenget Donjon selv understreker er at brikken ikke ble knekt; motmidlene i selve silisiumet kaller de formidable. Det var programvaren oppå som hadde en strukturell svakhet. Som rapporten formulerer det: «EAL6+ certification does not guarantee immunity to fault injection.»

To ting gjør dette alvorlig for akkurat Tangem. For det første kan feilen ikke lappes, fordi kortene ikke har noen mekanisme for fastvareoppdatering; alle kort som allerede er i omløp forblir i prinsippet sårbare. For det andre må angriperen fysisk ha kortet ditt. Regnestykket krever laboratorieutstyr til rundt 250 000 dollar, spisskompetanse og omtrent to timers arbeid per kort. Det ble ikke påvist noe reelt tap hos noen bruker; dette var en demonstrasjon i kontrollerte omgivelser, bekreftet også av The Hacker News.

Trezor slapp heller ikke unna. Donjon kjørte samme type laserangrep mot TROPIC01, den nye, åpent reviderbare brikken i Trezor Safe 7, i januar 2026, og delte funnene 3. juni. Ifølge CryptoSlates gjennomgang av Safe 7 krevde også dette fysisk tilgang og spesialisert utstyr, og angrepet slo bare gjennom ett av tre sikkerhetslag. Ingen brukere tapte penger. Forskjellen i hvordan de to sakene ble håndtert offentlig sier mye om filosofiene, og det kommer vi til.

Tangem svarer: «ikke skalerbart»

Tangem publiserte et offentlig svar samme dag som Donjon-artikkelen, signert medgründer Andrey Kurennykh (Tangem). Kjernen i forsvaret er at et laboratorieangrep ikke er en trussel mot vanlige folk. «LFI attacks are not scalable, and for everyday users, the practical risk is virtually non-existent», skriver han, og legger til at «there have been no known real-world losses from laser fault-injection attacks on any hardware wallet to date».

Et argument som er lett å overse, men verdt å ta på alvor, handler om anonymitet: «Tangem cards carry no identifying information linking them to an owner or a wallet balance. There is no way to know whether the card holds $50 or $50 million.» En tyv som stjeler et tilfeldig kort vet altså ikke om det er verdt en pizza eller en villa, og et to timer langt laboratorieangrep på blank sjanse er dårlig økonomi.

Så til det vanskeligste punktet, det som ikke kan lappes. Tangem snur svakheten til et bevisst designvalg. En frø-basert lommebok kan selvdestruere nøklene ved første tegn på angrep, fordi brukeren uansett kan gjenopprette fra frø-frasen. Et frøløst kort kan ikke ta den sjansen; en falsk alarm ville låst brukeren ute for godt. Fraværet av oppdateringsmekanisme er altså prisen for at det ikke finnes en frø-frase noen kan lure, presse eller phishe ut av deg. Kurennykh avslutter kontant: «Our product is fully safe against real-world attack scenarios, and this article doesn’t change that.»

Man trenger ikke svelge konklusjonen rått for å se at begge parter har rett om noe. Donjon har rett i at en sertifisert brikke ikke er magi, og at fastvaren oppå er en del av angrepsflaten. Tangem har rett i at trusselmodellen for en vanlig sparer ikke er et nasjonalstatslaboratorium, men en phishing-lenke og en presset situasjon. Uenigheten koker til slutt ned til ett spørsmål: hvem tror du kommer etter deg?

Hva en EAL6+-sertifisering faktisk betyr

En secure element er en egen brikke bygget for å oppbevare hemmeligheter og motstå fysisk pirking: den skal tåle forsøk på å lese av spenning, klokkeglitching og, i teorien, laser. EAL6+ viser til et nivå i Common Criteria, en internasjonal standard for sikkerhetssertifisering, der høyere tall betyr strengere og mer formell evaluering. Alle tre produsentene bruker nå brikker på dette nivået: Ledger med sin ST33-serie, Tangem med Samsung S3D232A, og Trezor Safe-serien med Infineon Optiga pluss, i Safe 7, den nye TROPIC01.

Det Donjon-sakene minner oss på, er hva sertifiseringen ikke dekker. Common Criteria evaluerer brikken og et definert sett av egenskaper, ikke nødvendigvis hele fastvaren produsenten legger oppå. Laseren mot Tangem knakk ikke Samsung-brikken; den utnyttet en logisk svakhet i Tangems egen kode. Sertifiseringen var altså gyldig, og angrepet fungerte likevel. For en kjøper betyr det at EAL6+ er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, opplysning. Spørsmålet du egentlig vil ha svar på er: hvem har gransket koden som kjører oppå den sertifiserte brikken, og kan jeg selv se den?

Her skiller de tre lagene seg. Tangem har fått mobil-SDK-en gjennomgått av Cure53 i 2026 og kortene revidert av blant andre Kudelski og Riscure tidligere, men fastvaren er lukket. Ledgers BOLOS er også lukket, med Donjon som intern garantist. Trezor legger nesten alt åpent, slik at hvem som helst, inkludert Ledgers eget laboratorium, kan lese koden. Det er denne åpenheten, ikke fravær av feil, som er Trezors egentlige salgsargument.

Åpen kildekode mot forseglet boks

Ingen oppsummerer Trezors posisjon bedre enn selskapets egen sjef. Til DL News i forbindelse med lanseringen av Safe 7 sa Trezor-toppsjef Matej Žák rett ut: «We are the most secure because we are the most open-source» (DL News). Han knyttet det direkte til nettopp hemmelige brikker: «In the past, we used chips under NDA, and if we found a problem, we couldn’t warn anyone.» Det er hele poenget med TROPIC01, som markedsføres som den første åpent reviderbare secure element-brikken uten taushetsplikt: en feil kan diskuteres i full offentlighet, slik Safe 7-laserfunnet faktisk ble.

Ledger står for det motsatte synet, og formulerer det like tydelig. Toppsjef Pascal Gauthier skrev i sommer at «Everything that is in software is close to impossible to protect», og at «A device built to do everything cannot fully protect anything» (Ledger). Oversatt til praksis: Ledger mener at sikkerhet kommer fra maskinvare og forsegling, ikke fra at koden er lesbar, og at en enhet som skal gjøre alt (surfe, signere, kjøre apper) uunngåelig blir vanskeligere å sikre enn en som gjør én ting.

Tangem er på sett og vis et tredje standpunkt: lukket som Ledger, men uten oppdateringer i det hele tatt, og uten frø-frase. Der Trezor sier les koden og Ledger sier stol på forseglingen, sier Tangem fjern tingene som kan gå galt. Ingen av de tre er objektivt riktig. De optimaliserer for ulike trusler: Trezor for skjulte feil og leverandørlåsing, Ledger for fysisk motstand og bredde, Tangem for menneskelige feil og enkelhet. Debatten om blind signering, som vi kommer til, viser hvorfor det siste kanskje betyr mer for lommeboken din enn lasermotstand.

Prisene i kroner: hva du faktisk betaler

Prisene under er veiledende internasjonale listepriser omregnet til kroner med en dollarkurs på rundt 9,5 (kursen svingte mellom om lag 9,3 og 9,7 gjennom august 2026). For norske kjøpere kommer i praksis 25 prosent merverdiavgift og frakt på toppen, og bestiller du fra utlandet kan det komme fortolling i tillegg, så den faktiske landede prisen ligger et godt stykke over tallene i tabellen. Kjøp alltid direkte fra produsenten eller en autorisert forhandler; en enhet fra et tredjepartsmarked er en av de klassiske måtene å få en forhåndskompromittert lommebok på.

Det viktigste tallet i tabellen er kanskje det du ikke ser: sikkerhetsforskjellen mellom Ledgers rimeligste og dyreste modell. Alle Ledger-modellene bruker samme sertifiserte secure element, så spranget fra Nano S Plus til Stax kjøper deg skjerm, materialer og trådløs lading, ikke mer motstand mot angrep. Da Ledger lanserte Flex, var poenget nettopp bygg-kvalitet, ikke ny sikkerhet. Tangems tokorts-pakke til rundt 520 kroner er det billigste seriøse alternativet av de tre (Tangem), mens Trezor Safe 3 til rundt 560 kroner er inngangen for den som vil ha åpen kildekode; prisene på Safe-serien er bekreftet i CryptoSlates gjennomganger. Betaler du for Safe 7 eller en Ledger Flex, betaler du for henholdsvis åpenhet og nye brikker, eller for byggkvalitet, ikke nødvendigvis for at nøklene blir tryggere.

Sikkerhetsmodellene side om side

Tabellen viser at de tre ikke rangeres på én akse. Trezor er den eneste med gjennomgående åpen kildekode. Tangem er den eneste uten frø-frase og uten oppdateringer. Ledger er den mest modne på apper og støttede kjeder. Legg spesielt merke til skjerm-raden: at Tangem mangler egen skjerm er ikke et pyntedetalj, men en sikkerhetsforskjell som får konsekvenser når transaksjonene blir kompliserte.

Backup, arv og det tapte kortet

Den viktigste praktiske forskjellen mellom de tre er ikke laser, men hva som skjer den dagen enheten forsvinner. Ledger og Trezor bygger på en frø-frase: 12 eller 24 ord du skriver ned én gang og kan gjenopprette hele lommeboken fra, på hvilken som helst kompatibel enhet. Styrken er fleksibilitet; svakheten er at de tolv ordene er et enkelt, kopierbart angrepspunkt. Skriver du dem på et ark i skuffen, er sikkerheten redusert til hvor godt du gjemmer arket. Mange oppgraderer derfor til en metallplate som tåler brann og vann.

Tangem gjør det motsatte. Det finnes ingen frø-frase; i stedet klones nøkkelen til ett eller to fysiske backup-kort i det du setter opp settet. Vil du sove godt, legger du backup-kortet i en bankboks eller hos en du stoler på. Fordelen er at det ikke finnes noen ordliste å phishe eller presse ut av deg. Ulempen er at mister du alle kortene i settet samtidig, finnes det ingen gjenopprettingsvei; da er det slutt. Et tokorts-sett er derfor et minimum, og trekorts-settet finnes nettopp for å tåle at ett kort går tapt.

Arv er et undervurdert tema. En frø-frase kan i prinsippet forsegles i en konvolutt til de etterlatte, men da har du flyttet hele sikkerheten over på den konvolutten. Et Tangem-backup-kort kan overleveres fysisk. For større beløp går profesjonelle brukere ofte et helt annet sted: de deler nøkkelen mellom flere parter med multisig eller MPC, slik at ingen enkeltperson, og ingen enkelt arving, kan bevege midlene alene. Vi har sett nærmere på hvordan proffene deler nøkkelen i en egen artikkel. For folk flest er poenget enklere: bestem deg for gjenopprettingsplanen før du legger verdier på enheten, ikke etterpå.

Blind signering: trusselen de fleste undervurderer

Hvis du bare skal huske én sikkerhetsforskjell fra denne artikkelen, la det være denne. Når du godkjenner en transaksjon, viser lommeboken enten en lesbar beskrivelse av hva du signerer (clear signing) eller en uforståelig streng med heksadesimale tegn du bare må stole på (blind signing). Ledgers teknologidirektør Charles Guillemet har lenge advart mot det siste: en blind signatur er «not intelligible by default. It’s a digital payload», og rådet hans er det gamle kryptomantraet «don’t trust, verify» (Cointelegraph). Problemet er ikke teoretisk; blind signering har fått skylden for tap i milliardklassen, inkludert deler av Bybit-tyveriet.

I 2026 ble dette en bransjesak. Standarden ERC-7730, som gjør transaksjoner lesbare, var Ledger med på å utvikle, og 12. mai 2026 overførte selskapet forvaltningen av standarden til Ethereum Foundation slik at den kan bli en felles ressurs på tvers av lommebøker (Ethereum Foundation). Poenget er at klar signering bare virker hvis enheten faktisk har en skjerm du kan lese transaksjonen på.

Og her får skjerm-raden fra tabellen over mening. Ledger og Trezor har egne skjermer; det du godkjenner vises på selve enheten, adskilt fra en potensielt infisert PC eller telefon. Tangem har ingen skjerm og viser transaksjonen på telefonen, den samme telefonen som i verste fall er kompromittert. For dagligdagse beløp og enkle overføringer er det håndterbart, men for komplekse DeFi-signaturer er en egen skjerm et reelt forsvar Tangem per design ikke har. Dette, ikke laseren, er den forskjellen de fleste brukere faktisk vil møte.

Skiftnøkkelangrep: når trusselen er fysisk

Mens forskere skyter laser på brikker, har den fysiske trusselen mot vanlige eiere blitt målbart verre. Chainalysis talte minst 46 voldelige wrench attacks, altså ran og utpressing rettet mot kryptoeiere, i første halvår 2026, med et anslått tap på rundt 30 millioner dollar; kidnapping var involvert i over halvparten av hendelsene, og Frankrike var et arnested (Chainalysis). Navnet spiller på et velkjent poeng: den billigste måten å knekke kryptografien din på er ikke matematikk, men en skiftnøkkel og en trussel.

Mot dette hjelper ingen sertifisering. Det som hjelper er å ikke være et synlig mål og å ha et troverdig gi-fra-deg-lite-svar. Her har hver modell sitt: Ledger og Trezor støtter en skjult lommebok bak en ekstra passord-frase, slik at du kan avsløre en liten lokkekonto under tvang mens hovedbeholdningen forblir usynlig. Rene bitcoin-enheter som Coldcard har egne duress-PIN-koder som åpner en tom lommebok. Tangems argument er nettopp at kortet ikke ser ut som en formue og ikke røper hva det inneholder. Uansett merke er den viktigste regelen den samme: ikke fortell folk hvor mye du har, og ikke oppbevar alt på ett sted. Skulle uhellet være ute, er sporing av midlene en egen disiplin; vi har skrevet om kryptoforensikken som følger pengene etter et tyveri.

Da datalekkasjene rammet: phishing er den egentlige risikoen

For de aller fleste eiere kommer trusselen ikke fra et laboratorium, men fra innboksen. Og her har alle tre, eller rettere sagt deres leverandørkjeder, en historikk. Ledger fikk i 2020 en kundedatabase på avveie: rundt en million e-postadresser og over 270 000 fysiske adresser havnet til slutt på nett og utløste både phishing og direkte utpressingsbrev (Bitdefender). I desember 2023 ble Ledgers Connect Kit-programvarebibliotek kapret via en tidligere ansatts konto, et forsyningskjedeangrep som tømte tilkoblede lommebøker for over 600 000 dollar før det ble stanset i løpet av timer (TechCrunch).

Trezor har sin egen liste. En støtteportal ble brutt i januar 2024 og eksponerte data for rundt 66 000 brukere (BleepingComputer). Og så sent som 13. august 2026 varslet selskapet om en ny lekkasje, denne gangen hos fraktpartneren ShipMonk: 13 689 kunder ble berørt, 11 742 av dem med fullt navn, e-post, telefon og leveringsadresse (Bitcoin Magazine). Blant de rammede landene var nabolandet Sverige, men ikke Norge på den bekreftede listen. Trezor understreket at «Our systems and devices remain secure, but affected customers could experience an increase in phishing attempts», og advarte om at de lekkede opplysningene kan brukes til falske e-poster, telefonoppringninger og brev som utgir seg for å være banker, børser eller Trezor selv.

Lærdommen er ubehagelig enkel: en maskinvarelommebok beskytter nøkkelen, ikke identiteten din. Når navn og adresse er ute, er du et mål for skreddersydd svindel, og det eneste som stopper den er at du aldri taster frø-frasen inn noe annet sted enn på selve enheten, og aldri stoler på en support-henvendelse du ikke selv tok initiativ til. Hvordan slike sårbarheter meldes og belønnes er for øvrig en egen bransje; vi har sett på hvem som avgjør utbetalingen i bug bounty-maskineriet.

Læren fra Coldcard: når tilfeldigheten svikter

Sommerens største enkelthendelse rammet ingen av de tre, men er likevel den viktigste påminnelsen for alle som vurderer dem. Fra 30. juli 2026 ble en rekke Coldcard-lommebøker tømt i flere bølger; TRM Labs sporet tapet til rundt 1 816 bitcoin, verdt omtrent 116 millioner dollar, fordelt på over 5 200 adresser (TRM Labs). Årsaken var ikke en laser, men noe langt mer prosaisk: en byggflagg-feil i en fastvareversjon fra 2021 gjorde at nøkler ble laget med en svak, programvarebasert tilfeldighetsgenerator, slik at entropien i praksis falt fra 128 til rundt 40 bit. Nøkler laget på så svakt grunnlag lot seg gjette.

Det ubehagelige er at problemet ikke kunne repareres i ettertid for de som allerede var rammet: en fastvarefiks stopper nye svake nøkler, men gjenoppretter ikke sikkerheten til nøkler som alt er laget, og selv en ekstra passord-frase beskyttet ikke. For en kjøper som står mellom Ledger, Trezor og Tangem er poenget generaliserbart: kvaliteten på tilfeldigheten når nøkkelen først lages, og muligheten til å etterprøve at fastvaren er bygget slik kildekoden sier, er like viktig som brikkens sertifisering.

Det er nettopp her Trezors åpne, reproduserbare bygg og Ledgers og Tangems lukkede modeller skiller lag. Åpenhet garanterer ikke fravær av feil, men den gjør at en Coldcard-lignende byggfeil i det minste kan oppdages av utenforstående. Enten du velger åpent eller lukket, er spørsmålet du bør stille selgeren det samme: hvordan vet jeg at akkurat denne enheten laget nøkkelen min riktig?

Finanstilsynet, MiCA og selvforvaring i Norge

Mange tror at en regulert bransje betyr en beskyttet forbruker. For maskinvarelommebøker stemmer ikke det, og grunnen er verdt å forstå. Kryptoeiendelsloven, som gjennomfører EUs MiCA-forordning i norsk rett, trådte i kraft 1. juli 2025, og Finanstilsynet har forlenget overgangsperioden for eksisterende aktører frem til 30. juni 2026 (Finanstilsynet). Loven regulerer det den kaller kryptoeiendelstjenesteytere (CASP): børser, vekslere, forvaltere og oppbevaringstjenester som holder nøklene på dine vegne (CASP-siden).

Nøkkelordet er på dine vegne. I det øyeblikket du flytter kryptoen til en Ledger, Trezor eller Tangem du selv kontrollerer, er du din egen forvarer, og da faller du utenfor CASP-regelverket. Det finnes ingen norsk tilsynsmyndighet som godkjenner selve enheten, ingen innskuddsgaranti og ingen kundeservice fra staten om du mister frø-frasen. Friheten ved selvforvaring er reell, men det samme er ansvaret: du er styret, compliance-avdelingen og sikkerhetsvakten i én person.

Skatteplikten forsvinner derimot ikke. Skatteetaten behandler kryptovaluta som et formuesobjekt, og gevinster skattlegges som kapitalinntekt (22 prosent i 2026), mens beholdningen føres som formue. Kryptoverdier er ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen; du må selv rapportere både beholdning, gevinst og tap, og du risikerer tilleggsskatt om du lar være (Skatteetaten). At nøklene ligger på et kort i en skuff i stedet for på en børs endrer ingenting på dette: skattemessig eier du de samme verdiene, og du må dokumentere dem selv.

Hvilken lommebok for hvem?

Det finnes ikke én vinner, bare ulike svar på ulike behov. Under er en praktisk oppsummering, basert på analysen over.

Legg merke til at Tangem dukker opp flere ganger, ikke fordi det er sikrest i laboratoriet (der tapte det), men fordi det løser problemene folk faktisk taper penger på: glemte frø-fraser, phishing og panikk under press. Trezor vinner på etterprøvbarhet, Ledger på modenhet og bredde. Det riktige valget følger av hvem du tror kommer etter deg: et laboratorium, en svindler i innboksen, eller din egen glemsomhet. For de aller fleste nordmenn er det de to siste, og da teller enkelhet, klar signering og en gjennomtenkt backup mer enn hvor mange sikkerhetslag en laser klarte å slå gjennom.

Ofte stilte spørsmål

Er Tangem trygt etter laserangrepet i 2026?

For vanlige eiere er den praktiske risikoen svært lav. Angrepet fra Ledgers Donjon-laboratorium krever fysisk tilgang til kortet, utstyr til rundt 250 000 dollar og omtrent to timer per kort, og det er ikke påvist noe reelt tap hos brukere. Tangem selv kaller angrepet lite skalerbart. Svakheten kan riktignok ikke lappes fordi kortene ikke oppdateres, så vurder det opp mot din egen trusselmodell.

Ledger eller Trezor: hvilken er sikrest?

De satser på hver sin filosofi. Ledger bygger på en lukket, sertifisert secure element og intern testing; Trezor på åpen kildekode som hvem som helst kan granske, inkludert den nye TROPIC01-brikken uten taushetsplikt. Begge har hatt datalekkasjer hos seg selv eller leverandører, men ingen kjent knekking av nøkler ved normal bruk. Velger du å stole på forseglingen, tar du Ledger; vil du verifisere selv, tar du Trezor.

Trenger jeg en frø-frase (seed phrase) med Tangem?

Nei. Tangem er frøløst: nøkkelen lages på kortet og klones til ett eller to backup-kort når du setter opp settet. Det betyr at det ikke finnes tolv ord noen kan phishe eller presse ut av deg, men også at mister du alle kortene i settet samtidig, finnes det ingen gjenopprettingsvei. Ledger og Trezor bruker derimot en frø-frase på 12 eller 24 ord.

Regulerer Finanstilsynet maskinvarelommebøker?

Nei. Kryptoeiendelsloven (MiCA) regulerer kryptoeiendelstjenesteytere som børser og oppbevaringstjenester som holder nøklene for deg. Når du selv kontrollerer nøklene på en Ledger, Trezor eller Tangem, driver du selvforvaring og faller utenfor. Det finnes derfor ingen offentlig godkjenning av selve enheten og ingen statlig innskuddsgaranti.

Må jeg skatte av krypto som ligger på egen maskinvarelommebok?

Ja. Skatteetaten skattlegger gevinst som kapitalinntekt (22 prosent) og fører beholdningen som formue, uavhengig av om kryptoen ligger på en børs eller på ditt eget kort. Verdiene er ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen, så du må rapportere beholdning, gevinst og tap selv.

Skrevet av Henrik Lund, redaktør for selvforvaring og lommebøker i HOGE Wire.