NFT-volum og gulvpris i 2026: kan du faktisk selge?

«NFT-volum» er tallet som havner i overskriftene. Hver måned kappes analysebyråer og børser om å melde hvor mange milliarder dollar som har byttet hender, og tallet siteres som om det var en helsesjekk på markedet. Problemet er at volum svarer på feil spørsmål. Når du sitter med en NFT i lommeboken, er det ett spørsmål som betyr noe: kan du selge den, til hvilken pris, og hvor raskt? Det er likviditet, og det tallet står nesten aldri i overskriften.

Denne guiden er den tredje delen av HOGE Wires gjennomgang av tallene bak NFT-markedet. Vi har tidligere sett på hvor stor del av volumet som aldri var ekte handel, og på hvordan gacha og tokeniserte samlekort kapret volumtoppen i 2026. Denne gangen handler det om det som skjer når du faktisk vil ut: forskjellen mellom et volumtall, en gulvpris og reell likviditet. De tre måler ikke det samme, og i 2026 er avstanden mellom dem større enn noen gang.

Kort oppsummert: volum forteller deg at noe har skjedd, gulvpris forteller deg hva den billigste selgeren håper å få, og likviditet forteller deg om du kan gjøre noe med det. Vi tar dem i tur og orden, med ferske tall (dollarkursen ligger rundt 9,30 kroner i skrivende stund), tre tabeller og en sjekkliste du kan bruke før du legger inn en eneste krone.

Volum er tallet alle siterer, og det svarer på feil spørsmål

Volum er summen av alt som er handlet i en gitt periode, målt enten i kroner og dollar eller i antall salg. Det er lett å måle, lett å sammenligne og lett å sette på en graf, og nettopp derfor får det oppmerksomheten. Men et høyt volumtall kan bety fire helt forskjellige ting: ekte etterspørsel, incentivdrevet handel som forsvinner når belønningen tar slutt, wash trading der samme aktør handler med seg selv, eller store enkeltkjøp som løfter tallet uten at markedet er dypt.

Ingen av disse fire skiller seg fra hverandre i et volumtall alene. To kolleksjoner kan ha nøyaktig samme månedsvolum, der den ene har tusen ulike kjøpere og selgere og den andre har tre lommebøker som sender de samme objektene frem og tilbake. For en som vurderer å kjøpe, er de to markedene ikke i nærheten av å være like verdifulle, men grafen ser identisk ut.

Poenget er ikke at volum er ubrukelig. Det er et utmerket mål på aktivitet. Poenget er at aktivitet og salgbarhet er to forskjellige ting, og at markedet konsekvent presenterer det første som om det var det andre. Resten av denne artikkelen handler om hvordan du ser forskjellen.

Hva volum egentlig måler (og hvorfor to kilder gir to fasitsvar)

Tallgrunnlaget er verdt en kort omvei, for det illustrerer hele poenget med kritisk lesning. Ta toppåret. DappRadar, som teller handelsvolum på tvers av markedsplasser, satte 2022 som toppen med rundt 57,2 milliarder dollar (rundt 530 milliarder kroner) fordelt på 121,7 millioner salg, ifølge tall gjengitt av The Block. Chainalysis, som i stedet måler verdien som sendes til NFT-markedsplasser, satte toppen til 2021 med rundt 40 milliarder dollar, ifølge Chainalysis. To anerkjente kilder, to forskjellige toppår og to forskjellige tall, fordi de måler to forskjellige ting.

Etter toppen er retningen entydig. DappRadars serie viser rundt 16,8 milliarder dollar i 2023 og rundt 13,7 milliarder dollar i 2024, det svakeste året siden 2020, ifølge samme oppsummering. The Blocks bransjeutsyn for 2026 anslår at hele 2025 endte på rundt 5,5 milliarder dollar (rundt 50 milliarder kroner), altså en brøkdel av toppen, skriver The Block. Verdt å merke seg er også at antallet salg holdt seg langt bedre oppe enn dollarvolumet gjennom 2025: folk handlet fortsatt mye, men til langt lavere priser per objekt, som er nok et tegn på at et volumtall og et verditall ikke er det samme.

Leksen fra tabellen er ikke bare at markedet har krympet. Det er at selv det mest siterte tallet av alle, det årlige toppvolumet, avhenger av hvem som teller og hva de teller. Når fasiten på forsiden spriker mellom to seriøse kilder, bør det stå som en advarsel om hvordan du leser alt som kommer etter.

Gulvpris er en tilbudspris, ikke en salgspris

Gulvpris er den nest mest siterte metrikken etter volum, og den er minst like misforstått. Gulvprisen er ganske enkelt den laveste prisen noen for øyeblikket har lagt ut et objekt fra kolleksjonen for salg til. Den er en tilbudspris (en «ask»), ikke en oppgjørspris. Ingen har betalt gulvprisen; det er bare det billigste håpet i markedet akkurat nå.

Det betyr at gulvprisen kan overdrive verdien kraftig hvis det ikke finnes reelle kjøpere på det nivået. En kolleksjon kan vise en pen gulvpris samtidig som det ikke finnes et eneste seriøst bud i nærheten. Prøver du å selge, oppdager du at det høyeste budet ligger langt under gulvet, og at «verdien» du så, aldri var noe du kunne realisere. Gulvet er et gulv i den forstand at ingen selger billigere frivillig, ikke i den forstand at noen faktisk betaler så mye.

Gulvpris er også lett å manipulere nettopp fordi den bare speiler den billigste selgeren. Noen få objekter lagt ut kunstig lavt kan få en hel serie til å se billig ut, en klassisk felle i kolleksjoner med lav likviditet, der du kjøper inn på et nivå du senere ikke finner kjøpere til. Motsatt kan ett enkelt kjøp som fjerner de billigste objektene, få gulvet til å hoppe (mer om det under gulvfeiing lenger nede).

Gulvprisen er heller ikke bare relevant for deg som vil selge. Den brukes som prisinput i utlånsprotokoller som låner deg penger med NFT-en som pant, og da blir en manipulert gulvpris plutselig en systemrisiko: en falsk gulvpris kan utløse feilaktige likvidasjoner eller la noen låne mer enn pantet faktisk er verdt. Det er den samme dynamikken som gjør prisorakler til et eget angrepsområde i DeFi, bare overført til bilder i stedet for tokenpriser.

Likviditet: kan du selge, til hvilken pris, hvor raskt?

Likviditet er svaret på spørsmålet volum og gulvpris later som de svarer på: kan du faktisk komme deg ut? Den brytes ned i tre deler.

For det første, budsiden. Hvor mange og hvor store kjøpsordre ligger inne, og hvor nær gulvet? Et marked med en tykk «budvegg» tett under gulvet er noe helt annet enn et marked der høyeste bud ligger 40 prosent under den billigste listingen. Budsiden er den ærligste temperaturmåleren, fordi et bud er noen som faktisk vil betale, ikke bare håpe å få.

For det andre, dybde og listingandel. Hvor stor del av kolleksjonen er lagt ut for salg? En høy listingandel betyr mange som vil ut og få som vil inn, et pressmiddel på gulvet. Samtidig sier listingdybden rett over gulvet hvor mye et kjøp må «spise» før prisen flytter seg, altså hvor mye du kan selge før du selv presser prisen ned.

For det tredje, tid til salg. En NFT er per definisjon mindre likvid enn en token; å finne en kjøper til et unikt objekt kan ta dager, uker eller måneder. To kolleksjoner med samme gulvpris kan ha helt ulik tid til salg, og det er den forskjellen som avgjør om gulvprisen er en pris du kan få eller bare en pris du kan se på.

Disse tre henger sammen. En tykk budside gjør tiden til salg kort, fordi det alltid står noen klare til å kjøpe; en tynn budside og høy listingandel gjør det motsatte. Derfor er det budsiden, ikke gulvprisen, som avgjør om et marked er noe du kan gå inn i og ut av, eller bare noe du kan kjøpe deg inn i og så bli sittende med.

Regelen er enkel: volum og gulvpris beskriver fortiden og håpet, mens budsiden, listingdybden og tid til salg beskriver det du faktisk kan gjøre akkurat nå.

Bid-ask-spennet er markedets temperaturmåler

Avstanden mellom høyeste bud og laveste listing, bid-ask-spennet, er et av de enkleste og mest undervurderte likviditetsmålene som finnes. I et likvid marked er spennet lite: den billigste selgeren og den ivrigste kjøperen er nesten enige om prisen, og et salg kan gå raskt og nær den prisen du ser. I et tynt marked er spennet stort, og «prisen» blir et forhandlingsspørsmål der du som selger nesten alltid taper på hastverk.

Et konkret eksempel gjør poenget tydelig. Tenk deg en kolleksjon med gulvpris på 2 000 kroner, der høyeste reelle bud ligger på 1 200 kroner. Volumtallet kan se pent ut, og gulvprisen sier 2 000, men vil du faktisk selge i dag, er 1 200 det du får, altså 40 prosent mindre enn tallet forsiden viste. Spennet på 800 kroner er den skjulte kostnaden ved å eie i et tynt marked, og den dukker aldri opp i en volumgraf.

Et lite spenn er altså bra, men et spenn på null er et faresignal i seg selv. Når bud og listing ligger nøyaktig likt, er det sjelden et sunt, effektivt marked; det er oftere et tegn på at de samme aktørene står på begge sider, det klassiske avtrykket av wash trading eller incentivfarming der man byr og selger til seg selv for å høste belønning.

For deg som leser markedet betyr det at spennet skal tolkes sammen med hvem som står bak ordrene. Et moderat spenn med mange uavhengige bud og listinger er et levende marked. Et nullspenn, eller et spenn som bare finnes fordi to lommebøker matcher hverandre, er en kulisse. Spennet er med andre ord ikke bare et tall, men en påminnelse om alltid å spørre hvem motparten din egentlig er.

Da Blur betalte folk for å by: bid-to-earn og likviditet på lån

Ingen har illustrert forskjellen mellom volum og reell likviditet bedre enn Blur. Markedsplassen tok null i gebyr og bygde en modell der du tjente poeng (senere vekslet inn i BLUR-token) på å legge inn bud, ikke bare på å handle. Jo nærmere gulvet du bød, og jo lenger budet lå ute, desto mer tjente du, fordi et aggressivt bud ble regnet som mer «risiko». Blend, Blurs lånedel, lot deg i tillegg låne ETH med NFT-en som pant uten å selge den.

Resultatet var enorme volum- og budtall, men mye av likviditeten var innleid. Blur skapte i praksis to markeder samtidig: ett for leiesoldatene som farmet poeng, og ett for dem som faktisk ville eie noe. Buddybden så imponerende ut, helt til belønningen forsvant.

Da det skjedde, ble regningen synlig. Under nedtrappingen av Blurs insentiver, i forkant av Blast-token-lanseringen i juni 2024, trakk de store likviditetstilbyderne seg ut. Den 17. juni ble over 16 millioner dollar (over 140 millioner kroner) tatt ut av Blurs budpool på én dag, rundt en femtedel av all kjøpsside-likviditet, rapporterte The Defiant. Toppfarmeren, kjent under navnet CBB0FE og ansvarlig for rundt 40 prosent av aktiviteten på plattformen, beskrev det som en vill reise og sa det var på tide å avslutte kapittelet. I løpet av uken falt Pudgy Penguins og Bored Ape Yacht Club rundt 25 prosent, DeGods rundt 32 prosent, og CryptoPunks til sitt laveste nivå siden november 2023.

Leksen er ikke at Blur var et bedrageri, men at incentivdrevet likviditet er lånt, ikke eid. Når den forsvinner, forsvinner både budene og gulvprisen de holdt oppe, og selv anerkjente blue-chips viser seg å være tynnere enn grafen antydet. Et volumtall fra en periode med aktiv farming forteller deg derfor mest om belønningsprogrammet, og minst om hvor lett du kan selge når programmet er over.

Gulvfeiing: når ett kjøp løfter både gulvpris og volum

Gulvfeiing (å «feie gulvet») er når en enkelt kjøper, ofte en whale, kjøper opp alle de billigste objektene i en kolleksjon på én gang. Det gjør to ting samtidig: det fjerner de laveste listingene slik at gulvprisen hopper opp, og det pumper volumtallet i en fei. På en graf ser det ut som et gjennombrudd i etterspørselen. I virkeligheten kan det være én aktør som flytter markedet med én transaksjon.

For utenforstående er dette en felle. Den plutselige kombinasjonen av stigende gulvpris og stigende volum leses lett som «momentum», og nye kjøpere hopper på i troen på at noe er i ferd med å skje. Men et gulv som er løftet av én feiing, hviler på ingenting hvis feieren ikke følges av bred, uavhengig etterspørsel. Like ofte selger den som feide, inn i den oppmerksomheten han selv skapte, og etterlater de nye kjøperne med et gulv som synker like fort som det steg.

Feiing er dessuten en innebygd funksjon på moderne markedsplasser, ikke et smutthull. Solana-sentriske handelsverktøy som Tensor er bygget nettopp for å feie gulv og handle mot likviditetspooler på sekunder, noe som gjør mekanikken kraftig, men også lett å bruke til å tegne et bilde av aktivitet som ikke finnes. Når du ser en brå gulv- og volumøkning, er første spørsmål alltid det samme: er dette mange kjøpere, eller er det bare én?

Wash trading: den delen av volumet som aldri var ekte

Wash trading, der samme aktør står på begge sider av handelen for å blåse opp volum, er den mest direkte grunnen til at volumtall skal leses med skepsis. Vi har viet dette et eget dypdykk tidligere, så her holder det med hovedtallene og hvorfor de rammer likviditetsvurderingen.

En studie fra Boston Universitys Questrom School of Business, publisert i mai 2026, brukte maskinlæring på 16 atferdssignaler (med anslått feilmargin under 1,3 prosent) og fant tegn til wash trading i rundt 38 prosent av alle NFT-handler og hele 60 prosent av samlet handelsverdi, ifølge universitetet selv. Fordelingen var svært ujevn: rundt 31 prosent av transaksjonene på OpenSea og hele 95 prosent av volumet på LooksRare ble flagget. Professor Gerry Tsoukalas, som ledet studien, oppsummerte kjerneproblemet slik: «Ett av kjerneproblemene er at blokkjedemarkeder gjør det ekstremt enkelt å skape en illusjon av etterspørsel.»

Dette er ikke nytt. Allerede Chainalysis’ tidlige gjennomganger fant at en liten gruppe på rundt 110 adresser hadde tjent i underkant av 9 millioner dollar på systematisk wash trading, skriver selskapet. Poenget for likviditet er enkelt: hver falske handel gjør både volumet og gulvprisen mindre troverdige. Du kan ikke selge til en kjøper som ikke finnes, uansett hvor travelt grafen ser ut.

2026-vrien: gacha-volumet som ikke er et videresalg

Den ferskeste grunnen til å lese volumtall med lupe er at selve toppen av volumlisten i 2026 ikke lenger er videresalg av NFT-er i tradisjonell forstand. Plattformer som tokeniserer graderte samlekort, med Collector Crypt i spissen, har kapret volumtoppen med en gacha-modell: du kjøper en tilfeldig «pakke» og får et tokenisert kort, ofte med mulighet til å løse det inn fysisk eller selge det umiddelbart tilbake.

Tallene er formidable. Ifølge CoinGeckos kvartalsrapport for andre kvartal 2026 gikk Collector Crypts månedsvolum fra rundt 97 millioner dollar i januar til rundt 406 millioner dollar (nær 3,8 milliarder kroner) i juni, en oppgang på over 300 prosent, og plattformen sto for rundt 62,8 prosent av volumet blant de største NFT-markedsplassene den måneden. Til sammenligning var OpenSeas rene NFT-salg samme måned rundt 32,7 millioner dollar (rundt 300 millioner kroner).

Haken, sett fra en likviditetsvinkel, er at over 98 prosent av dette volumet er kjøp av nye pakker, ikke videresalg mellom samlere. Det er primærsalg fra en automat, ikke et annenhåndsmarked du senere kan gå ut i. Volumet er ekte i den forstand at penger faktisk skifter hender, men det forteller deg lite om du kan selge kortet ditt videre til en annen samler. Vi har sett nærmere på hele denne dreiningen i vår gjennomgang av hvordan gacha og kortpakker kapret volumtoppen. For denne artikkelens formål er poenget at «NFT-volum» i 2026 kan bety alt fra en aktiv samlerhandel til en pengeautomat, og at de to ikke gir deg samme mulighet til å komme deg ut igjen.

Tokenene som barometer: BLUR, ME og SEA

Markedsplassenes egne tokener er blitt et slags stemningsbarometer for hele NFT-økonomien, og de forteller en nøktern historie. BLUR handles i skrivende stund rundt 0,0163 dollar (rundt 0,15 kroner), med en markedsverdi på rundt 46,7 millioner dollar, ned rundt 99,7 prosent fra toppen på 5,02 dollar i februar 2023, ifølge CoinGecko. Magic Edens ME-token ligger rundt 0,066 dollar (rundt 0,61 kroner), med en markedsverdi rundt 40,3 millioner dollar, ned rundt 99,6 prosent fra toppen på 17,00 dollar i desember 2024, også ifølge CoinGecko.

OpenSeas token, SEA, er den mest talende av alle, fordi den ennå ikke finnes. Den ble annonsert i oktober 2025 med planlagt lansering i første kvartal 2026, men ble utsatt på ubestemt tid i mars 2026. Medgründer og toppsjef Devin Finzer begrunnet det slik: «markedsforholdene er krevende i hele kryptomarkedet akkurat nå, og SEA lanseres bare én gang», ifølge CoinDesk.

At de to tokenene som finnes, har falt over 99 prosent, mens det tredje utsettes fordi markedet er «krevende», er i seg selv et likviditetssignal. Det speiler også at plattformene selv har flyttet fokus: OpenSea meldte at over 90 prosent av volumet høsten 2025 kom fra token-handel, ikke NFT-salg, ifølge The Block, mens Magic Eden la ned sine EVM- og Bitcoin-markeder for å satse Solana-only og på spillsatsingen Dicey. Toppsjef Jack Lu beskrev retningen slik: «Det er tydelig at vi går inn i en ny æra der finans og underholdning smelter sammen», ifølge Cointelegraph. Vil du derimot vite om du får vekslet et slikt token til kroner i det hele tatt, er børsenes egne uttaks- og noteringsvilkår vel så viktige som selve prisen.

Verktøykassa: slik måler du likviditet selv

Du trenger ikke ta volumtall på tro. Flere verktøy lar deg grave i tallene bak, og de fleste har en gratisversjon som holder for en rask sjekk.

• Aggregatorer som NFTGo fungerer nærmest som et Bloomberg-panel for NFT-markedet og samler likviditet, verdivurdering og risikosignaler på tvers av kolleksjoner og kjeder.
• Nansen sporer lommebøker og «smart money», slik at du kan se om det er reelle, uavhengige kjøpere bak aktiviteten eller noen få adresser som går igjen.
• Dune Analytics lar deg (eller andre) bygge egne dashbord som skiller ut «organisk volum» ved å filtrere bort kjente wash-mønstre.

En rask måte å teste et marked på er å se på listingfordelingen: hvor mange objekter ligger tett over gulvet? Er det en tykk vegg av selgere rett over gulvprisen, betyr det at prisen fort møter motstand oppover, og at mange vil ut. Ser du samtidig en tynn budside under gulvet, er kolleksjonen i praksis lettere å komme seg inn i enn ut av, stikk motsatt av det du vil ha når du selv en dag skal selge.

Det viktigste er ikke hvilket verktøy du bruker, men hva du ser etter: budsiden, listingfordelingen og de faktiske salgene, ikke bare den ene tallgrafen. Og husk at selv velrenommerte oversikter kan vise gamle tall. En mye sitert markedsandelsside har gjentatte ganger servert et snapshot fra 2024 under en «oppdatert»-etikett, noe som er en påminnelse om alltid å sjekke hvilken dato tallene faktisk gjelder for før du bygger en beslutning på dem.

Sjekkliste for et NFT-marked du faktisk kan gå ut av

Før du kjøper, still de samme spørsmålene hver gang. En kort sjekkliste luker ut de fleste fellene:

• Er det bud i nærheten av gulvet, eller bare listinger? Uten en budside finnes det ingen som vil kjøpe.
• Hvor stort er bid-ask-spennet, og er det null? Et nullspenn tyder på at samme aktør står på begge sider.
• Hvor mange uavhengige lommebøker handler, eller går de samme adressene igjen?
• Hva er listingandelen? En høy andel betyr mange som vil ut.
• Er volumet drevet av mange salg, eller av noen få feiinger og store enkeltkjøp?
• Måler tallet videresalg mellom samlere, eller primærsalg fra en automat (gacha)?
• Brukes gulvprisen som pant i utlån? I så fall er den ekstra utsatt for manipulasjon.
• Hvor gammel er datoen på tallene du ser?

Ingen enkeltmetrikk gir svaret alene. Men går et marked bra på alle disse punktene, er sjansen langt større for at gulvprisen du ser, faktisk er en pris du kan få når du selv vil ut.

Norsk vinkel: Finanstilsynet, Skatteetaten og MiCA

For norske lesere er det tre regelverkslag å holde styr på. NFT-er som er genuint unike, er i hovedsak holdt utenfor MiCA, EUs kryptoregelverk som gjelder i Norge gjennom EØS via kryptoeiendelsloven (i kraft 1. juli 2025). ESMAs retningslinjer fra våren 2025 presiserer likevel at fraksjonerte NFT-er eller store, tilnærmet like serier kan falle innenfor, med en vurdering av innhold framfor form. De omsettelige markedsplass-tokenene (BLUR, ME og en framtidig SEA) er derimot kryptoeiendeler under MiCA når de er notert, og eventuelle derivater på dem hører under MiFID II, ikke MiCA. Finanstilsynet fører tilsyn med kryptoeiendelstjenester (CASP) i Norge.

Skattemessig er bildet enklere: gevinst på NFT-er og kryptotokener regnes som kapitalinntekt og skattlegges som alminnelig inntekt, med en flat sats på 22 prosent i 2026. Skatteetaten har eksplisitt tatt med NFT-er i veiledningen om hva som skal føres i skattemeldingen, og har samtidig påpekt at bare en liten andel av norske kryptoeiere rapporterte korrekt. Et illikvid marked gjør ikke skatteplikten mindre; du skal rapportere gevinst og tap uansett om objektet er lett eller vanskelig å selge.

Makrobakteppet betyr også noe for likviditeten. Norges Bank holdt styringsrenten på 4,25 prosent på rentemøtet i august 2026. Så lenge pengene er relativt dyre, sitter risikokapitalen løsere langt nede på risikoskalaen, og NFT-er er om lag så langt nede som man kommer. Tynn likviditet i NFT-markedet er dermed ikke bare et NFT-fenomen, men delvis et speil av en strammere pengepolitikk.

Hva som kan endre likviditetsbildet fremover

Likviditetsbildet er ikke hugget i stein. Noen få ting kan flytte det, i begge retninger.

Det tydeligste er en faktisk SEA-lansering. Kommer OpenSeas token endelig, med den planlagte modellen der en stor del av inntektene går til tilbakekjøp, kan det gi et kortsiktig likviditetsløft, men det tester også om markedet fortsatt bryr seg. En token som utsettes gang på gang, sier på sin side at plattformen selv tviler på timingen.

Det andre er gacha-bølgens neste fase. Så lenge tokeniserte kort selges som pakker fra en automat, er volumet i all hovedsak primærsalg. Bygges det et dypt annenhåndsmarked med reelle bud på de samme kortene, blir volumet mer likt ekte likviditet. Skjer det ikke, forblir toppen av volumlisten et salgsapparat, ikke et marked du kan handle deg ut av.

Det tredje er verktøyene og normene for datakvalitet. Etter hvert som «organisk volum»-filtre, wash-deteksjon og likviditetsmål blir standard i rapporteringen, blir det vanskeligere å selge et oppblåst volumtall som en helsesjekk. Jo flere som spør etter budsiden og tid til salg, desto mindre verdt blir kulissene.

Uansett hvilken vei det går, står grunnprinsippet fast: volum forteller deg at noe skjedde, gulvpris forteller deg hva noen håper, og bare likviditeten forteller deg om du kan gjøre noe med det. I 2026 er det siste spørsmålet det eneste som teller når du vil ut.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på NFT-volum og likviditet?

Volum er summen av alt som er handlet i en periode, målt i kroner eller antall salg. Likviditet er om du faktisk kan selge det du eier, til hvilken pris og hvor raskt. Et marked kan ha høyt volum og likevel være illikvid, for eksempel hvis volumet er drevet av wash trading, incentivfarming eller store enkeltkjøp i stedet for bred, uavhengig etterspørsel.

Er gulvprisen det jeg kan selge NFT-en min for?

Nei. Gulvprisen er den laveste prisen noen har lagt ut et objekt for salg til, altså en tilbudspris, ikke en oppgjørspris. Det du faktisk kan få, avgjøres av høyeste reelle bud. I tynne markeder ligger høyeste bud ofte langt under gulvet, slik at gulvprisen overdriver hva du kan realisere.

Hvorfor spriker NFT-volumtallene mellom ulike kilder?

Fordi de måler forskjellige ting. DappRadar teller handelsvolum og satte toppen til 2022 med rundt 57,2 milliarder dollar, mens Chainalysis måler verdi sendt til markedsplasser og satte toppen til 2021 med rundt 40 milliarder dollar. I tillegg filtrerer noen bort wash trading, mens andre ikke gjør det. Sjekk alltid hva tallet måler, og hvilken dato det gjelder for.

Hvordan kan jeg sjekke om et NFT-marked er likvid?

Se på budsiden, ikke bare på listingene: finnes det reelle bud nær gulvet? Sjekk bid-ask-spennet (et nullspenn er et faresignal), listingandelen, om det er mange uavhengige lommebøker eller de samme adressene som går igjen, og hvor lang tid salg faktisk tar. Verktøy som NFTGo, Nansen og Dune Analytics kan hjelpe deg å skille organisk volum fra kulisser.

Må jeg skatte av NFT-gevinst i Norge selv om markedet er illikvid?

Ja. Gevinst på NFT-er og kryptotokener regnes som kapitalinntekt og skattlegges som alminnelig inntekt, med en flat sats på 22 prosent i 2026. Plikten til å føre gevinst og tap i skattemeldingen gjelder uansett hvor lett eller vanskelig objektet er å selge. Skatteetaten har eksplisitt tatt med NFT-er i veiledningen sin.

Av Marcus Okafor, kryptojournalist i HOGE Wire.