Maskoten uten spill: hva er en Tensorian verdt i 2026?

Hele historien om Tensor har handlet om to ting: en handelsplattform for NFT-er på Solana, og et token som aldri klarte å innfri løftene sine. Men midt i fortellingen ligger det én faktisk NFT, en tegneseriefigur med lue og store øyne, som var ment å binde det hele sammen. Den heter Tensorian, og i slutten av september 2026 kan du kjøpe en for rundt 0,5 SOL, i overkant av 59 dollar, altså under 600 kroner. På toppen kostet den samme figuren over 11 400 dollar.

Det er et fall på om lag 99,5 prosent, verre enn både TNSR-tokenet og de fleste andre samlingene fra den forrige NFT-syklusen. Men fallet i seg selv er ikke det interessante. Det interessante er hvorfor: Tensorians var aldri en kunstsamling eller et statussymbol. Det var et lojalitetsinstrument, en nøkkel inn i en maskin av sesonger, poeng og airdrops. Og da grunnleggerne dro til Coinbase og maskinen stilnet, forsvant også grunnen til å eie nøkkelen. Denne artikkelen handler om hva en slik NFT egentlig er verdt når nytten den var bygget rundt, tar pause.

Tensorians: den ene NFT-en midt i Tensor-fortellingen

Tensorians er en samling på 10 004 profilbilde-NFT-er (PFP) som Tensor lanserte 8. august 2023. Ifølge CoinMarketCaps gjennomgang av Tensor ble samlingen laget for plattformens tidlige brukere og «superfans», de mest aktive medlemmene av Solanas NFT-marked. Preget kostet 1,69 SOL, rundt 40 dollar den gangen, og krevde i tillegg at du hadde samlet ti «shards» gjennom å bruke plattformen. Med andre ord: du kunne ikke bare kjøpe deg inn, du måtte ha handlet på Tensor for å kvalifisere.

Det er verdt å dvele ved det designet, for det avslører hele logikken. Tensorians var ikke tenkt som et kunstprosjekt med en historie eller en skaper med et navn. Det var et medlemskort. Å eie en Tensorian ga deg tilgang til en lukket Discord, poengmultiplikatorer i belønningsprogrammet, mulighet til å «stake» figuren for enda flere poeng, og en henvisningslenke som ga deg SOL og poeng når andre handlet. Verdien lå ikke i bildet. Den lå i hva bildet låste opp.

Dette er ikke en kritikk av kunsten i seg selv. Tensorians-figurene er kompetent laget, med den samme lekne estetikken som preget mange Solana-samlinger i 2023. Men til forskjell fra prosjekter som bygde en fortelling, en maskot-personlighet eller en hel verden rundt figurene, var Tensorians først og fremst et verktøy. Fellesskapet samlet seg om å handle og farme poeng, ikke om et narrativ. Da insentivet til å handle forsvant, forsvant også mye av limet som holdt fellesskapet sammen.

Ikke bland Tensor sammen med Bittensor (TAO), et helt annet prosjekt innen desentralisert maskinlæring. Tensor er Solanas handelsplattform for NFT-er, grunnlagt i 2022 av Ilja Moisejevs og Richard Wu, og Tensorians er husets egen samling. I 2024 kjempet Tensor og konkurrenten Magic Eden om ledelsen i Solana-markedet, en kamp de fortsatt deler nokså jevnt mellom seg ifølge SolanaFloor. Men mens plattformen holdt stand, kollapset husets egen NFT.

Fra topp til bunn: gulvet som falt 99,5 prosent

Tallenes tale er brutal. Ved lansering i august 2023 kostet en Tensorian 1,69 SOL. Gjennom NFT-oppturen samme høst steg gulvprisen til over 11 400 dollar per figur, og ifølge CoinGeckos data for samlingen nådde gulvet 129 SOL 16. desember 2023 og en toppnotering på 12 098 dollar 4. januar 2024. På det tidspunktet var en Tensorian verdt mer enn de fleste brukte biler.

I slutten av september 2026 er samme gulv rundt 0,5 SOL, i overkant av 59 dollar, altså om lag 565 kroner med en dollarkurs rundt 9,57. Samlingens totale markedsverdi er under seks millioner kroner (rundt 590 000 dollar), fordelt på 10 004 enheter og 3 820 eiere. Ulike aggregatorer oppgir litt forskjellige gulvpriser (noen viser 0,8 SOL, andre 0,5 SOL) fordi omsetningen er tynn, men bildet er det samme: et fall på rundt 99,5 prosent fra toppen. Til sammenligning stod SOL selv i rundt 118 dollar (nær 1 130 kroner) samme dag.

Det er verdt å understreke at fallet ikke bare skyldes en svakere SOL-pris. Målt i SOL gikk gulvet fra 129 SOL på topp til rundt en halv SOL i dag, altså et fall på over 99 prosent også i kryptoens egen valuta. Med andre ord har Tensorians ikke bare fulgt et bredt marked nedover; samlingen har tapt seg dramatisk også målt mot Solana selv. Det er den strengeste testen på om et NFT-prosjekt har beholdt reell etterspørsel, og Tensorians består den ikke.

Lojalitetsmaskinen: sesonger, poeng og veien til TNSR

For å forstå hvorfor Tensorians falt så hardt, må du forstå maskinen den var koblet til. Tensor kjørte det de kalte belønningssesonger, tidsavgrensede poengprogrammer der du tjente poeng for å legge inn bud, liste NFT-er for salg, drive markedspleie (market making) og bruke plattformens likviditetsbasseng. Poengene var ikke bare pynt. Ved slutten av hver sesong ble de omregnet til TNSR-tildelinger, altså tokens du faktisk kunne selge.

Tensorians var hevarmen i dette systemet. Å eie og «stake» en figur ga en multiplikator på poengene dine. Da staking ble slått på i 2023, annonserte Tensor på X at én Tensorian ga 1,10x, ti ga 1,15x og femti ga 1,20x, og at multiplikatoren stablet seg oppå andre bonuser. Senere vokste multiplikatorene i det trinnvise systemet, der én figur kunne gi 1,25x, ti gi 1,5x og femti gi hele 2x. I tillegg måtte du stake minst én Tensorian for å få en henvisningslenke, som ga deg SOL og poeng basert på hva de du vervet, handlet for.

Koblingen til tokenet var ikke tilfeldig. Ifølge CoinMarketCaps gjennomgang gikk 12,5 prosent av hele TNSR-forsyningen til den opprinnelige airdroppen, og den var øremerket «mystery box»-holdere og nettopp Tensorian-eiere. Med andre ord: den viktigste grunnen til å eie en Tensorian var at figuren var en billett til gratis tokens. Kjøp figuren, handle på plattformen, stake for multiplikator, høst poeng, motta TNSR. Det var ikke et kunstmarked. Det var et yield-produkt forkledd som et samleobjekt.

Ilja Moisejevs, medgrunnlegger av Tensor, har vært åpen om at hele forretningen bygger på spekulasjon som drivkraft. Da teamet lanserte social trading-appen Vector.fun, sa han til Decrypt: «We saw an explosive new market emerge out of nowhere and we realized it was going to be the horse of this cycle.» Tensorians var bygget etter samme logikk: gi folk en grunn til å handle mye, og belønn dem for det.

Da airdroppen landet, forsvant grunnen til å eie

Problemet med et samleobjekt hvis eneste formål er å høste en airdrop, er innebygd: hva skjer den dagen airdroppen faktisk kommer? Da forsvinner grunnen til å holde. Og det er nøyaktig det som skjedde.

TNSR ble delt ut i april 2024. Sesong 3 hadde brukt et trappetrinns-system for staking, der du trengte mange figurer for å nå de høyeste multiplikatorene. Det presset de mest ivrige brukerne til å samle opp store beholdninger av Tensorians. Da tokenet endelig landet og poengene var innløst, hadde disse storeeierne ingen grunn til å beholde figurene lenger. De solgte. Ifølge SolanaFloor falt gulvprisen over 60 prosent etter airdroppen, fra rundt 40 SOL til så lavt som 14 SOL, før den stabiliserte seg rundt 10 SOL. Samtidig stupte Tensors markedsandel på Solana fra rundt 65 prosent til 23 prosent.

Dette er et mønster mange bør kjenne igjen fra andre deler av kryptomarkedet, der insentiver som skulle bygge lojalitet i stedet bygger et utløp. Det ligner mekanikken bak mange token-drevne insentivopplegg, selv om Tensorians ikke var et bedrageri: teamet leverte både plattform og token som lovet. Forskjellen er bare at når belønningen først er utbetalt, står du igjen med et samleobjekt hvis verdi hviler på at det kommer en ny runde. Airdroppen spiste opp sin egen motor.

Sesong 4 og forsøket på å reparere insentivene

Tensor så problemet og prøvde å fikse det. Da sesong 4 ble annonsert, gikk staking-fordelene fra trappetrinn til en lineær modell, slik at du ikke lenger måtte samle opp ti eller femti figurer for å nå de høyere nivåene. SolanaFloor beskrev grepet som et forsøk på å hindre den samme konsentrasjonen av storeeiere som hadde utløst salgspresset etter forrige airdrop. Poengene ble også fordelt jevnt utover dagene i sesongen, slik at det lønte seg å handle også på rolige dager, ikke bare når volumet var høyt.

Markedet reagerte umiddelbart. Ifølge SolanaFloor steg Tensorians-gulvet 14 prosent på selve annonseringen. Det illustrerer poenget bedre enn noe annet: figurens pris var direkte koblet til forventningen om en ny belønningsrunde. Ikke til kunsten, ikke til fellesskapet, men til utsiktene til flere poeng og en ny tildeling. Da en ny sesong ble bekreftet, steg prisen. Logikken var ren finansmatematikk forkledd som samlerglede.

Men reparasjonen løste bare symptomet, ikke sykdommen. Lineær staking hindret at noen få hval-adresser hopet opp figurene, men den endret ikke det grunnleggende: en Tensorian var fortsatt verdt akkurat så mye som den neste sesongen var verdt. Og sesong 4 endte 21. desember 2025.

Grunnleggerne dro til Coinbase, og sesongene ble stille

Her kommer vendepunktet. I november 2025 kunngjorde Coinbase at de kjøpte Vector.fun, teamets social trading-app, og ansatte grunnleggerne Richard Wu og Ilja Moisejevs sammen med rundt et titalls andre for å lede børsens strategi på kjeden. Ifølge The Block ble NFT-plattformen, Tensorians-samlingen og TNSR-tokenet skilt ut i en uavhengig Tensor Foundation, som nå fører 100 prosent av plattformavgiftene til sin egen kasse (opp fra 50 prosent), samtidig som en del av grunnleggernes uinnløste tokens, rapportert til rundt 21,6 prosent, ble brent. Hva et TNSR-holderskap egentlig innebærer etter denne oppsplittingen, har vi sett nærmere på i artikkelen om Tensor uten grunnleggere.

For Tensorians er konsekvensen mer subtil, men minst like alvorlig. Sesongene, henvisningsbonusene, poengmultiplikatorene: alt dette var drevet av det samme teamet som nå sitter hos en konkurrent. Sesong 4 sluttet i desember 2025, kort tid etter at oppkjøpet ble kjent. Per slutten av september 2026 har vi ikke funnet noen offentlig annonsering av en ny belønningssesong. Kadensen som historisk drev etterspørselen etter Tensorians, den forutsigbare strømmen av sesong etter sesong, har med andre ord ikke synlig blitt gjenopptatt.

Det er en viktig presisering å gjøre: en pause er ikke det samme som en avvikling. Stiftelsen eier fortsatt samlingen, plattformen kjører videre, og en ny sesong kan i prinsippet komme når som helst. Men for et samleobjekt hvis hele verdiforslag var «hold denne, så kommer belønningen», er selv usikkerheten dyr. Når du ikke vet om, eller når, neste runde starter, forsvinner insentivet til å betale for billetten i dag. Og det er nettopp det gulvprisen forteller oss.

Hva eier du egentlig når du eier en Tensorian?

La oss bryte det ned konkret. En Tensorian-eier i 2026 sitter på et knippe rettigheter og forventninger, ikke ett enkelt aktivum. Det er greit å skille dem:

• Et profilbilde, altså selve kunsten, som du kan bruke som avatar og vise frem i lommeboken din.
• Tilgang til et lukket fellesskap (Discord) og eventuelle framtidige fordeler stiftelsen velger å gi eierne.
• En hvilende poengmultiplikator som bare har verdi hvis det faktisk kjøres en sesong å tjene poeng i.
• Muligheten til å stake figuren og generere en henvisningslenke, som igjen bare gir avkastning hvis andre handler aktivt.

Legg merke til hvor mye av dette som står i betinget form. Tre av fire punkter avhenger av at stiftelsen aktivt driver et belønningsprogram. Fjern programmet, og du sitter igjen med et profilbilde og en Discord-invitasjon. Det er en helt annen eiendel enn den folk kjøpte i 2023, selv om det er samme token på kjeden. Til sammenligning gir et TNSR-token deg i det minste en formell stemmerett i styringen av stiftelsen; en Tensorian gir deg ingen slik styringsmakt, bare lojalitetsfordeler som kan slås av og på.

Det er også verdt å huske det praktiske: å stake en Tensorian betyr å signere en transaksjon til et staking-program og gi det tillatelse til å holde figuren din. Etter hvert som NFT-handel flytter inn i smartkontoer og delegering, blir det stadig viktigere å forstå hva du faktisk signerer, et tema vi har utforsket i gjennomgangen av account abstraction og den stille seieren. En hvilende lojalitets-NFT som ligger i et gammelt staking-program, med tillatelser du ikke lenger husker at du ga, er ikke bare verdiløs, den kan være en risiko.

Maskoten uten spill: når nytten forsvinner

Det finnes et bilde som fanger Tensorians i 2026: en maskot uten et spill. Tenk på en klubbmaskot, en figur som var full av mening så lenge laget spilte og tribunen var full. Ta bort kampene, tøm stadion, og figuren blir bare en drakt som henger i et skap. Den har ikke sunket i verdi fordi den er stygg eller dårlig laget. Den har sunket i verdi fordi det ikke lenger foregår noe den kan være maskot for.

Dette er den generelle lærdommen som gjør Tensorians interessant langt utover Solana. En hel kategori av NFT-er ble solgt på premisset «eier du denne, får du fordeler senere»: airdrop-tilgang, poeng, hvitlisting, adgang. Så lenge fordelene strømmer, ser slike samlinger ut som produktive eiendeler. Men verdien er lånt fra et program, ikke forankret i noe eget. Idet programmet tar pause, eller belønningen er utbetalt, faller samlingen tilbake til sin egenverdi, som for et rent nytteinstrument ofte er nær null.

Richard Wu, Tensors andre medgrunnlegger, sa noe i 2023 som i ettertid leser som en diagnose av nettopp denne dynamikken. I en samtale på Unlayered-podkasten uttalte han: «For better or worse, speculation is one of the only product market fits we’re seeing in crypto right now.» Tensorians var bygget for spekulasjon, og spekulasjon trenger et spill å spekulere i. Uten sesongene er det ikke noe spill igjen.

Vi har sett varianten mange ganger: hvitlistings-NFT-er som mister verdi idet preget er over, «poeng»-samlinger som kollapser når airdroppen er delt ut, laugsmerker og pass hvis eneste funksjon var å låse opp neste runde. Fellesnevneren er at samleobjektet egentlig er en innpakning rundt et insentiv, og innpakningen har ingen verdi når innholdet er tomt. For en kjøper er den praktiske testen enkel, men lett å glemme i en oppgangsfase: still spørsmålet «hvorfor vil noen eie denne om to år?» før du betaler for den i dag. Klarer du ikke å svare uten å vise til en framtidig belønning, kjøper du et løfte, ikke en eiendel.

Det som varer: merkevare, kultur og status

For å se hva Tensorians manglet, er det nyttig å se på samlingene som faktisk har holdt seg bedre. De har alle noe til felles: en kilde til etterspørsel som ikke er avhengig av et poengprogram.

Pudgy Penguins er det tydeligste eksempelet. I stedet for å binde verdien til en airdrop bygget teamet en merkevare: fysiske leker i butikkhyller, lisensiering og en IP-strategi der eierne beholder kommersielle rettigheter til sin egen pingvin. Administrerende direktør Luca Netz har sagt rett ut at ambisjonen er å bygge «the next Disney and Netflix». Man kan mene hva man vil om den ambisjonen, men poenget er strukturelt: Pudgys verdi kommer fra et produkt og en kultur utenfor kjeden, ikke fra en intern belønningsmekanikk. Det er derfor prosjektet fortsatt ekspanderer, blant annet med sitt eget Asia-veddemål og oppmøtet i Seoul, mens rene nytte-NFT-er visner.

Andre Solana-samlinger illustrerer samme skille. Mad Lads bygget en kultur rundt «executable NFTs» og lommeboken Backpack, altså en teknisk og sosial identitet. CryptoPunks på Ethereum har status og historikk som en av de aller første samlingene. Ingen av disse er immune mot markedsfall (de har alle falt kraftig fra toppen), men de har en grunn til å eksistere som overlever en enkelt syklus. Tensorians hadde aldri det. Tabellen under oppsummerer skillet mellom hvor verdien kommer fra.

Tynne markeder og wash-trading: hva gulvet egentlig måler

Før vi tar en gulvpris for god fisk, er det verdt å minne om hva den faktisk måler. Tensorians omsatte for rundt 4 SOL siste døgn da denne artikkelen ble skrevet, noen få hundre tusen kroner spredt over et lite antall handler. Med 3 820 eiere og nesten ingen daglig omsetning er «gulvet» på 59 dollar en tynn markedspris: én lavballe-liste kan flytte den, og én motivert kjøper kan gi et misvisende inntrykk av dybde. Det er en pris det er lett å oppgi, men vanskelig å realisere i volum.

Tynne NFT-markeder er også særlig utsatt for wash-trading, der samme aktør handler med seg selv for å blåse opp volum eller pris. En studie fra Boston University i 2026 fant tegn til wash-trading i rundt 38 prosent av NFT-handlene og om lag 60 prosent av verdien på tvers av markedet. Det betyr ikke at Tensorians spesifikt manipuleres, men det betyr at en observert gulvpris i et lavlikvidt marked skal leses med skepsis, ikke som en sikker verdivurdering.

Tensorians er ikke alene om denne skjebnen. DeGods, et av de mest kjente «blue-chip»-prosjektene på Solana, gikk gjennom sin egen nedtur og identitetskrise, noe vi har beskrevet i artikkelen om nedgraderingen av DeGods. Forskjellen er lærerik: DeGods hadde i det minste en skaper med et navn, en historie og en kultur å falle tilbake på, selv når prisen kollapset. Tensorians hadde et regneark.

Tensor mot Magic Eden: to plattformer som solgte vekstmotoren

Tensorians-historien er ikke unik for Tensor. Konkurrenten Magic Eden gikk gjennom en parallell utvikling: begge plattformene innså at ren NFT-handel var et krympende marked, og begge flyttet vekstambisjonene sine et annet sted. Tensor-teamet bygget Vector.fun og endte hos Coinbase; Magic Eden diversifiserte mot bredere handel og lanserte sitt eget ME-token i desember 2024. Begge selskapene solgte i praksis unna eller flyttet vekk fra motoren som skulle drive økosystemet deres.

Resultatet er at de to styringstokenene, TNSR og ME, deler samme diagnose: begge er ned rundt 98 til 99 prosent fra toppen, begge har markedsverdier i noen få hundre millioner kroner, og begge sliter med det klassiske gapet mellom en høy teoretisk verdsettelse (FDV) og faktiske avgifter i et lite marked. Markedsandelen deres på Solana er fortsatt omtrent jevn, ifølge CoinGeckos markedsanalyse og SolanaFloor, men det er en delt ledelse i et marked som selv har krympet fra milliarder i månedsvolum til noen hundre millioner dollar.

Konkurransen har også blitt hardere ovenfra. I slutten av august 2026 gjeninnførte OpenSea handel med Solana-NFT-er på sin nye plattform, mer enn fire år etter den første betaen. Et krympende marked med flere konkurrenter er ikke et godt bakteppe for en lojalitets-NFT som allerede har mistet sin viktigste funksjon. Tabellen under setter de tre eiendelene ved siden av hverandre.

MiCA, ESMA og Finanstilsynet: er en lojalitets-NFT et finansielt instrument?

For en norsk leser reiser Tensorians et interessant regulatorisk spørsmål. EUs kryptoregelverk MiCA er innlemmet i EØS-avtalen og gjelder i Norge gjennom kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025. Finanstilsynet fører tilsyn med kryptoeiendelstjenester (CASP-er), altså børser og forvaringstjenester, ikke selve samlingene eller protokollene. Ekte, unike NFT-er er i utgangspunktet unntatt fra MiCA.

Men her ligger det en nyanse. ESMA, EUs verdipapirtilsyn, har publisert retningslinjer om substans over form: det avgjørende er ikke hva noe kalles, men hva det faktisk er. En NFT som i realiteten oppfører seg som en finansiell eiendel, eller som utstedes i en stor, ensartet serie der verdien er innbyrdes avhengig, kan falle inn under regelverket likevel. Tensorians er nettopp en grensetilfelle å tenke over: 10 004 tilnærmet like figurer, hvis verdi utelukkende var koblet til poeng som konverterte til et omsettelig token. Er det egentlig et «unikt samleobjekt», eller er det en standardisert billett til en avkastningsstrøm?

Vi feller ingen dom her, og Finanstilsynet har ikke uttalt seg om denne konkrete samlingen. Poenget er prinsipielt: jo mer en NFT er konstruert som et rent finansielt insentiv (poeng, multiplikatorer, airdrop-rettigheter) og jo mindre den er et kulturprodukt, desto mer nærmer den seg spørsmålet substans-over-form er ment å fange. Selve TNSR-tokenet er uansett en kryptoeiendel under MiCA, og derivater på det ville falle under verdipapirregelverket MiFID II.

Skatt i Norge: staking, bytter og airdrops

Uansett hvordan MiCA-spørsmålet lander, er skatten konkret. Skatteetaten behandler gevinst på kryptoeiendeler og NFT-er som kapitalinntekt, skattlagt med den flate satsen på 22 prosent (2026), og etaten har uttrykkelig minnet om at NFT-er skal rapporteres i skattemeldingen. Beholdningen inngår også i formuesskatten ved årsslutt.

Det som gjør en aktiv Tensorian-eier utsatt, er antallet skattehendelser. Hver gang du byttet, solgte eller realiserte, utløste du en gevinst- eller tapsberegning. Airdroppen du mottok, TNSR-tokenet, skal i utgangspunktet verdsettes som inntekt ved mottak, og gevinst ved senere salg beregnes fra den verdien. Poeng som konverteres til tokens, og henvisningsbonuser utbetalt i SOL, er tilsvarende skattepliktige når de realiseres. En bruker som farmet flittig gjennom flere sesonger, kan sitte igjen med en lang liste hendelser å dokumentere, selv om selve figuren i dag er nesten verdiløs. Denne mekanikken, der hvert bytte blir en skattehendelse, har vi gått grundig gjennom i artikkelen om skattemaskinen i DeGods.

Den bitre ironien er at et tap også har en side: har du solgt en Tensorian for langt mindre enn du betalte, er tapet i utgangspunktet fradragsberettiget mot annen kapitalinntekt, forutsatt at du kan dokumentere inngangsverdien. For mange som kjøpte nær toppen, er det den eneste trøsten som er igjen. Tabellen under oppsummerer de norske hovedreglene.

Konklusjon: prisen på en billett når showet tar pause

Tensorians er ikke en tragedie. Ingen ble lurt, teamet bygget det de lovet, og de som farmet tidlig og solgte tokenet på topp, gjorde det godt. Men samlingen er en ryddig case-studie i en feil mange gjentar: å forveksle et insentiv med en eiendel. Så lenge sesongene rullet og airdroppen ventet, føltes en Tensorian som en verdifull ting å eie. I virkeligheten var den en billett til et show, og en billett er verdiløs når showet tar pause.

Lærdommen gjelder langt utover én figur på Solana. Hver gang du vurderer en NFT eller et token som «gir fordeler senere», er det verdt å stille ett spørsmål: hva er dette verdt den dagen fordelene stanser? Har svaret med kultur, merkevare, status eller kontantstrøm å gjøre, finnes det en bunn. Er svaret bare «da kommer det en ny runde», eier du en maskot og håper på at noen setter i gang spillet igjen. For Tensorians-eierne i 2026 er det håpet, mer enn kunsten, det de faktisk betaler for.

Ofte stilte spørsmål

Hva er Tensorians?

Tensorians er en samling på 10 004 profilbilde-NFT-er som handelsplattformen Tensor lanserte på Solana 8. august 2023. Samlingen var et lojalitetsprogram for plattformens mest aktive brukere: å eie og stake en Tensorian ga poengmultiplikatorer, tilgang til et lukket fellesskap og en andel i TNSR-airdroppen.

Hvorfor har Tensorians falt så mye i verdi?

Verdien til en Tensorian var koblet til belønningsprogrammet, ikke til kunsten eller kulturen. Da TNSR-airdroppen ble delt ut i april 2024, forsvant hovedgrunnen til å holde figuren, og storeeiere solgte. Da grunnleggerne senere dro til Coinbase og belønningssesongene stilnet, falt gulvet videre til rundt 59 dollar, ned om lag 99,5 prosent fra toppen.

Kan jeg fortsatt stake en Tensorian og tjene poeng i 2026?

Tensor Foundation eier fortsatt samlingen og plattformen, men den siste bekreftede belønningssesongen (sesong 4) endte i desember 2025, og per slutten av september 2026 er det ikke annonsert noen ny sesong offentlig. Poengmultiplikatoren en Tensorian gir, har derfor liten praktisk verdi før en ny sesong eventuelt starter.

Hva er forskjellen på Tensorians og TNSR?

Tensorians er en NFT-samling, altså et lojalitets- og samleobjekt. TNSR er Tensors token, som gir formell stemmerett i styringen av stiftelsen. En Tensorian gir deg ingen styringsmakt, bare lojalitetsfordeler som stiftelsen kan slå av og på; et TNSR-token gir stemmerett, men ingen automatisk andel av avgiftene.

Hvordan skattlegges Tensorians og TNSR i Norge?

Skatteetaten behandler gevinst på NFT-er og kryptoeiendeler som kapitalinntekt med en flat sats på 22 prosent, og beholdningen inngår i formuesskatten. Airdrops, poeng som konverteres til tokens og henvisningsbonuser regnes som inntekt ved mottak, mens et tap ved salg i utgangspunktet er fradragsberettiget mot annen kapitalinntekt.

Marcus Okafor dekker NFT-markeder, Solana-økosystemet og kryptoregulering for HOGE Wire.