Noteringen ble en audition: poengjakten som styrer 2026

På 30 dager i sensommeren 2026 presset 1 707 lommebøker på BNB Chain 4,76 milliarder dollar (nær 45 milliarder kroner, til en dollarkurs rundt 9,40 kroner i oktober 2026 ifølge Norges Bank) gjennom et token som var verdt under to millioner dollar (under 19 millioner kroner). Tokenet het quq, og nesten ingen av de 1 707 kjøperne ville egentlig eie det. De kjøpte og solgte tilbake i løpet av sekunder, dag etter dag, i et mønster som en gjennomgang fra dataselskapet Bitquery fant igjen hos 98,6 prosent av lommebøkene. De var der for poeng.

Dette er hvordan en kryptonotering ser ut i 2026. Du blir ikke lenger «notert» på en stor børs i ett enkelt ja eller nei. Du går gjennom en trakt. Først en utstillingshylle som heter Binance Alpha, så kanskje futures, og til slutt, hvis tallene holder, spot. Auditionen kan ta måneder, og selve auditionen har blitt et marked i seg selv: et sted der tradere betaler slippasje og gebyrer for å «fortjene» retten til en airdrop som ofte er verdt mindre enn en kinobillett.

For norske sparere er dette mer enn kuriosa. Mens Binance gjorde noteringen til en konkurranse om oppmerksomhet og volum, gjorde EUs MiCA-regelverk og Finanstilsynet noteringen til en formell tillatelse med hvitbok, likviditetskrav og tilsyn. To helt ulike måter å bestemme hva du får handle på, og de møtes akkurat nå i den norske lommeboken. Denne gjennomgangen følger tokenet gjennom hele trakten, fra poengjakten på Alpha til hvitboken hos Finanstilsynet.

Fra ja eller nei til en månedslang audition

I den gamle modellen var en notering en dør. Et prosjekt søkte, børsen vurderte, og svaret var ja eller nei. Fikk du ja, åpnet handelen en bestemt dag, og prisen hoppet. Fikk du nei, fantes det ingen mellomting. Modellen var enkel, men den passer dårlig til et marked der det lanseres tusenvis av nye token i måneden og der en stor børs ikke lenger kan late som den har gjort grundig arbeid på hver eneste av dem.

Binance Alpha er svaret på det problemet. Alpha dukket opp mot slutten av 2024, først inne i Binance-lommeboken og deretter i hovedappen i 2025 (markedsført som Alpha 2.0). I stedet for én dør fikk markedet en trakt: en sone der tidlige token kan handles, måles og rangeres før børsen bestemmer om de skal få klatre videre. Ifølge en oppsummering publisert av CoinMarketCap Academy nådde Alpha omtrent 100 millioner månedlige brukere og daglige volumer i hundremillionersklassen (dollar) etter integrasjonen i hovedappen.

Poenget er at Alpha flytter risikoen og arbeidet over på markedet selv. Børsen trenger ikke love noe. Den kan si at inkludering i Alpha ikke garanterer en framtidig notering, og så la handelsdataene avgjøre. Tokenet som trekker ekte volum, holdere og narrativ, går videre. Tokenet som ikke gjør det, blir liggende på hylla. På papiret er dette en mer meritokratisk modell enn den gamle gebyrdøren. I praksis skapte den et nytt sett med insentiver som få hadde tenkt helt igjennom, og det er der historien begynner å skli.

Trakten: Alpha, futures og spot

Trakten har tre tydelige trinn. Alpha er inngangen, der et token handles i Binance-økosystemet uten å være ordentlig notert. Neste trinn er Binance Futures, der tokenet får en perpetual-kontrakt og dermed giring, kortsalg og mer institusjonell oppmerksomhet. Det siste trinnet er Binance Spot, den «ekte» noteringen de fleste tenker på. Jo lenger ned i trakten, jo færre token kommer.

CoinMarketCap Academys gjennomgang av Alpha-året 2025 setter tall på trakten, og tallene forteller hele historien. Av 221 token som ble lansert via airdrops og token-genereringsarrangementer, nådde 105 (omtrent 48 prosent) Binance Futures, mens bare 38 (omtrent 17 prosent) nådde Binance Spot. Med andre ord endte rundt én av seks Alpha-token opp som en fullverdig spot-notering, og resten ble enten liggende eller stoppet på futures-trinnet.

For et prosjekt er dette både en sjanse og en felle. Sjansen er at Alpha gir eksponering mot titalls millioner brukere uten at prosjektet trenger å forhandle fram en dyr avtale på forhånd. Fella er at auditionen er offentlig og nådeløs. Faller volumet, faller rangeringen, og da uteblir den neste dyttingen oppover i trakten. Det skaper et sterkt press for å få tallene til å se riktige ut, uansett hva som faktisk skjer under overflaten. Den som vil forstå hva som skjer før tokenet i det hele tatt når Alpha, bør lese om launchpad, market makers og låsene som former tilbudssiden lenge før første handelsdag.

Hva Alpha-poeng egentlig er

Nøkkelen til hele systemet er Alpha-poeng. Poeng er valutaen du bruker for å kreve airdrops og delta i token-genereringsarrangementer, og du tjener dem på to måter: ved å holde en viss saldo av kvalifiserte eiendeler og ved å handle. Poengene regnes over et rullerende vindu på rundt 15 dager, og å kreve en airdrop koster typisk et fast antall poeng (ofte 15) innenfor et vindu på 24 timer før retten faller bort. Terskelen for å komme i betraktning har steget jevnt, fra rundt 190 til godt over 250 poeng, ifølge CoinMarketCap Academys oppsummering.

Volumdelen er der det blir interessant. Bitquerys gjennomgang beskriver hvordan poeng tildeles i trappetrinn: du får ett ekstra poeng for hver dobling av dagens kjøp. To dollar gir ett poeng, og derfra dobler du deg oppover. Det betyr at forskjellen mellom 15 og 16 poeng ikke er 15 og 16 dollar, men 32 768 og 65 536 dollar i kjøp på én dag. Systemet belønner altså store, runde kjøpstall, og det belønner bare kjøp, ikke salg.

Et viktig teknisk trekk gjør forskjellen fra en vanlig børs: handlene på Alpha gjøres opp mot spot-saldoen din uten at du trenger private nøkler eller gassavgifter. Det er en bekvemmelighet som senker terskelen dramatisk, men det er også en påminnelse om hvor mye av moderne kryptohandel som flyttes inn i innebygde, delvis forvaltede grensesnitt. Det samme mønsteret, der appen handler på dine vegne med minst mulig friksjon, driver debatten om fullmakter og lommebok-UX, der bekvemmelighet og kontroll trekker i hver sin retning.

Da poengjakten ble et vaskehandelsmaskineri

Når et system belønner kjøp og ikke straffer salg, oppstår en åpenbar strategi: kjøp stort, selg tilbake med én gang, host inn poengene, gjenta. Det er nøyaktig det Bitquery dokumenterte i quq-tokenet. I vinduet fra 24. august til 22. september 2026 handlet 1 707 lommebøker 4,76 milliarder dollar (nær 45 milliarder kroner) i et token verdt under to millioner dollar. Nesten alle kjøpene lå på binære runde tall, oftest 65 536 eller 32 768 dollar, og på 81,4 prosent av dagene traff kjøpene disse tallene med under én prosents presisjon. Tokenet ble kjøpt og solgt tilbake i løpet av minutter.

Prisen for å spille var lav. Bitquery anslår at medianutgiften for en handledag verdt 65 536 dollar (rundt 615 000 kroner), altså 16 poeng, var 13,11 dollar (rundt 123 kroner), og at traderne tapte om lag to cent per hundre dollar som ble omsatt. Denne aktiviteten utgjorde 94 prosent av all handel i quq, og selskapet fant at halvparten av all flagget ikke-ekte handel på BNB Chain i perioden skjedde i Alpha-noterte token. Bitquery understreker at gjennomgangen ikke konkluderer med at noen lommebok brøt Binances vilkår, men mønsteret er umiskjennelig vaskehandel i alt annet enn navn.

Konsekvensen er at volumtallene som skal avgjøre om et token klatrer i trakten, i stor grad er kunstige. En audition som skulle premiere ekte etterspørsel, premierer i stedet den som er villig til å betale for å sykle kapital i ring. Det er den samme dynamikken HOGE Wire har beskrevet i NFT-markedene, der vaskehandel blåser opp volumet på Solana, bare flyttet fra bilder til poeng. Når måleinstrumentet kan kjøpes, måler det til slutt bare hvem som har råd til å manipulere det.

ZKJ-kollapsen og opprydningen

At poengjakten kan ende i tårer, ble smertelig tydelig i juni 2025. ZKJ, tokenet til Polyhedra Network, falt rundt 91 prosent på en enkelt dag. Et søstertoken kalt KOGE, knyttet til ZKJ gjennom felles likviditet, stupte fra rundt 580 til rundt 225 kroner (fra 62 til 24 dollar) i løpet av timer. Begge var tungt markedsført gjennom Alpha-poengprogrammet, og tradere hadde «farmet» poeng ved å vippe fram og tilbake mellom de to, noe som blåste opp handelsvolumene kunstig. Da likviditeten tørket ut, rakk store lommebøker ifølge CoinEdition å trekke ut posisjoner verdt over åtte millioner dollar (over 75 millioner kroner) før bunnen falt ut.

Binance svarte raskt. Fra 19. juni 2025 innførte børsen et todelt airdrop-system der én terskel gjelder i en første fase og en lavere terskel i en andre fase med først-til-mølla-fordeling. Viktigere var det at handler mellom Alpha-token ikke lenger skulle gi poeng, nettopp for å stanse ZKJ-og-KOGE-karusellen, og at børsen slo ned på oppdaget bot-farming. Det var en innrømmelse av at auditionen hadde blitt lekt i stykker.

Men opprydningen løste ikke grunnproblemet, den flyttet det. quq-saken fra sensommeren 2026 viser at farmerne fant nye måter å gjøre det samme på, denne gangen i enkelttoken i stedet for par. Så lenge belønningen for volum er stor nok, vil noen bygge en maskin for å produsere volum. Det er en kamp mellom reglene og dem som leser reglene som en spesifikasjon å utnytte, og historisk vinner den siste gruppen oftere enn børsene liker å innrømme.

Småtraderne som presses ut

Jo mer poengjakten profesjonaliseres, jo verre blir regnestykket for vanlige brukere. Terskelen for å kvalifisere til de beste airdroppene har krøpet oppover, forbi 200 og mot 255 poeng, mens selve airdrop-verdien har falt. Ifølge BeInCrypto har enkelte airdrops falt til rundt 25 dollar (rundt 235 kroner) i verdi, samtidig som kravet til handelsvolum for å nå terskelen har økt.

Regnestykket blir brutalt for den lille. Hvis 1 000 dollar i kapital gir rundt to poeng, må du generere i størrelsesorden 8 000 dollar i daglig handelsvolum for å nå kravene, og daglig slippasje og gass kan fort overstige ti dollar. Du betaler altså reelle penger hver dag for en sjanse på en airdrop som kanskje er verdt 235 kroner, og du konkurrerer mot aktører med dype lommer og automatiserte systemer som gjør det samme mer effektivt. For storkapitalen og botene er marginene fortsatt positive. For den som farmer med noen tusenlapper, er forventet avkastning ofte negativ når man trekker fra kostnadene.

Dette er den stille prisen ved audition-modellen. Den ser demokratisk ut, fordi hvem som helst kan være med, men den fordeler belønningene oppover. Den som trodde Alpha var en gratis godtepose, oppdager at det snarere er et kasino der husets fordel er bygget inn i poengkurven, og der de store spillerne i tillegg kan se kortene dine i form av offentlige handelsdata.

Binance-effekten som falmer

Hvorfor gidder folk i det hele tatt? Fordi en notering historisk har betydd en prishopp. Fenomenet har et navn, «Binance-effekten», og det er dokumentert. En mye sitert studie omtalt av CoinDesk fant at token i snitt steg rundt 41 prosent dagen etter en Binance-notering og fortsatt lå rundt 24 prosent over tre dager senere, med en samlet oppgang som kunne nå 73 prosent innen 30 dager. Det er den gulroten hele trakten er bygget rundt.

Problemet er hva som skjer etterpå. En gjennomgang omtalt av BitPinas fant at token i snitt kan pumpe rundt 87 prosent ved notering, men at langt de fleste faller tilbake: rundt 98 prosent av de undersøkte Binance-token dumpet etter den første pumpen, og mange endte rundt 70 prosent under noteringsprisen. Den oppgangen traderne jager, er altså i stor grad en likviditetshendelse der tidlige innehavere og innsidere selger til et marked av sent ankomne kjøpere. HOGE Wire har tidligere beskrevet hvordan dette ender i en stille avnoteringsbølge når tokenene som ikke overlever, fjernes like lydløst som de kom.

Audition-modellen forsterker dette. Når hypen bygges opp over måneder gjennom Alpha-poeng, farming og offentlig rangering, er mye av etterspørselen allerede brukt opp når spot-noteringen endelig kommer. Pumpen blir kortere og dumpen brattere, fordi de som skulle kjøpe, allerede har kjøpt for å farme poeng. Effekten som skulle være belønningen, spises opp av prosessen som skulle fortjene den.

Low float, high FDV: regnestykket bak fallet

Bak den forutsigbare dumpen ligger en matematikk som Binance Research selv har advart mot. I rapporten «Low Float and High FDV: How Did We Get Here?» fra mai 2024 beskrev selskapets analytikere hvordan token lanseres med en liten andel av tilbudet i omløp og en enorm fullt utvannet verdsettelse (FDV). Ifølge rapporten hadde token lansert i 2024 sirkulerende tilbud så lavt som seks prosent, og ingen over 20 prosent, med et forhold mellom markedsverdi og FDV på rundt 12,3 prosent.

Konsekvensen er mekanisk. Når bare en brøkdel av tokenene er i omløp, kan prisen holdes høy på tynn likviditet. Men vestingen fortsetter, og nye token låses opp måned etter måned. Binance Research anslo at det ville trenges rundt 80 milliarder dollar (rundt 750 milliarder kroner) i ny etterspørselsside-likviditet bare for å holde prisene oppe mot den økende tilbudssiden, og at token verdt rundt 155 milliarder dollar (rundt 1 450 milliarder kroner) ville låses opp mellom 2024 og 2030. Det er et tilbudssjokk strukket over år.

Koblingen til auditionen er direkte. Alpha-trakten favoriserer prosjekter med sterke narrativ og market makers som kan produsere volum, og nettopp disse prosjektene er ofte de med lavest float og høyest FDV. Du noteres på et toppnivå av verdsettelse, mens hele vestingkalenderen ligger foran deg som et nedsidepress. Det er derfor den statistiske skjebnen til et nynotert token så ofte er en lang, seig nedtur, uansett hvor god auditionen så ut.

Gebyrstriden som aldri ble avgjort

Audition-modellen oppsto delvis som svar på en strid som rystet bransjen i slutten av oktober og starten av november 2024. Simon Dedic, medgründer i Moonrock Capital, hevdet at Binance krevde en stor andel av et prosjekts tokentilbud, opp mot 15 prosent, som pris for en notering, og at slike krav var en hovedårsak til at nye token «blør» på grafene. Påstanden tente en offentlig krangel mellom de største aktørene i bransjen.

Coinbase-sjef Brian Armstrong delte innlegget og slo fast at «asset listings on Coinbase are free», og inviterte prosjekter til å søke via børsens Asset Hub. Det ble raskt imøtegått. Andre Cronje, medgründer i Sonic (tidligere Fantom), hevdet ifølge CryptoBriefing at Coinbase hadde bedt om beløp fra 30 til 300 millioner dollar, senest 60 millioner dollar (rundt 565 millioner kroner), mens Binance etter hans erfaring ikke tok betalt. Justin Sun, grunnleggeren av Tron, la til at Coinbase skulle ha bedt om 500 millioner TRX (rundt 80 millioner dollar den gang) pluss et bitcoin-innskudd på 250 millioner dollar, og at Binance ikke krevde noe.

Binances medgründer Yi He avviste at børsen krever en prosentandel eller et fast gebyr, og holdt fast ved at vurderingen er meritbasert: «if a project does not pass the exchange rigorous review process, it will not be listed regardless of the financial offer or percentage of tokens provided». Hun viste også til at eventuelle avgifter gis til veldedighet, og at prosjektene selv foreslår beløp uten noe minstekrav. Striden ble aldri avgjort, men den forandret samtalen. Det Alpha-trakten gjør, er å erstatte et omstridt pengegebyr med et krav om påvist trekkraft og volum. Det kan se renere ut, men det er fortsatt en kostnad, bare betalt i oppmerksomhet og handelsaktivitet i stedet for kontanter.

Den tillatelsesløse motpolen: Hyperliquid

Hvis Binance Alpha er den kuraterte auditionen, er Hyperliquid den tillatelsesløse motpolen. På Hyperliquid blir ingen invitert inn av en komite. Hvert nytt spot-token kommer til verden gjennom en hollandsk auksjon som varer i 31 timer og er åpen for alle som har nok av plattformens token HYPE til å by, med et gulv på 500 HYPE. Det finnes ingen hemmelig vurderingsprosess og ingen gebyrforhandling, bare en auksjon der markedet selv bestemmer hva som får en ticker.

Med oppgraderingen kalt HIP-3, som gikk live på hovednettet 13. oktober 2025, strakk Hyperliquid denne logikken til derivater. Ifølge prosjektet selv kan hvem som helst som satser 500 000 HYPE, bygge sin egen perpetual-børs på plattformen og tjene opptil halvparten av handelsgebyrene markedene genererer. De tre første markedene er gratis å opprette, deretter fordeles nye plasser gjennom samme hollandske auksjon. Det er en radikalt annen filosofi: noteringen er ikke en dør noen åpner for deg, men en rett du kjøper på det åpne markedet.

Prisen for denne friheten er at det ikke finnes noe sikkerhetsnett. Ingen kurator luker ut svindel, og ansvaret for å vurdere et token flyttes helt over på traderen. Når noteringen er tillatelsesløs og giringen høy, blir risikoen for manipulasjon og brå likvidasjoner tilsvarende større, slik HOGE Wire har beskrevet i saken om papertrade og 1000x giring. Valget mellom Binance-modellen og Hyperliquid-modellen er i bunn og grunn et valg mellom en portvokter du ikke stoler på og ingen portvokter i det hele tatt.

Norge: da noteringen ble en tillatelse

For norske lesere finnes det et tredje svar, og det er i ferd med å bli virkelighet akkurat nå. Fra 1. juli 2025 gjelder lov om kryptoeiendeler, som gjennomfører EUs MiCA-forordning (forordning (EU) 2023/1114) i norsk rett. Tjenester som faller inn under regelverket, krever tillatelse fra Finanstilsynet før de kan tilbys i Norge. Med det ble noteringen noe annet enn en audition eller en auksjon: den ble en regulert handling med krav som kan håndheves.

Under MiCA er «opptak til handel» et eget begrep. For å ta et kryptoaktivum opp til handel på en plattform må det finnes en hvitbok utarbeidet etter kravene i forordningens artikler 6, 8 og 9, og en tjenesteyter som driver en handelsplattform kan selv påta seg hvitbokansvaret. En plattform som drifter handel, må i tillegg ha klare prosedyrer for opptak av kryptoaktiva til handel, regler for deltakeradgang, rettferdig og ordnet handel, effektiv oppgjørsgjennomføring og terskler for likviditet, slik det er presisert i ESMAs veiledning om avdeling II. Det er omtrent det motsatte av en poengjakt: krav til dokumentasjon, likviditet og ryddighet i stedet for farmet volum.

Det norske markedet har allerede fått sine første regulerte aktører. Finanstilsynet ga Firi AS tillatelse etter MiCA artikkel 63 fra 22. mai 2026, og beskriver selskapet som «den første kryptoeiendelstjenesteyteren (CASP) som drifter en handelsplattform for kryptoeiendeler» som får tillatelse etter nettopp den artikkelen. Kort tid før, 18. mai 2026, fikk Týr Markets AS tilsvarende tillatelse. Tabellen under oppsummerer de norske foretakene som har fått MiCA-tillatelse så langt i 2026.

Poenget er ikke at en Firi eller en Týr Markets er mer spennende enn Binance Alpha. Poenget er at de er underlagt en helt annen logikk. En norsk CASP som drifter en handelsplattform, kan ikke bare dynge opp token etter hvor mye volum de farmer. Den må kunne dokumentere opptaksprosessen sin, håndheve likviditetsterskler og svare for valgene sine overfor tilsynet. For en sparer er det ikke garanti mot tap, men det er en adresse å klage til og et regelverk å måle børsen mot.

Hva dette betyr for norske tradere

Hvis du farmer Alpha-poeng, bør du regne på det før du begynner. For de fleste med vanlige beløp er forventet avkastning tynn eller negativ når du trekker fra slippasje og gass, og du bidrar i praksis med det vaskehandel-lignende volumet som gjør auditionstallene upålitelige for alle andre. De store airdroppene går oftest til dem med store saldoer og automatiserte systemer, og terskelen stiger raskere enn belønningen.

Hvis du kjøper selve noteringspumpen, kjøper du statistisk sett nær toppen av en hypesyklus som allerede er delvis brukt opp gjennom måneder med farming. Datagrunnlaget peker mot at de fleste nynoterte token ender godt under noteringsprisen, og low float og høy FDV gjør at tilbudssiden presser nedover i årevis etterpå. Det betyr ikke at alt faller, men det betyr at oddsen er stablet mot den sent ankomne kjøperen.

Den regulerte veien, via en MiCA-lisensiert norsk plattform, gir deg færre eksotiske token, men mer åpenhet, en hvitbok å lese og et tilsyn i ryggen. Det er en avveining mellom mulighet og beskyttelse, og den avveiningen er personlig. Det viktigste er å vite hvilken av de tre modellene du faktisk handler i, for de har helt ulike spilleregler og helt ulike måter å tape penger på.

Slik leser du en audition

Noen enkle sjekkpunkter skiller et token som har gått gjennom en ekte audition fra et som bare har farmet seg gjennom den. Gå gjennom listen før du handler et nynotert token, uansett hvilken børs det er på.

• Float og FDV: Hvor stor andel av tilbudet er faktisk i omløp, og hvor høy er den fullt utvannede verdsettelsen? Lav float og høy FDV er et varsel om framtidig salgspress.
• Vestingkalender: Når låses de neste store transjene opp? Store opplåsinger rett etter notering er en klassisk nedsiderisiko.
• Volumets kvalitet: Er volumet jevnt fordelt, eller klumper det seg på runde tall og forsvinner i løpet av minutter? Konsentrert, rundt volum lukter poengfarming.
• Avhengighet av poeng: Lever interessen for tokenet bare så lenge det gir Alpha-poeng eller airdrops? Da forsvinner etterspørselen når belønningen gjør det.
• Market makers og låser: Hvem står for likviditeten, og hvilke avtaler ligger bak? Se vår gjennomgang av launchpad, market makers og låsene.
• Regulatorisk status: Finnes det en MiCA-hvitbok, og drives plattformen av et foretak med tillatelse fra Finanstilsynet? Det gir deg dokumentasjon og klageadgang.

Ingen av punktene er en garanti alene, men sammen gir de et ganske godt bilde av om du ser på et prosjekt med ekte trekkraft eller en audition som er spilt for galleriet. I 2026 er den ferdigheten, å lese auditionen bak noteringen, blitt like viktig som å lese selve prosjektet.

Ofte stilte spørsmål

Hva er Binance Alpha?

Binance Alpha er et oppdagingstrinn inne i Binance der tidlige token kan handles før de eventuelt når futures og spot. Brukere tjener Alpha-poeng gjennom handelsvolum og saldo, og poengene kan brukes til å kreve airdrops og delta i token-lanseringer. Inkludering i Alpha garanterer ikke en senere notering.

Betyr Binance Alpha at tokenet blir notert på Binance?

Nei. Alpha er en audition, ikke en garanti. Av 221 token som gikk gjennom Alpha i 2025, nådde omtrent 48 prosent Binance Futures og bare rundt 17 prosent (38 token) en fullverdig spot-notering, ifølge CoinMarketCap Academy. De fleste blir aldri notert på spot.

Er det lønnsomt å farme Alpha-poeng?

For de fleste med vanlige beløp er det marginalt eller tapsbringende. Terskelen har steget mot 255 poeng mens airdrop-verdien har falt mot rundt 235 kroner, og daglig slippasje og gass kan overstige kostnaden ved belønningen. Store saldoer og botter har bedre odds enn små tradere.

Hva koster det å bli notert på en kryptobørs?

Det er omstridt. I 2024 hevdet enkelte grunnleggere at Coinbase ba om titalls til hundretalls millioner dollar, mens Binance sa at vurderingen er meritbasert og at eventuelle avgifter gis til veldedighet. I audition-modellen betales prisen i stedet i påvist volum og oppmerksomhet. Under MiCA er notering en tillatelse med krav, ikke et gebyr.

Hvilke kryptobørser har MiCA-tillatelse i Norge?

Finanstilsynet har gitt flere CASP-tillatelser i 2026. Firi AS fikk tillatelse etter MiCA artikkel 63 fra 22. mai 2026 og er den første som drifter en handelsplattform for kryptoeiendeler, Týr Markets AS fikk tilsvarende tillatelse fra 18. mai 2026, og NBX fikk sin MiCA-tillatelse i juni 2026.

Yuki Tanaka er senioredaktør i HOGE Wire og dekker kryptobørser, lommebøker og markedsstruktur.