Hvor ekte er Tensors volum? Vaskehandel på Solana i 2026

Tensor er fortsatt den mest omtalte NFT-markedsplassen på Solana, og i nesten enhver oppsummering av 2026 dukker det samme ordet opp: volum. Tensor «leder» eller «ligger likt med» Magic Eden, heter det, og tallene oppgis gjerne i millioner dollar i uken. Problemet er at volum er det mest upålitelige tallet i hele NFT-verdenen. En studie fra Boston University, publisert i tidsskriftet Research Policy i 2026, anslår at rundt 38 prosent av NFT-handlene og nærmere 60 prosent av den samlede handelsverdien bærer preg av vaskehandel (wash trading): handler der kjøper og selger i praksis er den samme aktøren. Samtidig gjør Coinbase seg klar til å stanse all handel i Tensor-tokenet TNSR 9. november. Når likviditeten blir tynnere og tokenet mister sin største børs, blir spørsmålet skarpere enn før: hvor mye av dette markedet har egentlig vært ekte?

Tensor leder et marked målt i et tall ingen kan stole helt på

Tensor ble lansert i juli 2022 som en markedsplass for proffe NFT-handlere på Solana: rask ordrebok, samlingsbud, sweeps og et verktøysett som lignet mer på en kryptobørs enn på et gallerinettsted. Fortellingen som har fulgt plattformen siden, er at den vant Solana. I praksis ligger Tensor og Magic Eden omtrent likt, der ledelsen bytter hånd fra måned til måned; SolanaFloor har beskrevet et marked der de to deler mesteparten av volumet nokså jevnt. Den ofte gjentatte påstanden om at Tensor står for 60 til 70 prosent av Solanas NFT-volum, som fortsatt står på CoinGeckos egen Tensor-side, er en eldre markedsføringspåstand snarere enn en fersk måling.

Poenget er ikke hvem som leder. Poenget er hva ledelsen måles i. Både resultattavlene, markedsandelene og overskriftene hviler på ett enkelt tall: handelsvolum. Og volum er nettopp den størrelsen som er lettest å blåse opp på en offentlig blokkjede, der hvem som helst kan opprette et ubegrenset antall lommebøker og sende den samme NFT-en frem og tilbake mellom dem. Et bilde av en samling som omsetter for millioner i uken kan være et uttrykk for ekte etterspørsel, eller det kan være noen få aktører som handler med seg selv for å skape inntrykk av liv. Fra utsiden ser de to tilfellene nesten identiske ut.

Det gjør volum til et dårlig kompass, både for samlere som vil vite hva noe er verdt, og for investorer som prøver å vurdere en markedsplass. Når vi i det følgende bruker Tensor som linse, er det ikke fordi Tensor er verre enn andre; det er fordi Tensor er Solanas mest synlige markedsplass, kjørte noen av de mest aggressive belønningskampanjene i syklusen, og akkurat nå står midt i en likviditetshendelse som gjør hele spørsmålet påtrengende.

Hva vaskehandel er, og hvorfor blokkjeden ikke stopper den

Vaskehandel er handel der den samme interessen står på begge sider. En aktør selger en eiendel til seg selv, enten direkte mellom to lommebøker han kontrollerer, eller i en ring av flere adresser som sender eiendelen rundt. Ingen reell eier skifter. Det eneste som skapes, er data: et salg, en pris, et volumtall, en graf som peker oppover. I tradisjonelle markeder er vaskehandel ulovlig markedsmanipulasjon nettopp fordi den lager en illusjon av etterspørsel som lokker ekte kjøpere inn på falske premisser.

Mange antar at blokkjedens åpenhet gjør slikt umulig. Alt ligger jo der: hver handel, hver lommebok, hver overføring. Gerry Tsoukalas, professor ved Boston Universitys Questrom School of Business og medforfatter av studien, peker på hvorfor den åpenheten ikke er nok. «Åpenheten i NFT-markedene er ekte, men det er åpenhet på transaksjonsnivå, ikke på identitetsnivå», sier han ifølge Boston University. «Du ser hver handel, hver lommebokadresse, hver overføring. Det du ikke ser, er hvem som faktisk eier lommebøkene i den virkelige verden. Én person kan opprette ti lommebøker og handle mellom dem, og på kjeden ser det ut som ti ulike brukere som samhandler.»

Nettopp dette gapet mellom adresse og person er hullet vaskehandel glir gjennom. Pseudonymiteten som gjør Solana sensurresistent, gjør også at ti selvstendige kjøpere kan være én person med litt SOL til gassavgifter. Og fordi NFT-er er unike, finnes det ingen enkel referansepris som avslører at en handel er urimelig; en samling kan omsettes til hvilken som helst pris mellom to lommebøker uten at noe ytre korrektiv slår inn.

Tallene bak mistanken

Hvor stort er problemet? Flere uavhengige undersøkelser har forsøkt å tallfeste det, med ulike metoder og ulike resultater, men med en påfallende samstemt konklusjon: en stor del av NFT-volumet er ikke ekte. Studien fra Boston University, med tittelen «Detecting crypto wash trades via machine learning» og publisert i Research Policy i 2026 av Brett Hemenway Falk, Gerry Tsoukalas og Niuniu Zhang, trente en maskinlæringsmodell på handelsmønstre og fant tegn til vaskehandel i omtrent 38 prosent av handlene og rundt 60 prosent av den samlede verdien på tvers av store markedsplasser. På OpenSea pekte rundt 31 prosent av transaksjonene i den retningen; på LooksRare gjaldt det hele 95 prosent av volumet.

En eldre, mye sitert analyse fra Dune Analytics kom frem til lignende størrelsesorden fra en annen vinkel: over 30 milliarder dollar i vaskehandel på Ethereum gjennom tidene, tilsvarende nærmere 45 prosent av det samlede NFT-volumet målt i verdi, selv om det bare utgjorde noen få prosent av antallet handler. Fordelingen var ekstrem: LooksRare rundt 98 prosent og X2Y2 rundt 87 prosent av volumet, mot bare rundt 2,4 prosent på OpenSea. At OpenSea-tallet spriker mellom de to studiene (31 prosent av transaksjonene mot 2,4 prosent av volumet) er ikke en motsigelse, men en påminnelse om at metode og måleenhet avgjør svaret: antall handler og andel av verdi er to forskjellige ting.

Chainalysis har dokumentert det samme fra etterforskningssiden. I en tidlig kartlegging fant selskapet at 110 adresser til sammen tjente rundt 8,9 millioner dollar på vaskehandel med NFT-er, og i en nyere gjennomgang anslo det at mistenkt vaskehandel kan utgjøre opp mot 2,57 milliarder dollar i volum på utvalgte kjeder. Tabellen under oppsummerer de viktigste funnene, og minner samtidig om at tallene ikke er direkte sammenlignbare.

Hvorfor belønninger avler vaskehandel

Det er ett mønster som går igjen i alle disse tallene: de verste utslagene faller sammen med belønningsprogrammer. LooksRare, markedsplassen med nær 98 prosent vaskehandel i Dune-analysen, lanserte i 2022 et token som belønnet brukerne ut fra handelsvolum. Resultatet var forutsigbart: folk begynte å handle de samme NFT-ene frem og tilbake mellom egne lommebøker, ikke for å eie noe, men for å høste token-belønninger som var verdt mer enn avgiftene det kostet å handle. Volumet eksploderte, og nesten alt sammen var kunstig.

Tsoukalas trekker konklusjonen videre til et generelt prinsipp. «Overalt der du fester en belønning per handel, eller en royalty, oppå et anonymt handelslag, bør du forvente at vaskehandel følger med», sier han ifølge Boston University. «Mekanismen bryr seg ikke om hva det underliggende aktivumet er.» Det er en viktig presisering: dette er ikke et NFT-problem spesielt, men et designproblem. Så snart et system betaler folk per handel og lar dem opptre anonymt, har det bygget inn et insentiv til å simulere aktivitet.

Det finnes også en mildere, lovlig slektning av dette: ekte brukere som handler mer enn de ellers ville gjort, utelukkende for å kvalifisere til en airdrop. Formelt er det ikke å handle med seg selv, men effekten på volumtallene er den samme, altså oppblåsthet. Når en belønningssesong avsluttes, forsvinner som regel mye av volumet nærmest over natten, et tydelig tegn på at aktiviteten var jakt på token, ikke på kunst.

Tensors egen poengøkonomi og jakten på airdrop

Dette er bakteppet man må ha for å lese Tensors historie ærlig. Tensor bygde mye av sin vekst på nettopp en slik poengøkonomi. Gjennom flere sesonger samlet brukerne poeng ved å handle, by, legge ut og stille likviditet i markedsplassens automatiske market maker, og poengene ble ved slutten av hver sesong vekslet om til en andel av TNSR-tokenet. Lojalitetssamlingen Tensorians, med litt over 10 000 enheter, fungerte som en multiplikator i det samme systemet: de som staket Tensorians, fikk flere poeng. Da TNSR til slutt ble delt ut i april 2024, var det belønningen tusenvis av lommebøker hadde handlet mot i måneder.

Et system som betaler ut token etter handelsaktivitet er, med Tsoukalas sine ord, akkurat den oppskriften som avler vaskehandel. Tensor har på sin side sagt at poengsystemet filtrerer bort samlinger og bud som bærer preg av vaskehandel, og seriøse aggregatorer forsøker å gjøre det samme. Men filtrering er en evig katt-og-mus-lek: jo mer sofistikert deteksjonen blir, desto mer sofistikert blir juksingen. Det sentrale poenget er strukturelt, ikke moralsk. Når en markedsplass i en avgjørende vekstfase belønner volum, kan man ikke lese volumtallene fra den perioden som et rent uttrykk for etterspørsel. En del av dem var folk som fikk betalt for å handle.

Dette er den samme dynamikken som senere slo tilbake på Tensorians-samlingen selv. Da airdroppen var utdelt, forsvant grunnen til å handle, og gulvprisen på Tensorians falt kraftig fra toppnivåene i 2023. Volum som er drevet av en kommende belønning, er lånt, ikke tjent; det skal betales tilbake i det øyeblikket belønningen er delt ut.

TAMM, tynne ordrebøker og hvor billig volum lages

Tensors tekniske kjerne er TAMM, en automatisk market maker med konsentrert likviditet for NFT-er. I stedet for en tradisjonell ordrebok kan en likviditetstilbyder sette et prisintervall og en avgift, og systemet gjør resten; Tensors dokumentasjon oppgir en takeravgift på 2 prosent og 0 prosent for maker. Det gir, ifølge Tensor selv, langt mer effektiv likviditet enn en vanlig modell. For en ærlig market maker er det et godt verktøy. For en som vil lage volum, senker det også terskelen: med konsentrert likviditet og tynne bøker kreves det lite kapital for å flytte en pris eller fylle en graf med handler.

Og NFT-markedet på Solana er tynt. Når det samlede ukevolumet for alle Solana-samlinger kan måles i noen titalls millioner kroner på en rolig uke, skal det ikke mange rundturer til mellom et par lommebøker før en enkelt samling ser livlig ut. Jo tynnere et marked er, desto større blir hver kunstig handels relative avtrykk på statistikken. Det er den ubehagelige logikken i et krympende marked: etter hvert som ekte aktivitet faller, veier den kunstige tyngre.

Tynne markeder gjør også ekte market making farlig, noe som igjen skyver aktiviteten mot de mest kortsiktige aktørene. En likviditetstilbyder som stiller priser i en samling med få kjøpere, risikerer å sitte igjen med beholdningen akkurat når markedet snur. Det er en velkjent dynamikk fra handelsinfrastruktur generelt, der skillet mellom ekte og kunstig likviditet er avgjørende for hva et marked faktisk er verdt.

Spekulasjon som det eneste bruksområdet

For å forstå hvorfor volum er blitt den dominerende målestokken, må man forstå hva NFT-handel på Solana i stor grad er blitt: spekulasjon. Tensors egen medgründer Richard Wu har vært uvanlig ærlig om dette. «På godt og vondt er spekulasjon noe av det eneste i krypto som faktisk har funnet en reell product-market fit akkurat nå», sa han i en samtale gjengitt av Solana Compass allerede i 2023. Tittelen på den episoden stilte spørsmålet rett ut: om finansialiseringen av NFT-er endte med å drepe dem.

Når en eiendel først og fremst eies for å selges videre, blir handelsfrekvens og volum det alle stirrer på, og volum blir noe man kan ønske seg mer av uansett hvor det kommer fra. Det er den kulturelle grobunnen vaskehandel vokser i. Et marked bygget på samleglede og langsiktig eierskap har lite å tjene på å simulere handler; et marked bygget på flipping og token-høsting har alt å tjene på det. Den samme logikken forklarer hvorfor Tensor og Magic Eden begge til slutt diversifiserte vekk fra ren NFT-handel, Tensor mot sosial memecoin-handel med appen Vector, Magic Eden mot et kryptokasino, begge jaget den mer forutsigbare inntekten fra ren spekulasjon.

Det betyr ikke at all NFT-handel er uekte, eller at samleverdi ikke finnes. Blue chip-samlinger med reelle fellesskap finnes fortsatt. Men det betyr at man bør møte volumtall fra et spekulasjonsdrevet marked med den samme skepsisen man ville møtt en annonse som bare beskriver sine egne klikk.

Coinbase trekker stigen vekk, og markedsandel mister mening

Akkurat nå gjør et nytt forhold volumspørsmålet enda mer påtrengende. Coinbase har varslet at børsen stanser all handel i TNSR rundt klokken 19.00 UTC 9. november 2026, på tvers av Coinbase.com, Coinbase Exchange og Coinbase Prime. Ordrebøkene settes først i «limit-only», og deretter stanser handelen. Dette er en suspensjon, ikke en full avnotering; ifølge varselet forblir midlene tilgjengelige og uttak fortsetter etter at handelen stanser. Coinbase oppga ingen prosjektspesifikk grunn, kun en henvisning til en gjennomgang mot børsens noteringsstandarder.

Ironien er påtagelig. Da Coinbase i november 2025 kjøpte Tensors memecoin-app Vector og ansatte begge grunnleggerne, lot børsen selve markedsplassen og TNSR bli igjen som en uavhengig stiftelse, slik The Block beskrev det. Nå trekker den samme børsen stigen vekk under tokenet den en gang løftet frem. For et token uten dokumentert kontantstrøm til holderne, der nytten i hovedsak er stemmerett i en DAO, er en børssuspensjon ikke bare symbolsk: den fjerner en av de dypeste kildene til ekte likviditet og flytter handelen mot tynnere plasser og DEX-er som Jupiter. Vi har sett nærmere på hva suspensjonen betyr for TNSR-eiere i en egen sak.

Det fører rett tilbake til volum. Hvis en vesentlig del av den rapporterte aktiviteten rundt Tensor, både i NFT-markedet og i tokenet, er tynn eller kunstig, blir «markedsandel» et nesten meningsløst tall. Å si at Tensor har omtrent halvparten av Solanas NFT-volum er bare opplysende hvis volumet det måles mot, er ekte. Tabellen under viser nøkkeltallene for TNSR og Magic Edens ME-token per 14. oktober 2026, med den påminnelsen at markedsverdi og volum er de to tallene man skal lese mest varsomt.

Prisene er hentet fra CoinGeckos sider for TNSR og ME; kronebeløpene er omregnet til en dollarkurs rundt 9,56.

Royalty, friksjon og kostnaden ved å jukse

Hvis volum er så lett å forfalske, hvorfor er det ikke enda verre? Svaret ligger i friksjon. Hver ekte handel koster noe: gassavgift til nettet, takeravgift til markedsplassen, og i mange tilfeller en royalty til skaperen. Nettopp denne friksjonen er vaskehandlerens fiende, for den må betales på hver eneste runde i ringen, uansett om handelen er ekte eller ikke. Det er også grunnen til at belønningsprogrammer er så farlige: de kan gjøre belønningen per handel større enn friksjonskostnaden, og da blir det lønnsomt å vaske.

Royalty er en egen historie på Solana, der royalty i praksis er blitt frivillig på mange handler. Tensor skiller mellom håndhevede og valgfrie royalties: der en samling bruker en håndhevet regel, betaler takeren full royalty, mens kjøperen ellers kan velge å betale ingenting, halvparten eller alt. Lavere friksjon er godt nytt for ekte handlende, men det senker samtidig kostnaden ved å vaske. Sammenhengen mellom royalty, avgifter og likviditet er altså ikke bare et spørsmål om hvem som betaler skaperne; den avgjør også hvor dyrt det er å lyve med tall.

Det er denne mekanikken deteksjonsforskningen prøver å snu til sin fordel. Modellen i Boston University-studien ser etter mønstre som rask, gjentatt handel, korte intervaller mellom salg og små prisavvik. For å unngå å bli fanget må en vaskehandler spre handlene ut, bryte mønstrene og senke tempoet, og alt dette koster tid, gass og risiko. «På et tidspunkt slutter økonomien i vaskingen å gå opp», sier Tsoukalas ifølge Boston University. Målet er ikke å gjøre vaskehandel umulig, men å heve gulvet for hva det koster å gjøre den overbevisende.

MiCA, Finanstilsynet og det grå NFT-feltet

For en norsk leser er det neste spørsmålet nærliggende: er ikke dette ulovlig? Svaret er sammensatt. Vaskehandel med finansielle instrumenter er klar markedsmanipulasjon. For kryptoeiendeler har EU nå et eget regime gjennom MiCA, som i Norge er innlemmet i EØS-avtalen og forvaltes av Finanstilsynet. MiCAs avdeling VI forbyr markedsmisbruk, inkludert markedsmanipulasjon, for kryptoeiendeler som er tatt opp til handel, og ESMAs retningslinjer nevner vaskehandel eksplisitt som en av risikoene tilbyderne må overvåke og rapportere gjennom mistenkelige-transaksjoner-rapporter.

Her ligger likevel et gap. TNSR er en fungibel kryptoeiendel, og handel med TNSR på en regulert plattform faller inn under dette regimet. Men selve NFT-ene, de unike samleobjektene som utgjør Tensors kjernevirksomhet, er i stor grad holdt utenfor MiCA fordi de regnes som ikke-fungible. ESMA har riktignok en substans-over-form-tilnærming, der store, uniforme serier eller oppdelte NFT-er likevel kan fanges inn, men hovedregelen er at et rent NFT-marked ligger i en gråsone utenfor markedsmisbruksreglene. Resultatet er at vaskehandel med et token kan være forbudt markedsmanipulasjon, mens den samme adferden med en JPEG ofte faller mellom stolene.

Og selv der reglene gjelder, er håndheving noe annet enn lovtekst. Tsoukalas er skarp på dette punktet: flaskehalsen er ikke lenger matematikken, men den institusjonelle viljen, sier han ifølge Boston University; dataene ligger der, metodene er publisert, men nesten ingen kjører denne typen overvåking i stor skala. Hvem som skal vokte et desentralisert marked, og med hvilke ressurser, er et tilsynsspørsmål bransjen fortsatt ikke har løst.

Skatt: å handle med seg selv er fortsatt en realisasjon

Det finnes en norsk vri på vaskehandel som sjelden nevnes: skatt. For Skatteetaten er hvert salg av en kryptoeiendel eller NFT en realisasjon, som utløser gevinstbeskatning med den flate satsen på 22 prosent på netto gevinst. Det gjelder i prinsippet også når du selger til deg selv. En runddans mellom to lommebøker du selv eier, kan dermed utløse skattepliktige hendelser på hver eneste handel, uten at du har tjent en krone reelt.

I praksis vil mange vaskehandler gå i null eller tilnærmet null, siden prisen settes vilkårlig, men poenget illustrerer hvor meningsløs aktiviteten er: man skaper en rapporteringsbyrde og betaler avgifter for å produsere et tall som ikke betyr noe. For en ærlig norsk samler er lærdommen enklere: hvert faktisk salg, også de som ser ut som rene flytt, kan være rapporteringspliktig, mens en ren overføring mellom egne lommebøker uten salg ikke er det. Skillet mellom overføring og salg avgjør skatteplikten, og det er verdt å holde orden på.

Slik leser du volumtallene som skeptiker

Hva gjør man så med alt dette som leser? Man slutter ikke å bruke volum, men man slutter å lese det alene. Et høyt volum betyr lite hvis det ikke finnes mange unike eiere bak det. En stigende graf betyr lite hvis den samme håndfullen adresser står på begge sider av handlene. De mest pålitelige tegnene på at et marked er levende, er bredde (antall unike kjøpere og holdere), dybde (hvor mye som faktisk ligger til salgs nær gulvprisen) og varighet (om aktiviteten overlever at en belønningssesong tar slutt). Tabellen under samler de vanligste røde flaggene.

Ingen av disse grepene er idiotsikre, men til sammen flytter de deg fra å stole på ett tall til å lese et marked. Det er den samme øvelsen profesjonelle on-chain-analytikere gjør når de renser bort vaskehandel før de rapporterer «ekte» volum, og det er grunnen til at ulike kilder kan oppgi vidt forskjellige tall for den samme samlingen i samme uke.

Et tillitsproblem som er større enn Tensor

Det ville være urettferdig å felle dommen over Tensor spesielt. Vaskehandel er et bransjeproblem, dokumentert bredest på Ethereum-markedsplasser, og Tensor har i det minste et fungerende produkt, en reell brukerbase og et forsøk på å filtrere bort de verste utslagene. Men nettopp fordi Tensor er Solanas mest synlige markedsplass, kjørte aggressive belønningsprogrammer og nå opplever at tokenet mister sin største børs, er plattformen en god linse for et ubehagelig spørsmål: hvor mye av det vi har kalt «Solanas NFT-marked», var ekte etterspørsel, og hvor mye var støy produsert for å se ut som etterspørsel?

Svaret betyr noe akkurat nå. Et marked som krymper, tåler dårligere kunstig volum, fordi den ekte aktiviteten som skal fortynne det, blir mindre for hver måned. Når Coinbase trekker seg ut av TNSR, og NFT-volumene på tvers av kjeder ligger langt under toppårene, blir ærlige målestokker ikke en akademisk luksus, men selve grunnlaget for at noen skal tørre å delta. Tsoukalas sin konklusjon er at verktøyene for å måle ærlig allerede finnes; det som mangler, er viljen til å bruke dem. Inntil den viljen kommer, er det beste forsvaret en leser har, en sunn skepsis til ethvert tall som ikke kan vise hvem som faktisk sto bak handelen.

Ofte stilte spørsmål

Hva er vaskehandel (wash trading) i NFT-markeder?

Vaskehandel er handler der kjøper og selger i realiteten er den samme aktøren, ofte to eller flere lommebøker som samme person kontrollerer. Ingen reell eier skifter, og hensikten er å skape et kunstig inntrykk av volum, etterspørsel eller prisøkning. I tradisjonelle markeder regnes det som ulovlig markedsmanipulasjon.

Er Tensors handelsvolum vaskehandel?

Det finnes ingen offentlig måling som fastslår en bestemt vaskehandelsandel for Tensor spesifikt, og vi påstår ikke en slik andel. Men markedsomfattende forskning anslår at en stor del av NFT-volumet generelt er kunstig, og Tensors historie med belønningssesonger som delte ut TNSR etter handelsaktivitet, er nettopp den typen design som ifølge forskerne avler vaskehandel. Les volumtallene deretter.

Hvorfor stanser Coinbase handelen i TNSR?

Coinbase stanser handelen i TNSR rundt 9. november 2026 etter en gjennomgang mot børsens noteringsstandarder, uten å oppgi en prosjektspesifikk grunn. Det er en suspensjon, ikke en full avnotering: midler forblir tilgjengelige og uttak fortsetter. Handelen kan likevel flytte til DEX-er med tynnere likviditet.

Hvordan skattlegges NFT-handel i Norge?

Gevinst ved salg av NFT-er og kryptoeiendeler skattlegges som kapitalinntekt med den flate satsen på 22 prosent, og hvert salg regnes som en realisasjon. En ren overføring mellom dine egne lommebøker uten salg utløser ikke skatt, men et faktisk salg gjør det, også om du i praksis selger til deg selv.

Hvordan kan jeg vurdere om NFT-volum er ekte?

Se forbi selve volumtallet. Sjekk antall unike kjøpere og holdere, dybden ved gulvprisen og om aktiviteten overlever slutten på en belønningskampanje. Vær ekstra skeptisk til volumtopper som faller sammen med en airdrop, og bruk aggregatorer som filtrerer bort vaskehandel.

Av Marcus Okafor, senioredaktør i HOGE Wire.