Tensor og den frivillige royaltyen: hvem betaler skaperne i 2026?

Et salg, et spørsmål: får kunstneren betalt?

Tenk deg at du kjøper et digitalt bilde på Solanas største NFT-markedsplass. Du finner samlingen på Tensor, klikker deg gjennom kassen, og et sted i grensesnittet sitter en liten innstilling som avgjør om kunstneren som faktisk laget bildet, får en eneste krone av handelen. På de fleste samlinger er standardsvaret nei, eller bare delvis, fordi det er kjøperen som bestemmer. Det er den stille historien under hver overskrift om at Tensor leder NFT-handelen på Solana.

Royalty, altså skaperens andel av hvert videresalg, var en gang løftet som skilte NFT-er fra vanlige samleobjekter: kunstneren skulle tjene på kjeden ved hvert eierskifte, ikke bare på det første salget. I 2026 er det løftet i stor grad uthulet. På Solana, og på Tensor spesielt, er royalty på de fleste samlinger frivillig, og den frivilligheten har gjort noe målbart med hva skaperne sitter igjen med.

Denne artikkelen følger pengene. Vi ser på hvordan royalty var ment å virke, hvordan den kollapset i et kappløp mot bunnen i 2022 og 2023, hvilken teknologi Solana bygde for å tvinge den tilbake, og nøyaktig hvordan Tensors egen modell fordeler ansvaret mellom kjøper, selger og skaper. Og vi ender et uventet sted: hos Tensor selv, der både husets egen NFT-samling og tokenet TNSR illustrerer det samme tomrommet. Konteksten er dyster for tokenet: TNSR handles rundt 0,33 kroner (CoinGecko), ned mer enn 98 prosent fra toppen, og Coinbase har varslet at børsen stanser handelen i TNSR i november. Men royalty-spørsmålet handler om noe annet enn tokenprisen: det handler om hvem som faktisk tjener på kunst på kjeden.

Royalty slik det var ment å virke

Da NFT-bølgen tok av i 2021, var royalty et av de mest omtalte argumentene for hele teknologien. En kunstner kunne legge inn en prosentsats, typisk mellom 5 og 10 prosent, som skulle utløses hver gang verket skiftet eier i annenhåndsmarkedet. En maler som selger et lerret, ser aldri mer penger når bildet senere omsettes for det tidobbelte; en NFT-skaper skulle derimot få en bit av hvert eneste videresalg, for alltid. Det var en genuint ny idé om hvordan skapere kunne tjene penger.

Problemet lå i et teknisk premiss de færreste kjøpere forsto. På Solana lagres royalty-satsen i et metadatafelt knyttet til NFT-en, kjent som seller_fee_basis_points, uttrykt i basispunkter (500 basispunkter er 5 prosent). Men dette feltet er bare et tall. Det er ikke en regel som blokkjeden håndhever av seg selv. Hvorvidt satsen faktisk betales, avhenger av at markedsplassen som utfører handelen, velger å respektere den og sende pengene videre til skaperens lommebok. Royalty var med andre ord aldri en kontrakt kjeden tvang gjennom; den var en anmodning markedsplassene kunne velge å følge.

Så lenge alle de store markedsplassene fulgte anmodningen, fungerte systemet som om det var bindende. Ethereum-siden viste hvor store beløp det var snakk om: en analyse fra Galaxy Digital i oktober 2022 anslo at skapere på Ethereum til da hadde tjent over 1,8 milliarder dollar i royalty fra annenhåndssalg, der Yuga Labs (skaperen bak Bored Ape Yacht Club) alene stod for mer enn 147 millioner dollar (Decrypt). Samme rapport viste hvor skjevt fordelt pengene var: de ti største utstederne tok 27 prosent av all royalty, og bare 482 samlinger stod for 80 prosent av markedets samlede skaperinntekter. Royalty var reelle penger, men de var konsentrert på toppen.

Kappløpet mot bunnen: slik kollapset royaltyen

Hele byggverket hvilte på en felles forståelse mellom markedsplassene, og den forståelsen brast i løpet av noen hektiske måneder høsten 2022. Logikken var brutal og enkel: en markedsplass som gjorde royalty valgfri, kunne tilby tradere lavere kostnader, og lavere kostnader trakk til seg volum. På Ethereum gikk X2Y2 bort fra å håndheve royalty i august 2022, og i oktober samme år lanserte Blur seg aggressivt som en handelsplattform der royalty i praksis var valgfri (TechCrunch). Volumet fulgte etter.

På Solana fulgte Magic Eden trenden i oktober 2022 og gikk over til en valgfri royalty-modell, et grep som utløste en bitter strid med standardutvikleren Metaplex om hele økosystemets fremtid (Decrypt). Presset spredte seg oppover i næringskjeden helt til markedslederen måtte gi etter: OpenSea, som lenge hadde forsvart håndhevet royalty, kapitulerte i august 2023 og lot royalty bli i praksis valgfri der samlingene manglet teknisk håndheving. Kappløpet mot bunnen var fullført (The Block).

Tallene som fulgte, var nådeløse. En analyse fra Nansen, omtalt av CoinDesk i juli 2023, viste at de samlede royalty-utbetalingene hadde falt til det laveste nivået på to år. På toppen i april 2022 tjente skapere rundt 28 000 ETH, omtrent 76 millioner dollar, på en enkelt uke. Et drøyt år senere var den beste uken nede i rundt 2 000 ETH, omtrent 3,8 millioner dollar, et fall på rundt 93 prosent målt i ETH og rundt 95 prosent målt i dollar. Nansen pekte direkte på Blurs royalty-valgfrie modell og på at OpenSea hadde latt satsen falle til et minimum på 0,5 prosent der håndheving manglet.

Resultatet var at det nye løftet om evigvarende skaperinntekt ble redusert til en høflig oppfordring i de fleste handler. For en kunstner som hadde priset arbeidet sitt ut fra forventede fremtidige royaltyer, var det en kald vekker.

DeGods og eksperimentet med null

Ingen enkelthistorie fanger stemningsskiftet bedre enn DeGods. I oktober 2022, midt i kappløpet, satte en av Solanas mest kjente samlinger sin egen royalty til null. Grunnleggeren Rohun Vora, bedre kjent som Frank, endret metadataene for DeGods, t00bs og y00ts fra 9,99 prosent til 0 og kalte det «et eksperiment» (NFT Evening).

Begrunnelsen var en blanding av forretning og kultur. Frank argumenterte med at andelen handel på royalty-frie markedsplasser uansett vokste, slik at det bare var et spørsmål om tid før alle plattformer måtte droppe royalty for å holde seg konkurransedyktige; da var det bedre å gå foran enn å bli tvunget. Han pekte også på et sosialt poeng: fordi royalty var en løpende inntekt, ble selv seriøse prosjektledere som fortsatte å bygge, hengende med et «rug»-stempel, altså mistanken om at de bare malket samlingen sin. Prediksjonen hans var klar: markedet kom til å bevege seg mot en nullmodell uansett.

DeGods er en lærepenge på mer enn én måte, og samlingen har siden vært gjennom både en flytting bort fra Solana og en vei tilbake, mens grunnleggeren selv har blitt mer memecoin-trader enn NFT-byggmester. Men poenget om royalty står seg: da en toneangivende skaper frivillig ga avkall på sin egen andel, ble det vanskeligere for mindre prosjekter å forsvare at kjøpere burde betale. Null ble ikke bare tillatt; på mange samlinger ble det normalen.

Da håndhevet royalty ble en teknologi-kamp på Solana

Hvis royalty ikke kan håndheves fordi metadatafeltet bare er et tall, finnes det én utvei: å gjøre selve NFT-en teknisk ute av stand til å flytte seg uten at royaltyen betales. Det var dette Solana-økosystemet begynte å bygge da inntektene kollapset, og resultatet ble en liten teknologi-kamp om hvordan man kunne tvinge frem skaperens andel uten å ødelegge brukeropplevelsen.

Det første svaret kom fra Magic Eden-hold i form av Open Creator Protocol (OCP) mot slutten av 2022, et rammeverk som kunne begrense hvilke programmer en NFT fikk samhandle med. Det mest innflytelsesrike svaret kom fra Metaplex i februar 2023: MIP-1 og såkalte programmerbare NFT-er (pNFT-er). En pNFT er «fryst» i eierens lommebok og kan bare flyttes gjennom Token Metadata-programmet, som sjekker samlingens regelsett ved hver overføring og kan nekte en handel som ikke betaler royalty (Metaplex på GitHub). Håndhevingen ligger altså ikke lenger i markedsplassens goodwill, men i selve token-standarden.

Utviklingen fortsatte. I mars 2024 lanserte Metaplex standarden Core, som samler NFT-en i én konto, kutter kostnadene med over 80 prosent og har håndhevet royalty innebygd (Metaplex-dokumentasjon). Parallelt åpnet Solanas nyere token-standard, Token-2022, for en «transfer hook», en utvidelse der et program kjøres ved hver overføring og for eksempel kan kreve inn en avgift. Felles for alle disse er at de flytter håndhevingen fra en frivillig norm til en teknisk regel, men til en pris: jo hardere håndheving, jo mer låst blir NFT-en, og desto flere markedsplasser og verktøy må støtte standarden for at den skal fungere.

Tensors modell: håndhevet der standarden tvinger, frivillig ellers

Så hvor står Tensor i alt dette? Markedsplassen har valgt en pragmatisk mellomløsning som speiler nøyaktig den todelingen teknologien har skapt. Ifølge Tensors egen dokumentasjon tar plattformen 2 prosent i takergebyr (betalt av kjøperen) og 0 prosent i makergebyr (for den som legger inn salgsordren). Royaltyen håndteres i tillegg, og her ligger kjernen.

For samlinger med håndhevet royalty, altså der token-standarden krever det, er betalingen ikke til forhandling: Tensor krever full royalty, og den betales alltid av takeren. For samlinger med valgfri royalty gjelder derimot en helt annen regel. Da kan kjøperen selv velge om han vil betale ingenting, halvparten eller hele satsen, med en innstilling i kassen eller i appen. Med Tensors egne ord kan takeren velge «whether to pay none, half, or all of a collection’s optional royalty rate». På de mange Solana-samlingene som ikke bruker en håndhevende standard, blir skaperens andel dermed i praksis en frivillig tips-boks.

Dette er verken ondsinnet eller unikt for Tensor; det er markedslogikk. En markedsplass som tvang gjennom royalty på samlinger der konkurrentene ikke gjorde det, ville presse sine egne brukere til å handle et annet sted. Men konsekvensen for skaperen er like fullt reell: på de samlingene som ikke har bygget inn teknisk håndheving, er inntekten prisgitt kjøperens godvilje. Og godviljen er, som tallene fra kollapsen viste, en skjør inntektskilde.

Et regnestykke: hva skaperen faktisk sitter igjen med

Teorien blir tydeligere med tall. Tenk deg et videresalg av en NFT til 10 SOL på Tensor, i en samling med en valgfri royalty på 5 prosent. Med en SOL-kurs rundt 122 dollar tilsvarer salget omtrent 11 600 kroner. Selgeren mottar hele salgssummen, siden makergebyret er null. Kjøperen betaler salgssummen pluss 2 prosent i takergebyr til Tensor, og så kommer royalty-valget på toppen.

Det er her skaperens skjebne avgjøres med et tastetrykk. Velger kjøperen å betale full royalty, får skaperen 0,5 SOL, rundt 580 kroner. Velger kjøperen halvparten, blir det 0,25 SOL, rundt 290 kroner. Velger kjøperen ingenting, som på mange valgfrie samlinger er både tillatt og vanlig, får skaperen null. Forskjellen mellom de tre utfallene er ren godvilje, ikke regelverk.

Skaler dette opp til et helt marked, og man ser hvorfor kollapsen slo så hardt. Når standardvalget på mange samlinger i praksis er null, og bare et mindretall av kjøperne aktivt velger å betale, forsvinner mesteparten av det som før var en forutsigbar inntektsstrøm. For en liten skaper uten en håndhevende standard i ryggen er royalty i 2026 nærmere en donasjon enn en rettighet.

Den akademiske vrien: royalty kan koste skaperen penger

Her kommer en kontraintuitiv komplikasjon. Man skulle tro at mer royalty alltid er bedre for skaperen, men forskningen er ikke like entydig. En studie fra University of British Columbia (Sauder School of Business), som analyserte mer enn 4,7 millioner NFT-handler, fant at verk med høyere royalty-satser i snitt selges for mindre i førstehåndsmarkedet (UBC Sauder).

Mekanismen forskerne beskriver, bunner i overdreven optimisme. Skapere som er sikre på fremtidige videresalg, setter prisen lavere ved første salg i håp om å hente inn forskjellen gjennom royalty senere, men mange klarer aldri å hente inn tapet. I tillegg fant studien at royalty svekker likviditeten i markedet: når hver handel bærer en ekstra kostnad, blir det færre handler, et poeng som også ligger under debatten om royalty som en slags likviditetsskatt på gulvprisen. Konklusjonen var oppsiktsvekkende: for mange kunstnere kan royalty være et netto tap, ikke en gevinst.

Dette betyr ikke at den frivillige modellen er et gode for skaperne; det betyr at debatten er mer sammensatt enn «royalty godt, ingen royalty vondt». Den beste strategien avhenger av samlingen, prisnivået og hvor mye handel skaperen faktisk forventer. For blue-chip-samlinger med høyt volum kan selv en lav, håndhevet royalty bli store penger; for de tusenvis av små samlingene som nesten aldri omsettes, betyr spørsmålet lite uansett. Det er nok en påminnelse om at NFT-markedet følger en brutal potenslov, der noen få vinnere tar nesten alt.

Huset som ikke betaler: Tensorians og TNSR

Den skarpeste ironien finner man hos Tensor selv. Markedsplassen har sin egen NFT-samling, Tensorians, 10 004 figurer som ble lansert i august 2023 som et lojalitetsprogram for tidlige brukere. Men Tensorians var aldri et kunstprosjekt med en skaper som skulle leve av royalty; den var et verktøy for å dyrke frem en tokenutdeling (airdrop). Å eie og «stake» en Tensorian ga poeng som senere ble vekslet inn i TNSR-tokenet. I dag, etter at utdelingen er gjort og grunnleggerne har forlatt skuta for Coinbase, er gulvprisen rundt 0,44 SOL, omtrent 510 kroner, ned mer enn 99 prosent fra toppen på 129 SOL i desember 2023 (CoinGecko).

Den samme logikken gjelder tokenet. TNSR er ifølge Tensors egen tokenomics-dokumentasjon et rent styringstoken (governance): det gir stemmerett over avgifter og en felleskasse, men dokumentasjonen beskriver verken utbytte, tilbakekjøp eller noen automatisk videreføring av gebyrinntekter til den som eier tokenet. Da grunnleggerne flyttet til Coinbase i november 2025, ble 100 prosent av markedsplassens gebyrer rettet til en felleskasse styrt av Tensor Foundation (The Block). Men en felleskasse holderne stemmer over, er ikke en inntekt de mottar.

Mønsteret er altså det samme på alle nivåer. Kjøperen på markedsplassen kan velge bort skaperens royalty. Husets egen NFT-samling betalte aldri en kunstner, men farmet en airdrop. Og husets eget token gir stemmerett, ikke kontantstrøm. Spørsmålet om hvem som faktisk tjener på NFT-handel på Solana, har med andre ord det samme svaret enten man ser på de minste skaperne eller på markedsplassen som leder feltet: pengene tilfaller sjelden den som laget verket. For TNSR-eiere er det en nøktern påminnelse om forskjellen mellom å eie en stemme og å eie en inntekt, et skille som også preger debatten om hvem som egentlig vokter DAO-kassene.

Tensor mot Magic Eden: to syn på skapernes andel

Tensor er ikke alene om å ha formet royalty-virkeligheten på Solana. Den andre store aktøren, Magic Eden, var faktisk først ute med å gjøre royalty valgfri i oktober 2022, men lanserte også Open Creator Protocol som et forsøk på å gi skapere et håndhevingsverktøy. De to deler i dag den aller største delen av Solanas NFT-volum nokså jevnt mellom seg; tall for 2026 har pekt mot en fordeling i nærheten av 50/50, der ledelsen veksler fra måned til måned (SolanaFloor).

Her er det verdt å rydde opp i en seig påstand. CoinGeckos egen oversiktsside for TNSR gjentar fortsatt at «60-70 prosent» av Solanas NFT-volum går gjennom Tensor. Det er et historisk, markedsføringspreget tall; det reelle styrkeforholdet mot Magic Eden er mye jevnere. Begge selskapene har dessuten for lengst diversifisert vekk fra ren NFT-handel, Tensor gjennom sosial memecoin-handel og Magic Eden gjennom egne satsinger, nettopp fordi NFT-markedet har krympet fra milliardbeløp i måneden til en brøkdel av det.

Forskjellen i royalty-filosofi er likevel mer glidende enn prinsipiell. Begge plattformene lever av handelsvolum, og begge har derfor en innebygd interesse i å holde kjøperens kostnader nede. Skaperens andel er den posten som er lettest å kutte uten at traderen merker det, og derfor er det nettopp den som har blitt frivillig. Den som vil forstå hvorfor skapere tjener mindre i 2026, må forstå at markedsplassenes kunde er traderen, ikke kunstneren. Tensor-medgründer Richard Wu har selv vært åpen om den drivkraften: «For better or worse, speculation is one of the only product market fits we’re seeing in crypto right now», sa han allerede i 2023 (Solana Compass).

Hva skaperne gjør i stedet

Når den løpende royaltyen svikter, må skapere finne inntekten andre steder, og det har formet hvordan nye Solana-prosjekter bygges. Den tydeligste endringen er at flere henter mer penger ved selve utmyntingen (mint), altså førstehåndssalget, i stedet for å basere seg på fremtidige videresalg. Det stemmer godt med UBC-funnet: tar du betalt nok ved første salg, slipper du å være prisgitt kjøpernes godvilje senere.

Andre strategier flytter verdien bort fra ren spekulasjon: medlemskap, tilgang, spill-mekanikk eller rettigheter knyttet til NFT-en, slik at verdien ligger i hva den gir deg, ikke bare i hva den kan selges for. En tredje vei er å bygge på de håndhevende standardene, pNFT eller Metaplex Core, slik at royaltyen følger med uansett hvor handelen skjer, eller å bruke Token-2022 med en avgift som kreves inn ved hver overføring. Og noen skapere går helt utenfor kjeden og lener seg på tradisjonell lisensiering og merkevarebygging.

Det er verdt å merke seg at ikke all NFT-kunst lever under det samme presset. På Bitcoin har for eksempel Ordinals og innskrifter på kjeden en helt annen royalty-virkelighet, der selve ideen om håndhevet skaperandel knapt finnes fra start. Poenget på tvers av kjedene er det samme: royalty er ikke en naturlov, men en konstruksjon som krever enten en teknisk tvang eller en kulturell norm for å overleve, og i 2026 er begge deler i spill.

Norsk vinkel: skatt, Finanstilsynet og hva en kjøper bør vite

For norske lesere har royalty-spørsmålet også en skatte- og regelside. Skatteetaten behandler gevinst ved salg av NFT som kapitalinntekt, og gevinster beskattes med den flate satsen på 22 prosent; etaten har eksplisitt nevnt NFT-er i sin veiledning om rapportering i skattemeldingen (Skatteetaten). Et viktig poeng mange overser: hvert bytte og salg er i utgangspunktet en skattepliktig realisasjon, mens det å flytte en NFT mellom egne lommebøker ikke er det.

For en skaper som mottar royalty, kan bildet være et annet. Løpende royaltyinntekt fra egen virksomhet kan etter omstendighetene bli vurdert som virksomhets- eller arbeidsinntekt snarere enn en ren kapitalgevinst, med en annen og gjerne høyere beskatning. Grensen avhenger av omfang og aktivitet, og en skaper som tjener jevnlig på videresalg, bør avklare klassifiseringen; dette er ikke skatteråd, men en påminnelse om at skaper og samler ikke nødvendigvis beskattes likt.

På regelsiden faller de fleste NFT-er utenfor kryptoregelverket MiCA, som er innlemmet i EØS-avtalen og håndheves i Norge av Finanstilsynet. Men ESMA har understreket at innholdet avgjør, ikke etiketten: en NFT som i realiteten er del av en stor, ensartet serie eller fungerer som et finansielt instrument, kan likevel fanges opp (ESMA). Fungible token som TNSR og ME er derimot klart kryptoeiendeler under MiCA, og derivater på dem reguleres som finansielle instrumenter under MiFID II. For en vanlig NFT-kjøper er den praktiske lærdommen enklere: handelen er som regel ikke-forvart, du signerer selv, og ansvaret for både skatt og sikkerhet ligger hos deg.

Hva betyr dette for en norsk NFT-kjøper i 2026?

For den som handler NFT på Tensor i dag, er det et par konkrete ting å ta med seg. Det første er at du som kjøper på mange samlinger faktisk bestemmer om skaperen får betalt. Royalty-innstillingen i kassen er ikke en obligatorisk avgift, men et valg, og å betale full royalty er en direkte støtte til den som laget verket. For noen er det et etisk spørsmål; for andre er det irrelevant. Men det er greit å vite at valget er ditt, og at standardvalget sjelden favoriserer kunstneren.

Det andre er å lese samlingen før du kjøper, ikke bare bildet. Er royaltyen håndhevet gjennom pNFT eller Core, følger den med uansett, og det kan påvirke både videresalgskostnad og likviditet. Er den valgfri, vet du at skaperandelen er skjør, og at prosjektets inntekter sannsynligvis må komme et annet sted fra, noe som sier noe om hvor bærekraftig prosjektet er. En samling som utelukkende er avhengig av royalty i et marked der royalty er frivillig, står på svak grunn.

Det tredje er den nøkterne markedskonteksten. Solanas NFT-marked er en brøkdel av det det var på toppen, de to store markedsplassene har begge flyttet tyngdepunktet vekk fra NFT-er, og selv markedslederens eget token er på vei ut av en av verdens største børser. Royalty-spørsmålet avgjør ikke dette alene, men det er en del av den samme historien: NFT-er på Solana modnet fra et kultur- og kunstfenomen til et handelsinstrument, og i den overgangen ble skaperen, ironisk nok, den parten det var lettest å kutte. Hvem som betaler kunstnerne, er dermed ikke et teknisk sidespørsmål, men selve prøven på om NFT-ens opprinnelige løfte fortsatt betyr noe.

Ofte stilte spørsmål

Får NFT-skapere royalty når jeg handler på Tensor?

Det kommer an på samlingen. For samlinger med håndhevet royalty (for eksempel pNFT eller Metaplex Core) krever Tensor at kjøperen betaler full royalty. For samlinger med valgfri royalty kan kjøperen selv velge å betale ingenting, halvparten eller hele satsen, så i praksis er skaperandelen der frivillig.

Hvorfor ble NFT-royalty frivillig?

Fordi royalty-satsen på kjeden bare er et metadatafelt, ikke en regel blokkjeden håndhever. Da markedsplasser som Blur og Magic Eden gjorde royalty valgfri i 2022 for å tilby lavere handelskostnader, fulgte volumet etter, og de fleste andre, inkludert OpenSea i 2023, måtte følge etter for å holde seg konkurransedyktige.

Hvor mye tjener Solana-skapere på royalty nå?

Langt mindre enn før. Analyser viste at de samlede royalty-utbetalingene falt rundt 95 prosent målt i dollar fra toppen i april 2022 til sommeren 2023. Håndhevende standarder som pNFT og Metaplex Core kan sikre royalty på nye samlinger, men på de mange samlingene med valgfri royalty er inntekten prisgitt kjøperens godvilje.

Betaler Tensors eget token TNSR noen inntekt til eierne?

Nei. Ifølge Tensors tokenomics-dokumentasjon er TNSR et rent styringstoken som gir stemmerett over avgifter og en felleskasse, men det er ikke dokumentert noe utbytte, tilbakekjøp eller automatisk videreføring av gebyrinntekter til den enkelte tokeneier.

Hvordan beskattes NFT-gevinst og royalty i Norge?

Skatteetaten behandler gevinst ved salg av NFT som kapitalinntekt, skattlagt med den flate satsen på 22 prosent, og hvert salg eller bytte regnes som en skattepliktig realisasjon. Løpende royaltyinntekt for en skaper kan etter omstendighetene bli vurdert som virksomhets- eller arbeidsinntekt med en annen sats, så skaper og samler beskattes ikke nødvendigvis likt.

Av Marcus Okafor, redaktør i HOGE Wire med vekt på NFT-markeder og Solana-økosystemet.