Betal med pingvinen: Pengu-kortet og kryptoen du bruker i 2026

Pingvinen vil inn i lommeboka di

Oktober 2026 ble en støyende måned for Pudgy Penguins. Fra 1. til 15. oktober vasser maskotene Pax Pengu og Polly inn i amerikanske Kung Fu Tea med to spesialdrikker, samlekort og «blind boxes» i hundre butikker, før merket rykker inn på New York Comic Con (stand 2821, drevet av Walmart) fra 8. til 11. oktober, ifølge pressemeldingen fra samarbeidet. Samtidig åpnet Rice AI forhåndsbestilling på Pengu Minibot, og plysjhyllene fikk påfyll i et detaljhandelsnettverk som ifølge CoinDesks gjennomgang av Pudgys IP-kappløp teller over 3 100 Walmart-butikker og mer enn 10 000 utsalgssteder.

Det er lett å drukne i bobate og samlekort. Men det mest interessante Pudgy har gjort det siste året, handler verken om leketøy eller NFT-er: selskapet ga ut et betalingskort. Pengu-kortet kjører på Visa-skinnene og lover at du kan betale for kaffe, dagligvarer og flybilletter med PENGU og stablecoins, i over 170 land. For et prosjekt som startet som 8 888 tegnede pingviner på Ethereum, er det et stort sprang: fra noe du eier og håper stiger i verdi, til noe du bruker i kassa.

For en norsk leser reiser det et sett helt konkrete spørsmål. Kan du i det hele tatt få kortet her? Hva skjer skattemessig hver gang du sveiper det? Og holder tallene i markedsføringen, cashback på opptil 12 prosent og «opptil 7 prosent avkastning», når de møter europeisk regelverk? Svarene er mindre glamorøse enn drikkemenyen hos Kung Fu Tea.

Hva Pengu-kortet faktisk er

Pengu-kortet ble presentert 24. mars 2026 som et Visa-kort bygget sammen med kryptofinans-appen KAST, ifølge BanklessTimes. Pudgy leverer merkevaren og pingvinene; KAST (som drives av selskapet Troia Corp) er den som faktisk utsteder kortet og håndterer konto, veksling og utbetaling. Visa er betalingsnettet som gjør at kortet virker der et hvilket som helst Visa-kort virker.

Kortet finnes både virtuelt og fysisk. Det virtuelle kortet kobles til Apple Pay eller Google Wallet med en gang kontoen er verifisert; det fysiske kortet brukes i butikk og til uttak i minibank. Du fyller det med stablecoins, i hovedsak USDC og USDT, og ifølge OurCryptoTalk er det disse to som ligger i bunnen. KAST-plattformen tar imot innskudd over flere kjeder (blant andre Ethereum, Solana, Base, Arbitrum og Polygon), slik en gjennomgang hos CryptoSlate beskriver.

Markedsføringen er bygget rundt belønninger. Pengu-kortet kommer i tre nivåer med stigende cashback og et avkastningsløfte på saldoen, men med en liten tekst som er verdt å feste seg ved: belønninger, grenser og avkastning «kan variere mellom jurisdiksjoner og endres over tid». Den setningen gjør mye av den tunge jobben i resten av denne artikkelen.

Slik fungerer å betale med krypto i praksis

Poenget med et slikt kort er at brukssteget skal føles som et vanlig betalingskort. Du har stablecoins eller PENGU i KAST-appen; når du betaler, veksler KAST beløpet til vanlig valuta i bakgrunnen og gjør opp mot Visa. Butikken ser en helt ordinær korttransaksjon. Du slipper å flytte penger til en børs, selge manuelt og vente på utbetaling før du kan betale, hele den jobben skjer i det sekundet du sveiper.

Teknisk hviler dette på den samme bølgen av «usynlige» lommebøker som preger forbrukerkrypto i 2026. Du trenger ikke håndtere en gjenopprettingsfrase for å bruke appen; innlogging, nøkkelhåndtering og gassavgifter pakkes vekk bak kulissene. Det er den samme utviklingen vi har beskrevet i gjennomgangen av account abstraction og den stille seieren i lommebok-design: jo mindre brukeren merker til kryptodelen, desto lettere er det å få vanlige folk inn. Pudgys hele strategi lener seg på nettopp det.

Men «usynlig» er ikke det samme som «gratis» eller «uten konsekvenser». Når vekslingen skjer automatisk, skjer også to andre ting automatisk: et skattepliktig salg utløses (mer om det nedenfor), og en tredjepart, KAST, får kontroll over midlene og dataene dine. Bekvemmeligheten har en motpart, og den motparten er ikke Pudgy.

Veien inn er heller ikke helt friksjonsfri. Du må opprette og verifisere en KAST-konto med legitimasjon, altså full kundekontroll (KYC), stå på venteliste for enkelte nivåer, og deretter fylle kontoen med stablecoins. For en norsk bruker betyr det som regel å kjøpe USDC på en børs først, flytte dem til KAST, og så bruke kortet. Hvert av disse leddene har egne gebyrer og egne skattemessige konsekvenser, noe den glatte markedsføringen sjelden bruker tid på.

De tre pingvinene: NFT, PENGU og nå et kort

For å forstå hvor kortet passer inn, må man holde tre ting fra hverandre. Det er NFT-samlingen (8 888 originale Pudgy Penguins på Ethereum, pluss 22 222 Lil Pudgys), det er PENGU-tokenet som ble delt ut på Solana i desember 2024, og nå er det altså et betalingsprodukt oppå begge. De beveger seg ikke i takt.

Tallene viser det tydelig. PENGU handles rundt 0,0095 dollar, med en markedsverdi på i underkant av 600 millioner dollar (omtrent 5,7 milliarder kroner), ned rundt 86 prosent fra toppen i desember 2024, ifølge CoinGecko. Gulvprisen på selve NFT-samlingen ligger samtidig rundt 3,14 ETH, i overkant av 8 400 dollar eller cirka 80 000 kroner, med 5 170 eiere, ifølge CoinGeckos NFT-data. På toppen i desember 2024 var gulvet 36,33 ETH. Et kort som skaper etterspørsel etter tokenet, løfter ikke nødvendigvis en NFT-gulvpris, og omvendt.

Kortet gir den tredje pingvinen en jobb: å gjøre tokenet til noe du bruker, ikke bare noe du sitter på. Det er en bevisst parallell til hvordan andre NFT-prosjekter prøver å gi eierskap en funksjon utover spekulasjon, slik vi så da vi spurte hva en Tensorian egentlig er verdt når lojalitet skal erstatte avkastning. Forskjellen er at Pudgy nå har et konkret bruksledd: kassa i butikken.

Hvorfor Pudgy bygger et betalingskort

Logikken følger Luca Netz, sjefen i morselskapet Igloo Inc, og hans gjentatte tese: Pudgy skal tjene ekte penger i den fysiske verden, og de pengene skal støtte token-økonomien. I et intervju med CoinMarketCap beskriver Netz nettopp «real business revenue that supports the token economy», altså inntekter fra leketøy, lisenser og nå betalinger som kan brukes til blant annet tilbakekjøp og brenning av token. Ambisjonen har han selv rammet inn stort: han vil at Pudgy skal bli «the next Disney and Netflix».

Et kort passer inn i det bildet på to måter. Det gir en ny inntektslinje (kortutstedere tjener på transaksjonsgebyrer og veksling), og det gir en grunn til å eie og bevege PENGU utover ren spekulasjon. For et merke som vil være forbrukervendt, er «du kan betale med den» et sterkere salgsargument enn «den kan stige i verdi». Netz har også uttalt at han ville vært skuffet over seg selv om ikke Igloo børsnoteres innen rundt to år, ifølge Decrypt; et bredt forbrukerprodukt som et kort er akkurat den typen inntektshistorie en slik notering trenger.

Det er også en del av en bredere ekspansjon. Investoren Animoca Brands gikk inn i Igloo Inc i 2024, og styreleder Yat Siu begrunnet det med troen på «the transformative power of intellectual property rights», ifølge Animocas egen melding. Den samme IP-logikken, der pingvinen skal dukke opp overalt, strekker seg nå fra Walmart-hyllen til Asia-satsingen vi dekket da Pudgy tok Seoul under Korea Blockchain Week, og helt inn i betalingsterminalen.

Kan en nordmann egentlig bruke kortet?

KAST oppgir å være tilgjengelig i over 170 land, inkludert Europa, og uavhengige kortoversikter plasserer Europa på listen over støttede regioner, med det forbeholdet at vilkårene varierer fra land til land, ifølge blant annet CryptoCardCompare. I praksis betyr det at et virtuelt kort som regel kan åpnes av en europeisk bruker, mens fysisk levering og enkelte funksjoner avhenger av marked. Hvorvidt akkurat alle nivåer, cashback-satser og avkastningen tilbys en kunde registrert i Norge, er noe du må sjekke direkte hos KAST før du stoler på markedsføringstallene.

Grunnen til forbeholdet er ikke at Pudgy vil være vanskelig. Den er at et kort som dette treffer tre regelverk samtidig: reglene for selve kortutstederen, reglene for stablecoin-ene som ligger i bunnen, og de norske skattereglene for hver transaksjon. For en bruker i EØS er det særlig to av disse som endrer regnestykket drastisk sammenlignet med en bruker i for eksempel Latin-Amerika, der mange slike kort markedsføres hardest.

Kort sagt: det tekniske er sjelden problemet. Visa-skinnene virker i Norge, og en app kan som regel lastes ned. Det er jussen og skatten som gjør at det du faktisk sitter igjen med, kan se ganske annerledes ut enn det en global reklame lover.

Et siste praktisk poeng: selv om du får åpnet kortet, kan funksjonssettet være avkortet i Norge. Enkelte tilbydere skrur av nettopp avkastning, visse kryptovalutaer eller bestemte kampanjer for europeiske kunder, nettopp for å holde seg innenfor regelverket. Les derfor vilkårene for ditt eget land, ikke den globale forsiden, før du regner hjem noen fordel.

Skatten som følger hvert kortkjøp

Her ligger den største forskjellen mellom et kryptokort og et vanlig debetkort. Når du betaler med kryptovaluta i Norge, regnes det som en realisasjon. Skatteetaten er tydelig på at all inntekt fra virtuelle eiendeler er skattepliktig, og at skatt utløses når du selger, veksler eller bruker kryptovalutaen. Å betale for en kaffe med PENGU er altså skattemessig det samme som å selge PENGU: du må beregne gevinst eller tap i kroner på betalingstidspunktet.

Gevinsten regnes som kapitalinntekt og skattlegges med 22 prosent. Beholdningen din av krypto inngår dessuten i formuesskatten per 1. januar. Og fra 2026 er dette blitt vanskeligere å overse: børser og tjenesteytere rapporterer i økende grad direkte til Skatteetaten, så avviket mellom det du fører opp og det etaten allerede vet, blir mindre.

Konsekvensen for et bruk-kort er nesten komisk. Et kort er laget for mange små kjøp. Men hvert eneste lille kjøp der du bruker krypto, er en egen realisasjon som i prinsippet skal beregnes og rapporteres. Ti kaffekjøp i måneden blir ti skattehendelser. Tabellen under viser hvor fort det blir uoversiktlig (tallene er en illustrasjon, ikke en kurs):

Cashbacken kompliserer det ytterligere: belønninger utbetalt i krypto er i utgangspunktet skattepliktig inntekt når du mottar dem, og får en egen kostpris som igjen skal brukes neste gang du bruker dem. En «gratis» belønning på 6 til 12 prosent er altså også en liten bunke nye skattehendelser.

Det finnes en liten trøst: tap er fradragsberettiget på samme måte som gevinst er skattepliktig. Betaler du med krypto som har falt i verdi siden du kjøpte den, får du et tap du kan føre mot andre gevinster. Men det forutsetter at du faktisk har oversikt. Med mange småkjøp må du holde styr på kostpris (vanligvis etter FIFO-prinsippet), kursen på hvert enkelt betalingstidspunkt og eventuelle gebyrer. I praksis betyr et aktivt brukt kryptokort at du nesten må kjøre et eget regnskapsverktøy for å levere riktig skattemelding.

Cashback på 6 til 12 prosent: hvor kommer pengene fra?

Et vanlig norsk bankkort gir sjelden mer enn noen få prosent i rabatt på utvalgte kjøp. Et kort som lover opptil 12 prosent tilbake, bør få varsellampen til å blinke: hvor kommer de pengene fra? Svaret er sammensatt, og ingen del av det er «banken gir deg gratis penger».

For det første er cashback ofte utbetalt i plattformens egne poeng eller i token, ikke i kroner, og verdien av dem kan svinge eller være vanskelig å løse ut. For det andre finansieres høye satser typisk av en blanding av vekslingsmarginer, mellomhandelsgebyrer fra Visa-økosystemet, og, i en vekstfase, av investorkapital som subsidierer brukerveksten. Den generiske KAST-gjennomgangen hos CryptoSlate beskriver for eksempel belønninger i «KAST-poeng» på utvalgte kjøpskategorier, ikke rene kontanter på alt.

Poenget er ikke at cashbacken er en svindel, men at «opptil 12 prosent» er et tak under ideelle forhold, ikke en garanti. Kombinert med den norske skatteregningen over, og med at belønningen selv er skattepliktig, krymper den reelle fordelen raskt. Les den som en markedsføringspåstand med forbehold, ikke som en rente.

Et nyttig mentalt bilde: tenk på høy cashback som en rabattkupong med mange forbehold, ikke som renter i banken. Den kan være verdt noe, særlig hvis du uansett skulle brukt pengene, men den er verken garantert, skattefri eller uten motpartsrisiko. Når tre slike forbehold stables oppå hverandre, bør totalvurderingen bli deretter.

Pengu-kortet mot andre kryptokort

Pengu-kortet er ikke først ute. Markedet for stablecoin- og kryptokort har vokst raskt, og flere aktører tilbyr lignende Visa- eller Mastercard-produkter. En nyttig øvelse er å se hva Pengu-kortet egentlig tilfører utover merkevaren. KAST, som ligger under Pengu-kortet, er allerede et etablert kortprodukt; Gnosis Pay og Crypto.com tilbyr beslektede løsninger, slik sammenligninger av stablecoin-kort i 2026 viser.

Forskjellene ligger i tre ting: hvilke stablecoins og kjeder som støttes, hvordan belønningene er bygget, og hvor sterkt et eventuelt token er knyttet til kortet. Pengu-kortets særtrekk er merkevaren og koblingen til PENGU; selve betalingsmekanikken er i stor grad KAST sin. For en nøktern bruker er spørsmålet derfor ikke «vil jeg ha en pingvin på kortet», men «hvilket kort gir meg lavest gebyrer, best lovlig dekning i Norge og minst skattebryderi».

Konklusjonen er edruelig: Pengu-kortet er et merkevarelag oppå et ganske standard kryptokort. Det kan være et helt greit produkt, men pingvinen i seg selv gir deg verken bedre skattevilkår eller mer forbrukervern enn konkurrentene.

Opptil 7 prosent avkastning møter MiCA

Det mest konkrete sammenstøtet mellom markedsføringen og europeisk rett gjelder avkastningsløftet. Pengu-kortet reklamerer med «opptil 7 prosent avkastning» på saldoen du holder i KAST. Problemet er at saldoen i stor grad er stablecoins, og stablecoins er under MiCA såkalte e-pengetokener (EMT).

MiCAs artikkel 50 forbyr utstedere av e-pengetokener, og tjenesteytere som håndterer dem, å gi renter til innehaverne. Forbudet er vidt: det rammer «enhver godtgjøring eller annen fordel knyttet til hvor lenge en innehaver holder» tokenet, og det gjelder uttrykkelig også når fordelen kommer fra en tredjepart og ikke utstederen selv. Hensikten, som blant annet denne gjennomgangen hos Mondaq forklarer, er at stablecoins skal være betalingsmidler, ikke rentebærende spareprodukter som konkurrerer med bankinnskudd.

For en bruker i EØS betyr det at en tidsbasert «avkastning» på en stablecoin-saldo er nettopp den typen fordel artikkelen er laget for å stoppe. Cashback knyttet til at du bruker kortet (en belønning per transaksjon) er noe annet enn renter knyttet til at du holder saldoen over tid; det er avkastningsdelen som støter mot regelverket. Derfor er det ingen overraskelse at nettopp slike avkastningsløfter ofte ikke tilbys europeiske kunder, selv når de står i den globale markedsføringen.

Dette er for øvrig ikke bare en europeisk særegenhet. Også den amerikanske GENIUS-loven legger begrensninger på renter til stablecoin-innehavere, slik den samme gjennomgangen hos Mondaq peker på. Forskjellen ligger i hvor strengt og hvordan det håndheves. For deg som bruker betyr det i praksis at «avkastning» på en kortsaldo enten er noe annet enn det høres ut som (for eksempel tidsbegrensede kampanjepoeng), eller noe som rett og slett ikke er tilgjengelig der du bor. Uansett bør det ikke være hovedgrunnen til at du velger kortet.

Stablecoin-ryggraden: USDC, USDT og EØS-reglene

Kortet hviler på stablecoins, og her skiller EØS seg igjen fra resten av verden. De to grunnvalutaene, USDC og USDT, står i vidt forskjellig stilling under MiCA. Circle, som utsteder USDC, skaffet seg e-pengekonsesjon i Frankrike i 2024 og kan dermed tilby USDC (og euro-stablecoinen EURC) lovlig i hele EU og EØS. USDC er bredt notert på regulerte europeiske plattformer.

Tether, som utsteder USDT, valgte derimot å ikke søke MiCA-autorisasjon for USDT. Resultatet var en bølge av avnoteringer på EØS-regulerte børser gjennom 2024 og 2025: Coinbase fjernet ikke-kompatible stablecoins for europeiske brukere i desember 2024, og flere andre fulgte etter, slik blant annet dekningen av Revoluts avnotering og oversikter over MiCA beskriver. Å eie og bruke USDT på kjeden er fortsatt lovlig, men handelen på regulerte plattformer er sterkt begrenset.

For en norsk kortbruker har det en praktisk konsekvens: USDC er den stablecoinen som passer best inn i et EØS-regelverk, mens USDT er tyngre å skaffe og bruke lovlig via regulerte kanaler. Et kort som markedsfører begge som likeverdige, forteller ikke hele den europeiske historien.

Det er heller ikke likegyldig hvilken kjede du bruker. Den samme stablecoinen finnes på flere nettverk, og gebyrene for å flytte den inn og ut av kortkontoen varierer mye mellom for eksempel Ethereum og rimeligere lag-2-kjeder. For en som skal fylle på ofte, kan nettopp overføringsgebyrene spise opp en god del av den cashbacken kortet lokker med.

Finanstilsynet og hvem som faktisk er regulert

En vanlig misforståelse er at «Pudgy» er den regulerte parten. Det er feil. Pudgy Penguins er en merkevare; den regulerte delen av et kort som dette er kortutstederen (KAST), stablecoin-utstederne (som Circle) og eventuelle vekslings- og oppbevaringstjenester. I Norge er det disse som eventuelt må forholde seg til kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025 og innlemmer MiCA i norsk rett gjennom EØS-avtalen.

Finanstilsynet fører tilsyn med tilbydere av kryptoeiendelstjenester (CASP-er) i Norge, og de første norske aktørene fikk tillatelse i løpet av 2026. Tilsynet er samtidig svært tydelig på risikoen og skriver at det «til tross for innføringen av regelverket fortsatt kan være betydelig risiko knyttet til investeringer i kryptoeiendeler, herunder risiko for tap av investert kapital». Det gjelder også når produktet pakkes inn i et kjent Visa-kort.

At et kort bærer Visa-logoen, betyr altså ikke at innholdet er underlagt samme forbrukervern som et norsk bankkort. Visa er betalingsnettet, ikke garantisten for kryptodelen. Spør du Finanstilsynet om erstatning fordi en stablecoin mister bindingen eller en kortutsteder går over ende, er svaret et annet enn du er vant til fra bankverdenen.

Det betyr også at ansvarskjeden er lengre og mer uoversiktlig enn på et vanlig kort. Går noe galt, kan spørsmålet om hvem som svarer, kortutstederen, stablecoin-utstederen, vekslingstjenesten eller plattformen du kjøpte kryptoen på, bli komplisert, og aktørene kan sitte i ulike jurisdiksjoner. Et norsk bankkort har én tydelig, lokalt regulert motpart; et kryptokort kan ha en håndfull, spredt over flere land.

Risikoen ved en lommebok du bruker overalt

Et bruk-kort betyr at lommeboken din er koblet til appen din, telefonen din og kassa. Det utvider angrepsflaten. En lommebok du bare «hodler» i, kan ligge kald og frakoblet; en lommebok du betaler lunsj med, må være varm, tilkoblet og klar. Det gjør den til et mer attraktivt mål.

Pudgy-miljøet har allerede vært et yndet mål for svindlere. Vi har beskrevet hvordan drainere og phishing-kampanjer jaktet på pingvin-eiere med falske nettsteder og signeringsfeller; en app full av stablecoins koblet til et kort er i prinsippet et like fristende mål. Og når midlene ligger hos en tredjepart som KAST, arver du også deres sikkerhet, deres oppbevaringsløsning og deres eventuelle sårbarheter.

Det er verdt å huske at motpartsrisikoen er reell uansett hvor pen appen er. Pengene dine ligger til slutt i en kryptokonto hos en tredjepart, ikke på en bankkonto med innskuddsgaranti. Mister du telefonen, blir kontoen kompromittert, eller får utstederen problemer, er du prisgitt deres rutiner, ikke det norske bankvernet. En Visa-logo endrer ikke på det.

Vil du likevel bruke et slikt kort, finnes det enkle grep som demper risikoen. Hold bare et lite beløp på selve kortkontoen, slik at et eventuelt tap er begrenset, og la hovedtyngden av midlene ligge et annet sted. Bruk en egen e-postadresse og sterk totrinnsbekreftelse, vær ekstra skeptisk til lenker og «support» som tar kontakt av seg selv, og skru på varsel for hver transaksjon. Et spendekort bør behandles som en varm, liten lommebok, aldri som et hvelv.

Hva kortet betyr for PENGU og NFT-gulvet

Spørsmålet investorer stiller er selvsagt: løfter et betalingskort verdien av PENGU eller pingvinene? Teorien er at reell bruk skaper reell etterspørsel, og at inntekter fra kortet kan mate tilbakekjøp og brenning. I praksis er koblingen svakere enn den høres ut. De fleste som bruker et slikt kort, holder stablecoins, ikke PENGU, nettopp fordi man ikke vil betale lunsj med en token som kan falle ti prosent samme ettermiddag.

Markedet oppfører seg også deretter. PENGU har hatt kraftige utslag knyttet til nyheter og spekulasjon, blant annet en uke med rundt 27 prosent oppgang i slutten av september, der analytikeren Ali Martinez pekte på tekniske kjøpssignaler, men samtidig understreket at det ikke er noen garanti for at mønsteret gjentar seg. Slike bevegelser drives av narrativ og likviditet, ikke av hvor mange kaffekopper som er betalt med kortet. Hvor dypt tokenet faktisk handles, og hva det koster å få det notert og holdt likvid, er en egen diskusjon vi tok i artikkelen om hva en kryptonotering koster.

NFT-gulvet lever sitt eget liv. Mens tokenet svingte, lå gulvprisen nokså flat rundt 3,1 ETH. De tre pingvinene, kunst, token og kort, er ikke tre navn på samme innsats; de er tre forskjellige ting du kan eksponere deg mot, med hver sin risiko. Et kort er en bruksfunksjon, ikke et verdiløfte, og det bør vurderes som nettopp det.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke Pengu-kortet i Norge?

KAST oppgir dekning i over 170 land inkludert Europa, og et virtuelt kort kan ofte åpnes av europeiske brukere, men vilkår, cashback-satser og avkastning varierer mellom jurisdiksjoner. Sjekk alltid direkte hos KAST hva som faktisk tilbys en kunde registrert i Norge før du stoler på de globale markedsføringstallene.

Må jeg skatte når jeg betaler med krypto?

Ja. Skatteetaten regner det som en realisasjon når du bruker kryptovaluta til å betale, på linje med et salg. Du må beregne gevinst eller tap i kroner på betalingstidspunktet, og gevinst skattlegges som kapitalinntekt med 22 prosent. Hvert kortkjøp med krypto er i prinsippet en egen skattehendelse.

Er «opptil 7 prosent avkastning» lov i EØS?

Trolig ikke i den formen. MiCAs artikkel 50 forbyr renter og tidsbasert godtgjøring på e-pengetokener (stablecoins), også når den kommer fra en tredjepart. Avkastning på en stablecoin-saldo er nettopp det regelen er laget for å stoppe, så slike løfter tilbys ofte ikke europeiske kunder selv om de står i den globale reklamen.

Hva er forskjellen på PENGU, Pudgy-NFT-en og kortet?

PENGU er et token som ble delt ut på Solana i desember 2024. Pudgy Penguins-NFT-en er en av 8 888 tegnede pingviner på Ethereum. Pengu-kortet er et betalingsprodukt fra KAST og Visa som lar deg bruke stablecoins og PENGU i butikk. De tre beveger seg uavhengig av hverandre og har hver sin risiko.

Hvilken stablecoin bør jeg bruke på kortet i Europa?

USDC står sterkest i EØS, fordi utstederen Circle har e-pengekonsesjon under MiCA. USDT er ikke MiCA-autorisert og er avnotert fra flere regulerte europeiske plattformer, selv om det fortsatt er lovlig å eie og bruke på kjeden. For en europeisk bruker er USDC derfor som regel det enkleste lovlige valget.

Marcus Okafor dekker NFT-er, forbrukerkrypto og betalingsløsninger for HOGE Wire.