306 lommebøker: DeGods og oppgangen som gikk forbi

«NFT-er er tilbake», heter det i 2026. Handelsvolumet har tatt seg opp fra bunnåret, gulvprisene på et knippe Ethereum-samlinger har steget, og overskriftene snakker igjen om et comeback. Men trekker du opp DeGods på Solana, en gang blant de mest omtalte blue-chip-samlingene i hele kryptoverdenen, møter du et tall som ikke rimer med noen oppgang: 6 226 bilder fordelt på 306 lommebøker, ifølge CoinGecko.

Det er ikke en skrivefeil. Etter tre år med kjedebytter, en token-pivot og en grunnlegger som gikk av, er DeGods-settet på Solana i praksis blitt en privat klubb. I snitt eier hver lommebok drøyt tjue DeGods, og oppgangen som løftet Pudgy Penguins og Bored Ape Yacht Club har aldri nådd hit. Denne artikkelen handler ikke om prisen på ett bilde, men om de 306: hvem de er, hvorfor de ikke selger, og hva et så konsentrert eierskap egentlig forteller om hva en NFT er verdt i 2026.

Tallet som forteller alt: 6 226 bilder, 306 eiere

Start med rådataene, for de er enkle å slå opp og vanskelige å bortforklare. Per midten av september 2026 viser CoinGecko en gulvpris på 4,62 SOL (rundt 453,85 dollar) for DeGods på Solana, en samlet markedsverdi på 2 825 658 dollar, 6 226 objekter og 306 unike eiere. Samlingen ligger på 63. plass blant Solana-NFT-er, og døgnvolumet var 59,24 SOL da denne teksten ble skrevet.

Regn på forholdet mellom objekter og eiere, så får du selve poenget: 6 226 delt på 306 er drøyt 20. I en sunn PFP-samling ligger antallet eiere tett opp mot antallet bilder, fordi poenget med en profilbilde-NFT er at mange forskjellige mennesker bruker hvert sitt. Her er det motsatte tilfellet. Fordelingen er dessuten skjev: noen få hvaler sitter på hundrevis hver, mens en lang hale eier ett eller to. Det som ser ut som en samling på tvers av tusenvis av objekter, er i realiteten et marked styrt av en håndfull lommebøker.

Gulvprisen er den tallstørrelsen folk følger med på, men den er også den letteste å manipulere: én enkelt annonsering kan flytte den. Antallet eiere er vanskeligere å jukse med, fordi det handler om mennesker, ikke om lister. Når eiertallet knapt har rørt seg gjennom hele 2026, forteller det noe gulvprisen skjuler: ingen nye kommer inn. 306 er ikke et marked. Det er en landsby.

Det hjelper å huske utgangspunktet. Da DeGods ble mintet på Solana i oktober 2021, var eierbasen fordelt på tusenvis av lommebøker, og prosjektet vokste til en av de mest omsatte samlingene i hele verden. Veien fra tusenvis av eiere til 306 er ikke en naturlig uttynning der bare de minst interesserte faller fra. Det er en kollaps i hvem som fortsatt deltar, maskert av en gulvpris som ennå viser et tall å feste blikket på.

NFT-oppgangen i 2026, og hvem den gikk forbi

For å forstå hvorfor 306-tallet er en nyhet og ikke bare en kuriositet, må man se det mot bakteppet av at NFT-markedet faktisk har tatt seg opp. Analysen fra CryptoSlate oppsummerer det treffende i tittelen: NFT-er er på vei tilbake, men blue-chip-prosjektene ligger på respirator. Sektorens handelsvolum tok seg markant opp gjennom 2025, til rundt 1,58 milliarder dollar i tredje kvartal og et rekordhøyt antall transaksjoner, men veksten kom fra sport, billetter, lojalitetsprogrammer og spill, ikke fra samlekunst. «Spekulasjonen kan være over» for profilbilde-samlingene, som CryptoSlate formulerer det, og eksempelet er brutalt: en Bored Ape som ble solgt for over 74 ETH i 2021, er nå verdt rundt 9 ETH, et fall på 87 prosent.

Der oppgangen faktisk traff, var på Ethereum-baserte PFP-er. I mai 2026 rapporterte NFT Evening, med tall fra CoinGecko, at CryptoPunks holdt rundt 36 prosent av markedet, at Bored Ape hadde steget over 100 prosent på 30 dager, at Mutant Apes var opp rundt 130 prosent og Azuki rundt 78 prosent på samme periode, mens Pudgy Penguins la på seg drøyt en tredel. Den samlede NFT-markedsverdien lå da rundt 1,99 milliarder dollar. Oppgangen var altså reell, men selektiv: den løftet et lite knippe navn med likviditet og momentum.

Skillet mellom de to gruppene er ikke tilfeldig. Der oppgangen kom, var det enten fordi samlingen hadde bygget en forbrukermerkevare utenfor kryptobobla, eller fordi den satt på nok likviditet og oppmerksomhet til at kapitalen som strømmet tilbake til sektoren fant veien dit først. DeGods på Solana hadde ingen av delene i 2026: verken en voksende merkevare i offentligheten eller et dypt marked som kunne ta imot ny etterspørsel. Da flomvannet kom tilbake, rant det utenom.

DeGods på Solana var ikke blant dem. Med en 63. plass, en gulvpris som knapt har beveget seg og et eiertall låst rundt 300, sto samlingen stille mens andre steg. Comebacket er en todeling, og DeGods-settet på Solana havnet på feil side av streken. Vi har tidligere kalt dette segmentet en blue-chip-kirkegård; det interessante nå er ikke at kirkegården finnes, men at oppstandelsen gikk utenom den.

Hvordan et blue-chip-sett krympet til en hvalklubb

Hvordan endte et prosjekt som en gang toppet Solana med bare 306 eiere? Tre krefter dro i samme retning. Den første var fragmenteringen på tvers av kjeder. DeGods forlot Solana for Ethereum i 2023, y00ts dro til Polygon, og i 2024 kom et delvis hjemkomst-tokt tilbake til Solana, i tillegg til at 535 av dem ble skrevet inn på Bitcoin som Ordinals. Hver flytting gikk via en brenn-og-preg-bro (burn-and-mint), som splittet eierbasen opp i separate sett på hver kjede i stedet for å samle den. Den andre kraften var konsolidering: mens vanlige samlere forsvant, kjøpte noen få store hender opp billige gulvpriser, og konsentrasjonen steg. Den tredje er de inaktive lommebøkene, som vi kommer tilbake til.

Det hjelper også å vite at settet aldri var ment å forbli 10 000. Av de opprinnelige 10 000 ble 535 brent gjennom DeadGods-oppgraderingen, der eiere ofret objekter mot doblet staking-avkastning, slik at det effektive antallet på Solana krympet til rundt 9 465 lenge før kjedebyttene startet. Legg til at tusenvis siden ble broet til Ethereum og aldri kom tilbake, og du sitter igjen med et Solana-sett som er en brøkdel av det opprinnelige, presset sammen på stadig færre hender.

Resultatet er tre DeGods-sett med svært ulik struktur. Tabellen under viser hvordan de fordeler seg i dag, med tall fra CoinGecko og Forbes.

Legg merke til paradokset. Det minste settet, de 535 på Bitcoin, har flest eiere per objekt og faktisk flere eiere i absolutte tall (372) enn det langt større Solana-settet (306). Knapphet og konsentrasjon er ikke det samme. Et lite sett kan være bredt eid, og et stort sett kan være smalt eid. DeGods på Solana er det store settet som er blitt smalt, og det er der historien om de 306 bor.

Mad Lads-testen: samme kjede, tjue ganger så mange eiere

Tallet 306 er bare virkelig sjokkerende når du holder det opp mot en jevnbyrdig samling. Mad Lads er den perfekte kontrollen: en Solana-PFP fra samme æra, omtrent samme størrelse, handlet på de samme markedsplassene. Per september 2026 viser CoinGecko at Mad Lads har 9 968 objekter og 6 233 unike eiere, altså at 62,53 prosent av samlingen er i separate hender, med en gulvpris på 7,19 SOL (rundt 706 dollar). Der eier hver lommebok i snitt 1,6 Mad Lads. Hos DeGods på Solana er tallet drøyt 20.

I en normalt fungerende samling følger eiertallet objekttallet. Mad Lads gjør det, DeGods på Bitcoin gjør det, og selv Ethereum-settet er langt mindre konsentrert enn Solana-settet. DeGods på Solana er unntaket, og det er ikke et estetisk poeng, men et strukturelt: dette er hvordan et tynt marked ser ut når du måler mennesker i stedet for priser. En samling der 5 prosent av objektene tilsvarer antallet eiere, er ikke et bredt eid kulturprodukt lenger. Den er en beholdning.

Markedsverdi er et regnestykke, ikke et tilbud

Markedsverdien på rundt 2,83 millioner dollar for Solana-settet ser ut som en pris, men den er en utregning: gulvpris ganger antall objekter. Ingen kan faktisk realisere den summen, for det finnes ingen på den andre siden av bordet. Du kan ikke selge 6 226 NFT-er inn i et marked med 306 potensielle kjøpere, hvorav de fleste allerede eier stabler av det samme og ikke skal ha mer. Markedsverdi er luft når eierne er få.

Dette er ikke unikt for DeGods, men det er ekstremt her. I en likvid samling finnes det nok kjøpere til at markedsverdien er en rimelig pekepinn på hva beholdningen er verdt. I en samling med 306 eiere er avstanden mellom notert markedsverdi og oppnåelig verdi så stor at tallet nesten villeder mer enn det opplyser. Det er verdt å ha i bakhodet hver gang en NFT-samling måles i millioner.

Det tynne markedet betyr også at prisen er skjør. Én stor hånd som legger ut en post til salgs, kan sette gulvet for alle andre. Døgnvolumet forteller resten av historien: 59 SOL på Solana høres greit ut helt til du innser at det kan være noen få handler, og på Bitcoin-settet var det bokstavelig talt én handel siste døgn, ifølge Forbes. Når så lite bytter hender, er enhver som kjøper inn i toppen av en slik ordrebok i praksis utgangslikviditeten for dem som allerede sitter. Det er en ubehagelig rolle å ha, og den er innebygd i strukturen, ikke i uflaks.

Hvem handler egentlig? Wash trading og de få hendene

Med så få eiere blir spørsmålet om hvem som faktisk handler, akutt. En studie fra Boston University, ledet av professor Gerry Tsoukalas ved Questrom School of Business, fant tegn på wash trading i rundt 38 prosent av NFT-handlene og rundt 60 prosent av handelsverdien. Wash trading er når en aktør selger til seg selv, fra én lommebok til en annen, for å blåse opp volum og skape inntrykk av liv.

I en samling med 306 eiere og en håndfull aktive lommebøker er dette knapt en teoretisk fare. En enkelt hval kan generere et helt døgns «volum» ved å flytte objekter mellom egne adresser, og plutselig ser en død samling levende ut. Det er en av grunnene til at NFT-volumtallene spriker så mye mellom kilder: rådataene skiller ikke automatisk ekte etterspørsel fra selvhandel. For en leser som vurderer om «oppgangen» har nådd DeGods, er lærdommen enkel: i et tynt marked kan selv en oppgang være fabrikkert.

Konsekvensen for en potensiell kjøper er konkret. Når du ikke kan stole på at rapportert volum gjenspeiler ekte etterspørsel, mister du det viktigste signalet på om det finnes noen å selge til senere. Et døgn som ser aktivt ut, kan i praksis være to lommebøker som sender det samme objektet frem og tilbake. I et marked med 306 eiere bør du behandle volumtall som en påstand som må bevises, ikke som et faktum.

Psykologien i å ikke selge

Hvorfor holder da de 306 fast? Svaret ligger mindre i økonomi enn i atferdsøkonomi, og det er her historien blir allmenngyldig. Finansprofessor Terrance Odean ved University of California, Berkeley, dokumenterte det som kalles disposisjonseffekten: da han gikk gjennom 10 000 meglerkontoer, fant han at investorer konsekvent var mer villige til å realisere en gevinst enn et tap, selv når taperen objektivt var det dårligere papiret å beholde. Begrepet ble opprinnelig myntet av Shefrin og Statman i 1985, men Odeans data gjorde det til hard empiri. Å selge en DeGod med 90 prosent tap er å innrømme at man tok feil. Å beholde den koster ingenting i øyeblikket.

Oppå dette ligger sunk cost-effekten, klassisk beskrevet av Arkes og Blumer: jo mer du allerede har lagt i noe, desto vanskeligere er det å gå fra det, selv når pengene er tapt for godt. En som betalte titusenvis av kroner på toppen, er psykologisk bundet til den summen. Og forskning fra 2023, publisert i Journal of Behavioral Decision Making, peker på en «mørk side av håpet»: nettopp håpet om at det snur, holder investorer fast i tapende posisjoner lenger enn fornuften tilsier. Legg til eierskapseffekten, tendensen til å verdsette det man selv eier høyere enn markedet gjør, og du har en fullstendig forklaring på de 306 som ingen priskurve kan gi.

Det finnes en kryptospesifikk vri på alt dette. For mange holdere er ikke en DeGod bare en eiendel, men år med identitet: tid i en Discord, statusen ved å ha vært tidlig ute, vennskap og et rykte bygget rundt ett profilbilde. Å selge blir da ikke bare å realisere et økonomisk tap, men å forlate et fellesskap man har lagt sosial kapital i. Det løfter terskelen for å trykke selg enda høyere, og forklarer hvorfor selv en nedgang på 90 prosent ikke tømmer eierlisten.

Statusgode uten status: PFP-en som identitet

Atferdsøkonomien forklarer hvorfor man ikke selger et tap. Men en PFP kjøpes sjelden som et rent investeringsobjekt i utgangspunktet. Den er et posisjonsgode, det økonomer siden Thorstein Veblen har kalt et statusgode: verdien ligger delvis i tilhørigheten og identiteten, ikke i noen kontantstrøm. En DeGod i profilbildet var en gang et medlemsbevis i et av kryptoverdenens mest omtalte fellesskap. Det beviset forsvinner ikke fordi gulvprisen gjør det.

Motstykket er lærerikt. Pudgy Penguins bygget den samme typen identitet, men koblet den til en faktisk forbrukermerkevare, med leketøy i fysiske butikkhyller og et publikum langt utenfor kryptobobla, og ble en av de få samlingene oppgangen i 2026 løftet på ordentlig. DeGods satset i stedet på at merkevaren skulle bære seg selv gjennom kryptokulturen alene. Resultatet er at identiteten holder de 306 fast, men ikke trekker nye inn; et statusgode uten voksende status blir til slutt bare en lukket klubb.

Ledelsen i DeLabs har selv formulert veddemålet. En av de pseudonyme lederne som overtok etter grunnleggeren, pastagotsauce, sa til Cointelegraph at «Our job isn’t to build crypto products. It’s to make DeGods as big as it can possibly be». Innsatsen er at merkevaren overlever prisen. Grunnlegger Rohun «Frank» Vora dyttet holderne i samme retning da han i 2024 gjorde NFT-en om til en hybrid med en fungibel token: han kalte den rådende NFT-modellen «communist», hevdet at «floor price, by definition, optimizes for the lowest common denominator», og ba eiere som var misfornøyde med sjeldenheten om å «buy more $degod to make up the difference», ifølge The Defiant. Prosjektet devaluerte altså selv verdien av å eie ett sjeldent bilde, og nudget folk mot samling og token. Når nytten er identitet og ikke pris, slutter prisen å være poenget, og det er akkurat slik du ender opp med 306 personer som holder på noe som ikke omsettes.

De sovende lommebøkene

Selv 306 er sannsynligvis et for høyt tall for aktivt eierskap. I enhver falmet samling er en del av lommebøkene sovende: eiere som har mistet nøklene, som har gått videre men aldri ryddet ut, eller som rett og slett er borte. NFT-en blir stående i en adresse som aldri mer logger på. Slike beholdninger teller med i eiertallet, men vil aldri selge, aldri stemme og aldri delta. Det virkelige antallet engasjerte eiere er dermed lavere enn 306.

Dette er ikke bare en teknisk fotnote. Sovende lommebøker tynner ut det tilgjengelige tilbudet ytterligere, for objekter som aldri kommer på markedet, er i praksis fjernet fra det. Samtidig reiser de et spørsmål som blir mer aktuelt for hvert år kryptomarkedet modnes: hva skjer med disse eiendelene når eieren faktisk ikke kommer tilbake? Temaet kryptoarv, altså hvem som får nøklene når noen dør, er ikke lenger hypotetisk for en samling som snart er fem år gammel. En del av de 306 er, kynisk sagt, spøkelser i statistikken.

Når 306 eiere også er 306 stemmer

Konsentrasjon er ikke bare en prisrisiko, det er også en maktstruktur. DeGods har hatt en styringsmodell knyttet til holderne, og enhver avstemning som veier stemmer etter hvor mange objekter eller tokener man sitter på, blir plutokratisk når eierbasen er 306 lommebøker med tung skjevfordeling. Noen få hvaler kan i praksis avgjøre hva fellesskapet gjør. Det er ikke desentralisering, det er et oligarki med en penn.

Den samme konsentrasjonen er en direkte kursrisiko. Når et lite antall adresser sitter på en stor del av tilbudet, kan én beslutning om å selge legge gulvet i grus for alle de andre. En kjøper i dag betaler altså ikke bare for et bilde, men for en posisjon der noen svært få medeiere når som helst kan endre spillet. I et bredt eid marked demper mangfoldet av deltakere slike sjokk. I en klubb på 306 finnes ingen slik demper.

Regnestykket i kroner

For en norsk leser er det verdt å oversette tallene. Med en dollarkurs rundt 9,5 kroner, ifølge Norges Bank, og en SOL-pris rundt 98 dollar, koster en DeGod på Solana i dag omtrent 4 300 kroner på gulvet. Ethereum-settet ligger rundt 3 800 kroner, Bitcoin-settet rundt 10 200 kroner, mens en Mad Lads til sammenligning ligger nær 6 700 kroner. Hele Solana-settets «markedsverdi» tilsvarer omtrent 27 millioner kroner, et tall som ser stort ut helt til du husker at det ikke kan realiseres.

Det reelle regnestykket for en som vurderer å bli den 307. eieren, handler ikke om gulvprisen på 4 300 kroner, men om hva det koster å komme seg ut igjen. Du kjøper inn i et marked med 305 andre potensielle selgere og nesten ingen kjøpere. Spennet mellom det du betaler og det du kan få når du selger, er den egentlige kostnaden, og i et så tynt marked kan det spennet være enormt. Prisen på inngangsbilletten er lav; prisen på utgangen er ukjent.

Utenfor sikkerhetsnettet: Finanstilsynet og Skatteetaten

Det er også verdt å vite hvor lite regelverket beskytter deg her. MiCA-forordningen ble innlemmet i norsk rett gjennom kryptoeiendelsloven med virkning fra 1. juli 2025, men rene NFT-er er i utgangspunktet unntatt. Unntaket har hull: store, ensartede serier kan regnes som fungible, og det er innholdet, ikke etiketten, som avgjør. Finanstilsynet understreker at kryptoeiendeler innebærer «betydelig risiko» og at man kan tape hele kapitalen. Fra 18. august 2025 gjelder dessuten ESMAs retningslinjer i Norge, som uttrykkelig dekker «visse egenskaper ved nyttetoken, non-fungible tokens (NFT-er) og hybride token», slik Finanstilsynet selv beskriver dem. Nettopp «hybride token» er relevant for DeGods, som har koblet NFT-en til en fungibel Solana-token. Uansett klassifisering: NFT-handel faller utenfor investorbeskyttelsen og erstatningsordningene som gjelder for regulerte finansprodukter.

Skattemessig er det ingen tvil. Skatteetaten behandler gevinst på kryptoeiendeler, NFT-er inkludert, som kapitalinntekt med 22 prosent skatt, beholdningen inngår i formuesskatten, og ingenting av dette er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Du må oppgi det selv. Et tynt, konsentrert marked med tegn på selvhandel er akkurat den typen illikviditet og manipulasjonsfare tilsynet advarer mot, og du står alene med både risikoen og rapporteringsplikten.

Kan oppgangen nå de 306?

Er det da håpløst? Ikke nødvendigvis, men matematikken er tung. For at oppgangen skal nå DeGods på Solana, må det komme nye eiere inn, og nye eiere kommer bare når det finnes en grunn til å holde utover identitet: en app som leverer, en nytte som betaler, en merkevare som fornyer seg. DeLabs har snakket om produkter i årevis, men det finnes ingen bekreftet lansering i 2026 som flytter nålen. Uten en slik utløser er det ingenting som trekker de 307., 400. eller 1 000. eieren inn.

Hvordan ville en ekte vending sett ut? Den måtte begynt med en grunn til å eie som ikke er nostalgi: en app, et spill eller en tjeneste som gir holderen noe konkret, og som trekker folk utenfra inn. Den måtte skapt nye eiere, ikke bare høyere priser blant de samme 306. Nettopp det har historisk vist seg vanskeligst for falmede blue-chips, fordi det krever produktarbeid og ikke bare markedsføring. Til nå har DeLabs snakket mer om filosofi enn om leveranser.

Konsentrasjonen gjør det dessuten vanskeligere, ikke lettere. Oppgangen i 2026 favoriserte samlinger med likviditet og momentum, der nye kjøpere kunne komme inn uten å flytte prisen dramatisk. Et sett med 306 eiere har ikke det tilgjengelige tilbudet som skal til for å ta imot en bølge av nye interessenter uten voldsomme utslag. Og det finnes ingen kontantstrøm som lokker: belønningstokenen DUST sluttet å emittere for lenge siden, og avkastningen den lovet var uansett aldri ekte avkastning. Den ærlige prognosen er ikke et rally, men fortsatt stillstand. De som allerede er inne, blir værende av grunner som ikke har med pris å gjøre, og de utenfor har ingen grunn til å komme.

Hva de 306 forteller oss om NFT-eierskap i 2026

Den viktigste lærdommen fra DeGods anno 2026 er metodisk: se på eiertallet, ikke bare på gulvprisen. Gulvet kan holdes oppe kunstig av en enkelt annonsering, det kan pumpes av selvhandel, og det sier ingenting om hvor mange mennesker som faktisk bryr seg. Eiertallet er den nærmeste tingen NFT-markedet har til en puls. Når 6 226 objekter deler 306 eiere, er samlingen ikke et bredt kulturprodukt lenger, den er en konsentrert beholdning med en pris få kan realisere.

For en samler er det praktiske rådet like enkelt: sjekk hvor mange som eier før du ser på hva det koster. Et lavt eiertall betyr at du kjøper inn i en klubb du kanskje ikke kommer deg ut av. De 306 er ikke ofre og ikke idioter; de er en case-studie i hva «eierskap» betyr når markedet blir stille. Det som holder tallet oppe, er ikke etterspørsel, men identitet, sunk cost og håp, tre krefter som er sterke nok til å bære en samling lenge etter at markedet har gått videre. DeGods forsøkte hver eneste flukt, fra kjedebytte til token til basketball, og landet likevel på 306. Det er kanskje det ærligste tallet i hele NFT-markedet i 2026.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange eier DeGods i 2026?

Eierskapet er splittet på tre kjeder. Solana-settet har 306 eiere fordelt på 6 226 objekter, Ethereum-settet har 1 310 eiere på 8 990 objekter, og Bitcoin-settet (Ordinals) har 372 eiere på 535 objekter, ifølge CoinGecko og Forbes per september 2026. Det store Solana-settet er dermed det klart mest konsentrerte.

Hvorfor har DeGods så få eiere sammenlignet med Mad Lads?

Tre krefter dro i samme retning: fragmentering på tvers av tre kjeder via brenn-og-preg-broer, konsolidering der noen få hvaler kjøpte opp billige gulvpriser, og inaktive lommebøker. Mad Lads, en Solana-PFP fra samme æra, har til sammenligning 6 233 eiere på 9 968 objekter, altså rundt 1,6 objekter per eier mot drøyt 20 hos DeGods på Solana.

Er markedsverdien på DeGods reell?

Nei. Markedsverdien er gulvpris ganget med antall objekter, et regnestykke og ikke et tilbud. Du kan ikke selge 6 226 NFT-er inn i et marked med 306 kjøpere, og med tynn likviditet og tegn på wash trading er den reelle verdien du kan få ut, langt lavere enn tallet antyder.

Bør jeg kjøpe DeGods under NFT-oppgangen i 2026?

Vær klar over risikoen. Oppgangen i 2026 var selektiv og traff først og fremst likvide Ethereum-samlinger, ikke det tynne Solana-settet. Med få kjøpere blir du lett utgangslikviditeten for eksisterende eiere, og Finanstilsynet understreker at kryptoeiendeler innebærer «betydelig risiko» for tap av hele kapitalen.

Hvordan skattlegges gevinst på DeGods i Norge?

Skatteetaten behandler gevinst på NFT-er som kapitalinntekt med 22 prosent skatt, og beholdningen inngår i formuesskatten. Ingenting av dette er forhåndsutfylt i skattemeldingen, så du må oppgi kjøp, salg og beholdning selv.

Marcus Okafor er NFT- og markedsredaktør i HOGE Wire og har fulgt DeGods-sagaen siden 2022.