Native account abstraction 2026: kappløpet om lommeboken din

For norske kryptobrukere har 2026 vært året da lommeboken sluttet å oppføre seg som en enkel nøkkel og begynte å oppføre seg som et lite program. Du logger inn med Face ID i stedet for en tolvordsfrase, du kan betale gassavgiften i USDC i stedet for ETH, og flere handlinger klemmes inn i én signatur. Under panseret heter teknologien account abstraction, og den er ikke lenger et framtidsløfte: ifølge BundleBear har ERC-4337-kontoer nå passert 1,24 milliarder UserOperations og drøyt 64 millioner aktive smartkontoer, mens Pectra-standarden EIP-7702 har lagt til over 223 millioner autorisasjoner og rundt 48 millioner aktive delegeringer.

Men den virkelig store historien i 2026 handler verken om ERC-4337 eller EIP-7702. Begge løser account abstraction på utsiden av Ethereum, med egne mempooler, bundlere og hjelpekontrakter. Den nye kampen står om å bygge det hele inn i selve protokollen, det utviklerne kaller native account abstraction. Tre leire kappes om løsningen, Base ruller ut sin variant allerede i september, og Vitalik Buterin har gjort det til en av hovedsakene før Ethereums Hegota-oppgradering. For deg som holder nøklene selv, avgjør utfallet hvor billig, hvor trygg og hvor sensurbestandig lommeboken din blir de neste årene.

Denne artikkelen forklarer hva native egentlig betyr, hvorfor account abstraction traff en vegg som tvinger fram protokollendringer, hvem som ligger an til å vinne kappløpet, og hva det betyr for gassregningen, sikkerheten og forholdet til Finanstilsynet. Priser er oppgitt i norske kroner der det gir mening (ETH omsettes rundt 1 900 dollar, i overkant av 18 000 kroner, 17. august 2026, ifølge CoinGecko).

Hva native account abstraction egentlig betyr

En vanlig Ethereum-konto, en såkalt externally owned account (EOA), styres av én privat nøkkel. Nøkkelen kan signere transaksjoner, punktum. Den kan ikke sette utgiftsgrenser, kreve to godkjennere, betale gass i en stablecoin eller gjenopprettes hvis du mister den. Account abstraction handler om å fjerne den begrensningen, slik at kontoen din i stedet oppfører seg som et smart contract du selv kan programmere.

Fram til nå har det skjedd på tre måter, og forskjellen mellom dem er hele poenget:

• ERC-4337 legger abstraksjonen oppå Ethereum uten å endre protokollen. Egne UserOperations sendes til en separat mempool, plukkes opp av bundlere og utføres via en felles EntryPoint-kontrakt.
• EIP-7702 lar en eksisterende EOA midlertidig låne koden til et smart contract, slik at en helt vanlig adresse kan oppføre seg som en smartkonto. Det kom med Pectra i mai 2025.
• Native account abstraction flytter alt dette inn i selve protokollen. Ingen sidemempool, ingen eksterne bundlere, ingen felles hjelpekontrakt: en helt vanlig node håndterer smartkontoen direkte.

Forskjellen høres teknisk ut, men den er avgjørende for tillit. Så lenge lommeboken din er avhengig av et lag med mellomledd for å komme inn i en blokk, arver den svakhetene til det laget. Native betyr at Ethereum selv tar ansvaret, og at ingen tredjepart trenger å stå mellom deg og blokkjeden.

Rask rekapp: fra EOA til smartkonto

ERC-4337 ble ferdigstilt i mars 2023 og innførte hele maskineriet vi forbinder med smartkontoer i dag: UserOperations, bundlere, paymasters og den sentrale EntryPoint-kontrakten. Standarden har utviklet seg raskt, fra EntryPoint v0.6 til v0.7 i 2024 og v0.8 i 2025, som la til innebygd støtte for EIP-7702 (se eth-infinitisms utgivelser på GitHub). Tallene er ikke lenger småtteri: BundleBear teller nå over 1,24 milliarder UserOperations, rundt 64 millioner aktive kontoer og over 13 millioner dollar (godt over 125 millioner kroner) i gass dekket av paymasters.

EIP-7702 var det andre store spranget. Der ERC-4337 bygde et parallelt system, lot 7702 helt vanlige adresser bli smartkontoer ved å delegere til en kontrakt, via en ny transaksjonstype (0x04) som kom med Pectra-hardforken 7. mai 2025. Adopsjonen har vært eksplosiv: ifølge BundleBear er det nå registrert over 223 millioner autorisasjoner, rundt 48 millioner aktive delegeringer og mer enn 93 millioner set-code-transaksjoner. Den nye fleksibiliteten endrer også hvordan angrep sprer seg, noe vi har sett nærmere på i saken om hvordan et privatnøkkelkompromiss flytter seg.

Poenget med rekappen er enkelt: begge lagene fungerer, men begge lener seg på infrastruktur utenfor protokollen. Det er nettopp den avhengigheten native account abstraction vil fjerne.

Problemet native skal løse: bundlere, relayere og et sentraliseringspress

Da account abstraction ble bygget på utsiden, fulgte det med en pris. En UserOperation kommer ikke inn i en blokk av seg selv; den må plukkes opp av en bundler, som pakker den og sender den videre. I praksis er dette markedet allerede konsentrert: ifølge operatørtallene hos BundleBear står de to største bundlerne, Pimlico og Alchemy, for godt over halvparten av alle UserOperations. Legger man til at mange smartkontoer og personverntjenester i tillegg er avhengige av relayere for å nå fram, får du et nettverk der noen få aktører sitter på flaskehalsen. Det er den samme typen tillitsmodell som brister når den settes under press, slik vi har beskrevet i anatomien til bro-hackene.

Vitalik Buterin har vært tydelig på at dette er et problem. Han har beskrevet avhengigheten av relayere som en kilde til sårbarhet og skjørhet: hvis en relay går ned eller nekter å behandle en bestemt transaksjon, har brukeren ingen alternativ vei inn i blokkjeden (news.bitcoin.com). For en teknologi som skulle gi selvforvaring, er det en ubehagelig ironi: du eier nøklene, men en tredjepart bestemmer om transaksjonen din slipper gjennom.

Svaret Ethereum-utviklerne har landet på, heter FOCIL (fork-choice enforced inclusion list, spesifisert som EIP-7805). Mekanismen trekker tilfeldig ut en gruppe validatorer, rundt 17 per blokk-slot, som får rollen som includers og kan tvinge gyldige transaksjoner inn i blokken. Fordi utvalget er tilfeldig, blir det strukturelt vanskelig for én aktør å sensurere en transaksjon ved å nekte å relaye den, og smartkontoer kan sende rett til den offentlige mempoolen uten mellomledd. FOCIL er nå offisielt planlagt for Hegota-oppgraderingen, som sikter mot slutten av 2026 (The Block).

FOCIL og native account abstraction er to sider av samme sak: den ene sørger for at transaksjonen kommer inn uten en velvillig mellommann, den andre for at kontoen kan gjøre alt det smarte uten en ekstern bundler. Til sammen er de Ethereums forsøk på å fjerne mellomleddene account abstraction hittil har vært avhengig av.

Kappløpet i tre leire

Native account abstraction er ikke ett forslag, men tre konkurrerende design som alle ligger til vurdering i Ethereums All Core Devs-prosess. De deler mål, men er dypt uenige om hvor mye makt kontoen din skal få. En god oversikt finnes i Biconomys gjennomgang; her er hovedtrekkene:

Kort sagt: EIP-8141 vil gi kontoen din nesten ubegrenset frihet, EIP-8130 setter noen rammer for å gjøre den enklere og billigere å implementere, og Tempo nøyer seg med å løse de vanligste UX-problemene og lar resten være. All Core Devs-prosessen skal til slutt velge ett av dem for innlemmelse, og de tre utelukker ikke hverandre helt: Layer 2-nettverk kan gå foran mens hovednettet velger sin egen vei.

EIP-8141: frame transactions og maksimal fleksibilitet

Ethereum Foundations forslag, ført i pennen med Vitalik Buterin i spissen, kalles frame transactions og innfører en ny transaksjonstype (0x06). Ideen er å dele en transaksjon i rammer: en VERIFY-ramme som håndterer signaturvalidering og betaling av gass, én eller flere EXECUTE-rammer med selve handlingene, og eventuelt en paymaster-kontrakt som dekker avgiften på vegne av brukeren (Everstake).

Det viktige er at valideringen er fritt programmerbar. Kontoen kan bruke hvilken som helst signaturordning, inkludert post-kvante-kryptografi, og en bruker kan betale gass i USDC uten noen koordinering utenfor kjeden. For å hindre at nettverket oversvømmes av transaksjoner som aldri validerer, kjøres valideringsdelen gjennom en begrenset EVM-simulering (satt til maks 100 000 gass) med opcode-sandkasse før den slipper inn i mempoolen. Validatorene må dermed ta på seg nytt arbeid: forhåndssimulering, sporing av paymaster-reserver og ny blokkbyggingslogikk, noe som også åpner nye angrepsflater rundt ressursbruk.

Buterin har rammet forslaget inn som en oppsummering av ti års arbeid. «We have been talking about account abstraction ever since early 2016», skrev han, og beskrev EIP-8141 som «an omnibus that wraps up and solves every remaining problem that AA was intended to address (plus more)», med et mål om at «this all looks possible to make happen within a year (Hegota fork)» (Cointelegraph). Ved ACD-møtet i slutten av mars 2026 fikk forslaget status som «Considered for Inclusion» for Hegota, altså aktivt vurdert, men ikke garantert levering.

Ikke alle deler optimismen. Da EIP-7702 var ny, oppsummerte Ethereum-kjerneutvikler Marius van der Wijden den forsiktige holdningen slik: «It’s still a very early proposal, so we need to evaluate all the rough edges» (DL News). De native forslagene er på et enda tidligere stadium, og det er verdt å ha med seg når overskriftene lover at alt er løst.

EIP-8130: Base og Coinbase tar den korte veien

Der Ethereum Foundation vil ha maksimal fleksibilitet, har Coinbase og Base valgt en mer avgrenset tilnærming som de kaller account configurations. I stedet for å la kontoen kjøre vilkårlig valideringskode, registreres en fast liste med nøkkeltyper (secp256k1, P-256, WebAuthn og BLS) i en precompile, og bare kontoen selv kan endre sin egen konfigurasjon. Utførelsen er fortsatt fullt programmerbar, men valideringen er innrammet, noe som gjør forslaget enklere og billigere å implementere trygt.

Det praktiske argumentet er gassbesparelser. I Bases egne målinger faller kostnaden for en vanlig USDC-overføring kraftig når den kjøres native i stedet for gjennom ERC-4337:

Base sier selv at grepet mer enn halverer kostnaden per transaksjon for sluttbrukeren, og at native account abstraction kommer i Cobalt-oppgraderingen i september 2026, utviklet sammen med Optimism, Coinbase og WalletConnect, med utrulling til øvrige OP Stack-kjeder senere på året (Bases ingeniørblogg). Det gjør Base til den første store aktøren som setter native account abstraction i produksjon, lenge før Ethereum-hovednettet rekker det.

Tempo: minimalistenes motforslag

Det tredje forslaget, Tempo, går motsatt vei av EIP-8141. I stedet for å løse alt, tar det for seg en kort liste med de vanligste UX-problemene: passkeys, batching (flere handlinger i én transaksjon), planlegging av transaksjoner og sponsing av gass i ETH. En Tempo-transaksjon (transaksjonstype 0x76) kan signeres direkte med en P-256-nøkkel eller med full WebAuthn-autentisering, uten bundler, uten EntryPoint og uten mellomledd, ifølge Biconomy.

Prisen for enkelheten er at Tempo bevisst dropper to ting de andre tilbyr: vilkårlig valideringslogikk og betaling av gass i andre token enn ETH. Tilhengerne mener det er en styrke, at en minimal endring er lettere å granske og tryggere å ta i bruk. Kritikerne mener det etterlater for mye på bordet, og at Ethereum heller bør gjøre den store jobben skikkelig én gang. Uansett hvem som får rett, illustrerer Tempo selve spennet i debatten: hvor mye kompleksitet skal egentlig inn i basislaget?

Hva native gjør med gassregningen

For vanlige brukere er det gassøkonomien som merkes først. To ting endrer seg: hvem som betaler, og hva du betaler med. Med paymasters kan en app eller tjeneste dekke avgiften for deg (gassfrie transaksjoner), eller du kan betale i en stablecoin i stedet for ETH. Det er allerede mulig i dag via ERC-4337: Circle Paymaster lar deg for eksempel betale gass i USDC på Arbitrum og Base. Men slikt er sjelden gratis. Circle tar et påslag på rundt 10 prosent på gassen fra 1. juli 2025, og det er en nyttig påminnelse: gassfritt betyr som regel at noen andre betaler, og at de tar seg betalt for det.

Native account abstraction endrer regnestykket på to måter. For det første kutter det overheaden kraftig, som Base-tallene over viser, fordi du slipper den ekstra kontraktslogikken ERC-4337 krever. For det andre bygger både EIP-8141 og EIP-8130 inn betaling i token direkte i protokollen, slik at du kan betale gass i USDC uten en ekstern paymaster som mellomledd og uten koordinering utenfor kjeden. I praksis betyr det lavere kostnad og færre ledd som kan svikte eller ta en avgift. For norske brukere som stort sett tenker i kroner, er poenget enkelt: jo mindre gass en handling koster, desto mindre av verdien forsvinner i avgifter du aldri så komme.

Passkeys, P-256 og veien bort fra seed-frasen

Den mest synlige gevinsten ved account abstraction er at seed-frasen kan forsvinne. I stedet for tolv ord på et papir kan kontoen godkjennes med en passkey, den samme teknologien Apple og Google bruker for innlogging med Face ID eller fingeravtrykk. Nøkkelen ligger trygt i telefonens Secure Enclave eller Android Keystore og forlater den aldri.

Haken har vært at Ethereum internt bruker en annen kurve (secp256k1) enn den passkeys er bygget på (P-256, også kalt secp256r1). Å verifisere en P-256-signatur i et smart contract kostet historisk rundt 300 000 gass, altfor dyrt til daglig bruk. Løsningen er RIP-7212, en precompile som gjør P-256-verifisering nesten gratis, ned mot rundt 3 450 gass, og som allerede er tatt i bruk på flere Layer 2-nettverk (Alchemy). Alle tre native-forslagene bygger videre på dette: både EIP-8130 og Tempo støtter P-256 og WebAuthn direkte i protokollen.

For deg som bruker betyr det at innlogging blir enklere uten at sikkerheten nødvendigvis blir dårligere, men bekvemmelighet er ikke det samme som selvforvaring. En passkey som synkroniseres til skyen, kan gjenopprettes, men den kan også bli et mål. Mange velger derfor fortsatt en maskinvarelommebok for de største beløpene; vi har testet alternativene i vår gjennomgang av maskinvarelommebøker gjennom hele eierskapet, og avveiningen mellom passkey-komfort og kald lagring er verdt å tenke gjennom før du flytter store verdier.

Sikkerhet: blind signering og en ny angrepsflate

Programmerbare kontoer gir mer makt, men også flere måter å bli lurt på. Den dyreste lærepengen kom med Bybit-hacket 21. februar 2025, da angripere knyttet til Lazarus-gruppen tømte børsen for rundt 1,5 milliarder dollar, det største kryptotyveriet noensinne. Det var ikke en feil i smartkontrakten: angriperne manipulerte signeringsgrensesnittet slik at godkjennerne så en ufarlig overføring mens de i virkeligheten signerte noe helt annet. Fenomenet kalles blind signering, og maskinvarelommeboken viste bare en hash, ikke hva den egentlig godkjente. Taylor Monahan, sikkerhetsforsker i MetaMask, beskrev det som «custom malware designed for this specific hack and these specific signers» (The Block). Vil du forstå hvordan slike hendelser leses i etterkant, har vi en egen guide til hvordan du leser obduksjonen av et hack.

Det er her native account abstraction kan gjøre en forskjell. Når validering og utførelse ligger i protokollen på en standardisert måte, blir det lettere for lommebøker og maskinvare å vise brukeren hva som faktisk signeres, det som kalles clear signing (formalisert i ERC-7730). Samtidig innfører de nye forslagene sine egne risikoer: EIP-8141 krever at validatorer kjører forhåndssimulering og holder styr på paymaster-reserver, noe som åpner nye muligheter for ressursutmatting-angrep hvis reglene ikke er stramme nok.

Tallene gir samtidig grunn til forsiktig optimisme. Ifølge Scam Sniffer falt tapene til lommebok-drainere med 83 prosent i 2025, til rundt 83,85 millioner dollar, selv om nye triks dukket opp: to phishing-angrep som misbrukte EIP-7702 sto alene for 2,54 millioner dollar i august 2025 (Cointelegraph). Sikkerheten forbedres altså totalt sett, men hver ny signeringsmekanisme gir svindlere en ny sjanse. Lærdommen for norske brukere er nøktern: mer avansert er ikke automatisk tryggere, og du bør fortsatt lese nøye hva du signerer.

Hvem er allerede klare: Safe, MetaMask, Base Account og de andre

Selv om native account abstraction fortsatt er under utvikling, har de fleste store lommebøkene allerede en fot i smartkonto-verdenen. Her er de viktigste aktørene og hvilken vei de har valgt:

Tyngst av dem alle er Safe, arbeidshesten for DAO-er og selskaper som forvalter store verdier. I andre kvartal 2026 behandlet Safe-kontoer rundt 130 millioner transaksjoner og satt på over 27 milliarder dollar i selvforvaltede verdier fordelt på mer enn 63 millioner kontoer (The Block). Lukas Schor, medgrunnlegger av Safe, oppsummerte utviklingen slik: «Safe is evolving from infrastructure that safeguards value into a network that can also help verify how value moves». Hvem som til slutt holder nøklene i slike oppsett, er verdt en egen samtale, som vi tar i saken om kryptoforvaring og hvem som egentlig holder nøklene.

Under panseret pågår også en standardkrig om hvordan smartkontoer skal bygges modulært. ERC-7579 (en minimal standard brukt av blant andre Safe, ZeroDev og Biconomy) står mot det tyngre ERC-6900 (fremmet av Alchemy). Utfallet avgjør hvor lett det blir å flytte moduler, som utgiftsgrenser eller gjenopprettingsordninger, mellom ulike lommebøker, og dermed hvor låst du blir til én leverandør.

Norge, Finanstilsynet og MiCA-gråsonen

Hvor passer smartkontoen inn i det norske regelverket? Utgangspunktet er greit: MiCA, i Norge innført gjennom kryptoeiendelsloven som trådte i kraft 1. juli 2025, regulerer tjenestetilbydere, ikke selve teknologien. En ekte selvforvart smartkonto, der du alene holder nøkkelen eller passkeyen, faller utenfor reglene for kryptoeiendelstjenesteytere (CASP), på samme måte som en vanlig lommebok gjør det. Finanstilsynet gir tillatelse til foretak som tilbyr forvaring, veksling eller handel, enten via full CASP-tillatelse (MiCA artikkel 63) eller melding (artikkel 60), og de må ha fysisk tilstedeværelse i EØS.

De første norske tillatelsene er allerede på plass: AK Jensen Norway AS ble Norges første CASP-foretak (etter artikkel 60), mens Týr Markets AS fikk landets første fulle artikkel 63-lisens, og både Firi og NBX har fulgt etter. Poenget for deg som bruker: så lenge du forvarer selv, er du utenfor dette. I det øyeblikket en tredjepart tar hånd om nøkler, gjenoppretting eller paymaster-tjenester på dine vegne, kan bildet endre seg.

Og det er nettopp her account abstraction skaper en gråsone. Mange brukervennlige smartkontoer bygger på hybridmodeller: passkeys som sikkerhetskopieres til skyen, gjenoppretting via en tredjepart, eller paymaster-tjenester som forskutterer gass. Jo mer av dette som håndteres av et selskap, desto nærmere kommer man en tjeneste som kan falle inn under forvaringsreglene. Grensen er ikke trukket skarpt ennå, og det er verdt å følge med på hvordan Finanstilsynet vurderer slike modeller. Skattemessig er bildet uansett uendret: Skatteetaten behandler gevinst og tap på kryptoeiendeler likt enten de ligger i en EOA eller en smartkonto, og du må fortsatt føre dem i skattemeldingen.

Tidslinjen fremover: hva du bør følge med på

Det skjer mye på kort tid, så her er de viktigste milepælene å holde øye med:

• September 2026: Base ruller ut native account abstraction i Cobalt-oppgraderingen, med utrulling til øvrige OP Stack-kjeder senere på året. Dette blir den første storskala-testen i produksjon.
• Slutten av 2026: Hegota-forken er målet for både FOCIL og ett av native-forslagene på Ethereum-hovednettet. Merk at Hegota er Buterins arbeidsnavn, og at tidsplanen ikke er spikret.
• All Core Devs: Prosessen skal til slutt velge mellom EIP-8141, EIP-8130 og Tempo. Følg ACD-referatene for hvilken vei det går.
• Lommeboken din: Sjekk om leverandøren din støtter EIP-7702 i dag og har en plan for native account abstraction. Det sier mye om hvor framtidsrettet den er.

For norske brukere er det ingen grunn til å gjøre noe dramatisk nå. Den fornuftige holdningen er å forstå hva som er på vei, holde store verdier i kald lagring, og være ekstra skeptisk til gratis og gassfrie tilbud som i praksis flytter tillit til et selskap du ikke kjenner. Kappløpet om native account abstraction handler til syvende og sist om å fjerne mellomledd, og det er en utvikling som, hvis den lykkes, gjør selvforvaring både billigere og tryggere.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på ERC-4337, EIP-7702 og native account abstraction?

ERC-4337 legger smartkonto-funksjoner oppå Ethereum med egne bundlere og en EntryPoint-kontrakt. EIP-7702 lar en vanlig konto (EOA) midlertidig oppføre seg som en smartkonto, og kom med Pectra i mai 2025. Native account abstraction bygger alt inn i selve protokollen, uten sidemempool eller eksterne bundlere. De tre kan sameksistere, men native er sluttmålet.

Når kommer native account abstraction?

Base ruller ut sin variant (EIP-8130) i Cobalt-oppgraderingen i september 2026. På Ethereum-hovednettet er målet Hegota-forken mot slutten av 2026, men tidsplanen er ikke bekreftet, og All Core Devs har foreløpig bare gitt EIP-8141 status som vurdert for innlemmelse.

Kan jeg betale gass i USDC i stedet for ETH?

Ja, det er allerede mulig via paymasters som Circle Paymaster på Arbitrum og Base, men med et påslag på rundt 10 prosent. Native account abstraction (EIP-8141 og EIP-8130) vil bygge token-betaling inn i protokollen, slik at det blir billigere og uten en ekstern mellommann.

Er en smartkonto regulert av Finanstilsynet?

Nei, ikke i seg selv. MiCA og den norske kryptoeiendelsloven regulerer tjenestetilbydere (CASP), ikke selvforvarte lommebøker. Men hybridmodeller med sky-gjenoppretting eller tredjeparts paymaster-tjenester kan nærme seg forvaringsreglene, og grensen er ennå ikke skarpt trukket.

Er smartkontoer tryggere enn vanlige lommebøker?

De kan være det, takket være utgiftsgrenser, sosial gjenoppretting og tydeligere signering (clear signing). Men programmerbarhet gir også nye angrepsflater, slik blind signering viste under Bybit-hacket i 2025. For store beløp er kald lagring fortsatt det tryggeste.

Skrevet av Yuki Tanaka, senioredaktør i HOGE Wire med ansvar for lommebøker og børser.