Solana-NFT i 2026: markedet, MiCA og den andre akten

Solana-NFT-markedet i 2026 ligner lite på toppen i 2021. Gulvprisene på de mest kjente samlingene har falt over 90 prosent fra rekordene, handelsvolumet er en brøkdel av det som gikk gjennom bøkene på det villeste, og de fleste PFP-samlingene som en gang var statussymboler, omsettes nå langt under det de kostet å prege. Likevel er det for tidlig å avskrive kategorien. Under overflaten har markedet byttet motor: fra ren spekulasjon til infrastruktur, distribusjon og verktøy, og for første gang sitter en av de mest sentrale aktørene på et fullt regulert europeisk fundament. Denne gjennomgangen ser på hvor Solana-NFT-ene faktisk står i august 2026, hva som driver dem teknisk og kommersielt, og hva en norsk eier bør vite om regulering, skatt og oppbevaring.

Solana-NFT i 2026: et marked som har byttet motor

Bruk flaggskipet Mad Lads som målestokk. Samlingen på 9 968 NFT-er hadde et gulv på rundt 7,7 SOL, altså cirka 580 dollar eller vel 5 500 kroner, i midten av august 2026. Den samlede markedsverdien lå under seks millioner dollar, fordelt på drøyt 6 200 unike eiere, ifølge CoinGecko. Det er et fall på over 98 prosent målt i dollar fra rekordgulvet på 229,425 SOL, tilsvarende 34 459 dollar, som ble satt 9. desember 2023. Med en SOL-pris rundt 75 dollar og en dollarkurs på om lag 9,5 kroner tilsvarer dagens gulv under en tiendedel av det en Mad Lad kostet på det dyreste.

Tallene ser dystre ut hvis man bare måler gulvpris. Men gulvprisen forteller ikke hele historien. Aktiviteten i Solana-økosystemet har flyttet seg fra dyre PFP-mint til billige, komprimerte NFT-er som brukes i spill, lojalitetsprogrammer, billetter og distribusjon av kultur. Antallet utstedte NFT-er på Solana har aldri vært høyere, selv om den gjennomsnittlige verdien per stykk har stupt. Med andre ord: markedet er mindre målt i kroner, men bredere målt i bruk. Det er dette skiftet resten av artikkelen forsøker å forklare.

Konteksten er et bredere NFT-marked som fortsatt ligger langt under 2021-nivåene på tvers av kjeder. Solana har likevel befestet seg som en av de ledende kjedene for NFT-er målt i både handelsaktivitet og antall utstedelser, drevet av lave avgifter og rask bekreftelse. Der Ethereum-NFT-er ofte er dyre kunstverk og statussamlinger, har Solana-siden i større grad blitt en fabrikk for masseutstedelse. Det er en annen forretningsmodell, og den tåler et lavt prisnivå bedre enn ren spekulasjon gjør.

State compression: den tekniske forskjellen fra Ethereum

Det som virkelig skiller Solana-NFT-er fra Ethereum-varianten, er ikke kunsten, men datastrukturen. Med det som kalles state compression lagres ikke hver NFT som sin egen konto på kjeden. I stedet hashes egenskapene inn i et concurrent Merkle-tre, og bare treets rot ligger på Solana. Selve dataene ligger utenfor kjeden hos indekserere som til enhver tid kan bevise at en NFT er ekte ved å vise en gyldig sti mot roten. En egenskap som er spesiell for Solana, er muligheten til å oppdatere gamle bevis raskt, slik at flere endringer kan skje i samme blokk uten å kollidere.

Effekten på kostnadene er dramatisk. Ifølge Solana Foundation kan komprimerte NFT-er (cNFT-er) være fra 2 400 til 24 000 ganger billigere enn tradisjonelle. Å prege 100 millioner komprimerte NFT-er koster rundt 50 SOL, altså noen få tusen kroner totalt. De samme 100 millionene som vanlige NFT-er ville kostet et beløp ingen prosjekter realistisk kunne forsvare. Det er denne kostnadsforskjellen som gjør at Solana kan behandle NFT-er som noe man deler ut i stort monn, ikke bare som knappe samleobjekter.

Metaplex Core og standardlaget som gjorde NFT-er billige

Bak nesten hver Solana-NFT ligger Metaplex. Det er protokollen som definerer hvordan en digital eiendel ser ut på Solana, på samme måte som ERC-721 og ERC-1155 gjør på Ethereum. Den opprinnelige standarden het Token Metadata. I 2024 lanserte Metaplex en ny standard kalt Core, som samler hele NFT-en i én enkelt konto i stedet for tre eller flere. Resultatet er over 80 prosent lavere pregekostnad, mindre belastning på nettverket og innebygd håndhevelse av royalty, en funksjon som ble stridens kjerne i NFT-markedet da flere markedsplasser sluttet å tvinge fram avgifter til skaperne.

Komprimerte NFT-er lever i et eget program kalt Bubblegum, nå i versjon to, som legger til funksjoner som frys og opptining, ikke-overførbare (soulbound) eiendeler og royalty-håndhevelse også for komprimerte samlinger. Metaplex lanserte i tillegg et datanettverk kalt Aura, som lar eiendelsdata flyte inn og ut av Solanas kontoplass etter behov. Prosjektets token, MPLX, brukes til styring og til å betale for tjenester i nettverket. Det handlet rundt 0,024 dollar i midten av august 2026, med en markedsverdi på rundt 11,7 millioner dollar og en plassering utenfor topp tusen, langt under toppen på 0,8968 dollar fra september 2022 (CoinGecko).

Folkene bak Metaplex ser selv på dette som mer enn en teknisk oppgradering. Stephen Hess, som leder Metaplex Studios, har beskrevet skiftet som slutten på «NFT-standardenes æra» og begynnelsen på «protokoll-æraen for digitale eiendeler», og sagt at selskapet heller ser på dette som «digitale eiendeler, eller kanskje enda mer presist eiendeler på kjeden» (Solana Compass, mai 2024). Skiftet i språk er ikke tilfeldig: når en NFT koster brøkdeler av en cent, slutter den å være et sjeldent samleobjekt og blir en byggekloss.

DRiP Haus og beviset på at pris former produktet

Det tydeligste beviset på at komprimering endrer selve produktet, er DRiP Haus. Tjenesten deler ut gratis kunst, musikk og videosamleobjekter til abonnenter, og bygger hele modellen på komprimerte NFT-er. Da DRiP brukte vanlige NFT-er, kostet en enkelt utdeling til hele publikummet rundt 11 500 dollar i kjedeavgifter. Etter overgangen til cNFT-er falt den samme kostnaden til rundt 50 dollar, ifølge Solana Compass. Det er forskjellen mellom en modell som ikke går rundt, og en som gjør det.

Skalaen forteller resten. DRiP har etter eget utsagn delt ut over 36 millioner samleobjekter til rundt en halv million samlere, med mer enn 1,2 millioner videresalg i annenhåndsmarkedet, og hentet tre millioner dollar i en tidlig runde ledet av Placeholder. Poenget er ikke at hvert av disse objektene er verdt mye. Poenget er at distribusjon i denne skalaen rett og slett ikke var mulig på en dyr kjede. Solana-NFT-en er dermed blitt et verktøy for å nå et publikum, ikke bare et objekt man håper skal stige i verdi.

Det er denne innsikten som binder sammen hele Solana-siden av NFT-markedet. Når kostnaden ved å utstede faller mot null, slutter spørsmålet å være «hvor mye kan denne selges for» og blir «hva kan denne brukes til». Samleobjektet er fortsatt der, men det er ikke lenger den eneste, eller engang den viktigste, bruken av teknologien.

Spill, lojalitet og billetter: der komprimering blir til bruk

Når en NFT koster brøkdeler av en cent å utstede, endrer bruksområdene seg fullstendig. I stedet for dyre samleobjekter blir NFT-en en billig, verifiserbar kvittering som kan deles ut i millioner. På Solana ser vi dette tydeligst i tre kategorier. I spill brukes komprimerte NFT-er til gjenstander, belønninger og fremdrift, der hvert objekt er for lite til å forsvare en dyr utstedelse på Ethereum. I lojalitetsprogrammer fungerer cNFT-er som poeng, merker og medlemsbevis som kan bæres mellom apper. Og i billettering gir de en måte å utstede unike adgangsbevis på uten å belaste hverken arrangør eller nettverk.

Fellesnevneren er at verdien ikke ligger i annenhåndsprisen, men i funksjonen. En billett skal brukes én gang, ikke handles i evighet. Et lojalitetsmerke skal låse opp noe, ikke stige i kurs. Dette er grunnen til at Solana-NFT-markedet kan se «dødt» ut hvis man bare måler gulvpriser på PFP-samlinger, samtidig som antallet utstedte eiendeler vokser. Skiftet fra samleobjekt til bruksgjenstand er den viktigste, og minst omtalte, utviklingen i kategorien.

Mad Lads: de «kjørbare» NFT-ene og broen til Backpack

Hvis DRiP viser bredden, viser Mad Lads dybden. Samlingen på 9 968 figurer ble preget 20. april 2023 til en mintpris på 6,9 SOL og var utsolgt på minutter. Det tekniske trikset var at hver Mad Lad var en xNFT, altså en NFT med innebygd kode som kan kjøre som en liten applikasjon inne i lommeboken. Prosjektet omtales gjerne som de første «kjørbare» NFT-ene. Bak står Coral, selskapet til Armani Ferrante og Tristan Yver, som også lager lommeboken og børsen Backpack.

Ferrante beskrev ideen slik ved lanseringen: xNFT-ene er «den raskeste måten for utviklere å få distribusjon på», og Mad Lads-samlingen skulle bli «broen deres til et massemarked» (PRNewswire, april 2023). Tanken om en NFT som samtidig er et lite program, ligger ikke langt fra det som senere skjedde med vanlige kontoer på Ethereum, der en ordinær lommebok kan opptre som en smartkonto. Mad Lads viste tidlig at en NFT kan være et grensesnitt, ikke bare et bilde.

Den regulerte andre akten: Backpack, FTX EU og MiCA-trippelen

Her blir historien uvanlig for et NFT-prosjekt. Coral, selskapet bak Solanas mest kjente NFT-samling, driver også Backpack, som er både lommebok og børs. Og Backpack har de siste halvannet årene bygget seg et regulatorisk fundament som er langt mer omfattende enn det noen ren NFT-aktør har. I januar 2025 kjøpte selskapet FTX Europe for 32,7 millioner dollar og arvet dermed en MiFID II-lisens fra det kypriotiske finanstilsynet CySEC. Det gjorde Backpack til en av de første plattformene i Europa som kunne tilby regulerte, evigvarende kryptofutures.

I september 2025 åpnet selskapet den regulerte derivatbørsen i Europa, meldte CoinDesk. Neste steg kom 27. mai 2026, da den latviske sentralbanken Latvijas Banka etter det som er rapportert ga to lisenser til Trek Technologies SIA, selskapet som driver Backpack EU: en MiCA-lisens for kryptotjenester og en PSD2-lisens for betalinger (Solana Compass). Til sammen utgjør det en trippel av tillatelser, MiCA, MiFID II og PSD2, som dekker alle 27 EU-land.

For NFT-historien er dette et vendepunkt. Selskapet som laget Solanas flaggskipssamling, er nå en fullt regulert europeisk finansaktør. Det knytter en kultur som vokste opp i det ville, uregulerte 2021-markedet, direkte til MiCA-regelverket og de nasjonale tilsynene, også for en norsk bruker via EØS. Samtidig er det verdt å huske at ryktet til FTX-navnet er belastet. At restene av FTX Europe nå driver videre under strengt tilsyn, er nettopp den «andre akten» som gir dette kapittelet sin tittel.

For en norsk kjøper er dette mer enn et kuriosum. Når selve aktøren bak Solanas mest kjente NFT-samling også driver en lisensiert børs, blir veien fra kroner til en Solana-NFT kortere og mer oversiktlig: du kan kjøpe SOL på en regulert plattform, flytte den til en lommebok og handle NFT-er, alt innenfor et rammeverk som er underlagt tilsyn. Det fjerner ikke risikoen i selve eiendelene, men det legger et lag av forbrukervern rundt infrastrukturen som 2021-markedet manglet fullstendig.

Markedsplassene: Tensor mot Magic Eden

Selve handelen med Solana-NFT-er foregår i praksis på to markedsplasser: Tensor og Magic Eden. De to deler den store majoriteten av volumet mellom seg, og ledelsen bytter hånd fra måned til måned. Ifølge SolanaFloor ligger de to omtrent likt, hver med rundt halvparten av markedet, avhengig av hvilket vindu man måler. Den gamle påstanden om at Tensor tar 60 til 70 prosent av volumet, stemmer ikke lenger; kappløpet er langt tettere.

Begge har dessuten diversifisert bort fra ren NFT-handel. Tensor har bygget appen Vector.fun for sosial handel med memecoins, mens Magic Eden har lansert et eget spillprodukt. Bakgrunnen er enkel: når NFT-volumene er lave, må inntektene komme et annet sted fra. Det samme presset vises i tokenene til markedsplassene, som alle handler langt under toppene sine. Tabellen under viser et øyeblikksbilde av de tre viktigste Solana-NFT-tokenene.

Verdt å merke seg er avstanden mellom hvor mye som handles, og hvor lite tokenene er verdt. Markedsplasstokenene skal i teorien fange verdi fra avgiftene, men når volumene er lave, blir inntektene små sammenlignet med den utestående tilbudssiden. Det er den samme utfordringen som rammer nesten alle NFT-relaterte tokens: bruken kan være reell, men koblingen mellom bruk og tokenpris er svak. For en kjøper betyr det at man bør skille tydelig mellom å tro på en markedsplass som produkt og å tro på tokenet som investering.

Blue-chip-ene: DeGods, y00ts og reisen bort og hjem

Ingen samling forteller historien om Solana-NFT-enes berg-og-dalbane bedre enn DeGods. Prosjektet ble en av de mest omtalte blue-chip-samlingene i 2021 og 2022, før grunnleggeren Rohun «Frank» Vora annonserte at både DeGods og søstersamlingen y00ts skulle forlate Solana. DeGods flyttet til Ethereum, y00ts til Polygon med et tilskudd på tre millioner dollar. I mai 2024 kom de tilbake til Solana igjen via en valgfri bro, og Vora har i ettertid vært åpent selvkritisk til hele flyttesjauen (Decrypt).

I dag er DeGods en langt mindre samling målt i kroner enn på toppen, og den har spredt seg over Solana, Ethereum og Bitcoin gjennom Ordinals. Historien er lærerik fordi den viser hvor fort «lojalitet til en kjede» kan skifte når insentiver og grunnleggeres luner endrer seg, og hvor kostbart det kan være for et fellesskap å bli flyttet fram og tilbake. Vi har sett nærmere på hvordan DeGods gikk fra statussymbol til en finansialisert bildesamling i en egen gjennomgang.

Vaskehandel: hvorfor volumtallene må leses med skepsis

Uansett hvilken markedsplass man ser på, bør volumtallene leses med skepsis. En studie fra Boston University fra mai 2026 fant utbredte tegn på vaskehandel i NFT-markeder: rundt 38 prosent av handlene og så mye som rundt 60 prosent av verdien viste mønstre som er typiske for vaskehandel, altså handel der samme aktør i praksis kjøper og selger til seg selv for å blåse opp volum og pris (Boston University). Professor Gerry Tsoukalas ved Boston University er blant forskerne bak, og studien peker på at insentivstrukturer som belønner volum, for eksempel token-utdelinger til aktive handlere, gjør slik manipulasjon fristende.

For en norsk kjøper betyr dette to ting. For det første er «volum» i seg selv et dårlig mål på hvor levende en samling faktisk er; se heller på antall unike eiere, spredning i priser og reell bruk. For det andre gjør oppblåste tall det lettere å bli lokket inn på toppen. Sunn skepsis til pene grafer er kanskje den mest undervurderte ferdigheten i NFT-markedet, og den gjelder like mye på Solana som på Ethereum.

Konkret kan man se etter noen røde flagg selv. Mange handler mellom et lite antall lommebøker, priser som spretter langt over resten av samlingen på enkelthandler, og plutselige volumtopper rett før en forventet token-utdeling er alle tegn som er verdt å undersøke nærmere. Verktøy som viser fordelingen av eiere og historikken til enkeltobjekter, finnes gratis, og noen minutter med slik gransking sier ofte mer enn en pen prisgraf på forsiden av en markedsplass.

MiCA og ESMA: er en Solana-NFT et finansielt instrument?

Regulatorisk sett er utgangspunktet at NFT-er stort sett faller utenfor EUs kryptoregelverk MiCA, nettopp fordi de skal være unike og ikke-fungible. Men grensen er ikke skarp. ESMA, den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten, har lagt vekt på substans framfor form: dersom en «NFT» i realiteten er del av en stor, ensartet serie der delene i praksis er utbyttbare, eller dersom den stykkes opp i fungible andeler, kan den likevel bli regnet som en kryptoeiendel eller til og med et finansielt instrument (ESMA).

Her blir Solanas egenart interessant. Store, komprimerte serier med tusenvis eller millioner av nesten identiske cNFT-er er akkurat den typen «stor, ensartet serie» ESMA advarer om. En billettsamling eller et lojalitetsprogram med hundretusener av like objekter kan i teorien havne nærmere en kryptoeiendel enn et kunstverk. De fungible tokenene rundt økosystemet, som MPLX, TNSR og ME, er derimot klart kryptoeiendeler under MiCA, mens derivater på dem, for eksempel Backpacks evigvarende futures, reguleres under MiFID II og ikke MiCA.

Grensedragningen er ikke bare akademisk. Faller en samling innenfor MiCA, utløser det krav til utsteder, hvitpapir og markedsføring; regnes den som et finansielt instrument, gjelder MiFID II med enda strengere regler. For skapere betyr det at måten en samling struktureres på, kan avgjøre hvilket regelverk den havner under. For kjøpere betyr det at «det er bare en NFT» ikke alltid er et gyldig frikort fra regulering. Jo mer ensartet og finansielt en samling er utformet, desto større er sjansen for at den behandles som noe mer enn digital kunst.

Finanstilsynet og de norske reglene

For norske lesere gjelder MiCA gjennom EØS. Regelverket er tatt inn i norsk rett gjennom kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025, og Finanstilsynet fører tilsyn med tilbydere av kryptoeiendelstjenester (CASP-er) i Norge. I praksis betyr det at en børs eller markedsplass som retter seg mot norske kunder, må ha eller søke om tillatelse, mens selve NFT-ene stort sett faller utenfor så lenge de er reelt unike.

Det viktige for en norsk NFT-eier er skillet mellom å bruke en regulert tjenesteyter og å holde eiendelene selv. Kjøper du en Solana-NFT gjennom en MiCA-lisensiert plattform, får du et visst forbrukervern og en motpart som er underlagt tilsyn. Holder du NFT-en i din egen lommebok, har du full kontroll, men også fullt ansvar. Finanstilsynet har flere ganger advart om at kryptoeiendeler er høyrisikable og i stor grad uregulerte sammenlignet med tradisjonelle spareprodukter, og den advarselen gjelder NFT-er i minst like stor grad.

Skatt: slik behandler Skatteetaten NFT-gevinster

Skattereglene er ofte det norske eiere glemmer. Skatteetaten behandler gevinst ved salg av kryptoeiendeler, inkludert NFT-er, som kapitalinntekt. Gevinsten skattlegges med den flate satsen på 22 prosent, og tap er tilsvarende fradragsberettiget. NFT-er er uttrykkelig nevnt i etatens veiledning, og gevinster og beholdninger er ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen; du må selv føre dem opp. Det gjelder også bytte fra én NFT til en annen, som regnes som en realisasjon.

I tillegg kommer formuesskatt. Verdien av kryptoeiendelene dine per årsskiftet inngår i den skattepliktige nettoformuen, og dersom samlet nettoformue overstiger bunnfradraget, betaler du formuesskatt av den delen som ligger over. For NFT-er kan verdsettelsen være vanskelig når annenhåndsmarkedet er tynt, men plikten til å oppgi en rimelig verdi står likevel. Tabellen under oppsummerer det viktigste for en norsk eier.

Oppbevaring og sikkerhet: hvem holder nøklene?

Uansett hvor lite eller mye en Solana-NFT er verdt, avhenger sikkerheten av hvem som holder de private nøklene. På Solana bruker de fleste en programvarelommebok som Phantom, Solflare eller nettopp Backpack. Det gir kontroll, men flytter også hele ansvaret over på brukeren. Spørsmålet om hvem som egentlig holder nøklene er like relevant for NFT-er som for tokens: legger du eiendelene på en markedsplass eller børs, får du enkelhet, men også motpartsrisiko.

For samlinger av reell verdi er en maskinvarelommebok den vanligste anbefalingen, og valget mellom Ledger, Trezor og Tangem handler mest om hvordan du vil balansere brukervennlighet mot sikkerhet. Den største konkrete trusselen mot NFT-eiere er ikke kurssvingninger, men såkalte drainere: ondsinnede nettsteder og signeringsforespørsler som tømmer lommeboken i det du godkjenner en transaksjon du ikke forsto. Blind signering, altså å godkjenne noe uten å lese hva det faktisk gjør, er en av de vanligste feilene. Vi har beskrevet hvordan et privatnøkkelkompromiss forplanter seg steg for steg, og lærdommen gjelder i høyeste grad for Solana-NFT-er.

En enkel huskeliste reduserer det meste av risikoen. Bruk en egen lommebok for verdifulle NFT-er, adskilt fra den du kobler til tilfeldige nettsteder. Les alltid hva en signeringsforespørsel faktisk ber om før du godkjenner, og vær ekstra skeptisk til «gratis mint» og tidspress. Vurder en maskinvarelommebok for det du ikke har råd til å miste, og hold gjenopprettingsfrasen offline. Sikkerhet i NFT-markedet handler mindre om avansert teknologi enn om noen få vaner som følges konsekvent.

Frequently Asked Questions

Hva er Solana-NFT, og hvordan skiller de seg fra Ethereum-NFT?

Solana-NFT-er er digitale eiendeler utstedt på Solana-blokkjeden. Den største tekniske forskjellen fra Ethereum er state compression, som gjør at NFT-er kan lagres langt billigere ved at bare en Merkle-rot ligger på kjeden. Det gjør at Solana kan dele ut komprimerte NFT-er (cNFT-er) i stor skala til en brøkdel av kostnaden på Ethereum, noe som har flyttet bruken mot spill, billetter og distribusjon av kultur.

Er Mad Lads fortsatt verdt noe i 2026?

Ja, men langt mindre enn på toppen. I midten av august 2026 lå gulvprisen på rundt 7,7 SOL, altså i underkant av 600 dollar eller vel 5 500 kroner, mot et rekordgulv tilsvarende 34 459 dollar i desember 2023. Samlingen har fortsatt en aktiv eierbase på over 6 200 lommebøker, men verdien er en liten brøkdel av det den var på det høyeste.

Hvor kjøper man Solana-NFT?

De to store markedsplassene er Magic Eden og Tensor, som deler mesteparten av volumet mellom seg. Du trenger en Solana-lommebok, for eksempel Phantom, Solflare eller Backpack, og litt SOL for å betale for handelen og nettverksavgiftene. Husk at handelsvolum kan være oppblåst av vaskehandel, så vurder antall eiere og reell bruk før du kjøper.

Må jeg betale skatt på Solana-NFT i Norge?

Ja. Skatteetaten behandler gevinst ved salg eller bytte av NFT-er som kapitalinntekt, som skattlegges med 22 prosent, mens tap gir fradrag. Beholdningen inngår også i grunnlaget for formuesskatt. Verken gevinster eller beholdninger er forhåndsutfylt i skattemeldingen, så du må føre dem opp selv.

Er Solana-NFT regulert under MiCA?

Som hovedregel faller ekte, unike NFT-er utenfor MiCA. Men ESMA legger vekt på substans framfor form, så store, ensartede serier eller oppdelte NFT-er kan likevel bli regnet som kryptoeiendeler eller finansielle instrumenter. MiCA gjelder i Norge gjennom EØS, og Finanstilsynet fører tilsyn med kryptotjenesteyterne.

Av Marcus Okafor, seniorredaktør i HOGE Wire. Denne artikkelen er journalistikk og generell informasjon, ikke individuell investerings- eller skatterådgivning.