DeDAO: da NFT-kassen kjøpte et basketlag og drepte royaltyen

I april 2022 gjorde en gjeng NFT-eiere på Solana noe ingen kryptosamling hadde gjort før: de kjøpte et profesjonelt basketlag. DeDAO, styringsorganet bak DeGods, la 625 000 dollar (rundt 5,9 millioner kroner) på bordet for samtlige 25 topp-NFT-er i Ice Cubes BIG3-liga, og sikret seg laget Killer 3s. Pengene kom fra en kasse som var fylt opp av en avgift på hver eneste DeGods-handel. Et drøyt halvår senere avskaffet DeGods den avgiften.

Det er den setningen denne artikkelen handler om. Per 4. september 2026 ligger DeGods-gulvet på rundt 4,18 SOL, cirka 425 dollar eller i underkant av 4 000 kroner, ifølge CoinGecko (dollarkursen lå rundt 9,4 kroner denne dagen). Hele Solana-samlingen er verdt omtrent 2,65 millioner dollar, rundt 25 millioner kroner, fordelt på 306 eiere. HOGE Wire har tidligere dekket biografien, finansialiseringen, de tre kjedene, sikkerheten, myntpivoten, Bitcoin-andrelivet og hvordan du faktisk kjøper deg inn. Denne gangen handler det om den delen nesten ingen snakker om: selve DAO-en. Hvem styrer DeGods, hvor kom pengene fra, hvor ble de av, og hva skjer med en fellesskapskasse når avgiften som matet den forsvinner og bildesamlingen blir til en mynt.

DeDAO er et lærestykke i NFT-styring: løftet (eierne som medeiere i et basketlag), finansieringsmodellen (royalties) og skjørheten (royaltyene kollapset i hele bransjen, DeGods drepte sin egen, og pivoten til $DEGOD flatet ut sjeldenheten og gjorde selve kasselogikken nesten meningsløs). Underveis møter vi et Divine Council, et Alpha-lag, en grunnleggers avgang, og en basketliga som nå er på vei mot børs.

Kort om DeGods, for dem som ikke fulgte sagaen

DeGods startet 8. oktober 2021 på Solana: 10 000 profilbilder av degenerate gods i gatemote, mint til 3 SOL. Samlingen ble en av Solanas tydeligste blue chips, overlevde en oppsiktsvekkende migreringssaga til Ethereum og Polygon i 2022 og 2023, kom hjem til Solana i mai 2024, ble inskribert på Bitcoin som Ordinals, og pivoterte til den fungible SPL-404-tokenen $DEGOD i september 2024. I dag er den en falmet blue chip med tynn likviditet. Vil du ha hele reisen fra mint til lærepenge, eller en kald gjennomgang av hvordan du kjøper deg inn i 2026, har vi dekket det før. Her lar vi prisgrafen ligge og ser i stedet på styringen: strukturen, kassen og beslutningene som formet prosjektet. Det er en historie som sier like mye om NFT-fellesskap generelt som om DeGods spesielt.

Hva DeDAO faktisk er (og ikke er)

DeDAO er DeGods sitt styringsorgan, og det er bygget opp av tre lag. Øverst sitter DAO Leads, lederne fra kjerneteamet og fellesskapet, som setter retning og holder nøklene. Så har du DeAlpha, et lag av såkalte Alpha Gods, medlemmer med dokumentert erfaring fra marked og handel, som jobber sammen om oppkjøp og strategiske veivalg. Nederst, men bredest, sitter Divine Council: medlemmer som er stemt inn av fellesskapet, og som godkjenner forslag før de går til avstemning. Modellen er beskrevet i prosjektets egen DeDAO-dokumentasjon og hos Messari.

Det er like viktig å si hva DeDAO ikke er. Dette er ikke en on-chain, token-vektet DAO av den typen du kjenner fra DeFi, der hver token er én stemme og hvert vedtak eksekveres av en smartkontrakt med tidslås. DeDAO er en off-chain, råds-styrt eierklubb. Makten ligger hos et kuratert råd og kjerneteamet, ikke i en kontrakt som alle kan lese og etterprøve. Det gir fleksibilitet og fart, men det flytter tilliten fra kode til mennesker, og det er hele forskjellen når vi senere skal spørre hvor det ble av basketlaget. En on-chain DAO etterlater et spor du kan følge; en råds-DAO etterlater et referat, hvis du er heldig.

I praksis fungerer beslutningene slik: et forslag, enten fra fellesskapet eller fra teamet, må først godkjennes av Divine Council før medlemmene kan stemme, og DeAlpha bidrar med vurderingen av større oppkjøp. Det gir en trappetrinnsmodell der ideer siles oppover, ikke en flat avstemning der hvem som helst kan tvinge et vedtak til kjeden. Fordelen er at åpenbart dårlige forslag stoppes tidlig; ulempen er at silen sitter hos et lite antall betrodde personer, og at du som vanlig eier sjelden ser hva som ble silt bort underveis.

Kassen royaltyene fylte: 6,66 % av hver handel

En NFT-royalty er en skaperavgift som utløses hver gang et objekt selges videre i annenhåndsmarkedet. DeGods satte sin til 9,99 %, og fordelingen forteller nesten hele historien om hvordan DAO-en ble finansiert: 6,66 prosentpoeng gikk til DeDAO-kassen og 3,33 prosentpoeng til kjerneteamet, både for DeGods og for oppgraderingssamlingen DeadGods. Fordelingen er dokumentert i blant annet nftnow sin gjennomgang og i prosjektets egen DeDAO-dokumentasjon.

Med andre ord: kassen som senere skulle kjøpe et basketlag ble bokstavelig talt matet av en avgift på to tredjedeler av all videresalgsroyalty. I et rasende oksemarked med høyt volum er det en reell inntektsstrøm. DeGods hadde i tillegg et tidlig og beryktet kasse-eksperiment: en paper hands-avgift, en straff på 33,3 % som ble lagt på salg under gulvpris eller under kjøpspris. Inntektene gikk i kassen og ble brukt til å kjøpe og brenne de billigste DeGods-ene; 535 objekter ble fjernet fra sirkulasjon slik at samlingen gikk fra 10 000 til 9 465, ifølge Phemex Academy, som beskriver grepet som et førstegangs-eksperiment teamet selv senere kalte feilslått.

Poenget for styringen er dette: kassen var avgifts-finansiert, ikke drevet av produktiv inntekt. Den vokste når folk handlet mye, og den skrumpet når de sluttet. Det er en pro-syklisk modell, en kasse som er rikest akkurat når fellesskapet har minst bruk for penger, og fattigst når det trenger dem mest. Den skulle vise seg å være skjør, men først skulle den brukes til noe ingen hadde sett før.

625 000 dollar, 25 NFT-er og et basketlag

28. april 2022 gjorde DeDAO det som fortsatt er prosjektets mest omtalte enkeltvedtak. Kassen kjøpte samtlige 25 fire-tier-NFT-er utstedt av Killer 3s, laget i Ice Cubes tre-mot-tre-liga BIG3, til 25 000 dollar stykket, totalt 625 000 dollar, rundt 5,9 millioner kroner. Kjøpet ble finansiert av DeDAO-kassen og godkjent av Divine Council, og gjorde DeGods til det første NFT-prosjektet som eide et basketlag, ifølge Decrypt og The Defiant.

Fire-tier-NFT-ene ga eierne stemmerett over lagets ledelse (administrerende direktør, president og visepresident), rettigheter til IP og offisiell merchandise, kampbilletter, mesterskapsringer og DeGods-branding på spillertrøyer, sendinger og resultattavler. DeGods-eiere fikk i tillegg whitelist-tilgang til opptil 500 av 975 gold-tier-NFT-er til 5 000 dollar stykket. Det var, i markedsføringens språk, øyeblikket der eierne ble medeiere på ordentlig, og det var kassen som gjorde det mulig.

Grunnleggeren, som prosjektet den gang het etter, kalte det ifølge Decrypt «trolig det mest fascinerende eksperimentet i hele NFT-rommet akkurat nå». Ice Cube, medgründer av BIG3, sa om å la ett fellesskap eie et lag: «Vi tenkte gjennom dette: bør ett fellesskap eie et lag på den måten? Og svaret er ja, spesielt hvis det er det rette fellesskapet.» Tidligere hadde han beskrevet poenget som at modellen lot ligaen fange «entusiastiske folk som eiere, ikke bare rike folk». Det var en genuint ny idé: en desentralisert eierklubb med en stemmerett i et proft idrettslag, betalt av en avgift på JPEG-handler.

Verdt å merke seg er hvor pengene kom fra: ikke fra en ekstern investor eller et venturefond, men fra den avgifts-finansierte kassen. Basketkjøpet var altså det synligste beviset på at royalty-modellen fungerte, at en bildesamling kunne bygge en krigskasse stor nok til å kjøpe seg inn i profesjonell idrett. Nettopp derfor blir det som skjedde et halvår senere så påfallende: prosjektet hadde nettopp vist hva royalty-inntekten kunne kjøpe, og valgte så å skru den av.

Og så avskaffet DeGods royaltyene

9. oktober 2022, mindre enn seks måneder etter basketkjøpet, kunngjorde DeGods at royaltyen skulle settes til null. Fra 9,99 % til 0 %, uten noen forklaring utover tre ord: Our next experiment. Det melder NFTgators, som også fanget den splittede reaksjonen.

Ironien er vanskelig å overse. En DAO som var finansiert av en royalty vedtok, i praksis, å avskaffe royaltyen. Timingen var ikke tilfeldig: Blur lanserte samme måned som en nullavgifts-markedsplass, og royalty-krigene var i gang. Tilhengerne mente grepet ville tvinge prosjektet til å finne alternative inntekter, og pekte på at etablerte samlinger som CryptoPunks og Nouns allerede levde uten royalties. Kritikerne kalte det financial suicide og argumenterte med at «på kort sikt har team mint-penger, men på lang sikt er royaltyene hovedincentivet». DeGods hadde på det tidspunktet rundt 6 millioner dollar i annenhåndssalg og 250 000 SOL fra mint og royalties bak seg, altså råd til å ta veddemålet.

Men for styringen reiste vedtaket et grunnleggende spørsmål: når kranen som fylte kassen skrus av, hva fyller den nå? Et NFT-prosjekt uten royalty-inntekt må enten leve av oppsparte midler, av nye mint-runder, eller av en helt annen forretningsmodell. DeGods valgte etter hvert det siste, men veien dit gikk gjennom flere år der kassens inntektsside i praksis var tørrlagt.

Royalty-kollapsen i tall (det var ikke bare DeGods)

Selv om DeGods drepte sin egen royalty tidlig, ville markedet trolig gjort jobben uansett. Royalty-inntektene til NFT-skapere kollapset i hele bransjen. Data fra Nansen, gjengitt av CoinDesk, viser at ukentlige royalty-utbetalinger toppet i april 2022 på rundt 28 000 ETH (cirka 76 millioner dollar) på én uke, og var falt til rundt 2 000 ETH (cirka 3,8 millioner dollar) på det høyeste i juni 2023. Målt i dollar toppet royaltyene på 269 millioner i januar 2022 og var nede i 4,3 millioner i juli 2023, mens den effektive satsen falt fra opptil 5 % til rundt 0,6 % per handel.

Drivkraften var markedsplassene. Blur tok raskt over 70 % av det daglige volumet på Ethereum med nullavgift og en minsteroyalty på 0,5 %, og OpenSea svarte med å gå til 0 % markedsplassavgift og samme 0,5 % minstesats. Legg til at en betydelig del av NFT-volumet er wash trading, rundt 38 % av handlene og 60 % av verdien ifølge en studie omtalt av Boston University, og bildet blir tydelig: en fellesskapskasse bygget på royalty-inntekter sto på sand. DeGods var tidlig ute med å innse det, men innsikten løste ikke finansieringsproblemet, den bare fremskyndet det.

Divine Council og maktkonsentrasjonen

DeGods har i dag 306 eiere på Solana, med en eierkonsentrasjon CoinGecko oppgir til rundt 4,9 %. Det er et lite fellesskap å styre en kasse gjennom, og styringen er som nevnt off-chain: et kuratert Divine Council og kjerneteamet fatter beslutningene, ikke en on-chain avstemning som alle kan verifisere.

Denne modellen har en reell fordel. On-chain, token-vektede DAO-er er sårbare for styringsangrep: en angriper kan låne stemmerett via flash-lån, presse gjennom et ondsinnet forslag og tømme kassen før noen rekker å reagere. De forsvarene handler nesten alltid om tidslås, quorum og vetoer i kode. Et off-chain råd har ikke den angrepsflaten; du kan ikke flash-låne deg til en plass i Divine Council, og ingen kan kuppe et referat.

Basketkjøpet er selve modellen i miniatyr. Et forslag om å kjøpe Killer 3s ble lagt frem, Divine Council godkjente det, og kassen betalte. Ingen token-holder stemte on-chain, ingen kontrakt frigjorde midlene automatisk; et betrodd råd tok en beslutning på fellesskapets vegne. For mange var det nettopp tiltrekningen, en handlekraftig klubb som kunne gjøre store grep raskt. Men det er også grunnen til at ingen utenfor rådet i dag kan si sikkert hva som skjedde med andelen: den samme fleksibiliteten som gjorde kjøpet mulig, gjør også ettersynet vanskelig.

Men byttet har en pris. Der en on-chain DAO er gjennomsiktig og etterprøvbar, er en råds-styrt kasse akkurat så trygg og åpen som menneskene som driver den. Det finnes ingen kontrakt som tvinger frem en utbetaling, ingen offentlig hovedbok over hva kassen eier, og ingen kryptografisk garanti for at eierne får se verdiene. Når vi følger pengene i krypto, er det som regel fordi kjeden lar oss. I DeDAO stopper sporet der rådet vil at det skal stoppe, og det er en tillitsmodell som krever nettopp tillit.

Myntpivoten som gjorde kassen nesten overflødig

I september 2024 gjorde DeGods det mest radikale grepet siden migreringen: prosjektet lanserte $DEGOD, en fungibel SPL-404-token, og bygget en toveis bro mellom bildesamlingen og mynten. En DeGods-NFT kunne veksles til 550 000 $DEGOD og tilbake mot en avgift på 3,33 %, en y00ts kunne brennes for 120 000 $DEGOD, og DUST-tokenen ble faset ut. Det beskriver SolanaFloor.

For sjeldenheten var dette en dødsdom. Når hver NFT gir nøyaktig samme antall tokens, forsvinner den økonomiske verdien av å eie en sjelden variant. Grunnlegger Rohun «Frank» Vora forsvarte grepet med at den gamle NFT-modellen var «kommunistisk», og at sjeldne NFT-er «nå ikke har noen håndgripelig tilleggsverdi».

For styringen er implikasjonen underkjent. Da samlingen ble en mynt, ble også DeDAO-ens opprinnelige formål uthulet. En kasse som kjøper eiendeler til eierne, finansiert av royalties, gir mening når objektene er unike og fellesskapet er en klubb. Når alt kollapser til én fungibel token med 10 milliarder enheter i tilbud, er det tokenomikken og markedet som styrer, ikke et råd som forvalter en kasse. y00ts, søstersamlingen med sitt eget fellesskap, ble i praksis lagt ned, brent inn i $DEGOD. Spørsmålet «hva styrer Divine Council nå?» har ikke fått noe klart svar, og det er kanskje det tydeligste tegnet på at pivoten var like mye en styringshendelse som en tokenomisk en.

Grunnleggeren forlot skuta

12. mai 2025 kunngjorde Rohun «Frank» Vora at han gikk av. «I dag er min siste dag som CEO i degods», skrev han, og overlot roret til pseudonymene 0x_chill og pastagotsauce. Gulvprisen steg rundt 40 % samme dag, melder Cryptonews. Vora antydet at selve merkevaren rundt hans egen persona kunne ha holdt prosjektet tilbake, og understreket at det ikke lå juridiske problemer bak.

Det nye regimet dyrker en anti-plan-estetikk: «roadmaps er dumme», og prosjektet snakker heller om «tidlig Facebook»-vibber enn om leveranseplaner. Ett konkret produkt er DeTox, en app som samler de beste innleggene fra DeGods- og y00ts-skapere, sammen med planer om et identitetssystem som kobler eiernes on-chain- og off-chain-historikk. (Merk at dette er DeGods sitt DeLabs, ikke det urelaterte spillstudioet Delabs Games, som er et helt annet selskap.)

For en off-chain, grunnlegger-drevet DAO er dette den egentlige styringsrisikoen. Når det ikke finnes en kontrakt som holder kassen, er et lederskifte selve styringshendelsen. Hvem holder nøklene nå? Hvem forvalter basketandelen? Hvem bestemmer retningen? Å stole på operatører du ikke kan etterprøve er en risiko i seg selv, en av de samme grunnene til at vi råder folk til å lære seg å lese faresignalene før pengene forsvinner. Dette er ingen anklage mot dagens team; det er en påminnelse om at tillitsmodellen står og faller på menneskene i den, og at et byteskifte på toppen ikke etterlater noe on-chain spor du kan revidere.

Hva ble det av basketlaget?

Her blir historien virkelig interessant, og virkelig ugjennomsiktig. DeGods kjøpte Killer 3s i 2022. Siden har BIG3 endret seg fundamentalt. Fra 2025-sesongen gikk ligaen bort fra en sentraleid modell og lot lagene representere hjemmemarkeder med egne eiergrupper; det første laget ble solgt for rundt 10 millioner dollar. Og ligaen er på vei mot børs: gjennom en fusjon skal selskapet etter planen bli Big3 Basketball Holdings og noteres på NYSE eller Nasdaq i fjerde kvartal 2026 under tickeren TONT, i en avtale verdsatt til rundt 290 millioner dollar.

Regn litt på det. DeGods betalte 625 000 dollar for en lagandel i 2022. Hvis et BIG3-lag nå omsettes for rundt 10 millioner dollar og hele ligaen verdsettes til rundt 290 millioner, kunne den andelen i prinsippet være en betydelig eiendel. Eller den kan ha blitt restrukturert, utvannet eller avviklet i overgangen til hjemmemarkedsmodellen. Offentlige kilder sier ingenting. Wikipedia bekrefter bare kjøpet i 2022 og ingen senere eierendring, og verken DeDAO eller BIG3 har offentliggjort hva som skjedde med det NFT-baserte eierskapet.

Det er dette som er styringens gjennomsiktighetsgap i praksis. Kassens mest omtalte eiendel er en svart boks. Det finnes ingen offentlig regnskapsføring av om DeDAO fortsatt eier Killer 3s, hva hjemmemarkeds-overgangen gjorde med et NFT-basert eierskap, eller om DeGods-eiere noen gang får se en krone fra en eventuell børsnotering. En on-chain DAO ville hatt en adresse du kunne sjekket. Her har du et løfte fra 2022 og en Wikipedia-setning. For et prosjekt som en gang solgte drømmen om «eierne som medeiere», er det en ubehagelig stillhet rundt akkurat den eiendelen som skulle bevise poenget.

DeDAO mot on-chain DAO-ene: to modeller for styring

Det er fristende å konkludere med at én modell er bedre enn den andre, men sannheten er at de bytter bort ulike ting. Tabellen under setter dem opp mot hverandre.

En on-chain DAO gir deg åpenhet, men også en angrepsflate: flash-lån, stemmekjøp og forslags-utnyttelse er reelle trusler, og hele forsvarsverket mot styringsangrep finnes fordi kassen ligger i kode. Et off-chain råd som DeDAO slipper den trusselen, men bytter den mot konsentrasjon og ugjennomsiktighet. Du kan ikke tømme DeDAO med et flash-lån, men du kan heller ikke revidere den. For en NFT-samling som allerede har tynn likviditet og få eiere, er det et valg med reelle konsekvenser: du stoler ikke på matematikk, du stoler på et navn.

Retningen i bransjen peker mot hybrider. Nyere NFT-fellesskap eksperimenterer med juridiske innpakninger (stiftelser og andelslag), on-chain kasser i multisig med navngitte signaturer, og avstemninger som logges åpent selv når selve utførelsen er manuell. Poenget er ikke å velge ren kode eller rent råd, men å hente åpenheten fra det ene og fleksibiliteten fra det andre. DeDAO ble bygget før den lærdommen var åpenbar, og bærer preg av det: mye tillit, lite ettersyn.

Regulering og skatt: slik ser Norge på det

For en norsk leser er det tre ting verdt å vite. For det første: Finanstilsynet fører tilsyn med kryptotilbydere (CASP-er) under MiCA, som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen; kryptoeiendelsloven trådte i kraft 1. juli 2025. Tilsynet regulerer børser, vekslere og forvarere, ikke DAO-en eller protokollen selv, og har gjentatte ganger advart om at kryptoeiendeler innebærer «betydelig risiko». De fleste rene NFT-er faller utenfor MiCA (unntaket i artikkel 2), men ESMA legger vekt på innhold fremfor form: pakkes en NFT inn som en serie eller brøkdeles, kan den likevel bli et finansielt instrument.

For det andre, og dette er det viktige poenget for DeDAO: et medeierskap i et basketlag via NFT-er er ikke det samme som en registrert aksjepost. En stemme i Divine Council er ingen juridisk eierrett i norsk forstand, og den håndhevbare verdien av en NFT-basert lagandel er høyst uklar. Løftet om «eierne som medeiere» er sterkt som fortelling, men tynt som jus, og et norsk domstolssystem ville hatt lite å holde seg til om en holder krevde sin del av en børsnotert basketliga.

Det reiser også et ansvarsspørsmål. En DAO uten juridisk innpakning kan i verste fall behandles som et ansvarlig selskap, der deltakerne hefter personlig, et tema domstoler i flere land har begynt å bryne seg på. For en norsk deltaker er det uansett tryggest å anta at et løfte i et Discord-innlegg ikke gir de samme rettighetene som en aksje i et registrert selskap, og at ansvaret kan være mer omfattende enn stemmeretten.

For det tredje: Skatteetaten behandler gevinst på NFT-er og kryptovaluta som kapitalinntekt med 22 % skatt, og beholdningen inngår i formuesskatten. Ingenting er forhåndsutfylt; du må selv oppgi det i skattemeldingen. Og her biter SPL-404-designet ekstra hardt: hver veksling mellom DeGods-NFT og $DEGOD er en realisasjon, altså en skattepliktig hendelse. Skulle DeDAO en dag dele ut verdier fra en basketandel eller fra mynten, er også det skattepliktig for norske mottakere.

Hva DeDAO lærer oss om NFT-styring

Historien om DeDAO er ikke bare DeGods sin. Den er et konsentrat av det NFT-styring lovet og det den leverte. Fem lærdommer skiller seg ut.

• Royalty-finansierte kasser er pro-sykliske og skjøre. De vokser i oksemarkedet og tørker ut når volumet og royaltyene forsvinner, akkurat som de gjorde i hele bransjen.
• Off-chain, råds-styrt styring bytter gjennomsiktighet mot fleksibilitet. Du slipper styringsangrep, men må stole på operatørene, og du kan ikke revidere kassen.
• Eierne som medeiere er en kraftfull fortelling, men juridisk tynn og operasjonelt ugjennomsiktig. Et basketlag kjøpt med NFT-er er ikke en aksjepost.
• En myntpivot kan uthule det opprinnelige styringsformålet. Da sjeldenheten døde, døde også mye av grunnen til å ha et råd som forvalter en kasse.
• I et grunnlegger-drevet prosjekt er lederskiftet den egentlige styringsrisikoen. Grunnleggerens avgang flyttet mer makt enn noen avstemning gjorde.

Kontrasten til Pudgy Penguins, som fant en varig inntekt utenfor royaltyene, er talende. Der DeGods bygget en avgifts-finansiert kasse og til slutt en mynt, bygget Pudgy en merkevare med produkter i butikkhyllen. Begge startet som PFP-samlinger; bare den ene fant en inntekt som ikke kollapset sammen med NFT-royaltyene. Det er ikke et argument for at DeGods tok feil valg i 2022, men det viser hvor mye styringen avhenger av at inntektssiden overlever motene.

Sjekkliste: slik vurderer du en NFT-DAO før du kjøper

Vil du unngå å kjøpe deg inn i en kasse du ikke kan se, still disse spørsmålene først.

• Hvordan finansieres kassen? Royalties er skjørt; produktiv inntekt (produkter, lisenser, avgifter fra faktisk bruk) er varig.
• Er styringen on-chain eller off-chain? Kan du etterprøve kassen på en adresse, eller må du stole på et team?
• Hvem holder nøklene? Finnes det en multisig med navngitte signaturer, eller en enkelt operatør?
• Hvilken juridisk innpakning finnes for eierskapsløfter? En NFT er sjelden en aksje.
• Hvor konsentrert er eierskapet? Få eiere betyr tynn likviditet og lett påvirkelig styring.
• Hva skjer ved lederskifte? I en grunnlegger-drevet DAO er dette den største risikoen.
• Endrer en token-pivot rettighetene dine? Les vilkårene før sjeldenhet eller stemmerett forsvinner.
• Husk skatten: hver veksling og utdeling er en realisasjon Skatteetaten vil se.

Ofte stilte spørsmål

Hva er DeDAO?

DeDAO er styringsorganet bak DeGods, bygget i tre lag: DAO Leads (ledere fra team og fellesskap), DeAlpha (medlemmer med dokumentert markedserfaring) og Divine Council (medlemmer stemt inn av fellesskapet som godkjenner forslag før avstemning). Det er en off-chain, råds-styrt modell, ikke en on-chain token-avstemning.

Eier DeGods fortsatt basketlaget Killer 3s?

Det er uklart. DeDAO kjøpte Killer 3s i BIG3-ligaen i april 2022 for 625 000 dollar, men det finnes ingen offentlig bekreftelse på om andelen fortsatt eies, eller hva overgangen til hjemmemarkeds-eierskap fra 2025 og BIG3s planlagte børsnotering gjorde med den. Kassens mest omtalte eiendel er i praksis en svart boks.

Hvordan ble DeDAO finansiert?

Kassen ble matet av DeGods sin skaperavgift på 9,99 %, der 6,66 prosentpoeng gikk til DeDAO og 3,33 til kjerneteamet, pluss den tidlige paper hands-avgiften. Da DeGods satte royaltyen til null i oktober 2022 og royaltyene kollapset i hele bransjen, forsvant den viktigste inntektskilden.

Hva skjedde da DeGods avskaffet royaltyene?

9. oktober 2022 satte DeGods royaltyen fra 9,99 % til 0 %, beskrevet bare som prosjektets neste eksperiment. Grepet, som falt sammen med Blurs nullavgifts-modell, fjernet kassens viktigste inntektsstrøm og delte fellesskapet: noen mente det tvang frem nye inntekter, andre kalte det økonomisk selvmord.

Hvordan skattlegges DeGods og $DEGOD i Norge?

Skatteetaten behandler gevinst som kapitalinntekt med 22 % skatt, og beholdningen inngår i formuesskatten. Ingenting er forhåndsutfylt; du må oppgi det selv. Fordi $DEGOD bruker SPL-404, er hver veksling mellom NFT og token en realisasjon og dermed en skattepliktig hendelse.

Marcus Okafor er NFT- og markedsredaktør i HOGE Wire og har fulgt DeGods siden migreringssagaen.