Hvem eier egentlig Pudgy i 2026? Eierbasen bak pingvinen

Pudgy Penguins er fortalt på mange måter i 2026. Som inntektshistorien NFT-ene manglet, som IP-imperiet på leketøyshyllen, som selskapet som bygde sin egen blokkjede, og som en praktisk kjøpsguide. Ett spørsmål har vi latt ligge: hvem eier egentlig dette? Ikke merkevaren eller visjonen, men de konkrete lommebøkene som holder pingvinene, tokenen og de kommersielle rettighetene.

Svaret er mer interessant enn det høres ut. Pudgy har ikke én eierbase, det har minst tre, og de overlapper langt mindre enn folk tror. Over seks millioner lommebøker fikk PENGU-airdroppen i desember 2024, men bare i overkant av 860.000 holder tokenen i dag, ifølge CoinDesk Research. Samtidig eier et sted rundt 15.000 til 16.000 lommebøker de faktiske NFT-ene på tvers av hovedsamlingene. Det er tre ulike folkemengder med tre ulike grunner til å være der, og forskjellen mellom dem forklarer mye av hvorfor gulvpris og tokenpris kan bevege seg helt uavhengig av hverandre.

Her ser vi på tallene bak eierskapet: konsentrasjon, airdrop-fordeling, gulvpris og volum i annenhåndsmarkedet, og hvorfor kildene spriker så mye at to nettsteder kan oppgi ulik gulvpris for samme samling på samme dag. Alle tall er hentet 19. september 2026, og kronebeløpene bruker en dollarkurs på rundt 9,3 (omtrentlig; kursen svingte mellom 9,18 og 9,35 i september). Vil du heller ha den praktiske siden, altså hva du kjøper og hva det koster, har vi dekket det i en egen felthåndbok for norske kjøpere.

Tre eierbaser, ikke én

Det første man må forstå om Pudgy er at det å eie Pudgy kan bety tre helt forskjellige ting. Du kan eie en av de originale NFT-ene, du kan holde PENGU-tokenen, eller du kan ha vært en av de millioner lommebøkene som mottok airdroppen og siden solgte alt. De tre gruppene har ulik størrelse, ligger på ulike kjeder og har ulike økonomiske interesser.

NFT-eierne er den minste og eldste gruppen. Den kjerneflokken sitter på Ethereum, teller noen få tusen adresser per samling, og har fulle kommersielle rettigheter til akkurat sin pingvin (ikke til merkevaren eller varemerket som sådan). Tokeneierne er en langt større, men mer flyktig gruppe spredt over Solana og Abstract. Og airdrop-mottakerne er den bredeste av alle, en folkemengde på seks millioner lommebøker der nesten alle i praksis har forlatt prosjektet.

Poenget er at overlappen er liten. En typisk PENGU-holder på en Solana-børs eier sannsynligvis ingen NFT. En NFT-eier som satt på pingvinen sin gjennom hele nedturen har kanskje aldri rørt tokenen på en desentralisert børs. Når vi snakker om Pudgy-fellesskapet, snakker vi altså egentlig om flere fellesskap som deler et navn. Det er en distinksjon de fleste overskriftene glatter over, men som er helt avgjørende for å forstå hvordan verdien beveger seg.

Til de tre kommer en fjerde, mer diffus gruppe: kjøperne av de fysiske leketøyene. Plysjpingvinene på hyllene hos amerikanske kjeder som Walmart og Target selger til folk som aldri har hørt om en lommebok, men emballasjen leder inn i det digitale økosystemet. Tanken er å gjøre en leketøyskjøper til en potensiell token- eller NFT-eier over tid, det Igloo selv har omtalt som en trakt fra forbruker til krypto. Foreløpig er det uklart hvor mange som faktisk konverterer, men det er nettopp denne broen mellom butikkhyllen og blokkjeden som skiller Pudgy fra en ren spekulasjonssamling.

De 8.888 pingvinene: hvem holder hovedsamlingen?

Hovedsamlingen består av 8.888 Pudgy Penguins på Ethereum, lansert sommeren 2021. Per 19. september 2026 er de fordelt på 5.169 unike eiere, altså 58,16 prosent av forsyningen, ifølge CoinGecko. Det gir i snitt rundt 1,72 pingvin per eier, et tall som ved første øyekast tyder på en godt spredt eierbase uten én dominerende aktør.

Gulvprisen ligger på 3,36 ETH, omtrent 8.866 dollar eller rundt 82.000 kroner. Samlingens markedsverdi er nær 78,8 millioner dollar, som holder den på femteplass blant Ethereum-samlinger målt i markedsverdi. Det er en kraftig nedtur fra toppen: gulvprisens rekordnivå var 36,33 ETH, rundt 145.728 dollar (over 1,3 millioner kroner), satt 17. desember 2024, samme dag som PENGU-tokenen debuterte.

1,72 pingvin per eier er likevel et gjennomsnitt som skjuler mye. NFT-samlinger er notorisk skjevfordelte: noen få lommebøker holder titalls eksemplarer, mens de fleste holder ett. At 58 prosent av forsyningen ligger hos unike adresser er sunt sammenlignet med mange samtidige samlinger, men det sier lite om hvor tynn likviditeten blir hvis flere store eiere vil ut samtidig. Til sammenligning gikk vi gjennom en samling der eierskapet hadde krympet til noen få hundre lommebøker i DeGods-gjennomgangen vår, en påminnelse om hvor fort en tilsynelatende bred eierbase kan tømmes når stemningen snur.

Det er også verdt å presisere hva eierskapet faktisk gir. En Pudgy-eier har fulle kommersielle rettigheter til sin egen pingvin, altså retten til å bruke akkurat det bildet på produkter, klær eller egne prosjekter, men ikke rettigheter til merkevaren Pudgy Penguins eller varemerket som sådan. Det er en modell lånt fra tidlige samlinger som Bored Ape Yacht Club, og den gir kjerneeierne noe mer konkret enn ren spekulasjon: en eiendel de i prinsippet kan bygge egen forretning rundt. I praksis er det få som utnytter det fullt ut, men det er en del av forklaringen på hvorfor de mest overbeviste eierne holder fast gjennom nedturer.

Lil Pudgys, Pudgy Rods og resten av familien

Pudgy er ikke én samling, men en familie. Lil Pudgys, lansert i slutten av 2022, teller 21.931 mintede NFT-er av et tak på 22.222, og holdes av 10.522 unike eiere, ifølge CoinGecko. De første 8.888 var reservert for eiere av hovedsamlingen, så de to gruppene overlapper delvis helt bevisst. Gulvprisen er 0,3444 ETH, rundt 908 dollar eller i overkant av 8.400 kroner, og samlet markedsverdi er nær 19,9 millioner dollar.

Den tredje samlingen, Pudgy Rods, er den minste og minst omsatte av de tre. Den fikk også sin del av airdroppene, med tildelinger som varierte etter sjeldenhet. Til sammen betyr familiestrukturen at det finnes flere lag av NFT-eiere, fra kjernesamlerne på hovedsamlingen til de bredere Lil Pudgys-eierne, og hvert lag har hatt sin egen inngangsbillett og sin egen andel av utdelingene.

Skillet mellom hoved- og undersamlinger er verdt å merke seg for en kjøper. En Lil Pudgy koster under en tiendedel av en hovedpingvin, men gir ikke samme status i fellesskapet og fikk historisk mindre i airdrops. Hva du faktisk eier på hvert nivå, og hva det innebærer av rettigheter og risiko, gikk vi grundig gjennom i kjøpsguiden.

Airdroppen som skapte tokenbasen

Det som gjorde Pudgy til noe mer enn en NFT-samling, var PENGU-airdroppen 17. desember 2024. Tokenen ble sluppet på Solana og delt ut til det Decrypt beskrev som en airdrop verdt rundt 1,5 milliarder dollar på papiret. Ifølge CoinDesk Research gikk om lag 23 milliarder PENGU til over seks millioner lommebøker, en av de bredeste tokendistribusjonene Web3 har sett.

Utrullingen var ikke smertefri. Claim-vinduet var opprinnelig satt til 88 dager, altså ut 15. mars 2025, men ble 30. januar 2025 kortet ned til fem ekstra dager, ifølge Decrypt. Da var allerede 85 prosent av tokenene hentet ut. Alt som sto uinnløst, skulle brennes i stedet for å omfordeles. Selve lanseringsdagen ble plaget av tekniske problemer og tjenestenektangrep mot claim-siden, og PENGU falt rundt 63 prosent i løpet av de første timene etter notering.

Poenget for eierbildet er dette: airdroppen skapte en enorm, men grunn eierbase. Seks millioner lommebøker fikk tokens, men å motta en gratis airdrop og å være en overbevist eier er to helt forskjellige ting. Som vi skal se, ble de aller fleste av disse lommebøkene aldri langsiktige holdere, og den brede fordelingen som skapte overskrifter i 2024, hadde tynnet seg kraftig ut halvannet år senere. Brenningen av uinnløste tokens var samtidig et forsøk på å stramme inn tilbudet: det som ikke ble hentet, forsvant for godt i stedet for å havne hos noen andre.

Slik ble PENGU fordelt

Forsyningen er fast på 88.888.888.888 PENGU uten inflasjon. Fordelingen ble utformet for å legge tyngden hos fellesskapet fremfor investorer, noe som er uvanlig i kryptomarkedet. Den største enkeltposten, 25,9 prosent, gikk til Pudgy-fellesskapet, altså NFT-eierne, mens ytterligere 24,12 prosent gikk til partnerfellesskap, tidlige lommebøker og leketøyskjøpere, ifølge tokenomikken som Decrypt og Solana Compass har dokumentert.

To ting er verdt å merke seg. For det første er nesten halvparten av forsyningen fordelt til brukere og fellesskap, ikke til venturekapital, noe som gjør Pudgy til en av de mer rettferdig lanserte store tokenene. For det andre gjør vestingen for team og Igloo Inc. (ettårig cliff, treårig vesting) at nye tokens fortsetter å låses opp gjennom 2026 og videre. Det tar oss til et element som stadig veier på tokeneierne: opplåsingsplanen. Rundt 710 millioner PENGU låses opp hver måned i 36 måneder fra desember 2025, ifølge CoinDesk, et jevnt tilsig av ny forsyning som må absorberes av markedet.

137.000 dollar per pingvin (på papiret)

Hvorfor holdt NFT-eierne fast gjennom nedturen? En stor del av svaret er airdrops. Ifølge en CoinGecko-analyse fra april 2026 hadde en enkelt Pudgy Penguins-NFT samlet opp rundt 137.000 dollar i airdrops målt til de ulike tokenenes rekordpriser. PENGU alene sto for 86,3 prosent av dette.

Nøkkelordet er på papiret. Tallet på 137.000 dollar (rundt 1,27 millioner kroner ved dagens kurs) er summen av toppnoteringer som aldri inntraff samtidig, og som for de fleste tokenene siden har falt kraftig. PENGU står i dag rundt 88 prosent under sin egen rekord, ifølge CoinGecko. Men selv en brøkdel av dette forklarer hvorfor en pingvin-NFT var noe helt annet enn et bilde: den var en billett til en serie utdelinger. Lil Pudgys- og Pudgy Rods-eiere fikk mindre, men også de fikk tildelinger, noe som gjorde hele NFT-familien til en airdrop-generator gjennom 2024 og 2025. Det er en helt annen eierlogikk enn den rene spekulasjonen som drev mange andre samlinger.

Airdrops er ikke den eneste kontantstrømmen mot eierne. Pudgy har bygget en modell der en andel av inntektene fra fysiske produkter går tilbake til NFT-eieren hvis pingvin havner på varen, satt til rundt 5 prosent av nettoinntektene. Ifølge CoinDesk Research har denne mekanismen kumulativt betalt ut rundt 1 million dollar til eierne. Det er beskjedne summer per pingvin, men det er en høyst uvanlig kobling mellom et fysisk leketøy og en digital eiendel, og den gjør eierne til noe mer enn samlere: de blir ambassadører med en direkte økonomisk interesse i at leketøyslinjen lykkes.

Annenhåndsmarkedet: gulvpris, tynt volum og null royalty

Hvordan omsettes egentlig disse NFT-ene? Handelen foregår i hovedsak på Blur og OpenSea, og et påfallende trekk er at begge nå tar null i skaperroyalty på Pudgy-handler. Det er resultatet av royalty-krigen som herjet NFT-markedet fra 2022, der aggregatorer som Blur konkurrerte om likviditet ved å gjøre royalties valgfrie eller nullstille dem helt. For en skaper betyr det at videresalg ikke lenger finansierer prosjektet, slik det gjorde i NFT-enes gullalder.

Volumet er tynt. Siste døgn ble det omsatt Pudgy Penguins for rundt 49 ETH, ifølge CoinGecko, altså en håndfull salg. Det er normalt for en high-floor blue-chip: når gulvprisen er over 80.000 kroner, er det få kjøpere til enhver tid, og et par store salg kan flytte gulvet merkbart. Denne tynne likviditeten er en risiko som lett overses når man ser på markedsverdien: 78,8 millioner dollar er en teoretisk sum (gulvpris ganget med forsyning), ikke penger som faktisk kan realiseres på kort tid.

For eiere betyr null royalty også at Pudgys inntektsmodell har måttet flytte seg vekk fra sekundærhandelen og over til leketøy, lisensiering og token-økonomien. Nettopp derfor er annenhåndsmarkedet for NFT-ene i dag mer en likviditetsmekanisme enn en inntektskilde for selskapet, mens verdiskapningen skjer et helt annet sted i økosystemet.

Når tallene spriker: wash trading og datakvalitet

Et gjennomgående problem når man studerer eierskap, er at kildene ikke er enige med hverandre. Ta Lil Pudgys: samme dag oppga CoinGecko en gulvpris på rundt 908 dollar, mens Forbes viste 0,457 ETH (rundt 1.120 dollar) og et litt annet eiertall. Owner-tallene sprikte også, fra 10.522 til over 10.580 avhengig av kilde og tidspunkt.

Årsakene er flere. Ulike plattformer aggregerer ulike markedsplasser, oppdaterer på ulike tidspunkter, og regner gulvpris forskjellig (noen tar med pakkesalg, andre ikke). Verre er wash trading, altså kunstig handel der en aktør selger til seg selv for å blåse opp volumet. Da royalties forsvant og enkelte plattformer belønnet volum med token-utdelinger, ble wash trading en reell forstyrrelse i NFT-tallene. Vi har gått grundig gjennom hvorfor NFT-volumtallene spriker så mye, og lærdommen gjelder Pudgy like fullt: behandle ethvert enkelttall som et anslag, ikke en fasit.

For en eier som skal vurdere en investering, er dette mer enn akademisk. Hvis du ikke vet om et rapportert volum er ekte etterspørsel eller wash trading, vet du heller ikke hvor lett du faktisk kommer deg ut igjen. En markedsverdi som ser solid ut på en skjerm, kan hvile på en håndfull transaksjoner som ikke representerer reell likviditet.

Konsentrasjon, hvaler og likviditetsrisiko

Selv med en tilsynelatende bred eierbase er konsentrasjon en reell risiko. På NFT-siden holder noen få lommebøker uforholdsmessig mange pingviner, og fordi det daglige volumet er så tynt, kan én stor selger presse gulvet ned raskt. Det er den klassiske utfordringen med illikvide aktiva: markedsverdien ser stor ut helt til noen faktisk prøver å selge. I mange NFT-samlinger holder de største lommebøkene titalls eksemplarer hver, og enkelte tilhører prosjektets egen beholdning eller markedsføringskontoer snarere enn uavhengige investorer. For en potensiell kjøper er det derfor lurt å skille mellom nominelt antall eiere og reell spredning: to samlinger med samme eiertall kan ha helt ulik konsentrasjon på toppen.

På token-siden er bildet et annet, men ikke tryggere. Med rundt 860.000 holdere er PENGU bredere fordelt enn de fleste NFT-samlinger, men den månedlige opplåsingen på 710 millioner tokens legger et konstant salgspress, og en stor del av den daglige omsetningen skjer på sentraliserte børser der noen få aktører kan bevege prisen. CoinDesk anslo at de månedlige opplåsingene tilsvarer rundt 5 prosent av det daglige handelsvolumet, altså håndterbart, men ikke ubetydelig.

Kombinasjonen av tynt NFT-volum og jevnt token-tilsig betyr at likviditetsrisiko er den mest undervurderte faren for en Pudgy-eier. Den som kjøper på gulvprisen, bør spørre seg hvem kjøperen er når det er hans tur til å selge. I et tynt marked kan svaret være at det ikke finnes noen kjøper på det nivået, og at prisen må falle betydelig før noen melder seg. Det er kjernen i illikviditet, og den rammer selv solide prosjekter når stemningen snur og mange vil ut samtidig.

De to Pudgy-ene: når eierne ikke er de samme

Alt dette leder til det jeg vil kalle de to Pudgy-ene. Det finnes en NFT-Pudgy, med noen tusen kjerneeiere på Ethereum, en høy gulvpris og en kultur bygget rundt status og IP-rettigheter. Og det finnes en token-Pudgy, med hundretusener av holdere på Solana og Abstract, høy likviditet og en helt annen risikoprofil. De henger sammen fortellingsmessig, men eierne er ikke de samme menneskene.

Det viser seg i prisdynamikken. Gulvprisen på NFT-ene og prisen på PENGU beveger seg ikke i takt: den ene kan stige mens den andre faller, fordi kjøperne og selgerne er ulike grupper med ulike motiver. En som handler PENGU på en børs, bryr seg om likviditet og makrobildet for meme-tokens; en NFT-samler bryr seg om sjeldenhet, fellesskap og de langsiktige IP-planene. Denne todelingen minner om hvordan en belønningstoken og selve NFT-ene kan divergere kraftig, noe vi så tydelig da DUST og DeGods skilte lag.

Og retensjonen? Her forteller tallene en nyansert historie. På den ene siden er NFT-basen påfallende seig: Pudgy er en av svært få samlinger fra 2021 som fortsatt ligger i toppen av Ethereums NFT-liste, mens de fleste jevnaldrende har kollapset. På den andre siden viser gapet mellom seks millioner airdrop-mottakere og rundt 860.000 nåværende holdere at den brede token-basen i stor grad forsvant. Airdrop-mottakere er ikke det samme som overbeviste eiere, og forskjellen er en påminnelse om at millioner av brukere og millioner av eiere ikke betyr det samme. For en investor er dette kanskje det viktigste enkeltpoenget i hele bildet: de imponerende brukertallene fra 2024 beskriver en distribusjon, ikke en lojal eierbase, og de to bør ikke forveksles.

Da eierne stemte ut grunnleggeren

Eierskapet i Pudgy har en dramatisk forhistorie som er verdt å kjenne. Prosjektet ble grunnlagt sommeren 2021, men i januar 2022 stemte fellesskapet ut medgrunnlegger Cole Villemain etter misnøye med retningen. Kort etter, i april 2022, kjøpte Luca Netz og selskapet som ble til Igloo Inc. hele prosjektet for 750 ETH, den gang rundt 2,5 millioner dollar. Det var dette eierskiftet som satte i gang forvandlingen fra en synkende NFT-samling til leketøys- og token-imperiet.

Historien fikk et etterspill i 2026. Villemain, som poster som ColeThereum, vendte tilbake med en ny NFT-samling, Spritehood Wisps (44.444 stykker), lansert på Robinhood Chain 11. august 2026. Ifølge Cryptopolitan hentet den inn over 684 ETH (rundt 1,28 millioner dollar), men ble kritisert som et cashgrab fordi den ble markedsført som gratis mint, men fungerte som en betalt lansering. «Sold out. I’m back in the NFT game», skrev han. For Pudgy-eiere er episoden mest en påminnelse om hvor mye grunnleggerskifter og styring betyr for hvilke prosjekter som overlever.

Dagens ledelse har store ambisjoner på eiernes vegne. Luca Netz har uttalt at han vil gjøre Pudgy til «the next Disney and Netflix», og Animoca-styreleder Yat Siu begrunnet selskapets strategiske investering med troen på «the transformative power of intellectual property rights». Netz har til og med sagt at et børsnotert Igloo kan komme innen et par år, og bedt offentligheten «hold me accountable». Alt dette er løfter til eierne om fremtidig verdi, men de er nettopp løfter, ikke garantier.

Institusjonelle eiere: ETF-en som ennå ikke kom

En potensiell fjerde eierbase har hengt i luften i over et år: institusjonelle investorer gjennom et børsnotert fond. Canary Capital leverte en søknad om et PENGU-ETF (utformet som 80 til 95 prosent PENGU og resten NFT-eksponering, det som ville blitt det første NFT-inkluderende fondet i USA), med en 19b-4 fra Cboe BZX i juni 2025 og en siste kjent SEC-frist 11. mars 2026.

Per offentlig tilgjengelig informasjon er søknaden fortsatt uavklart. Den er ikke bekreftet godkjent, og den er ikke bekreftet avslått. Vi holder derfor konklusjonen åpen: skulle et slikt fond bli godkjent, ville det åpne for en helt ny type eier, kapitalforvaltere og fond som kjøper eksponering uten å røre en lommebok. Men inntil det faktisk skjer, er det spekulasjon. For norske investorer er det uansett verdt å merke at et amerikansk ETF ikke uten videre er tilgjengelig, og at eksponering mot krypto for de fleste her hjemme går via børser under Finanstilsynets tilsyn.

Uansett utfall er det verdt å merke seg hva et slikt fond ville betydd for eierstrukturen: en konsentrasjon av PENGU hos en forvalter som holder på vegne av mange, i motsetning til dagens brede, men grunne base av småholdere. Institusjonelt eierskap kan gi mer stabil etterspørsel, men også nye former for konsentrasjonsrisiko. Det er nok et eksempel på at spørsmålet om hvem som eier Pudgy, ikke har ett svar, men flere som endrer seg over tid.

Hva en norsk eier må vite: skatt og tilsyn

Eier du Pudgy fra Norge, gjelder norske regler uansett hvor tokenen eller NFT-en lever. Skatteetaten behandler både kryptovaluta og NFT-er som skattepliktige: gevinst ved salg beskattes som alminnelig inntekt (22 prosent), og beholdningen inngår i formuesskatten ved årsskiftet. Du må rapportere samlet resultat i skattemeldingen og kunne dokumentere både kjøps- og salgspris, ifølge Skatteetaten. Fra 2026 innføres dessuten mer direkte rapportering av kryptobeholdninger, i tråd med de internasjonale rammene for utveksling av opplysninger.

I praksis betyr det at hver realisasjon, altså hvert salg, bytte eller bruk av krypto til å kjøpe noe, er en skattemessig hendelse der gevinst eller tap skal beregnes mot inngangsverdien. Bytter du ETH mot en Pudgy, eller selger en pingvin for ETH, utløser begge ledd potensielt skatt, selv om du aldri veksler til kroner underveis. Det gjør nøyaktig loggføring av dato, mengde og verdi i kroner på transaksjonstidspunktet til den viktigste jobben en norsk eier har, og den er langt enklere å gjøre løpende enn i etterkant.

For NFT-er kan skattebehandlingen bli mer sammensatt enn for rene tokens, blant annet fordi verdsettelsen er vanskeligere og fordi ESMA har signalisert at store, ensartede serier kan vurderes ut fra innhold snarere enn form. Poenget for en eier er å føre nøye regnskap fra første kjøp, ikke å prøve å rekonstruere det i etterkant når skattemeldingen forfaller.

På tilsynssiden gjelder kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025 og innlemmer EUs MiCA-regelverk via EØS-avtalen. Finanstilsynet fører tilsyn med tilbydere av kryptoeiendelstjenester (CASP), og har gitt tillatelser til aktører som AK Jensen Norway (først ute i februar 2026), samt Firi og Týr Markets senere på våren, ifølge Finanstilsynet. Merk at tilsynet regulerer tjenestetilbyderne, ikke selve pingvinene: en NFT-samling er ikke godkjent av noen fordi børsen du handler på er det. Og mister du nøklene, finnes det ingen klageinstans, et poeng som gjør oppbevaring og arv til noe du må planlegge selv, slik vi gikk gjennom i artikkelen om hvem som får nøklene når du dør.

Risikoene ved å eie Pudgy i 2026

Oppsummert er det en håndfull risikoer enhver Pudgy-eier bør ha et bevisst forhold til, uansett om man holder NFT-en eller tokenen:

• Likviditetsrisiko: tynt NFT-volum betyr at gulvprisen kan falle raskt hvis flere store eiere selger samtidig.
• Opplåsingspress: rundt 710 millioner PENGU låses opp hver måned i 36 måneder fra desember 2025, et jevnt tilsig av ny forsyning.
• Konsentrasjon: både NFT- og token-siden har aktører store nok til å bevege prisen.
• Avhengighet av Igloo og Netz: mye av verdifortellingen hviler på at ledelsen leverer på leketøy, lisensiering og en mulig børsnotering.
• Datakvalitet: gulvpris, volum og eiertall spriker mellom kilder, og wash trading gjør enkelte tall upålitelige.
• Regulatorisk usikkerhet: ETF-utfallet er uavklart, og skattebehandlingen av NFT-er er mer sammensatt enn for vanlige tokens.

Ingen av disse gjør Pudgy til et dårlig prosjekt. Det er tvert imot en av de mest motstandsdyktige NFT-merkevarene fra forrige syklus, en av få som fortsatt står støtt mens jevnaldrende samlinger har kollapset. Men de forklarer hvorfor eierskap her er et mer sammensatt begrep enn en enkel prislapp antyder. Den som forstår hvilken av de tre eierbasene han tilhører, og hva som faktisk driver den, er langt bedre rustet enn den som bare ser på gulvprisen og håper på det beste.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange eier Pudgy Penguins-NFT-er?

Hovedsamlingen på 8.888 Pudgy Penguins holdes av rundt 5.169 unike lommebøker, om lag 58 prosent av forsyningen, ifølge CoinGecko per 19. september 2026. Lil Pudgys, med 21.931 mintede NFT-er, holdes av rundt 10.522 eiere. Til sammen eier rundt 15.000 til 16.000 lommebøker de faktiske NFT-ene på tvers av hovedsamlingene, med en del overlapp.

Hvor mange holder PENGU-tokenen?

Rundt 860.000 lommebøker holder PENGU på tvers av Solana og Abstract, ifølge CoinDesk Research. Det står i sterk kontrast til de over seks millioner lommebøkene som mottok airdroppen i desember 2024, noe som viser at det store flertallet av airdrop-mottakerne ikke ble langsiktige eiere.

Hva er gulvprisen på en Pudgy Penguin akkurat nå?

Gulvprisen er 3,36 ETH, rundt 8.866 dollar eller omtrent 82.000 kroner per 19. september 2026, ifølge CoinGecko. Det er langt under rekordnivået på 36,33 ETH (rundt 145.728 dollar) fra 17. desember 2024, og gulvprisen kan variere mellom kilder og markedsplasser.

Hvorfor beveger PENGU-prisen og NFT-gulvprisen seg ulikt?

Fordi eierne ikke er de samme. NFT-ene holdes av noen tusen kjernesamlere på Ethereum, mens PENGU holdes av hundretusener på Solana og Abstract. De to gruppene har ulike motiver, likviditet og risikoprofil, så prisene kan bevege seg uavhengig av hverandre.

Hvordan beskattes Pudgy i Norge?

Skatteetaten behandler både PENGU og NFT-er som skattepliktige. Gevinst ved salg beskattes som alminnelig inntekt (22 prosent), og beholdningen inngår i formuesskatten. Du må rapportere samlet resultat i skattemeldingen og kunne dokumentere kjøps- og salgspris.

Av Marcus Okafor, redaktør i HOGE Wire.