PENGU-tokenomikken i 2026: tilbud, brenning og opplåsninger

Pudgy Penguins selger myke pingviner i over 10 000 butikker, har bygget sin egen blokkjede og snakker åpent om børsnotering. Men for den som eier PENGU, tokenen som ble kastet ut til NFT-samlerne i desember 2024, er det et mindre glamorøst tall som styrer hverdagen: tilbudet. Hvor mange token finnes, hvor mange er låst, hvor mange kommer ut i markedet de neste ukene, og hvor mange er borte for godt.

Høsten 2026 handler PENGU rundt 7,4 øre, omtrent 88 prosent under toppen fra desember 2024, ifølge CoinGecko. Samtidig tikker det ut nye token etter en vestingplan som løper helt til slutten av 2028, mens en gammel brenning fjernet milliarder for alltid. Denne artikkelen ser utelukkende på tilbudssiden: taket på nesten 89 milliarder token, de 88 dagene som avgjorde hvor mye som ble brent, fordelingen mellom pingvinfolket og selskapet bak, og hva opplåsningene betyr for kursen og for en norsk eier. Alle kronebeløp er omtrentlige og regnet om fra dollar til en kurs på rundt 9,4 kroner.

Kort oppsummering

• PENGU har et hardt tak på 88 888 888 888 token; totaltilbudet er lavere fordi uavhentede airdrop-token ble brent.
• Rundt 62,9 milliarder er i sirkulasjon, drøyt 70 prosent av taket; om lag 19 milliarder er fortsatt låst og frigjøres gradvis frem mot desember 2028.
• Fordelingen domineres av fellesskapet (rundt halvparten) og av team og selskap (nær 29 prosent); en kuriøs post på 0,35 prosent gikk til tidligere FTT-eiere.
• Netz-tesen er at reelle inntekter skal finansiere brenning av token; kritikere ser en memecoin med et fortynningsproblem.
• For en norsk eier: gevinst skattlegges som kapitalinntekt med 22 prosent, beholdningen inngår i formuesskatten, og handel skjer via tjenestetilbydere under Finanstilsynet.

De to Pudgy-ene, og hvorfor tilbudet avgjør

Pudgy Penguins er egentlig to eiendeler med samme merkenavn. Den ene er NFT-samlingen: 8 888 pingviner på Ethereum fra 2021, pluss 22 222 Lil Pudgys og de senere Pudgy Rods, en liten og hardt begrenset klubb der gulvprisen fortsatt måles i hele ether. Den andre er PENGU, en token på titalls milliarder enheter som lever på Solana, Abstract og i Ethereum-kompatible miljøer, tilgjengelig for hvem som helst med noen kroner til overs.

De to henger sammen kulturelt, men oppfører seg helt ulikt, nettopp fordi tilbudet er så forskjellig. En NFT-samling på 8 888 enheter kan ikke fortynnes; en token på nesten 89 milliarder enheter kan det, og gjør det, hver måned. Hvem som faktisk sitter på tokenene, har vi sett nærmere på i gjennomgangen av eierbasen bak pingvinen. Her handler alt om hvor mange token som finnes, og hvorfor antallet er i bevegelse. For den som først og fremst lurer på hva man kjøper og hva det koster i praksis, finnes det en egen kjøpsguide.

Poenget er enkelt: for en NFT-samler er knapphet innebygd. For en token-eier er knapphet et løfte som må holdes, gjennom en fordelingsplan, en brenning og en vestingkalender. Resten av artikkelen tar for seg hvert av disse tannhjulene.

88 888 888 888 token: taket, totalen og det sirkulerende

Tallet er lett å huske fordi det er en vits: åtte er lykketallet i pingvin-universet, og maksimalt tilbud er satt til 88 888 888 888 PENGU, altså 88,89 milliarder. Det er taket. Men et tak er ikke det samme som antallet token som faktisk finnes i dag, og heller ikke det samme som antallet som handles.

Per 20. september 2026 er det sirkulerende tilbudet rundt 62,86 milliarder PENGU, drøyt 70 prosent av taket, mens det totale tilbudet ligger på om lag 76,72 milliarder, ifølge CoinGecko. Differansen mellom taket og totalen, i størrelsesorden tolv milliarder token, er ikke låst et sted; den er borte. Den ble brent, og vi kommer tilbake til hvordan i neste avsnitt. Det er en viktig distinksjon: sirkulerende tilbud er det som er ute i markedet nå, totaltilbud er alt som eksisterer etter brenningen, og taket er den øvre grensen som aldri kan overstiges.

Legg merke til gapet mellom markedsverdi og fullt utvannet verdi. Markedsverdien regnes på det sirkulerende tilbudet og lander på rundt 4,7 milliarder kroner. Den fullt utvannede verdien regnes på totaltilbudet og gir omtrent 5,7 milliarder kroner; tar man med hele taket på 88,89 milliarder token, stiger tallet mot 6,6 milliarder. Det er ikke en teknikalitet. Forskjellen representerer token som ennå ikke er i markedet, men som kommer, og det er dette overhenget resten av artikkelen kretser rundt.

De 88 dagene: airdropen og brenningen som krympet tilbudet

PENGU ble lansert på Solana 17. desember 2024, midt i den korte eufori-fasen etter det amerikanske valget. Store deler av tilbudet ble delt ut som airdrop til holdere av Pudgy Penguins, Lil Pudgys og Pudgy Rods, samt til enkelte gamle Ethereum- og Solana-lommebøker. Men airdropen kom med en klokke: eierne hadde 88 dager på seg til å hente tokenene sine, og alt som ikke ble hentet innen fristen, skulle brennes. Det er sjelden man ser et så eksplisitt bruk-det-eller-mist-det-vindu i en stor lansering, og CryptoRank beskrev nettopp dette 88-dagers klarvinduet som selve mekanismen.

Hvem som var berettiget, sier mye om hva PENGU skulle være. Den tyngste andelen gikk til holdere av Pudgy Penguins, Lil Pudgys og Pudgy Rods, altså de tre NFT-samlingene i økosystemet, men airdropen strakk seg også ut til enkelte gamle og aktive Ethereum- og Solana-lommebøker, et forsøk på å nå bredere enn den eksisterende pingvinklubben. Nettopp den brede utdelingen er også grunnen til at fordelingen ble omdiskutert: noen mente de mest lojale samlerne fikk for lite i forhold til utenforstående wallets, en klassisk spenning i enhver stor airdrop.

Den opprinnelige fristen var 15. mars 2025. Så kom en vri: 30. januar 2025 kunngjorde teamet at vinduet ble kortet ned til bare fem dager til, med beskjed om at det uavhentede ville bli brent. På det tidspunktet var allerede rundt 85 prosent av airdropen hentet, ifølge Decrypt. Resultatet er synlig i tallene i dag: totaltilbudet på 76,72 milliarder ligger godt under taket på 88,89 milliarder, og hovedforklaringen er nettopp den permanente brenningen av det som ble liggende igjen uavhentet.

Dette er verdt å dvele ved, for det er den eneste virkelig store, verifiserbare tilbudsreduksjonen i PENGU sin historie så langt. En brenning på denne skalaen gjør noe med insentivene: den belønner dem som fulgte med og hentet i tide, og den fjerner en pukkel av token som ellers kunne ligget som latent salgspress. Samtidig er den en engangshendelse. Den løpende brenningen som ledelsen snakker om, er en helt annen og langt mindre dokumentert sak, som vi kommer tilbake til lenger ned.

Fordelingen: hvem som faktisk fikk PENGU

Et tilbud er ikke bare et tall; det er en fordeling. Hvem som fikk hvor mye, og på hvilke betingelser, avgjør hvor salgspresset kommer fra og når. PENGU-fordelingen er delt i åtte hovedkategorier som til sammen utgjør hele taket, ifølge tokenomikk-oversikten hos Tokenomist.

Det store bildet er at rundt halvparten av tilbudet, de to fellesskapspostene til sammen, er rettet mot brukere: NFT-holdere, eksterne miljøer og etter hvert kjøpere av de fysiske pingvinene. Nær 29 prosent, team og selskap under ett, er innsidernes andel. Resten er smøring for markedet: likviditet til handelsplasser, midler til marketing og børsnoteringer, og en liten allmennyttig pott. En slik profil, med tung vekt på fellesskap og en synlig, men ikke dominerende, innsideandel, er verken uvanlig sjenerøs eller alarmerende skjev etter bransjestandard. Det avgjørende er ikke andelene alene, men frigjøringsplanen bak dem, som vi kommer til.

FTT-eierne, Binance-sporet og de rare småpostene

Noen deler av fordelingen krever en fotnote. Den mest oppsiktsvekkende er posten på 0,35 prosent til FTT-eiere. FTT var handelstoken til FTX, børsen som kollapset spektakulært i november 2022 og tok med seg milliarder i kundemidler i fallet. At et NFT-prosjekt fra 2024 valgte å sette av en liten andel til dem som fortsatt satt på restene av FTX sin token, er en kuriositet mer enn en økonomisk faktor. Decrypt beskriver den som den minste posten i hele fordelingen, og bemerker at det aldri ble delt offisielle kriterier for hvem som kvalifiserte. Den bør leses som et symbolsk nikk til et publikum, ikke som en tilbudsdriver.

Den andre fotnoten er et distribusjonsspor som gikk gjennom Binance sitt HODLer-program, en form for børsstyrt airdrop på rundt 3 prosent som enkelte trackere fører som en egen linje, og andre folder inn i fellesskaps- og spredningspostene. Nettoeffekten er den samme, men det forklarer hvorfor du kan se litt ulike fordelingstabeller avhengig av hvilken kilde du åpner. Poenget for en eier er å ikke la seg lure av falsk presisjon: prosentene varierer med et par desimaler mellom trackere, og den underliggende historien, mye til fellesskapet, en betydelig innsideandel med vesting, er den samme uansett.

Den låste femtedelen: vesting og opplåsninger frem mot 2028

Her ligger den delen av historien som faktisk beveger seg fra måned til måned. Selv om størsteparten av PENGU ble frigjort ved lanseringen, er en betydelig rest fortsatt låst og frigjøres etter en plan. Ifølge DropsTab er rundt 19 milliarder PENGU låst, verdt omtrent 150 millioner dollar eller i underkant av 1,4 milliarder kroner, tilsvarende i overkant av en femtedel av den fullt utvannede verdien. Vestingen løper til desember 2028, og den neste planlagte opplåsningen ligger på i størrelsesorden 704 millioner token, verdt rundt 5,5 millioner dollar eller drøyt 50 millioner kroner.

En advarsel om lesning: trackere regner ikke likt. DropsTab modellerer opplåsning mot hele taket på 88,89 milliarder, mens CoinGecko viser et totaltilbud som allerede har trukket fra den brente airdropen. Derfor kan du se at CoinGecko sier drøyt 70 prosent er i sirkulasjon, mens DropsTab kan oppgi en høyere opplåst andel, fordi de bruker ulik nevner. Ingen av dem tar feil; de svarer bare på litt ulike spørsmål. Det praktiske er å holde tunga rett i munnen: sirkulerende tilbud er det som handles nå, låst tilbud er det som gjenstår å slippe ut, og vestingkalenderen forteller når.

Team- og selskapspostene er de tyngste blant det gjenstående. At disse frigjøres lineært over tid, i stedet for i én stor klippe, demper sjokket, men fjerner det ikke. Hver måned kommer det litt mer PENGU ut, og en del av det ender før eller siden på en handelsplass.

Fortynning i praksis: hva opplåsningene gjør med kursen

Fortynning er et enkelt konsept med ubehagelige konsekvenser. Hvis etterspørselen står stille mens tilbudet vokser, faller prisen, alt annet likt. En opplåsning på 704 millioner token høres lite ut mot et sirkulerende tilbud på nesten 63 milliarder, rundt én prosent, men slike tall legger seg oppå hverandre måned etter måned, og de treffer et marked som allerede handler 88 prosent under toppen. Overhenget, altså den samlede mengden token som venter på å bli sluppet, er det analytikere kaller opplåsningstrykk, og det er en av grunnene til at token med store gjenstående vestingplaner ofte sliter med å holde på oppganger.

Et regnestykke gjør det håndfast. Med rundt 62,9 milliarder token i sirkulasjon og en rest på nær 19 milliarder som skal ut frem mot slutten av 2028, snakker vi om en tilvekst i størrelsesorden 30 prosent oppå dagens sirkulerende tilbud, spredt over drøyt to år. Fordelt jevnt blir det litt over én prosent i måneden. Det er ikke katastrofalt, men det betyr at prosjektet må skape minst like rask vekst i etterspørselen bare for å stå stille i pris. Klarer det ikke det, vil den nye tilførselen tynge kursen, uavhengig av hvor mange plysjpingviner som selges over disk.

Det er også et fordelingsspørsmål, ikke bare et mengdespørsmål. Når store, tidlige poster låses opp, er spørsmålet alltid hvem som er utgangslikviditeten, altså hvem som kjøper når innsiderne selger. Den dynamikken, der de sist ankomne finansierer exiten til de først ankomne, er en gjenganger i kryptomarkedet, og vi har beskrevet mekanikken i detalj i artikkelen om hvorfor du er utgangslikviditeten. PENGU er ikke et rug pull; prosjektet har reell virksomhet, produkter i butikk og en offentlig ledelse. Men vestingmekanikken skaper det samme grunnleggende spenningsforholdet: noen fikk tokenene sine billig og tidlig, og deres frigjøringsplan er din motpart i markedet.

Den nøkterne konklusjonen er at fortynning i seg selv verken er bevis på svindel eller på svakhet. Nesten alle token med en fremtidsrettet plan har den. Det som teller, er forholdet mellom hvor mye nytt tilbud som kommer, og hvor mye ny etterspørsel prosjektet klarer å skape. Det bringer oss til motvekten ledelsen selv peker på: brenning.

Brenning mot utstedelse: Netz og den virkelige økonomien

Luca Netz, som kjøpte Pudgy Penguins for rundt 750 ether i 2022 og siden bygget selskapet Igloo Inc. rundt merket, har en klar fortelling om hvorfor PENGU skal skille seg fra flokken av memecoins. I et intervju med CoinMarketCap sier han at den største forskjellen mellom Pudgy Penguins og andre memecoins er at det finnes «real business revenue that supports the token economy». Videre forklarer han at deler av inntektene skal brukes til «token burns», og at token blir en del av realøkonomien i det øyeblikket de kobles til fysisk virksomhet.

Ideen er å snu logikken fra fortynning til knapphet: hvis leketøy, lisenser og innhold genererer kontantstrøm, og en del av den kontantstrømmen brukes til å kjøpe tilbake og brenne PENGU, så kan brenningen over tid motvirke opplåsningene. På papiret er det en elegant sirkel. I praksis er den løpende brenningen langt mindre dokumentert enn den store engangsbrenningen av uavhentet airdrop. En eier bør derfor behandle den som en uttalt ambisjon, ikke som en fast, verifiserbar tidsplan man kan regne inn i et regneark. Historien om DUST, belønningstokenen i DeGods-universet som i praksis brant opp verdien, er en påminnelse om at token-mekanikk som høres selvforsterkende ut, kan slå helt motsatt vei når etterspørselen svikter.

Netz har fått drahjelp fra tunge investorer som deler tesen. Animoca Brands gikk inn med en strategisk investering i Igloo Inc., og styreleder Yat Siu begrunnet den med troen på «the transformative power of intellectual property rights», ifølge Animoca Brands. Kjernen i argumentet er at en token som er festet til reelle immaterielle rettigheter og salgbare produkter, har et gulv som en ren spekulasjonstoken mangler. Det er en bull-case for at tilbudet betyr mindre enn folk tror, fordi etterspørselen kan vokse raskere enn utstedelsen.

Memecoin eller inntektsbacket token?

Her ligger den egentlige uenigheten. Markedsdatatjenester fører fortsatt PENGU på lister over de største Solana-memecoins, og kursen beveger seg i takt med resten av det spekulative segmentet; et bredt memecoin-fall dro PENGU ned rundt 7,5 prosent på en enkelt dag i midten av september 2026. For skeptikeren er dette bevis nok: uansett hvor mange pingviner som selges hos Walmart, handler tokenen som en meme, og et tilbud på nesten 89 milliarder enheter med årelang vesting er en klassisk fortynningsfelle.

Netz avviser rammen. Han har argumentert for at NFT-lisensiering skal flytte bransjen bort fra det han kaller «Ponzinomics», altså modeller der ny kapital betaler avkastningen til gammel kapital, og over mot faktisk inntekt fra produkter og innhold, ifølge et intervju med nftnow. Selskapet siktet mot rundt 50 millioner dollar i inntekt for året, og Netz har sagt at han vil bli «disappointed» hvis Pudgy Penguins ikke er børsnotert innen to år, ifølge Decrypt. En børsnotering av morselskapet ville skille selskapets aksjeverdi fra tokenens markedsverdi, og gjøre det tydeligere hva som er hva.

Sannheten ligger sannsynligvis i spenningen mellom de to synene. PENGU har mer reell virksomhet bak seg enn nesten enhver ren memecoin, men tokenen selv har ingen juridisk rett til den kontantstrømmen; den er ikke en aksje, og den gir ikke utbytte. Den er avhengig av at ledelsen frivillig lar inntekt renne tilbake gjennom brenning eller andre mekanismer. For dem som fulgte blue-chip-løftet som brast i DeGods-sagaen, er avstanden mellom fortelling og token-mekanikk et kjent og kostbart landskap.

Token mot gulv: når PENGU og NFT-gulvet skiller lag

Fordi de to Pudgy-eiendelene har så ulikt tilbud, skiller de ofte lag. Høsten 2026 har PENGU-tokenen hatt uker med tosifret oppgang, mens gulvprisen på selve NFT-samlingen har ligget nærmest flat rundt 3,3 ether, verdt i underkant av 8 700 dollar eller omtrent 80 000 kroner, ifølge CoinGecko. Den divergensen er logisk når man tenker på tilbudssiden: tokenen har titalls milliarder enheter og en løpende opplåsning, mens NFT-samlingen er fastlåst på 8 888 eksemplarer og ikke kan fortynnes i det hele tatt.

Tilbudet er dessuten spredt over flere kjeder, noe som kan forvirre. PENGU ble født på Solana i desember 2024, og Solana er fortsatt der mesteparten av likviditeten og handelen ligger. Samtidig lever tokenen på Abstract, Igloos egen kjede, der den brukes i app-laget til belønninger og Pudgy-funksjoner, og den finnes i Ethereum-kompatible former. Det er fortsatt ett og samme samlede tilbud på tvers av kjedene; det er bare representert på flere adresser. For en eier betyr det at man må vite hvilken kjede tokenene ligger på før man handler, men det endrer ikke det underliggende regnestykket for tak, total og sirkulasjon.

Konsekvensen er at de to reagerer på ulike krefter. Gulvprisen på NFT-ene drives av knapphet, status og en tynn, illikvid handel der noen få salg kan flytte hele gulvet. Tokenprisen drives av likviditet, spekulasjon og nettopp tilbudsdynamikk, der en enkelt opplåsning eller en stor selger kan legge lokk på en oppgang. En eier som eier begge, eller som vurderer å velge, bør forstå at de ikke er samme veddemål med to prislapper, men to helt ulike tilbudsprofiler under samme pingvin.

ETF-en som fortsatt henger i lufta

Et av de mest omtalte spørsmålene rundt PENGU er om en børshandlet fond kan gi tokenen en ny type etterspørsel. Kapitalforvalteren Canary Capital søkte om et Canary PENGU-fond som skal holde 80 til 95 prosent PENGU, 5 til 15 prosent Pudgy Penguins-NFT-er og en liten andel Solana, og børsen Cboe BZX leverte den formelle noteringssøknaden i juni 2025, ifølge Decrypt. Det ville i så fall vært det første amerikanske fondet som pakker faktiske NFT-er inn i et regulert produkt.

Prosessen har blitt utsatt flere ganger, med en siste kjent frist 11. mars 2026. Per september 2026 finnes det ingen offentlig bekreftet avgjørelse i de kildene som er tilgjengelige, verken godkjenning eller avslag, og en hybrid av token og NFT er nettopp den typen nyskapning som får tilsynet til å bruke lang tid. Bakteppet er at det amerikanske finanstilsynet SEC i september 2025 godkjente generiske noteringsstandarder for enkelte råvarebaserte kryptoprodukter, en ramme som har gjort veien kortere for rene spot-kryptofond, ifølge SEC. En NFT-komponent faller likevel utenfor den standardiserte malen, så PENGU-fondet er i en egen kategori. For tilbudssiden er logikken enkel: et fond som må kjøpe og holde PENGU, ville lagt en ny, ikke-spekulativ etterspørsel oppå markedet, og dermed potensielt absorbere en del av opplåsningstrykket. Så lenge utfallet er uavklart, er det imidlertid ren spekulasjon å regne det inn.

Skatt og regler for norske PENGU-eiere

For en norsk eier er tilbudsmekanikken interessant, men regelverket er konkret. Handel med PENGU skjer gjennom det MiCA-regelverket kaller tjenestetilbydere for kryptoeiendeler, på norsk gjerne omtalt som CASP-er. MiCA er tatt inn i norsk rett gjennom kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025, og Finanstilsynet fører tilsyn med tilbydere som driver oppbevaring, veksling, handel og formidling av kryptoeiendeler. De første norske tillatelsene er på plass: AK Jensen Norway AS fikk sin i februar 2026, mens Firi AS og Týr Markets AS fulgte i mai 2026. Finanstilsynet understreker samtidig at kryptoinvesteringer fortsatt innebærer betydelig risiko, inkludert tap av hele den investerte kapitalen.

På skattesiden gjelder de vanlige norske reglene. Skatteetaten behandler gevinst på kryptoeiendeler som kapitalinntekt, skattlagt med 22 prosent, mens beholdningen inngår i grunnlaget for formuesskatt ved årsskiftet. Du må selv dokumentere kjøps- og salgspris og føre det samlede resultatet i skattemeldingen, noe Skatteetaten er tydelig på også gjelder NFT-er. En airdrop er ikke gratis i skattemessig forstand; verdien på mottakstidspunktet kan være skattepliktig, og senere salg utløser gevinst- eller tapsberegning. Med et token som PENGU, der du kan ha mottatt en airdrop, kjøpt påfyll i flere runder og handlet på tvers av Solana og Abstract, blir dokumentasjonskravet fort det tyngste, ikke selve satsen.

Et siste, mer teknisk punkt: klassifiseringen av selve tokenen. ESMA, den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten, legger en substans-over-form-tilnærming til grunn når den vurderer om en kryptoeiendel egentlig er et finansielt instrument under MiFID II, snarere enn en ren kryptoeiendel under MiCA, noe som fremgår av ESMAs retningslinjer. For store, ensartede token-serier er dette et reelt vurderingstema, og det er en del av grunnen til at et hybridprodukt som PENGU-fondet er komplisert å regulere. For de aller fleste norske eiere er PENGU likevel en kryptoeiendel som håndteres etter reglene beskrevet over.

Sjekkliste: slik leser du en PENGU-opplåsningskalender

Tilbudsdata er offentlig, men det er lett å lese dem feil. Her er en kort sjekkliste for å vurdere en opplåsning eller en tokenomikk-tabell uten å gå på de vanligste smellene.

• Skill tak, total og sirkulerende. Taket er den øvre grensen, totalen er det som finnes etter brenning, og det sirkulerende er det som handles nå. En «lav» markedsverdi kan skjule en høy fullt utvannet verdi.
• Se på nevneren. Trackere regner opplåst andel mot ulike baser. Sjekk om prosenten gjelder taket eller totaltilbudet før du sammenligner to kilder.
• Mål opplåsningen mot det sirkulerende, ikke mot taket. En opplåsning på én prosent av det sirkulerende tilbudet er langt mer relevant for kursen enn samme mengde målt mot taket.
• Sjekk hvem som mottar. Team- og selskapsposter er mer sannsynlig salgspress enn låst likviditet eller allmennyttige potter.
• Klippe eller lineært? En lineær frigjøring gir jevnt, forutsigbart trykk; en klippe kan gi et enkelt, brått hopp i tilbudet.
• Vei fortynning mot etterspørsel. Fortynning er bare et problem hvis ny etterspørsel ikke holder tritt. Se etter konkrete etterspørselsdrivere, ikke bare løfter.

Med disse seks spørsmålene i bakhodet blir en tokenomikk-tabell et arbeidsverktøy i stedet for en Rorschach-test. For PENGU er svarene relativt gode på struktur, mye til fellesskapet, lineær innsidevesting, en stor historisk brenning, men usikre på den avgjørende variabelen: om den reelle etterspørselen fra leker, lisenser og et eventuelt fond vokser raskere enn de månedlige opplåsningene frem mot 2028.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange PENGU-token finnes det?

PENGU har et hardt tak på 88 888 888 888 token. Fordi uavhentede airdrop-token ble brent etter fristen, ligger totaltilbudet lavere, rundt 76,7 milliarder, og av dette er omtrent 62,9 milliarder i sirkulasjon per september 2026, ifølge CoinGecko.

Hva skjedde med de uavhentede airdrop-tokenene?

Airdropen hadde et klarvindu på 88 dager fra lanseringen 17. desember 2024. Alt som ikke ble hentet innen fristen, ble brent, altså fjernet permanent fra tilbudet, noe som er hovedgrunnen til at totaltilbudet i dag ligger under taket på 88,89 milliarder.

Når blir de siste PENGU-tokenene låst opp?

Rundt en femtedel av tilbudet er fortsatt låst og frigjøres gradvis etter en vestingplan som ifølge DropsTab løper til desember 2028. Team- og selskapspostene står for mye av det som gjenstår.

Brenner Pudgy Penguins fortsatt PENGU?

Ifølge Luca Netz skal deler av inntektene fra den fysiske virksomheten brukes til å brenne token over tid. Utover den store engangsbrenningen av uavhentet airdrop er omfanget av løpende brenning ikke fullt dokumentert offentlig, så det bør leses som en uttalt ambisjon mer enn en fast, verifiserbar tidsplan.

Hvordan skattlegges PENGU i Norge?

Skatteetaten behandler gevinst på kryptoeiendeler som kapitalinntekt, skattlagt med 22 prosent, mens beholdningen inngår i grunnlaget for formuesskatt. Du må selv dokumentere kjøps- og salgspris og føre resultatet i skattemeldingen.

Marcus Okafor dekker NFT-er, tokenøkonomi og digitale samleobjekter for HOGE Wire.