Blur stenger forsiden: NFT-volumets nye kart i 2026

Den 12. november 2026 slukker Blur forsiden sin. Nettsiden blur.io, som på under ett år gjorde Blur til den største markedsplassen for NFT-er på Ethereum, blir tatt ned. Selve protokollen lever videre på kjeden, men grensesnittet der folk faktisk la inn bud og solgte, forsvinner. For en bransje som har brukt tre år på å krympe, er det vanskelig å tenke seg et tydeligere signal. Og signalet handler om ett tall framfor noe annet: volum.

Denne artikkelen er ikke en nekrolog over Blur. Den er et kart. Vi bruker nedstengingen som inngang til det egentlige spørsmålet: hvor stort er NFT-markedet målt i handel i slutten av 2026, hvor mye av volumet er ekte, og hvor har handelen flyttet seg etter at de store spekulasjonsårene tok slutt? Underveis oversetter vi dollar til kroner (rundt 9,20 kroner per dollar i slutten av oktober 2026) og setter tallene inn i en norsk ramme med Finanstilsynet og Skatteetaten. Konklusjonen på forhånd: «volum» er det mest misforståtte tallet i hele NFT-markedet, og nedstengingen av Blur er den beste anledningen på lenge til å lære seg å lese det riktig.

Blur stenger forsiden: dette skjer 12. november

Blur kunngjorde 12. oktober 2026 at selskapet tar ned forsiden blur.io en måned senere, den 12. november. Samtidig slutter utlånstjenesten Blend å matche nye lån. Den som har et aktivt Blend-lån, må betale det tilbake eller la pantet gå før fristen; et eget verktøy for å trekke ut posisjoner er lovet, men uten dato. Det som blir værende, er selve protokollen. Blur-teamet skriver at «the Blur marketplace protocol will remain operational on-chain, and $BLUR will continue to control its fee switch».

Forskjellen er viktigere enn den kan se ut. En markedsplass på kjeden er to ting: smartkontraktene som gjør handelen mulig, og nettsiden som gjør den praktisk. Kontraktene til Blur blir liggende, så en utvikler kan i teorien bygge et nytt grensesnitt mot dem. Men for de aller fleste brukere er forsiden markedsplassen. Når den forsvinner, forsvinner likviditeten i praksis, selv om koden lever. Det er dette som gjør nedstengingen til en volumhistorie og ikke bare en produktnyhet.

Formuleringen om at BLUR fortsatt skal «styre fee switch» er verdt å merke seg. Den sier at eierne av tokenet beholder kontrollen over en avgiftsbryter som i praksis aldri har vært skrudd på, på en markedsplass som knapt har omsetning igjen å ta avgift av. Det er en elegant måte å si at protokollen lever videre som en skallstruktur, mens selve forretningen avvikles. For et prosjekt som en gang ble verdsatt til milliarder, er det en stille slutt.

Volumkurven bak avgjørelsen

Hvorfor stenger en plattform som en gang slo OpenSea? Svaret ligger i omsetningen. På toppen i mars 2023 håndterte Blur mer enn 70 prosent av all NFT-handel på Ethereum, med en månedsomsetning på rundt 1,43 milliarder dollar, ifølge The Block. Derfra har kurven pekt én vei. Tall gjengitt av Decrypt viser et fall fra 1,78 milliarder dollar i måneden i desember 2023, til 554,8 millioner i september 2025, og videre ned til 167,2 millioner i september 2026.

Enkelte mål er enda mer dramatiske. The Block har anslått at Blurs rene markedsplasshandel var under 7 millioner dollar i måneden i mars 2026, under 65 millioner kroner, for en plattform som bare tre år tidligere omsatte for flere hundre ganger så mye hver måned. Uansett hvilken måling man foretrekker, peker alle samme vei.

Omregnet til kroner: toppen i desember 2023 tilsvarte rundt 16 milliarder kroner i månedlig handel; i september 2026 var det samme tallet nede i omtrent 1,5 milliarder. Et fall på over 90 prosent på under tre år. Når et grensesnitt koster penger å drive, servere og sikre, men omsetningen nærmer seg et nivå der avgiftsbryteren ikke ville gitt mening å skru på, er nedstenging en forretningsbeslutning som skriver seg selv.

Det er lett å lese kurven som en dom over Blur alene. Men den er like mye en dom over en bestemt måte å bygge en markedsplass på: å kjøpe volum med insentiver. Blur vant markedsandel raskere enn noen, og mistet den nesten like raskt. Tabellen under viser hele reisen i fire nedslag.

Fra toppen til i dag: hele markedet krympet

Blur er ikke et unntak. Plattformen er et konsentrert bilde av hva som har skjedd med hele NFT-markedet. På toppen i 2022 ble det omsatt NFT-er for titalls milliarder dollar i året. I 2025 var det samlede volumet nede i rundt 5,5 milliarder dollar, ifølge The Blocks gjennomgang av NFT-året. For 2026 anslår Statista, gjengitt av Decrypt, at inntektene i NFT-markedet lander på rundt 318,3 millioner dollar, omtrent 2,9 milliarder kroner, og at nivået er nokså flatt fra året før.

Det er verdt å stoppe ved forskjellen mellom de to typene tall, for den forklarer mye av forvirringen rundt NFT-volum. Statistas inntektstall måler noe smalt (anslåtte inntekter i markedet), mens volumtallene måler bruttohandel. De er ikke direkte sammenlignbare, og poenget er heller ikke å sammenligne dem, men å se trenden de deler: uansett hvilket mål man bruker, er markedet i dag en brøkdel av det det var på toppen.

Samtidig skjer det noe paradoksalt under overflaten. Antallet handler har tatt seg opp igjen i 2026, drevet av billige objekter, mens verdien bak hver handel har falt kraftig. Rekordmange salg, rekordlite penger. Den splittelsen er selve grunnen til at «volum» er blitt et ord man må lese med skepsis: et marked kan slå salgsrekorder og krympe i verdi på samme tid, og en overskrift kan være sann og villedende i samme setning, avhengig av hvilket av de to tallene den bygger på.

Dette skiftet er verdt å forstå riktig. Antallet solgte NFT-er har tatt seg markant opp fra bunnen, mens verdien bak hvert salg er en brøkdel av hva den var. Det er ikke nødvendigvis en friskmelding, men et tegn på at markedet har skiftet karakter: fra dyre enkeltverk som byttet hender sjelden, til mange billige objekter som bytter hender ofte. Et volumtall som ikke skiller mellom de to, skjuler mer enn det viser.

Hvorfor Blur tapte: null gebyr og et kappløp mot bunnen

Blur vokste på en enkel og aggressiv modell. Plattformen tok null i handelsgebyr, delte ut BLUR-tokens til dem som handlet mest, og belønnet aktive budgivere med poeng som senere kunne veksles i tokens. For en trader var regnestykket uimotståelig: null kostnad, pluss gratis tokens for å gjøre det man uansett gjorde. Volumet eksploderte, og OpenSea måtte kutte sine egne gebyrer for å henge med. Men den samme motoren som pumpet opp tallene, tømte dem også for innhold.

Når handelen i hovedsak drives av jakten på en belønning og ikke av et ønske om å eie objektet, forsvinner volumet i samme øyeblikk som belønningen tørker inn. Det er nøyaktig det som skjedde. Poengjakt er blitt en egen disiplin i kryptomarkedet, der brukere flytter kapital dit insentivene er størst, slik vi har beskrevet i artikkelen om hvordan poengjakten styrer 2026. For Blur betydde det at omsetningen var leid, ikke eid.

Prisen var ikke bare Blurs egen. Kappløpet mot null gebyr dro med seg hele bransjen og gjorde det normalt at skaperne ikke lenger fikk betalt royalty på hvert videresalg. Blur startet og vant en krig om gebyrer, men gevinsten var et marked der ingen tjente nok til å drive forsvarlig. Da leien tok slutt, satt plattformen igjen med en forside få lenger brukte, og et token langt under utgangspunktet. Nedstengingen 12. november er sluttpunktet på den logikken.

Vaskehandel: delen av volumet som aldri var ekte

Før man i det hele tatt stoler på et volumtall, må man trekke fra det som aldri var en reell handel. Vaskehandel, der samme eier står på begge sider av et salg for å blåse opp tall eller høste belønninger, har fulgt NFT-markedet hele veien. Omfanget ble kartlagt i en studie fra mai 2026, ledet av Gerry Tsoukalas ved Boston University sammen med forskere fra University of Pennsylvania og UCLA. Ved hjelp av maskinlæring på offentlige kjededata fant de mønstre forenlig med vaskehandel i rundt 38 prosent av handlene og hele 60 prosent av den samlede verdien, med en anslått feilmargin under 1,3 prosent.

Spredningen mellom plattformene er det mest talende. På OpenSea var rundt 31 prosent av transaksjonene flagget. På Blur gjaldt det nær 27 prosent av handlene, men hele 45 prosent av verdien. Verst var LooksRare, der rundt 95 prosent av volumet bar preg av vaskehandel, nettopp fordi belønningene der var ekstra aggressive. Mønsteret er konsekvent: jo hardere en plattform betaler for volum, desto mer av volumet er kunstig.

Mekanismen er lett å forstå når man ser på hvorfor noen vasker. Når en plattform deler ut tokens etter hvor mye man handler, blir det lønnsomt å selge til seg selv: man betaler litt i gebyr og gass, men får mer tilbake i belønninger. Resultatet er et volumtall som ser imponerende ut, men som i realiteten måler hvor mye plattformen subsidierer. Det forklarer også hvorfor LooksRare, med de mest aggressive belønningene, havnet øverst på listen over kunstig volum.

Det er den samme dynamikken som gjør at et kjendisstøttet token kan se livlig ut helt til promotøren forsvinner, slik vi har sett i saken om kjendis-rug pull-en der promotøren går fri. Volum skaper et inntrykk av liv, og et inntrykk av liv trekker nye kjøpere inn. Derfor er det ikke en teknisk fotnote å trekke fra vaskehandelen; det er første steg mot å vite om et marked i det hele tatt finnes.

OpenSea står igjen, men handler ikke mest NFT-er lenger

Når Blur trekker seg ut, er OpenSea den opplagte vinneren på Ethereum. Plattformens andel av EVM-volumet steg fra rundt 36 prosent i starten av 2025 til over 67 prosent ved utgangen av året, ifølge The Block. Ferske tall fra DeFiLlama har vist OpenSea rundt 73 prosent og Blur rundt 20 prosent av NFT-volumet målt over sju dager. På papiret er markedet samlet igjen hos én aktør.

Men her kommer vrien som avgjør hvordan man skal lese tallene. Da OpenSea i oktober 2025 omsatte for rundt 2,6 milliarder dollar, kom over 90 prosent fra handel med vanlige tokens, ikke NFT-er; selve NFT-handelen utgjorde bare rundt 230 millioner dollar, ifølge The Block. Vinneren av NFT-krigen har med andre ord pivotert bort fra NFT-er og blitt en bredere handelsplattform. Når noen sier at OpenSea «dominerer markedet», er det derfor avgjørende å spørre hvilket marked: NFT-er er nå en liten del av det selskapet faktisk omsetter.

Det planlagte SEA-tokenet, annonsert i oktober 2025 med halvparten av inntektene øremerket tilbakekjøp, skulle være sektorens store comeback. Det ble utsatt på ubestemt tid i mars 2026. Toppsjef Devin Finzer begrunnet utsettelsen med at «market conditions are challenging across crypto right now, and SEA only launches once», ifølge CoinDesk. Noen ny dato er fortsatt ikke satt, selv om den kjedeuavhengige mobilappen ble åpnet for alle i oktober 2026. For en ren plattform-for-plattform-sammenligning av de tre store har vi sett nærmere på landskapet i oversikten over hvordan tre ble til to.

Poengjakt og luftvolum: insentivene som blåser opp tallene

Blur-historien er et spesialtilfelle av en mer generell regel: insentiver lager volum, og volum laget av insentiver forsvinner når insentivene gjør det. I praksis betyr det at et høyt volumtall like gjerne kan være et mål på hvor sjenerøs en plattform er med egne tokens, som på hvor mange som egentlig vil eie objektene. Når en ny markedsplass lanserer med «sesonger», poeng og airdrop-lovnader, er den første volumtoppen nesten alltid delvis kunstig.

For leseren er konsekvensen enkel: et volumtall uten kontekst om insentiver er nesten verdiløst. To plattformer kan rapportere samme omsetning, der den ene er drevet av ekte samlere og den andre av et midlertidig belønningsprogram. Først når belønningen fjernes, ser man hva som var reell etterspørsel.

Blur ga oss et sjeldent tydelig eksperiment. Da bud-belønningene ble trappet ned i 2024, falt flere samlinger markant i løpet av kort tid. Det var ikke markedet som endret syn på kunsten; det var subsidien som forsvant. Den som vil skille ekte etterspørsel fra leid aktivitet, kan gjøre verre ting enn å spørre: hva ville skjedd med dette volumet hvis belønningene ble skrudd av i morgen?

Hvor volumet faktisk bor nå: gacha, kortpakker og spill

Hvis bildekunst-NFT-ene fra 2021 er der volumet var, er spill, samlekort og gacha der det er nå. En stor del av de reelle handlene i 2026 skjer i produkter som ligner mer på Pokémon-kort og lootbokser enn på profilbilder: lave priser, høy frekvens, tydelig bruksverdi. Det forklarer paradokset med rekordmange handler og fallende kroneverdi. Mange små kjøp av billige, spillbare objekter gir et høyt antall, men lav sum.

Et ferskt eksempel kom 17. oktober 2026, da Yuga Labs lanserte Mudwater, en samling fysiske og digitale samlekort på Solana basert på Bored Ape-universet. Ifølge FinanceFeeds gir hver Bored Ape rett til ti pakker og hver Mutant Ape to pakker, med ti kort i hver pakke og innløsning fram til 19. januar 2027. En nyvinning er en «reflection»-mekanisme: 2,5 prosent av kortomsetningen går til kjøp av APE-tokenet som fordeles blant samlerne. De fysiske kortene trykkes av Orange Cap Games, mens de digitale lever på Solana.

Mudwater er et talende bilde av hvor markedet beveger seg: tvers over kjeder, fysisk pluss digitalt, og med bruksverdi framfor ren spekulasjon. Det er også en lærdom om volum. Et slikt produkt kan generere mange handler og et pent volumtall nettopp fordi omsetningen er bygget inn i mekanikken (reflection-avgiften belønner det å handle). Den samme dreiningen mot nytte ser vi i alt fra eiendom til klima, der for eksempel karbonkreditt-NFT-ene viser både løftet og fallgruvene ved å pakke virkelige verdier inn i tokens.

Det er også en type volum som oppfører seg annerledes enn gammeldags NFT-spekulasjon. Et samlekort eller en spillgjenstand har en funksjon, og funksjonen gir en grunn til å handle som ikke forsvinner idet en belønning tar slutt. Derfor er mye av dagens aktivitet antakelig mer varig enn toppvolumet fra 2021, selv om den er langt mindre i kroner. For den som leter etter hvor NFT-markedet faktisk har et liv i 2026, er det her man bør se, ikke i de dyre profilbildene.

Kjedekartet: Ethereum, Solana og Bitcoin deler volumet

Volumet er ikke bare mindre enn før; det ligger også spredt på flere kjeder. Ethereum er fortsatt hjemmet til de dyreste samlingene og til OpenSea. Solana har tatt en stadig større del av antallet handler, drevet av lave gebyrer og av at Magic Eden i praksis ble en ren Solana-plattform etter at selskapet la ned sine EVM- og Bitcoin-markeder tidlig i 2026 og dreide mot spill og eget kasino. Bitcoin har sin egen nisje gjennom Ordinals og Runes. Mudwater-lanseringen på Solana er et ferskt eksempel på at selv de mest Ethereum-tunge merkevarene nå bygger der aktiviteten er.

Problemet er at ikke alle kjeder måles likt, og at de billigste kjedene også er de enkleste å fylle med kunstig volum. Solana er samtidig kjeden der vaskehandel og insentivdrevet aktivitet oftest gjør tallene vanskelige å tolke, noe granskingen av Tensors volum har illustrert. Et kjedekart over NFT-volum er derfor ikke et kart over ekte etterspørsel uten at man først justerer for både gebyrnivå og belønningsprogrammer på hver enkelt kjede.

Konsekvensen for en leser som vil sammenligne plattformer er at rene volumtall på tvers av kjeder er nesten meningsløse uten fotnoter. Et stort tall på en billig kjede og et mindre tall på en dyr kjede kan representere helt ulik mengde reell handel. Det er en av grunnene til at markedsandeler i NFT-verdenen svinger voldsomt fra måned til måned: de måler ofte hvor insentivene og de billigste gebyrene befinner seg, ikke hvor den varige interessen er.

Markedsplass-tokenene som barometer: BLUR, ME og den uteblitte SEA-en

En rask måte å lese temperaturen i markedet på er å se på tokenene til markedsplassene selv. De er ikke et perfekt mål, men de priser inn forventningene til framtidig handel. Bildet er dystert. BLUR omsettes i slutten av oktober 2026 for rundt 0,0082 dollar, en markedsverdi på i underkant av 24 millioner dollar (rundt 220 millioner kroner), ifølge CoinGecko. Det er over 99 prosent under toppen på 5,02 dollar fra februar 2023, og like over tokenets laveste nivå noensinne. Nedstengingsnyheten sendte kursen videre ned mot bunnen.

Magic Edens ME-token forteller samme historie. Det handles for rundt 0,056 dollar, en markedsverdi på rundt 36 millioner dollar (drøyt 330 millioner kroner), ifølge CoinGecko, ned nær 99,7 prosent fra toppen på 17 dollar i desember 2024. Og OpenSeas SEA, som skulle være sektorens store comeback, finnes fremdeles bare som en annonsering. Tre markedsplass-tokens, tre varianter av samme kurve.

Detaljene bekrefter uroen. ME har falt rundt 8 prosent den siste uken og ligger tett på sitt eget bunnivå, mens BLUR i perioder har hatt en omsetning i selve tokenet som er høy sammenlignet med markedsverdien, mer et tegn på nervøs handel rundt nedstengingsnyheten enn på ny interesse. Barometeret peker altså ikke bare nedover, det peker nedover med uro.

Poenget er ikke å spå kursen, men å lese signalet. Et token som ligger 99 prosent under toppen og klamrer seg til bunnen, er markedets egen dom over forventet framtidig volum. Investorene som eier BLUR og ME, setter i praksis en prislapp på hvor mye handel de tror disse plattformene vil se framover. Den prislappen er lav, og nedstengingen av Blur bekrefter at de har lest situasjonen rimelig riktig.

Gulvpris, likviditet og det du faktisk får solgt for

For en vanlig eier er det mest nyttige tallet verken totalvolum eller gulvpris, men svaret på et enkelt spørsmål: hva får jeg faktisk solgt dette for, akkurat nå? Gulvprisen er den laveste prisen noen har lagt ut et objekt for, ikke en pris noen har betalt. I et tynt marked kan det være stor avstand mellom de to. Jo lavere volum, desto større er spriket, og desto mer misvisende blir gulvprisen som verdimål.

Blur-nedstengingen gjør dette konkret. Når en av de to store forsidene for Ethereum-NFT-er forsvinner, samles budene på færre steder, og for mindre likvide samlinger kan forskjellen mellom notert gulvpris og oppnåelig salgspris øke. Rådet er det samme som alltid: se på faktiske salg siste døgn, ikke på gulvprisen alene, og vær ekstra forsiktig med samlinger der nesten all aktivitet er konsentrert rundt noen få lommebøker.

I et marked med fallende likviditet er det avstanden mellom notert og oppnådd pris som til slutt forteller sannheten om volumet. En samling kan ha en pen gulvpris og et respektabelt historisk volum, og likevel være nesten umulig å selge i dag uten å akseptere et stort avslag. Volum er et mål på fortid; likviditet er et mål på nåtid. Det er nåtiden som avgjør hva porteføljen din faktisk er verdt.

Slik leser du et NFT-volumtall i 2026

Alt dette koker ned til en praktisk sjekkliste. Neste gang du ser en overskrift om NFT-volum, gå gjennom disse punktene før du tror på tallet:

• Hvilket mål? Antall handler og omsatt verdi forteller to ulike historier. Rekordmange salg kan skjule et kraftig fall i kroner.
• Trekk fra vaskehandelen. Hvis en betydelig andel av verdien bærer preg av vaskehandel, er det reelle markedet mindre enn overskriften.
• Hva med insentivene? Finnes det poeng, sesonger eller airdrop-lovnader? Da er en del av volumet leid, ikke eid.
• Token eller NFT? Noen plattformer, som OpenSea, teller nå hovedsakelig token-handel. NFT-andelen kan være en liten brøkdel.
• Dobbelttelling. Aggregatorer som samler flere markedsplasser kan telle den samme handelen to ganger.
• Hvilken kjede? Billige kjeder gir mange, små handler og er lettest å fylle med kunstig aktivitet.

Går tallet gjennom alle seks punktene og fortsatt ser solid ut, er det sannsynligvis ekte. I praksis gjør det ikke det særlig ofte. Det er ingen grunn til kynisme for kynismens skyld, men en sunn skepsis til volumtall er den billigste forsikringen en NFT-kjøper kan skaffe seg.

Norsk vinkel: Finanstilsynet, Skatteetaten og MiCA

For norske lesere er to spørsmål viktigst: hvem passer på markedsplassene, og hva skylder man skatt av? MiCA, EUs regelverk for kryptoeiendeler, gjelder i Norge gjennom EØS og er gjennomført i kryptoeiendelsloven. Finanstilsynet fører tilsyn med tilbydere av kryptoeiendelstjenester (såkalte CASP-er), altså børser og vekslere, ikke med selve protokollene eller enkeltstående NFT-er. Overgangsordningen etter den nye loven løp ut i 2026, slik at aktører som betjener norske kunder nå må være under det nye regimet.

NFT-er faller i utgangspunktet utenfor MiCA fordi de regnes som unike og ikke-ombyttelige. Men ESMAs retningslinjer bruker en substans-over-form-test: deles en NFT opp i brøkdeler, eller utstedes den i en stor, ensartet serie, kan den likevel havne innenfor. Markedsplass-tokenene BLUR og ME regnes som kryptoeiendeler når de er notert, mens derivater på dem hører under MiFID II, ikke MiCA. Den som vil forstå hvor grensen mellom «ekte» NFT og regulert instrument går, finner et godt eksempel i gjennomgangen av tokenisert eiendom og den europeiske modellen.

Skattereglene er mer håndfaste. Skatteetaten behandler kryptovaluta og NFT-er som skattepliktige formuesobjekter. Gevinst ved salg er skattepliktig og tap er fradragsberettiget, med en sats på 22 prosent på alminnelig inntekt, og beholdningen skal føres i skattemeldingen. At markedet er lite og lite likvid, fritar ingen for dokumentasjonsplikten; hver handel, også de små kortkjøpene, skal i prinsippet kunne gjøres rede for. Et lavt volum i markedet betyr altså ikke et lavt ansvar for den enkelte.

Hva nå? Et mindre, men ærligere marked

Det er fristende å lese nedstengingen av Blur som nok et kapittel i NFT-enes fall. Men tallene forteller en mer nyansert historie. Volumet som forsvinner, er i stor grad det insentivdrevne, spekulasjonstunge og vaskehandel-infiserte volumet fra årene 2021 til 2023. Det som blir igjen, er mindre i kroner, men i snitt ærligere: faktiske kjøpere av spillgjenstander, samlekort og objekter med en bruk utover videresalg.

For en investor betyr det at de gamle målestokkene må byttes ut. Et rekordhøyt antall handler er ikke lenger et tegn på oppgang; det kan like gjerne være tusenvis av kortkjøp til noen kroner stykket. Et stort dollarvolum er ikke lenger et tegn på bredde; det kan være token-handel på en plattform som tilfeldigvis også selger NFT-er. De nyttige spørsmålene i 2026 er smalere: hvem handler, hvorfor, og ville de gjort det uten en belønning i andre enden?

Konsolideringen fortsetter trolig. Med Blur ute av forsidekampen og Magic Eden rettet mot Solana og spill, står OpenSea igjen som den brede vinneren på Ethereum, samtidig som selskapet selv har gjort NFT-handel til en bijobb. Et realistisk scenario inn i 2027 er et marked med færre og større plattformer, en tydeligere deling mellom kjeder, og et volum som vokser sakte fra et lavt nivå, drevet av spill og nytte heller enn av neste airdrop. Det blir et mindre marked enn mange håpet på, men kanskje et man endelig kan stole på tallene fra.

Ofte stilte spørsmål

Når stenger Blur, og forsvinner NFT-ene mine?

Blur tar ned forsiden blur.io 12. november 2026, og Blend slutter å matche nye lån samme dag. NFT-ene dine ligger på kjeden og forsvinner ikke; selve Blur-protokollen fortsetter å virke. Men uten forside blir det i praksis vanskeligere å handle, så mange flytter til andre markedsplasser.

Hvor mye av NFT-volumet er vaskehandel?

En studie fra Boston University publisert i mai 2026 fant mønstre forenlig med vaskehandel i rundt 38 prosent av handlene og om lag 60 prosent av den samlede verdien. Andelen varierte sterkt mellom plattformene, fra rundt 31 prosent av transaksjonene på OpenSea til rundt 95 prosent av volumet på LooksRare.

Hvem er størst på NFT-volum i 2026?

På Ethereum er OpenSea klart størst etter at Blur trakk seg ut, med en EVM-andel som steg fra rundt 36 til over 67 prosent gjennom 2025. Men mesteparten av OpenSeas omsetning kommer nå fra token-handel, ikke NFT-er. På Solana er Magic Eden og Tensor de ledende.

Hvorfor faller NFT-volumet målt i kroner når antallet handler stiger?

Fordi de to tallene måler ulike ting. Antallet handler har tatt seg opp, drevet av billige objekter som samlekort og spillgjenstander, mens gjennomsnittsprisen har falt kraftig. Mange små kjøp gir et høyt antall, men lav samlet verdi.

Hvordan beskattes NFT-gevinster i Norge?

Skatteetaten behandler NFT-er som skattepliktige formuesobjekter. Gevinst ved salg beskattes med 22 prosent, tap er fradragsberettiget, og beholdningen skal føres i skattemeldingen. Dette gjelder uansett hvor liten eller lite likvid handelen er.

Marcus Okafor dekker NFT-markeder, markedsplasser og kryptoregulering for HOGE Wire.