DeGods 2026: gulvprisen ingen kan selge til

DeGods handles i dag til tre forskjellige priser på tre forskjellige blokkjeder. På Solana ligger gulvet på 4,10 SOL, rundt 3 900 kroner. På Ethereum koster det billigste eksemplaret 0,19 ETH, cirka 4 450 kroner. På Bitcoin, gjennom Ordinals-inskripsjoner, må du ut med 0,0165 BTC, nærmere 9 900 kroner, for et motiv fra den samme samlingen av «degenererte guder i gatemote». Tallene er hentet direkte fra CoinGecko og Forbes 8. september 2026. Tre tall, én merkevare, null enighet om hva bildet faktisk er verdt.

Prisene finnes. Spørsmålet denne artikkelen stiller er om et marked finnes. På Solana eier bare 306 lommebøker hele samlingen på 6 224 eksemplarer. Et normalt døgn ser en håndfull handler. På Ethereum ble det ikke omsatt et eneste eksemplar det siste døgnet. Og forskning tyder på at en stor andel av all NFT-omsetning gjennom historien har vært wash trading, altså handler der selger og kjøper i praksis er samme part. Dette er en gjennomgang av avstanden mellom en pris og et marked, og av hva en gulvpris og en «markedsverdi» egentlig betyr når nesten ingen kjøper. For norske eiere er poenget helt konkret: tallet du ser i lommeboka, og tallet du kan hente ut, er ikke det samme.

Tre gulvpriser, én samling: tallene akkurat nå

Start med det harde datagrunnlaget. På Solana koster det billigste DeGods-eksemplaret 4,10 SOL, rundt 3 900 kroner med en SOL-kurs på cirka 103 dollar og en dollarkurs på 9,24 kroner (kilder: CoinGecko, CoinGecko for SOL og Norges Bank for valutakursen). Samlingen består av 6 224 eksemplarer, fordelt på 306 unike eiere, med en oppgitt «markedsverdi» på rundt 24,3 millioner kroner. På det høyeste, sommeren 2023, oppgir CoinGecko en topp på cirka 38 900 dollar, altså rundt 360 000 kroner for ett enkelt bilde. SOL-tallet CoinGecko viser for den toppen ser ut som en dataartefakt, så vi holder oss til dollarverdien.

På Ethereum, dit prosjektet migrerte i 2023 før det senere kom hjem til Solana, ligger gulvet på 0,19 ETH, cirka 4 450 kroner, for et sett på 8 990 eksemplarer med 1 315 eiere og en oppgitt verdi rundt 40 millioner kroner (CoinGecko). På Bitcoin lever et lite sett på 535 Ordinals-inskripsjoner med 372 eiere; her er gulvet 0,0165 BTC, nærmere 9 900 kroner, og den samlede verdien rundt 5,3 millioner kroner (Forbes). Legg merke til paradokset før vi går videre: den knappeste kjeden, med bare 535 eksemplarer, har den høyeste gulvprisen og den mest spredte eierskapet.

Hva en «gulvpris» egentlig er

En gulvpris er ikke en markedspris i den betydningen de fleste tror. Den er rett og slett den laveste prisen som akkurat nå ligger ute som en aktiv salgsordre. Den forteller deg hva én selger krever, ikke hva en kjøper er villig til å betale, og slett ikke hva du får hvis du selv legger ut for salg. En eneste desperat, uoppmerksom eller manipulerende selger kan sette gulvet, og et gulv basert på én ordre sier ingenting om hvor mye kapital som faktisk står klar til å kjøpe under den prisen.

Grunnleggeren Rohun «Frank» Vora sa det uforvarende presist da han forsvarte overgangen til en mynt. «Floor price, by definition, optimizes for the lowest common denominator», uttalte han, og kalte den tradisjonelle NFT-modellen «communist» fordi gulvprisen presser hele samlingen ned mot laveste fellesnevner (The Defiant). Poenget hans var å selge inn myntmodellen, men observasjonen står seg: gulvprisen er det tynneste signalet et marked kan produsere. Den sier alt om den billigste selgeren og nesten ingenting om resten av boka.

Det er verdt å holde fast ved dette skillet resten av teksten. Et tall på en skjerm er en pris. En pris blir først til penger når det finnes en kjøper på den andre siden som faktisk betaler den. For DeGods er det første rikelig til stede og det andre stort sett fraværende.

306 lommebøker, 6 224 bilder

Konsentrasjon er det første som gjør DeGods-markedet skjørt. På Solana deler 306 eiere på 6 224 eksemplarer, altså i snitt drøyt 20 bilder per lommebok. På Ethereum er forholdet 8 990 eksemplarer på 1 315 eiere, rundt sju hver, og CoinGecko oppgir andelen unike eiere til 14,63 prosent. På Bitcoin er 535 inskripsjoner fordelt på 372 eiere, altså nær 70 prosent unike eiere og i snitt under halvannet eksemplar per lommebok. Solana-settet, det opprinnelige og det største, er dermed det klart mest konsentrerte.

Hvorfor er det et problem? Fordi konsentrasjon og likviditet trekker i hver sin retning. Når noen få lommebøker sitter på tjue eksemplarer hver, er markedet sårbart for at én av dem bestemmer seg for å komme seg ut. En enkelt eier som vil selge fem bilder, må enten legge dem ut over uker eller dumpe dem under gulvet og trekke prisen ned for alle andre. Den samme konsentrasjonen som får en samling til å se «sterkt holdt» ut i gode tider, blir en felle i dårlige: de store eierne kan ikke selge i volum uten å ødelegge sin egen exit. Det spredte Bitcoin-settet har på sett og vis et sunnere eierskap enn flaggskipet på Solana, selv om ingen av dem har et dypt marked.

Volumet som knapt finnes

Det andre problemet er selve omsetningen. Det siste døgnet ble det handlet DeGods for 73,91 SOL på Solana, rundt 70 000 kroner. Det tilsvarer omtrent atten eksemplarer til gulvpris, i den grad de handlene i det hele tatt var reelle kjøpere og ikke intern flytting. På Ethereum var døgnvolumet null ETH, ikke et eneste salg. På Bitcoin registrerte Forbes én handel på cirka 785 dollar, rundt 7 300 kroner, i samme periode.

Sett tallene opp mot beholdningen. Skulle hele Solana-settet på 6 224 eksemplarer selges i det tempoet siste døgn antyder, og forutsatt at gulvet mirakuløst holdt seg (det ville det ikke), ville det ta i størrelsesorden et helt år å tømme samlingen. I virkeligheten ville selv en brøkdel av den selgeviljen sende gulvet i kjelleren lenge før. Dette er definisjonen på et illikvid marked: en pris eksisterer, men evnen til å veksle beholdning til penger uten å flytte prisen gjør det ikke. En NFT-samling kan ha en pen gulvpris og likevel være omtrent like lett å selge raskt som en spesialbygd bil eller en hytte utenfor sesong.

«Markedsverdi» er ganget luft

Her ligger den største misforståelsen. NFT-markedsverdi regnes nesten alltid på samme måte: gulvpris ganget med antall eksemplarer. På Solana gir 4,10 SOL ganget med 6 224 nøyaktig de rundt 2,6 millioner dollar, cirka 24,3 millioner kroner, CoinGecko oppgir som samlingens verdi. Formelen er grei nok som en indeks, men den forutsetter at alle 6 224 bildene kan selges til gulvprisen samtidig. Det kan de åpenbart ikke.

Tenk deg at alle eierne bestemte seg for å realisere «markedsverdien» sin i morgen. De første salgene tar de få kjøperne som finnes rundt gulvet. Deretter er det ingen bud igjen, og prisen faller til neste nivå med etterspørsel, som ligger langt under. Den realiserbare verdien av samlingen, altså summen alle eiere faktisk kunne fått ut, er en brøkdel av den oppgitte markedsverdien. Til sammenligning har en børsnotert aksje også en markedsverdi lik pris ganget med antall aksjer, men der er prisen en klareringspris med reell dybde bak seg og et daglig volum som ofte er en betydelig andel av selskapet. For DeGods er «prisen» bare den laveste salgsordren, og det daglige volumet er en forsvinnende liten del av beholdningen. Markedsverdien er derfor mer et markedsføringstall enn en formuesverdi.

Wash trading og illusjonen om etterspørsel

Det tredje problemet gjør de to første verre: en stor del av det NFT-volumet som finnes, er kunstig. En studie fra Boston University, publisert i tidsskriftet Research Policy i 2026, fant tegn til wash trading i 38 prosent av NFT-handlene og hele 60 prosent av handelsverdien. På enkelte markedsplasser var det ekstremt: på LooksRare bar rundt 95 prosent av volumet preg av wash trading, mot 31 prosent av transaksjonene på OpenSea (Boston University). Forskerne, Brett Hemenway Falk, Gerry Tsoukalas og Niuniu Zhang, brukte maskinlæring trent på seksten atferdsmønstre som selvhandler, frem-og-tilbake-transaksjoner, sirkulære handler og felles finansieringskilder.

«One of the core problems is that blockchain markets make it extremely easy to create the illusion of demand», sier Gerry Tsoukalas, professor ved Boston Universitys Questrom School of Business og en av forfatterne. Illusjonen om etterspørsel er nettopp problemet: et oppblåst historisk volum får en samling til å se aktiv og ettertraktet ut, mens det i praksis er de samme aktørene som sender bilder frem og tilbake mellom egne adresser. Chainalysis har på sin side identifisert 262 gjengangere som solgte NFT-er til selvfinansierte adresser mer enn 25 ganger; 110 av dem tjente til sammen rundt 8,9 millioner dollar, cirka 82 millioner kroner, mens den mest aktive gjorde 830 salg til egne adresser.

For DeGods betyr dette at deler av det volumet som en gang bygde blue-chip-statusen, bør leses med skepsis. Mye av 2021- og 2022-omsetningen falt sammen med at markedsplasser delte ut token-belønninger for å handle, en ordning som direkte belønnet wash trading. Når man trekker fra den kunstige aktiviteten, blir bildet av et tynt marked bare tydeligere.

Da likviditeten ble delt i tre

DeGods gjorde sin egen situasjon verre ved å spre seg over tre blokkjeder. Samlingen startet på Solana, migrerte til Ethereum etter FTX-kollapsen, kom hjem til Solana igjen i 2024, og etterlot underveis et sett på Bitcoin via Ordinals. Resultatet er at én allerede tynn ordrebok ble delt i tre. Hver kjede har sine egne markedsplasser, sine egne kjøpere og sin egen prisdannelse. Det finnes ingen felles likviditet på tvers: en kjøper på Ethereum hjelper ikke en selger på Bitcoin.

Å flytte et eksemplar mellom kjedene er heller ikke friksjonsfritt. Broene fungerte som brenn-og-utsted-mekanismer, ofte enveis, så du kan ikke uten videre arbitrere bort prisforskjellen mellom de tre gulvene. Og selve broingen har sin egen risiko; kryptobroer har vært blant de mest utsatte angrepsflatene i hele bransjen, som vi har skrevet om i gjennomgangen av hvor de stjålne kryptomilliardene tar veien etter bro-hackene. Nettoeffekten er tre grunne bassenger i stedet for ett dypt: prisforskjellen på nesten 6 000 kroner mellom Solana-gulvet og Bitcoin-gulvet får bestå nettopp fordi ingen enkel mekanisme presser dem sammen.

Likviditetsmålere på tvers av økosystemet

Fragmenteringen stopper ikke ved de tre NFT-settene. DeGods-økosystemet omfatter også en avviklet utility-token (DUST), en søstersamling (y00ts) og en mynt (\u0024DEGOD) som skulle løse nettopp likviditetsproblemet. Tabellen under samler de viktigste målerne og stiller det avgjørende spørsmålet for hver av dem: kan du faktisk komme deg ut?

Mønsteret er entydig. Enten eiendelen er en NFT eller en token, er det daglige omsetningsbeløpet lite nok til å telles i tusenlapper, mens den oppgitte verdien måles i millioner. Avstanden mellom de to kolonnene er hele historien.

Prisoppdagelse uten kjøpere

I et velfungerende marked oppstår prisen kontinuerlig fordi kjøpere og selgere hele tiden justerer bud og salg mot hverandre. I et illikvid marked bryter denne mekanismen sammen. Det siste salget kan ligge dager eller uker tilbake i tid, spennet mellom høyeste bud og laveste salgsordre blir stort, og «prisen» blir i praksis en gammel observasjon snarere enn et levende signal. Når det ikke finnes noen på kjøpersiden, er gulvprisen mer et ønske enn en pris.

Dette får konkrete følger. NFT-lån, der du stiller en NFT som sikkerhet for et lån, bruker gulvprisen som prisorakel. Når gulvet settes av én tynn ordre og kan manipuleres av en enkelt selger, blir slike lån farlige for begge parter: långiveren risikerer at sikkerheten er verdt langt mindre enn oraklet sier, og låntakeren risikerer å bli tvangslikvidert av et falskt prisfall. Den samme skjørheten gjør det vanskelig å bruke en illikvid NFT til noe annet enn å se på. En eiendel du ikke kan prise pålitelig, kan du heller ikke belåne, forsikre eller bokføre pålitelig.

\u0024DEGOD: da illikviditet møtte fungibilitet

DeGods-teamet var fullt klar over likviditetsproblemet, og pivoten til en mynt i september 2024 var i stor grad et forsøk på å løse det. Gjennom en SPL-404-hybrid ble en DeGods-NFT knyttet til 550 000 \u0024DEGOD, med toveis veksling mot en avgift på 3,33 prosent (Oak Research). Tanken var enkel: hvis du kan handle brøkdeler av en samling i stedet for hele, udelelige bilder, får du dypere og mer sammenhengende likviditet. y00ts og DUST ble derimot brent permanent i bytte mot mynt, uten vei tilbake (SolanaFloor).

Fasiten er lærerik. Fungibilitet gjorde eiendelen delbar, men skapte ikke etterspørsel. \u0024DEGOD omsettes for rundt 1 300 dollar i verdi, altså noen få tusen kroner, det siste døgnet og ligger cirka 98 prosent under toppen fra da myntmodellen ble lansert (CoinGecko). DUST, som en gang toppet på 7,58 dollar, rundt 70 kroner, handles nå til drøyt sju øre, over 99 prosent under toppen, med et døgnvolum på et par hundre kroner (CoinGecko). Å gjøre en illikvid eiendel delbar betyr bare at illikviditeten prises løpende og synlig i stedet for å ligge skjult i en gulvpris. Selve det juridiske spørsmålet som fungibiliteten reiser, om en delbar «NFT» fortsatt er en NFT, har vi tatt for oss i egen sak om DeGods, MiCA og SPL-404.

Lærdommen for alle «blue chips»

DeGods er ikke et særtilfelle, men et tydelig eksempel på en felle som rammer hele klassen av PFP-samlinger fra 2021. Blue-chip-stempelet ble delt ut i en periode med kunstig høyt volum, token-belønnet handel og en generell tro på at bilder på en blokkjede ville oppføre seg som knappe formuesgoder. Da belønningene og fortellingen forsvant, satt eierne igjen med samlinger som fortsatt har en pen gulvpris, men knapt et marked. Museumsgjenstander med prisskilt, kunne man si.

Søstersamlingen y00ts illustrerer det samme; den overlevde teknisk sett sin egen avvikling til mynt, men uten noen reell likviditet å snakke om, noe vi gikk grundig inn i da vi skrev om tvillingen som overlevde sin egen avvikling. Og likviditet er til syvende og sist et spørsmål om oppmerksomhet: en samling holder seg omsettelig så lenge noen bryr seg om den. Da grunnleggeren trakk seg i mai 2025, forsvant en stor del av den oppmerksomheten med ham, et tema vi utforsket i saken om hvorvidt en NFT-merkevare kan overleve sitt eget ansikt. Kontrasten til en samling som Pudgy Penguins, som satset på fysiske leker og en bred forbrukermerkevare i stedet for finansielle mekanismer, er slående: den ene bygde etterspørsel utenfor kjeden, den andre bygde stadig nye måter å handle med seg selv på.

Skatt: å verdsette noe som knapt omsettes

For norske eiere skaper illikviditeten et praktisk skatteproblem. Skatteetaten behandler kryptoeiendeler, inkludert NFT-er, som formuesobjekter: gevinst ved salg beskattes som kapitalinntekt med 22 prosent, tap gir tilsvarende fradrag, og beholdningen inngår i formuesskatten. Kryptoeiendeler er ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen, så du må selv oppgi både beholdning og gevinst (Skatteetaten).

Utfordringen er verdsettelsen. Hvordan setter du en formuesverdi på et bilde når «markedsprisen» er en gulvpris nesten ingen kan selge til? Bruker du gulvprisen, oppgir du sannsynligvis en verdi høyere enn det du reelt kunne fått. Det motsatte problemet oppstår ved salg: hvis kostprisen din stammer fra en periode med oppblåst, wash-preget prising, kan gevinstberegningen bli misvisende i begge retninger. Poenget for skattyteren er å dokumentere transaksjonene sine grundig og være forberedt på å forklare hvordan verdiene er satt. Et illikvid marked gjør ikke skatteplikten mindre; det gjør bare tallene vanskeligere å feste tillit til.

Regulering og markedsintegritet

Her ligger et hull. MiCA, som gjelder i Norge gjennom kryptoeiendelsloven fra 1. juli 2025, har egne regler mot markedsmanipulasjon, men de retter seg mot kryptoeiendeler som er tatt opp til handel, og NFT-er er i utgangspunktet unntatt fra forordningen (artikkel 2 nummer 3). Wash trading i NFT-markeder faller dermed i praksis mellom stolene: det er hverken dekket av MiCAs markedsmisbruksregler eller av det tradisjonelle verdipapirregelverket, så lenge eiendelen regnes som en ekte, unik NFT. Finanstilsynet minner samtidig om at kryptoeiendeler innebærer «betydelig risiko», at man kan tape hele den investerte kapitalen, og at kundebeskyttelsen er begrenset (Finanstilsynet).

Grensen er likevel ikke skarp. ESMAs retningslinjer om klassifisering av kryptoeiendeler, som gjelder i Norge fra august 2025, legger vekt på innhold framfor merkelapp og nevner uttrykkelig «hybride token» (Finanstilsynet). En SPL-404-hybrid som \u0024DEGOD, som er fungibel og handles som en token, ligger nærmere MiCAs virkeområde enn et enkeltstående kunstverk gjør. Jo mer et NFT-prosjekt gjør eiendelen sin lik en vanlig token for å skape likviditet, jo mer nærmer det seg et regelverk med reelle regler mot manipulasjon. Inntil da er markedsintegriteten i stor grad opp til markedsplassene selv.

Hva tallene bør bety for en DeGods-eier

Konklusjonen er ikke at DeGods er verdiløst, men at tallene rundt samlingen bør leses som det de er. Gulvprisen er den billigste selgeren, ikke garantien din. Markedsverdien er gulvpris ganget med antall bilder, ikke en formue du kan hente ut. Det historiske volumet er delvis oppblåst av wash trading. Og den reelle verdien av beholdningen din er det et ekte bud faktisk vil betale i dag, minus avgifter og prisfall når du selger i volum.

Før du kjøper, eller vurderer hva du sitter på, er det noen målere som forteller mer enn gulvprisen:

• Antall unike eiere sett mot antall eksemplarer: er eierskapet konsentrert på få lommebøker?
• Reelt døgnvolum, ikke bare gulvpris: hvor mange ekte handler skjer faktisk?
• Når fant siste salg sted? Et gulv uten nylige handler er en gammel observasjon.
• Spennet mellom høyeste bud og laveste salgsordre: et stort spenn betyr tynn likviditet.
• Tegn på wash trading: gjentatte handler mellom de samme adressene eller mistenkelig jevn aktivitet.
• En exit-plan før du går inn: hvordan, og til hvem, har du tenkt å selge?

DeGods var en av de mest omtalte NFT-samlingene i sin tid, og det er fortsatt en kulturell gjenstand med en historie verdt å kjenne. Men i 2026 er det viktigste å skille prisen fra markedet. Prisen står på skjermen. Markedet, det som gjør prisen til penger, er stort sett borte.

Ofte stilte spørsmål

Hva er gulvprisen på DeGods i 2026?

Per 8. september 2026 er gulvprisen rundt 4,10 SOL (cirka 3 900 kroner) på Solana, 0,19 ETH (cirka 4 450 kroner) på Ethereum og 0,0165 BTC (nærmere 9 900 kroner) på Bitcoin via Ordinals, ifølge CoinGecko og Forbes. En gulvpris er den laveste prisen én selger krever, ikke en pris du er garantert å få når du selv selger.

Hvorfor er DeGods sin markedsverdi høyere enn det du kan selge for?

NFT-markedsverdi regnes som gulvpris ganget med antall eksemplarer. På Solana gir det rundt 24 millioner kroner. Men du kan ikke selge 6 224 bilder til gulvprisen samtidig; de første salgene presser gulvet ned, og resten blir liggende. Markedsverdien er derfor et regnestykke, ikke et beløp noen faktisk kan hente ut.

Er DeGods-volumet ekte eller wash trading?

En studie fra Boston University fant tegn til wash trading i 38 prosent av NFT-handlene og 60 prosent av handelsverdien, og opp mot 95 prosent av volumet på enkelte markedsplasser. Chainalysis har identifisert hundrevis av gjengangere som selger til egne, selvfinansierte adresser. Mye historisk NFT-volum bør derfor leses med skepsis.

Hvor mange eier DeGods?

Ifølge CoinGecko og Forbes eier 306 lommebøker Solana-settet på 6 224 eksemplarer, 1 315 eier Ethereum-settet, og 372 eier Bitcoin-settet på 535. Solana-eierskapet er svært konsentrert, i snitt rundt 20 eksemplarer per lommebok, mens Bitcoin-settet er mest spredt.

Er \u0024DEGOD-mynten mer likvid enn NFT-en?

\u0024DEGOD er en SPL-404-token som kan handles i brøkdeler, så den er teknisk lettere å dele opp enn en hel NFT. Men omsetningen er fortsatt tynn (noen få tusen kroner siste døgn) og prisen ligger nær 98 prosent under toppen fra september 2024. Fungibilitet gjorde eiendelen delbar, men skapte ikke ny etterspørsel.

Marcus Okafor er NFT- og markedsredaktør i HOGE Wire og skriver om NFT-markeder, likviditet og verdsettelse.