Gulvprisen som orakel: Tensor og NFT-lånene på Solana i 2026

De fleste tenker på en NFT som noe du kjøper for å flippe, eller et bilde du henger på en profil i Discord. På Solana i 2026 er NFT-en blitt noe langt mer prosaisk: den er pant. Du kan låse den inne i en avtale og få utbetalt SOL uten å selge, på nøyaktig samme måte som du kan ta opp lån med boligen som sikkerhet. Markedet kaller det NFT-Fi, og selv om det er en liten avkrok av kryptoverdenen, hviler det på en mekanisme som er verdt å forstå.

For akkurat som med et boliglån finnes det ett tall som avgjør alt: verdien av sikkerheten. For en NFT heter det tallet gulvprisen, den laveste prisen noen akkurat nå er villig til å selge et objekt fra samlingen for. Gulvprisen bestemmer hvor mye du får låne, og den bestemmer når lånet ditt blir tvangsrealisert. Problemet er at gulvprisen ikke er en naturlov. Den er et tall noen må regne ut og publisere, og på Solana er den som regner det ut oftest Tensor.

Tensor er mest kjent som Solanas proffe markedsplass for NFT-er, men selskapet har stille og rolig blitt noe annet: prislaget under hele det NFT-finansielle systemet på kjeden. Tensor selger et NFT-prisorakel som en tjeneste, bygget nettopp for utlånsprotokoller og indeksprodukter. Og når gulvprisen blir et orakel, arver den samtidig alle svakhetene et marked har: det er tynt, det er manipulerbart, og det kan dras i begge retninger av én enkelt aktør med nok kapital. Denne artikkelen handler om det tallet, maskineriet rundt det, og hvorfor det er en av de mest undervurderte risikoene norske kryptolesere sjelden får høre om.

Fra samleobjekt til pant: NFT-en som sikkerhet

Tanken bak NFT-lån er enkel. Du eier en NFT fra en samling andre vil ha, for eksempel en Mad Lads eller en av de nå falmede DeGods, men du vil ikke selge. Kanskje tror du prisen skal opp igjen, kanskje vil du bare unngå å realisere en skattbar gevinst. Samtidig trenger du likviditet her og nå. En utlånsprotokoll lar deg låse NFT-en som sikkerhet og få utbetalt SOL mot renter, med et løfte om å betale tilbake innen en frist. Gjør du det, får du NFT-en tilbake. Gjør du det ikke, overtar långiveren den.

På andre siden av avtalen står långiveren, som regel en vanlig bruker som vil ha avkastning på SOL-en sin. Rentene i NFT-Fi kan virke høye, men de reflekterer en reell risiko: hvis sikkerheten faller i verdi raskere enn långiveren rekker å selge, sitter han igjen med tap. Hele markedet er derfor en vedvarende forhandling om ett spørsmål: hvor mye er denne NFT-en egentlig verdt akkurat nå, og hvor fort kan den selges?

De fleste moderne Solana-protokoller er det bransjen kaller escrowless. I stedet for å sende NFT-en til en forvaringskonto hos protokollen, blir den liggende i din egen lommebok, låst av en smartkontrakt så lenge lånet løper. Det reduserer motpartsrisiko og gir deg en tryggere følelse av eierskap, men det endrer ikke det grunnleggende: i det øyeblikket du misligholder, flyttes NFT-en automatisk. En gjennomgang hos SolanaFloor beskriver hvordan långivere typisk tilbyr opptil 80 prosent av gulvprisen i lån, en belåningsgrad som høres konservativ ut helt til du innser hvor fort gulvprisen kan bevege seg.

Gulvprisen: tallet som styrer alt

Gulvprisen er den laveste aktive salgsordren i en samling. Hvis den billigste Mad Lads som er til salgs koster 60 SOL, er gulvprisen 60 SOL, helt til noen enten kjøper den eller legger ut en billigere. Det er et øyeblikksbilde, ikke et gjennomsnitt, og det er ekstremt følsomt for hva en håndfull selgere gjør i løpet av noen minutter.

I et NFT-lån er gulvprisen inngangsverdien til to kritiske beregninger. Den første er belåningsgraden (LTV), altså lånebeløpet delt på gulvprisen. Låner du 7 SOL mot en NFT med gulvpris på 12 SOL, er LTV-en rundt 58 prosent. Den andre er likvidasjonsgrensen: når lånet, ofte inkludert påløpte renter, nærmer seg eller overstiger gulvprisen, regnes sikkerheten som utilstrekkelig, og NFT-en kan tvangsselges. Alt dette skjer automatisk, uten skjønn, styrt av det ene tallet.

Her ligger den første store forenklingen. Protokoller som behandler alle NFT-er i en samling som like verdifulle, verdsetter dem alle til gulvprisen, uansett om nettopp din NFT har sjeldne egenskaper som gjør den verdt langt mer. Det gjør systemet enkelt å kode, men det betyr også at verdien av din helt spesielle eiendel reduseres til samlingens svakeste salgsordre. Gulvprisen er med andre ord ikke bare upresis, den er bevisst grovkornet. Vi har tidligere skrevet om hvordan den samme gulvprisen fungerer som en slags likviditetsskatt på hele NFT-markedet, og i utlånssammenheng blir den i tillegg til en utløser.

Tensor som prislag: oraklet du ikke ser

Tensor startet som en markedsplass for tradere, men ambisjonen har hele tiden vært større. Under Breakpoint-konferansen i 2024 åpnet selskapet kildekoden til alle de fem protokollene som driver økosystemet, og lanserte et program for utviklerstipender, ifølge en prosjektgjennomgang hos Solana Compass. Samme kilde oppgir at plattformen har støttet over 30 000 samlinger og håndtert rundt to milliarder dollar i kumulativt handelsvolum. Tensor liker å beskrive seg selv ikke bare som en markedsplass, men som et NFT-finanslag.

Kjernen i den ambisjonen er et orakel. Ifølge Tensors egen dokumentasjon tilbyr selskapet et NFT-prisorakel som en tjeneste for apper, protokoller og organisasjoner, og det ble bygget nettopp etter samtaler med NFT-protokoller som sårt trengte en pålitelig gulvpris å bygge utlån og indeksprodukter på. Dataene kan hentes på kjeden via et Switchboard-orakel, og systemet dekker både Solana- og Ethereum-NFT-er, slik at en app på Solana i prinsippet kan verdsette Punks eller Bored Apes fra Ethereum.

Det mest interessante produktet er det Tensor kaller smart gulvpris (smart floor). I stedet for å bruke den rå, nakne gulvprisen, som er lett å dytte med én enkelt ordre, bruker Tensor modeller for maskinlæring til å anslå en mer rettferdig pris på hva kjøpere faktisk er villige til å betale, og oppdaterer anslaget omtrent hver halvtime. Selskapet markedsfører dette som en robust versjon av den vanlige gulvprisen, laget spesielt for finansielle bruksområder som utlån. Poenget er verdt å stanse ved: Tensor har selv erkjent at den vanlige gulvprisen er for skjør til å låne mot, og har bygget et eget lag for å dempe den skjørheten.

Uansett om en gitt långiver kobler seg direkte til Tensor, til Magic Eden, til et aggregat eller til et generelt orakelnettverk som Switchboard eller Pyth, er inndataene de samme: en gulvpris som til syvende og sist produseres av handelen på markedsplassene. Og på Solana er Tensor en av de to store produsentene av det tallet. Det gjør selskapet til noe mer enn en konkurrent i et handelsmarked; det gjør det til en del av infrastrukturen andre bygger lånene sine oppå.

Sharky og lånemaskinen på Solana

Den mest kjente utlånsprotokollen på Solana er Sharky, som markedsfører seg som den første escrowless løsningen for NFT-lån på kjeden. Sharky har beskrevet seg selv som den klart dominerende aktøren, med en påstand om rundt 95 prosent av alle Solana-NFT-lån målt i SOL-volum over to år, ifølge prosjektets egen omtale hos Solana Compass. Modellen er en ordrebok: långivere legger ut tilbud for en bestemt samling, og en låntaker kan plukke det tilbudet som passer best. Alle NFT-er i samlingen behandles likt og verdsettes til gulvprisen.

Når et lån misligholdes, avhenger utfallet av gulvprisen. Er gulvprisen fortsatt høyere enn lånebeløpet, kaller Sharky det et positivt misligholdt lån: långiveren overtar NFT-en og kan legge den ut for salg til gulvpris og komme ut i pluss. Faller gulvprisen under lånebeløpet før NFT-en rekker å bli solgt, sitter långiveren derimot med tap. Hele forretningsmodellen hviler altså på at gulvprisen holder seg, og at det finnes kjøpere når NFT-en må selges.

Det er her 2026 gjør bildet dystert. NFT-Fi på Solana er en skygge av seg selv. DefiLlama fører fortsatt Sharky som den ledende plattformen, men med godt under én million dollar i låst verdi, en brøkdel av det kategorien en gang kommanderte. Et tynt marked betyr færre långivere, dårligere priser og en gulvpris som flytter seg mer på mindre volum. Med andre ord: akkurat de forholdene som gjør oraklet mest upålitelig, er de som råder nå.

Refleksiviteten: når et orakel spiser seg selv

Den farligste egenskapen ved NFT-lån er at de er refleksive. I et vanlig marked er prisen en passiv måling av tilbud og etterspørsel. I et belånt NFT-marked er prisen samtidig en utløser som endrer tilbudet. Faller gulvprisen, nærmer en rekke lån seg likvidasjonsgrensen. Når de likvideres, dumpes de belånte NFT-ene ut i markedet for å dekke gjelden. Det ekstra selgerpresset dytter gulvprisen enda lenger ned, som utløser enda flere likvidasjoner. Sløyfen mater seg selv.

I et dypt, likvid marked demper kjøperne et slikt fall. Men NFT-markeder er notorisk tynne: det kan stå dusinvis av kjøpsordrer rett under gulvprisen og nesten ingenting lenger ned. Når tvangssalgene kommer, er det ingen til å ta imot, og prisen faller i trappetrinn i stedet for jevnt. Et orakel som skal beskytte långiverne, ender med å akselerere raset det var ment å advare mot. Dette er ikke en teoretisk bekymring. Det har skjedd, og det nesten knakk en av de største NFT-långiverne som har eksistert.

BendDAO: da ape-bildene nesten knakk en bank

I august 2022 fikk kryptomarkedet sin første NFT-likvidasjonskaskade. BendDAO, en utlånsprotokoll på Ethereum som hadde samlet opp en uvanlig stor andel Bored Ape Yacht Club-NFT-er som sikkerhet, ble fanget i akkurat den sløyfen som er beskrevet over. Da BAYC-gulvprisen falt mot 62,8 ETH den 19. august, begynte lånene å ryke. I løpet av tre dager ble dusinvis av aper tvangssolgt, og Fortune beskrev hvordan en mulig kaskade på rundt 59 millioner dollar hang over markedet.

Det som gjorde krisen verre, var at BendDAO brukte en felles utlånspott der vanlige brukere satte inn ETH for å tjene renter. Da panikken spredte seg, stormet innskyterne mot utgangen. Crypto Valley Journal dokumenterte hvordan ETH-potten tømtes fra over 16 000 ETH til nesten ingenting, et klassisk bankløp, bare på kjeden. Protokollen hadde på et tidspunkt tatt inn nær tre prosent av hele BAYC-samlingen som sikkerhet, så den var selv en del av presset på gulvprisen den var avhengig av.

Redningen kom gjennom hastestyring. BendDAO stemte gjennom et krisevedtak som senket likvidasjonsgrensen fra 85 til 70 prosent og kortet auksjonstiden fra 48 timer til fire, ifølge samtidige rapporter. Poenget for en Solana-leser i 2026 er ikke detaljene, men malen: NFT-lån er refleksive, de er avhengige av et marked som forsvinner akkurat når du trenger det, og oraklet som skal styre dem kan forvandles fra sikkerhetsnett til lunte. Det som skjedde med ape-bildene på Ethereum, kan skje med hvilken som helst samling på Solana, bare raskere og på et tynnere marked.

Et orakel bygget på en manipulerbar pris

Refleksivitet er den passive faren. Den aktive faren er manipulasjon. For å forstå hvorfor gulvprisen er et dårlig orakel, må man se hvor lite kapital som skal til for å flytte den. I et tynt marked kan en enkelt lavbudsordre, eller et raskt feiesalg av de billigste objektene, dytte gulvprisen flere prosent på sekunder. Det finnes ingen sentralbank som demper bevegelsen, bare en tynn ordrebok.

Det samme gjelder i motsatt retning. Falsk handel, såkalt vaskehandel, der samme aktør handler med seg selv for å blåse opp volum og pris, er utbredt i NFT-markeder. En studie fra Boston University anslo at rundt 38 prosent av NFT-handlene og nær 60 prosent av verdien bar preg av vaskehandel. Vi har gått grundig gjennom hvor ekte Tensors volum egentlig er i en egen artikkel, men i orakelsammenheng får problemet en ny vri: hvis du kan blåse opp en gulvpris med egne penger, kan du også blåse opp hvor mye du får låne mot den.

Gerry Tsoukalas, professor ved Boston University Questrom School of Business, satte fingeren på kjernen da studien ble publisert. «Ett av kjerneproblemene er at blokkjedemarkeder gjør det ekstremt enkelt å skape en illusjon av etterspørsel. Det som ser ut som ekte markedsaktivitet, kan i mange tilfeller være de samme aktørene som handler med seg selv», sa han. Han la til et poeng som er avgjørende for oraklet: «Åpenheten i NFT-markeder er reell, men det er åpenhet på transaksjonsnivå, ikke på identitetsnivå.» Kjeden viser deg hver handel, men ikke at kjøper og selger er samme person.

Angrepet som ikke rører koden

Når man kombinerer et tynt marked, et manipulerbart tall og en kontrakt som handler automatisk på det tallet, får man en angrepsflate. Det viktige er at dette ikke er et hull i koden. Smartkontrakten gjør akkurat det den skal; den stoler bare på feil tall. De farligste kryptoangrepene det siste året har nettopp vært av denne typen, der verken koden eller nøkkelen ble brutt, men systemet ble lurt til å gjøre noe skadelig på egen hånd.

To angrep er åpenbare. Det første er overbelåning: en angriper blåser opp gulvprisen i en samling der han eier flere objekter, låner maksimalt mot den oppblåste verdien på flere protokoller, og lar så lånene misligholdes. Når gulvprisen faller tilbake til virkeligheten, sitter långiverne med NFT-er verdt langt mindre enn de lånte ut, altså tap som bæres av dem, mens angriperen har gått av med SOL-en.

Det andre er tvangslikvidasjon: en angriper krasjer gulvprisen med vilje, for eksempel ved å dumpe noen objekter til spottpris, for å utløse likvidasjon av en bestemt låntaker, og plukker så opp den tvangssolgte NFT-en billig. På et likvid marked ville dette vært dyrt, fordi angriperen måtte selge mye under markedspris. På et tynt Solana-marked i 2026 kan hele manøveren koste overraskende lite. Oraklemanipulasjon er en velkjent angrepsklasse i DeFi generelt, og NFT-gulvprisen er en av de mest sårbare variantene som finnes, nettopp fordi den bygger på så få handler.

Forsvarene: TWAP, smart gulvpris og sikkerhetsmarginer

Bransjen er ikke blind for dette, og det finnes et knippe forsvar. Det vanligste er tidsvektede gjennomsnitt (TWAP), der oraklet ikke rapporterer den øyeblikkelige gulvprisen, men et snitt over en periode. Det gjør et kortvarig lavbud eller et enkelt feiesalg mye mindre effektivt, fordi en angriper må holde den manipulerte prisen oppe eller nede over tid, noe som koster mer og øker risikoen for å bli oppdaget.

Tensors smarte gulvpris er et forsøk på det samme fra en annen vinkel: i stedet for å stole på den nakne ordreboken, modellerer den en mer robust pris som er vanskeligere å dytte med en enkelt handel. Långivere legger i tillegg inn sikkerhetsmarginer gjennom konservative belåningsgrader, slik at det skal et reelt prisfall til, ikke bare støy, før et lån ryker. Escrowless-modeller demper dessuten én av BendDAO-farene: når det ikke finnes en felles pott med innskytere, finnes det heller ikke et klassisk bankløp å starte, fordi hvert lån står for seg selv mellom to parter.

Ingen av disse forsvarene er en fullgod løsning. Et tidsvektet gjennomsnitt gjør manipulasjon dyrere, ikke umulig, og det innfører en forsinkelse som kan gjøre vondt verre i et reelt krakk, fordi oraklet henger etter virkeligheten. En modellert smart gulvpris flytter dessuten tilliten fra en gjennomsiktig ordrebok til en modell få kan etterprøve; du må stole på at den som styrer modellen, gjør det ærlig. Spørsmålet om hvem som vokter vokterne gjelder i høyeste grad for den som kontrollerer oraklet hele lånemarkedet hviler på.

Royalty, avgifter og kostnaden ved å flytte en pris

Et underkjent forsvar mot manipulasjon er friksjon. Hver gang en NFT skifter hender på Tensor, påløper det en takeravgift, oppgitt til to prosent, og i mange tilfeller også en skaperroyalty. Jo dyrere det er å handle, desto dyrere er det å vaske pris og volum, fordi hver kunstige handel koster angriperen ekte penger i avgifter. Tsoukalas pekte selv på denne dynamikken: på et tidspunkt slutter økonomien i vaskehandelen å gå opp, og poenget med forsvar er å heve gulvet for hva det koster å gjøre det overbevisende.

Men friksjon er et tveegget sverd. De samme avgiftene som gjør manipulasjon dyrere, forvrenger også den «ekte» gulvprisen, fordi en selger må ta høyde for avgifter og royalty i prisen han godtar. Og royalty på Solana er i seg selv blitt frivillig i praksis; vi har sett nærmere på hvem som egentlig betaler skaperne i et marked der håndhevingen er valgfri. Resultatet er at tallet oraklet rapporterer, aldri er en ren måling av verdi, men en sum av verdi, avgifter, royalty-politikk og hvor tynt markedet er akkurat da. Et orakel kan ikke bli renere enn markedet det leser av.

Et krympende marked gjør pantet farligere

Alt dette ville vært håndterbart i et stort, likvid marked. Problemet er at NFT-markedet har krympet kraftig siden toppen, og at selve prislaget er i endring. Høsten 2025 kjøpte Coinbase opp Tensors sosiale handelsapp Vector og ansatte grunnleggerne Richard Wu og Ilja Moisejevs, mens markedsplassen og tokenet ble skilt ut i en uavhengig Tensor-stiftelse, ifølge The Block. Folkene som bygget oraklet, jobber altså ikke lenger på det.

Samtidig taper selve tokenet fotfeste. Coinbase skal etter planen stanse all handel med TNSR rundt klokken 19 UTC den 9. november 2026, en suspensjon snarere enn en full avnotering, ifølge CoinGabbar. For et token hvis hele verdi hviler på aktiviteten i et NFT-marked, er det et dårlig signal. Ved børsslutt 15. oktober 2026 handles TNSR til rundt 0,034 dollar, cirka 0,32 kroner, etter et fall på over 98 prosent fra toppen, ifølge CoinGecko. Konkurrenten Magic Edens ME-token ligger på rundt 0,064 dollar, cirka 0,61 kroner, mens SOL handles rundt 105 dollar, altså rundt 1 000 kroner.

Poenget er ikke tokenprisen i seg selv, men hva den forteller om markedet under: tynt, fallende og stadig mer avhengig av spekulasjon. Richard Wu, Tensors medgrunnlegger, sa det selv allerede i 2023: «På godt og vondt er spekulasjon ett av de få produktmarkedstilpasningene vi ser i krypto akkurat nå», ifølge en samtale gjengitt av Solana Compass. Når spekulasjonen avtar, blir markedet tynnere, gulvprisen mer ustabil og oraklet mindre å stole på, akkurat når lånene som hviler på det trenger det mest.

Finanstilsynet, MiCA og Skatteetaten: pant uten sikkerhetsnett

For norske lesere er det viktig å forstå hvor lite av dette som er regulert slik en bank ville vært. NFT-lån skjer gjennom tillatelsesløse DeFi-protokoller, ikke gjennom et autorisert kryptoforetak, og det finnes ingen innskuddsgaranti eller klageinstans hvis et lån ryker eller et orakel svikter. MiCA er innlemmet i EØS-avtalen og gjelder i Norge gjennom kryptoeiendelsloven, med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet for kryptoforetak, men selve NFT-ene er i hovedsak holdt utenfor MiCA.

Det betyr ikke at alt er en gråsone. ESMA har lagt til grunn et substans-over-form-prinsipp, slik at en NFT som i realiteten fungerer som et finansielt instrument likevel kan fanges opp. TNSR-tokenet er en kryptoeiendel under MiCA, og derivater på det reguleres som finansielle instrumenter under MiFID II. ESMAs retningslinjer mot markedsmisbruk under MiCA, som uttrykkelig dekker nettopp vaskehandel og markedsmanipulasjon, pålegger kryptoforetak som driver handelsplattformer å oppdage og rapportere slik aktivitet. Problemet er at NFT-markedene selv faller mellom to stoler: tokenet er innenfor, kunsten er stort sett utenfor.

Skatten er mer håndfast. Skatteetaten behandler gevinst på krypto og NFT-er som kapitalinntekt, med en flat sats på 22 prosent i 2026. Å ta opp et lån er i seg selv ikke en skattepliktig hendelse, men en tvangslikvidasjon er det: når NFT-en din tvangsselges for å dekke gjelden, regnes det som en realisasjon, og du må skatte av en eventuell gevinst selv om salget skjedde mot din vilje og på verst tenkelige tidspunkt. Du kan altså tape NFT-en i et krakk og likevel sitte igjen med en skatteregning. Derfor bør hver likvidasjon, hvert rentebeløp og hver inngangsverdi loggføres, for ingen protokoll gjør det for deg.

Sjekkliste før du bruker NFT-en din som pant

Hvis du vurderer å låne mot en NFT, eller å låne ut SOL mot andres NFT-er, er det noen spørsmål det lønner seg å stille før du signerer. De fleste handler om det ene tallet denne artikkelen har kretset rundt.

• Hvilket orakel bruker protokollen, og rapporterer det en rå spottgulvpris eller et tidsvektet, robust anslag? Jo mer robust, desto bedre.
• Hvor tykt er markedet? Sjekk 24-timers volum og dybden i ordreboken. Et tynt marked betyr en skjør gulvpris og vanskelig exit ved likvidasjon.
• Hvor stor margin har du? En lav belåningsgrad gir mer rom før et prisfall utløser tvangssalg.
• Er lånet escrowed eller escrowless? Escrowless lar NFT-en bli i din lommebok, men beskytter ikke mot selve likvidasjonen.
• Hvordan fungerer likvidasjonen? Lang auksjonstid gir markedet en sjanse til å ta imot; et umiddelbart tvangssalg i et tynt marked gjør vondt.
• Hvem kontrollerer oraklet og protokollen, og kan de endre reglene underveis?
• Har du full kontroll på egne nøkler, og forstår du nøyaktig hva du signerer?
• Loggfører du alt til skattemeldingen, inkludert en eventuell tvangslikvidasjon?

Konklusjonen er ikke at NFT-lån er svindel, men at de er langt mer skjøre enn de ser ut. De forvandler et kunstmarked til et kredittmarked, og limet mellom de to er en gulvpris som er lett å flytte og vanskelig å stole på. Så lenge Solanas NFT-marked er tynt, er det limet den svakeste delen av hele konstruksjonen. Nettverksoppgraderinger som Alpenglow, som er satt til 21. oktober 2026 og lover transaksjonsbekreftelser på rundt 150 millisekunder, endrer ikke den grunnleggende svakheten: et orakel er aldri tryggere enn markedet det måler.

Ofte stilte spørsmål

Hva er et NFT-lån, og hvordan fungerer det på Solana?

Et NFT-lån lar deg låse en NFT som sikkerhet og låne SOL mot den uten å selge. På Solana skjer det oftest gjennom escrowless protokoller som Sharky, der NFT-en blir i din egen lommebok, låst av en smartkontrakt. Betaler du ikke tilbake innen fristen, overtar långiveren NFT-en. Hvor mye du får låne, bestemmes av samlingens gulvpris, typisk opptil 80 prosent av den.

Hva er gulvprisen, og hvorfor er den så viktig for NFT-lån?

Gulvprisen er den laveste prisen noen akkurat nå selger et objekt fra samlingen for. I et lån er den inngangsverdien som avgjør både hvor mye du får låne og når lånet tvangsrealiseres. Fordi gulvprisen er et øyeblikksbilde fra et ofte tynt marked, kan den flyttes mye av få handler, noe som gjør den til et skjørt fundament for et kredittmarked.

Hva er Tensors prisorakel?

Tensor tilbyr et NFT-prisorakel som en tjeneste, bygget for utlåns- og indeksprotokoller. Det inkluderer en «smart gulvpris» som bruker maskinlæring til å anslå en mer robust pris enn den rå gulvprisen, og dataene kan hentes på kjeden via et Switchboard-orakel. Dermed er Tensor ikke bare en markedsplass, men en del av prisinfrastrukturen andre bygger NFT-lån oppå.

Kan en NFT-gulvpris manipuleres?

Ja. I et tynt marked kan en enkelt aktør dytte gulvprisen opp eller ned med relativt lite kapital, enten ved vaskehandel som blåser opp prisen, eller ved å dumpe objekter for å krasje den. Det åpner for angrep der noen overbelåner mot en oppblåst pris, eller tvangslikviderer andre ved å krasje prisen. Tidsvektede gjennomsnitt og robuste gulvpriser gjør dette dyrere, men ikke umulig.

Hvordan beskattes NFT-lån i Norge?

Selve opptaket av et lån er ikke en skattepliktig hendelse, men en tvangslikvidasjon er det. Når NFT-en din selges for å dekke gjelden, regnes det som en realisasjon, og en eventuell gevinst skattlegges som kapitalinntekt med 22 prosent i 2026, selv om salget var ufrivillig. Skatteetaten forventer at krypto og NFT-er føres i skattemeldingen, så loggfør hver hendelse.

Marcus Okafor dekker NFT-markeder, Solana-økosystemet og kryptoinfrastruktur for HOGE Wire.