Da royaltyen ble en refleksjon: Yuga og Mudwater i 2026

En kveld midt i oktober, under ApeFest 2026 i Charleston i South Carolina, åpnet Yuga Labs for noe som ved første øyekast lignet nostalgi: en samling fysiske og digitale byttekort kalt Mudwater, bygget på Solana og tegnet over universet til Bored Ape Yacht Club. Men i den lille skriften, i selve kontrakten, lå det et grep som betyr mer enn kortene. Hver handel bærer en «refleksjon» på 2,5 prosent oppå en helt vanlig royalty på 2,5 prosent. Royaltyen går til skaperen, slik vi er vant til. Refleksjonen gjør noe annet: den kjøper ApeCoin i markedet og deler tokenet ut igjen til dem som eier kortene.

Dette er det nyeste trekket i en krig HOGE Wire har fulgt i over et år, kampen om hvorvidt NFT-skapere faktisk kan kreve inn en avgift når verket skifter hender. Fasiten høsten 2026 er nokså nådeløs. Den tvungne royaltyen på kjeden brøt sammen, Blur stenger nettsiden sin 12. november, og den største markedsplassen gjorde avgiften frivillig for lenge siden. Det interessante med Mudwater er hvem som står bak. Yuga, selskapet som en gang kjempet hardest for å tvinge fram avgiften, har sluttet å tvinge noe som helst. I stedet har de bygget en sløyfe der selve handelen belønner dem som blir sittende. Om det er en reell løsning eller bare en ny etikett, er spørsmålet vi bruker resten av artikkelen på.

Hva Mudwater faktisk er

Mudwater ble åpnet for krav 17. oktober 2026, samme kveld som Yuga samlet Ape-miljøet til ApeFest i Charleston. De digitale kortene lever på Solana, mens de fysiske kortene produseres av Orange Cap Games, et etablert kortspillhus. Debutsettet heter «Swamp Origins» og består av 120 ulike motiver hentet fra Bored Ape-bildespråket, fordelt på fire sjeldenhetsnivåer: standard, foil, nummererte kort og «cracked-ice», der åtte nummererte cracked-ice-kort fungerer som unike toppremier, slik CryptoBriefing beskrev lanseringen.

Fordelingen er bygget rundt de eksisterende Ape-samlerne. Hver Bored Ape (BAYC) gir rett til ti pakker, hver Mutant Ape (MAYC) gir to, og kravvinduet står åpent til 19. januar 2027, ifølge FinanceFeeds. Det er altså ikke et nytt salg til offentligheten, men en utdeling til dem som allerede eier en ape.

Den tekniske broen er verdt å merke seg. Retten til kort knyttes til Ape-eierne gjennom såkalte Totems, som bruker Ethereum-standarden ERC-6551 (token-bound accounts, altså en NFT som selv kan eie andre eiendeler). Kvalifiseringen stammer dermed fra Ethereum, der apene bor, mens selve kortene utstedes på Solana. Videre kan de handles på OpenSea, enten som Totems, uåpnede pakker eller enkeltkort. Yuga har med andre ord slått en bro fra sitt Ethereum-merke til et Solana-marked, og det er i seg selv en melding om hvor NFT-handelen har flyttet.

Slik virker refleksjonsroyaltyen

For å forstå hvorfor Mudwater er mer enn nok et samleprosjekt, må man skille to avgifter som høres like ut. En vanlig NFT-royalty er en kostnad som trekkes ut av markedet og sendes til skaperen: selgeren betaler, skaperen mottar, verdien forlater samlergruppen. En refleksjon gjør det motsatte. Den tar en bit av hver handel og sender den tilbake til dem som allerede eier samlingen.

Mudwater kombinerer begge. OpenSea viser fem prosent på hver handel, men summen er delt i to. 2,5 prosent er en ordinær royalty, og 2,5 prosent er refleksjonen. Refleksjonsdelen havner ikke i Yugas lomme. Den brukes til å kjøpe ApeCoin (APE) i markedet, og tokenet fordeles så til Mudwater-holderne i forhold til hvor mye av samlingen de sitter på; tokeniserte esker, bokser og pakker teller med i grunnlaget, slik SolanaCompass har dokumentert.

Mekanismen er ikke ny i seg selv. «Refleksjonstokener» var en kortvarig mote rundt 2021, der hver overføring delte ut litt til alle holdere. Det nye er innpakningen. Yuga har tatt et tokenomikk-triks fra memecoin-æraen og lagt det rundt et kortspill knyttet til verdens mest kjente NFT-merke. Resultatet er at annenhåndshandel ikke lenger bare er en utgift for selgeren og en inntekt for skaperen, men også en liten utbetaling til alle som blir sittende. Avgiften slutter å være en ren skatt og begynner å ligne et medlemskap.

Yugas kursendring: fra svarteliste til refleksjon

For å se hvor stor vendingen er, må man huske hvem Yuga var i denne krigen. I januar 2023, da selskapet delte ut Sewer Pass til Bored Ape- og Mutant Ape-eierne, låste de utdelingen til markedsplasser som faktisk trakk inn royaltyen, og svartelistet dem som ikke gjorde det, blant andre Blur, LooksRare og Sudoswap. Begrunnelsen var prinsipiell. «We’ve always been a creative-first company, and we believe that creator royalties must be protected», uttalte en talsperson for Yuga Labs, ifølge Decrypt. Yuga var høken i rommet, den som ville bygge murer for å verne skaperens kutt.

Svaret fra bransjen kom samme sommer. OpenSea la ned sitt Operator Filter, verktøyet som skulle blokkere markedsplasser uten royalty, og gjorde avgiften frivillig fra 31. august 2023. Medgrunnlegger og toppsjef Devin Finzer forklarte at avgiften ikke forsvant, men at det som forsvant var «the ineffective, unilateral enforcement of them», som han skrev i et blogginnlegg gjengitt av Decrypt. Oversatt: tvangen virket ikke, og én aktør kunne ikke håndheve den alene mens konkurrentene lot være.

Mudwater er dermed en stille innrømmelse fra nettopp den aktøren som sloss hardest. Du kan ikke tvinge fram avgiften, så endre heller hva avgiften gjør. Fra tvang til insentiv. Fra en mur rundt skaperens inntekt til en sløyfe som betaler holderne for å bli. Det er den samme pengestrømmen, men snudd på hodet: i stedet for å straffe den som selger billig på feil markedsplass, belønner man den som holder fast. Spørsmålet, som vi kommer tilbake til, er om en belønning til holderne egentlig løser skaperens opprinnelige problem, eller bare gjør det til et annet.

Et kort tilbakeblikk: hvordan royaltyen kollapset

Den tekniske roten til hele krigen er enkel å beskrive. Standarden som definerer en NFT-royalty, EIP-2981, kan bare signalisere hvor stor avgiften bør være; den kan ikke kreve den inn. Grunnen er at den grunnleggende overføringsfunksjonen i en ERC-721-kontrakt ikke kan se forskjell på et salg og en gave. Flytter du tokenet, vet kjeden ikke om det ble betalt for. Dermed ble royaltyen alltid avhengig av at markedsplassen frivillig trakk den inn.

Da Blur dukket opp i oktober 2022 med null plattformavgift, et stort BLUR-airdrop og en oppfordring til brukerne om å droppe OpenSea, ble den frivilligheten utnyttet maksimalt. Resultatet var en priskrig der avgiften var det første som falt. Analysebyrået Nansen dokumenterte fallet: utbetalte skaper-royalties stupte med rundt 98 prosent, fra en topp på om lag 269 millioner dollar i måneden i januar 2022 til cirka 4,3 millioner dollar i juli 2023, slik CoinDesk rapporterte. Tabellen under setter de viktigste punktene i rekkefølge.

Er en refleksjon egentlig en royalty?

Her er det lett å la seg lure av ordene. En royalty er en betaling til skaperen for den vedvarende verdien av verket. En refleksjon er en omfordeling mellom holderne. Det er to helt forskjellige ting økonomisk, og Mudwater beholder begge. Yuga tar fortsatt en ekte royalty på 2,5 prosent, så skaperen er på ingen måte ute av bildet. Refleksjonen er et tillegg som endrer holdernes insentiver, ikke en erstatning for skaperavgiften.

Det viktigste poenget er likevel at refleksjonen ikke løser det tekniske problemet som startet hele krigen. Hvis en markedsplass nekter å trekke inn de fem prosentene, skjer heller ikke refleksjonen. APE-kjøpet er like avhengig av at markedsplassen eller kontrakten håndhever avgiften som en vanlig royalty er. At Yuga la Mudwater på Solana, og ikke på Ethereum, er neppe tilfeldig: på Solana kan standardene håndheve avgifter langt strengere enn på Ethereum, fordi tilnærmet all NFT-infrastruktur går gjennom Metaplex, mens Ethereum er et tillatelsesløst allmenningslandskap der ingen kan sette en standard alene.

Nyvinningen i Mudwater er altså ikke teknisk, men atferdsmessig. Ved å betale holderne gjør modellen at de selv ønsker at avgiften blir respektert, fordi de tjener på den. Der den gamle royaltyen skapte et press for å rute rundt avgiften (kjøperen ville slippe), skaper refleksjonen et motsatt press: samleren vil at alle betaler, for da får hun sin del. Det er en elegant omstokking av insentivene. Men det er fortsatt bare et insentiv, ikke en garanti.

Hvem betaler, og hvem tjener?

Følg pengene. Selgeren sitter igjen med fem prosent mindre enn sluttsummen. Av det går halvparten til Yuga som royalty, og halvparten brukes til å kjøpe APE som fordeles til Mudwater-holderne. Fordelingen er proporsjonal med beholdning, og det betyr at den som sitter på mest, får mest. Refleksjonen belønner konsentrasjon, ikke skaperen som sådan, og en storsamler med mange esker tjener mer på hver handel enn en som eier ett enkelt kort.

Spørsmålet er om avgiften i det hele tatt biter. Akademisk forskning på NFT-royalties har pekt på et ubehagelig svar: sofistikerte spekulanter, som dominerer handelen, priser avgiften inn på forhånd. En arbeidsgjennomgang publisert på arXiv om økonomien bak skaper-royalties argumenterer for nettopp dette, at royaltyen i stor grad nøytraliseres fordi kjøperen regner den inn i et lavere bud. For en langsiktig holder kan refleksjonen dempe noe av det tapet over tid, men for en flipper som selger raskt, er den fem prosentene bare en kostnad som trekker ned prisen.

Tallene fra bransjen peker samme vei. En oversikt fra CoinLaw anslår at gjennomsnittsroyaltyen i 2025 lå rundt 6,1 prosent, at over 80 prosent av kontraktene har royalty-logikk, men at bare 60 til 70 prosent av handlene faktisk betaler, og at hvert ekstra standardavvik i royalty henger sammen med om lag syv prosent lavere videresalgspris. Med andre ord: en avgift på fem prosent er ikke gratis for samlingen, den legger seg som en bremsekloss på likviditeten og gulvprisen. Refleksjonen endrer hvem som får pengene, men ikke at en handelsavgift alltid koster noe i omsetning.

Kryss-kjeden: Ethereum-merke, Solana-marked

Mudwater er bygget over to kjeder med vilje. Kvalifiseringen bor på Ethereum, der Bored Ape- og Mutant Ape-samlingene alltid har ligget, mens kortene utstedes og handles på Solana. Totems, de ERC-6551-baserte kontoene, er limet som binder de to sammen. Det er et teknisk valg som også er et strategisk valg, og det forteller noe om hvor NFT-handelen har beveget seg de siste to årene.

Solana ble valgt av minst tre grunner. For det første er avgiftshåndheving mulig der på en måte den ikke er på Ethereum, fordi Metaplex-standarden ligger under nesten all Solana-NFT og kan sette en standard som faktisk biter. For det andre er transaksjonskostnadene lave nok til at et kortspill med mange små handler gir mening. For det tredje er det rett og slett dit tyngdepunktet flyttet: Magic Eden la ned sine Ethereum- og Bitcoin-markedsplasser tidlig i 2026 og satset alt på Solana, slik Decrypt dokumenterte. Yuga følger strømmen, men uten å slippe taket i det Ethereum-baserte merket som gir prosjektet verdi.

Det er verdt å merke seg hva dette gjør med den gamle debatten om hvem som eier standarden. På Ethereum tapte tvangen fordi ingen kunne påtvinge et tillatelsesløst nettverk en standard. På Solana kan Yuga faktisk få avgiften håndhevet, nettopp fordi infrastrukturen er mer sentralisert. Samme sentralisering som kritikerne en gang kalte en svakhet ved Solana, er det som gjør refleksjonsmodellen praktisk mulig. Men en kryss-kjede-konstruksjon legger også til et lag med kompleksitet og risiko, for broen mellom to kjeder er alltid et ekstra sted noe kan svikte.

De fysiske kortene og spørsmålet om eierskap

Mudwater er ikke bare digitalt. De fysiske kortene produseres av Orange Cap Games, og tanken er at det digitale og det fysiske skal henge sammen. Men her ligger en uavklart detalj. Ifølge FinanceFeeds er funksjonen for fysisk-til-digital-konvertering fortsatt under utvikling, og hvordan innløsning og oppbevaring skal håndteres, er ikke fullt ut beskrevet. Det er ikke en liten sak. Når et kort finnes både som fysisk objekt og som token, må noen holde det fysiske objektet mens du holder tokenet.

Dette er det klassiske forvaringsspørsmålet som følger alle forsøk på å feste digital verdi til noe fysisk. Hvem er motparten, og hva skjer om den går konkurs eller mister kortene? HOGE Wire har tidligere sett nærmere på hvordan profesjonell kryptoforvaring har utviklet seg til noe som ligner banktjenester, i artikkelen om forvareren som ble bank, og de samme prinsippene gjelder når et selskap skal holde fysiske samleobjekter på vegne av token-eiere. Uten en klar forvaringsmodell er den fysiske delen av Mudwater mest et løfte.

Selve kravprosessen er dessuten en påminnelse om en annen risiko. Store airdrop og krav tiltrekker seg svindlere som setter opp falske sider for å tømme lommebøker, og en samler som jager pakker, er et lett mål. HOGE Wire gikk gjennom nettopp denne typen angrep i gjennomgangen av lommebok-UX i oktoberbølgen, og rådet er det samme her: bekreft adressen, ikke klikk på lenker fra ukjente, og signer aldri en transaksjon du ikke forstår.

APE-tokenet bærer hele modellen

Hele refleksjonsideen hviler på én antakelse: at ApeCoin er verdt noe. Refleksjonen kjøper APE og deler det ut, så belønningen er akkurat så mye verdt som tokenet og handelsvolumet tilsier. Og her blir bildet nøkternt. APE handles etter CoinGecko til rundt 0,11 dollar, drøyt én krone, med en markedsverdi på rundt 110 millioner dollar. Fra toppen på 26,70 dollar er tokenet ned om lag 99,6 prosent. Refleksjonen kjøper altså et token som har mistet nesten alt mot sin egen topp.

Det gir to konsekvenser. Den ene er at belønningen til holderne blir beskjeden med mindre handelsvolumet er høyt, og hvor mye APE-refleksjonene faktisk blir verdt, avhenger av omsetningen i ukene som kommer. Den andre, mer subtile, er at refleksjonen skaper kjøpspress på APE. Hver handel på Mudwater tvinger fram et kjøp av ApeCoin i markedet, og det gagner alle som eier APE fra før, inkludert Yugas eget økosystem. Sett slik er refleksjonen like mye en etterspørselsmotor for ApeCoin som en belønning til kortsamlerne. Det trenger ikke være et problem, men det er verdt å vite hvem modellen egentlig tjener.

Tabellen under viser hvor de tre relevante tokenene står nå, omregnet til kroner med en dollarkurs på rundt 9,2, som er omtrent der USD/NOK lå i begynnelsen av november 2026.

Prisene er hentet direkte fra CoinGecko i begynnelsen av november 2026 og er ferskvare; marketsplasstokenene er notorisk volatile, og BLUR ligger nær sitt laveste nivå noensinne i forkant av at forsiden stenger.

De andre utveiene: merkevare og spill

Mudwater er ikke det eneste svaret på royaltyens sammenbrudd. To andre modeller har vokst fram, og det interessante er at Mudwater kombinerer dem begge. Den første er merkevaremodellen, best legemliggjort av Pudgy Penguins. Der kommer pengene ikke fra annenhåndsavgifter i det hele tatt, men fra fysiske leker, lisensiering og et merke som lever utenfor kjeden. Toppsjef Luca Netz har uttalt at målet er å bli «the next Disney and Netflix», ifølge Asianet Newsable, og de fysiske Pudgy-lekene ble en salgssuksess helt utenfor kjeden. Når inntekten kommer fra butikkhyller og lisensavtaler, blir den tapte royaltyen nesten irrelevant.

Den andre modellen er spillene. Inne i et lukket spilløkonomi kan utvikleren håndheve akkurat de avgiftene den vil, fordi den eier både markedsplassen og reglene. Royaltyen overlever der fordi det ikke finnes noe tillatelsesløst alternativ å rute rundt den. Det var denne innsikten HOGE Wire oppsummerte da vi skrev at spillene i praksis vant royaltykrigen ved å bygge murer ingen kunne klatre over.

Mudwater er en syntese av de to. Det er et kortspill (spill), det hviler tungt på Bored Ape-merket (merkevare), det har en fysisk komponent (varer), og det legger refleksjonen på toppen. Yuga har med andre ord ikke funnet opp et helt nytt hjul, men satt sammen de bitene som har vist seg å virke, og festet en tokenomikk-motor på enden. Det er den mest gjennomtenkte versjonen av «livet etter den tvungne royaltyen» vi har sett så langt, selv om den fortsatt skal bevise seg.

Følgeretten: det loven allerede gjør

Det er en ironi her som norske lesere bør kjenne. Mens NFT-verdenen brukte fire år på å oppdage at kode ikke kunne tvinge fram en videresalgsavgift til skaperen, har norsk lov gjort nettopp det, stille og uten blokkjede, i mange år. Den heter følgerett, og den gir billedkunstnere krav på en andel av prisen hver gang et originalverk selges videre gjennom en profesjonell mellommann.

Følgeretten er hjemlet i åndsverkloven og gjennomfører EU-direktiv 2001/84/EF i Norge via EØS-avtalen. Den forvaltes av BONO, som krever inn og fordeler vederlaget. Satsen er fem prosent for den første delen av salgsprisen og faller trinnvis for dyrere verk, med en terskel rundt 3.000 euro og et tak på om lag 12.500 euro per videresalg. Det avgjørende er at dette ikke er avhengig av godvilje: det er en lovfestet rett, håndhevet av en forvaltningsorganisasjon, ikke av en smartkontrakt.

Haken er at følgeretten ikke gjelder NFT-er. Den dekker fysiske originaler solgt gjennom profesjonelle mellomledd, ikke private handler og ikke salg på kjeden. Så de to lever i parallelle univers: den ene krevd inn av BONO med loven i ryggen, den andre jaget av smartkontrakter som markedsplassene kan velge å ignorere. Den som vil se hvordan juridiske strukturer utenfor kjeden kan feste et on-chain-krav til noe håndhevbart, finner et beslektet eksempel i HOGE Wires gjennomgang av Blocksquare og den europeiske modellen for tokenisert eiendom, der en notar og et selskap står bak tokenet. Tabellen under stiller de fire måtene å kreve inn en avgift på ved siden av hverandre.

Regelverket: Finanstilsynet, MiCA og skatt

For en norsk leser er det to regulatoriske lag å holde styr på. Det første er MiCA, EUs regelverk for kryptoeiendeler, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom kryptoeiendelsloven. Finanstilsynet fører tilsyn med tilbydere av kryptoeiendelstjenester (CASP), altså børser og forvarere. Ekte, unike NFT-er faller i stor grad utenfor MiCA, og en videresalgsavgift er uansett et spørsmål om avtale og opphavsrett, ikke noe Finanstilsynet håndhever.

Men her kommer en vri som er spesiell for refleksjonsmodellen. Det holderne mottar, er ikke en NFT, men APE, et ombyttelig token. Og et ombyttelig token som handles, er en kryptoeiendel under MiCA. Refleksjonen flytter altså verdi fra et objekt som i stor grad er uregulert (NFT-en) til et objekt som er regulert (APE). Det endrer ikke stort for en vanlig samler, men det er en påminnelse om at «en NFT-royalty» og «en utbetaling i token» er to forskjellige regulatoriske ting.

Det andre laget er skatt, og det er her nordmenn bør være på vakt. Skatteetaten behandler både kryptovaluta og NFT-er som skattepliktige formuesobjekter, og gevinst skattlegges som kapitalinntekt. APE som mottas via refleksjon, er i praksis en skattepliktig tilgang som må verdsettes i kroner på mottakstidspunktet, og en senere gevinst eller tap ved salg må føres i skattemeldingen. En modell som drypper små APE-utbetalinger på holderne, lager dermed en strøm av små skattehendelser. Det er håndterbart, men det er arbeid, og det er lett å glemme.

Hva betyr dette for skaperne og samlerne

For skaperne er lærdommen den samme som krigen har hamret inn i tre år: du kan ikke tvinge fram avgiften. Du kan enten få folk til å ville betale den (insentiv, slik Mudwater prøver), eller bygge et merke og et spill som ikke trenger den (slik Pudgy og spillstudioene har gjort). Den som fortsatt venter på at en ny standard skal gjøre on-chain-tvang vanntett, venter trolig forgjeves. Også OpenSeas eget mottrekk, SEA-tokenet som skulle belønne brukerne, lar vente på seg: det ble annonsert i oktober 2025 for lansering i første kvartal 2026, men The Block meldte at lanseringen ble utsatt på ubestemt tid i mars 2026, uten ny dato.

For samlerne er rådet nøkternhet. En refleksjon høres ut som gratis penger, men den er liten, den er skattepliktig, og den kjøper et token som er ned nesten 99,6 prosent fra toppen. En avgift på fem prosent trekker dessuten fortsatt ned videresalgsprisen, uansett hvem som får pengene. Og NFT-historien er full av smarte tokenomikk-grep som lovet å samkjøre interessene til prosjekt og holder, men som i praksis ble maskiner for å flytte penger fra de mange til de få. HOGE Wire har dokumentert flere slike, sist i historien om kjendis-rug pull-en og promotøren som gikk fri. Skepsis er på sin plass til volumet faktisk viser at refleksjonene blir verdt noe.

Mudwater avslutter ikke royaltykrigen. Men den omformulerer spørsmålet. Det handler ikke lenger om «kan kode tvinge fram avgiften», for svaret er nei, men om «kan økonomi få folk til å ønske den». Om svaret blir ja, avgjøres ikke av en elegant idé, men av noe langt mer prosaisk: om APE-refleksjonene over tid legger seg opp til ekte kroner i lommeboka til dem som blir sittende. Det vet vi først når handelen har gått sin gang noen måneder. Inntil da er Mudwater den mest interessante hypotesen på bordet, ikke en konklusjon.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en refleksjonsroyalty?

En refleksjonsroyalty er en avgift på annenhåndshandel som deles ut igjen til dem som eier samlingen, i stedet for å gå bare til skaperen. I Mudwater brukes 2,5 prosent av hver handel til å kjøpe ApeCoin, som fordeles til kortholderne i forhold til beholdning, mens en vanlig royalty på 2,5 prosent går til Yuga. Den kombinerer altså en tradisjonell royalty med en omfordeling til holderne.

Hvorfor kan ikke NFT-royalties håndheves på Ethereum?

Fordi den grunnleggende overføringsfunksjonen i en ERC-721-kontrakt ikke kan se forskjell på et salg og en gave. Standarden EIP-2981 kan bare signalisere hvor stor royaltyen bør være, ikke kreve den inn, så avgiften er alltid avhengig av at markedsplassen frivillig trekker den. Da Blur droppet avgiften i 2022, falt utbetalingene med rundt 98 prosent.

Hva er Yuga Labs Mudwater?

Mudwater er en samling fysiske og digitale byttekort som Yuga Labs lanserte 17. oktober 2026 på Solana, med motiver fra Bored Ape Yacht Club. Eiere av Bored Ape får ti pakker hver og Mutant Ape-eiere to, med krav åpent til 19. januar 2027. Hver handel bærer fem prosent, delt i 2,5 prosent royalty og 2,5 prosent refleksjon som kjøper APE til holderne.

Må jeg skatte av APE jeg får fra Mudwater-refleksjoner?

Ja. Skatteetaten behandler både kryptovaluta og NFT-er som skattepliktige formuesobjekter, og APE du mottar via refleksjon, regnes som en skattepliktig tilgang som må verdsettes i kroner på mottakstidspunktet. En senere gevinst eller tap ved salg må føres i skattemeldingen.

Betyr Blurs nedleggelse at royaltykrigen er over?

Blur stenger forsiden sin 12. november 2026, mens selve protokollen blir liggende på kjeden. Håndhevingsfasen av krigen er i praksis avgjort, den tvungne royaltyen tapte, men kampen fortsetter i nye former som refleksjon, merkevarebygging og lukkede spilløkonomier. Mudwater er det nyeste forsøket på å finne en modell som varer.

Marcus Okafor dekker NFT-marked, markedsplasser og kryptokultur for HOGE Wire.