NFT-ene du ikke ser: komprimerte tokens, spill og Tensor i 2026

Et marked som forsvant, og ett som eksploderte

Det skjedde to ting på Solana i oktober 2026 som ved første øyekast ikke henger sammen. Den 18. oktober lanserte Yuga Labs, selskapet bak Bored Ape Yacht Club, et fysisk og digitalt samlekortspill ved navn Mudwater. Ikke på Ethereum, der apene ble født, men på Solana. Tre dager senere skrudde Solana på Alpenglow-oppgraderingen, som kutter tiden det tar å endelig bekrefte en transaksjon ned mot rundt 150 millisekunder. To signaler om at noe lever og vokser.

Samtidig forteller tallene en helt annen historie. Det synlige markedet, det Tensor ble bygget for, med profilbildeaper og generativ kunst som folk kjøpte og solgte for fortjeneste, har kollapset. Annenhåndsvolumet for NFT-er på Solana har falt i størrelsesorden 97 prosent på under to år. Gulvprisene på de fleste samlinger er ikke lenger en brøkdel av toppen; for mange er de i praksis borte.

Og likevel mintes det flere NFT-er på Solana nå enn noen gang før. Ikke tusener. Millioner, hver uke. De dukker bare ikke opp på Tensors topplister, de handles sjelden for penger, og de fleste eierne vet knapt at de eier dem. Dette er historien om den usynlige NFT-boomen: komprimerte tokens, spillobjekter og samlekort som tok over akkurat idet det gamle markedet døde. Og om hva det betyr for Tensor, for TNSR-tokenet og for selve ideen om at en NFT er noe du handler.

To tall som ikke henger sammen

Start med det som forsvant. Ifølge Messaris gjennomgang av Solana-økosystemet falt det daglige gjennomsnittlige annenhåndsvolumet for NFT-er på kjeden med 55 prosent fra kvartal til kvartal, ned til rundt 301 200 dollar i første kvartal 2026. Ser man lengre tilbake, er fallet enda brutalere: fra 233,9 millioner dollar i januar 2024 til rundt 6,0 millioner dollar i september 2026, et fall på cirka 97 prosent. Messaris tall beskriver ikke en nedtur, men utraderingen av et helt marked.

Så det som vokste. Metaplex, protokollen nesten alle Solana-NFT-er bygges på, passerte mer enn én milliard utstedte digitale eiendeler i løpet av 2026, og har etter eget utsagn stått bak over 5,5 milliarder dollar i aktivitet på kjeden siden 2021. De aller fleste av disse eiendelene er komprimerte NFT-er, eller cNFT-er, et format som er så billig å lage at prisen per stykk nærmer seg null.

De to kolonnene måler ikke det samme. Det ene tallet er handel: penger som bytter hender mellom en kjøper og en selger. Det andre er produksjon: hvor mange objekter som blir laget. At det lages rekordmange NFT-er betyr ikke at det finnes et hett marked for å handle dem. Den forskjellen er hele poenget, og den er lett å bomme på.

Hva en komprimert NFT faktisk er

En vanlig NFT på Solana er en egen konto på kjeden, med data som koster leie i form av SOL for å lagre. Det er håndterbart for ti tusen aper, men umulig hvis du vil lage ti millioner billetter eller spillobjekter. Løsningen Solana og Metaplex rullet ut i 2023 heter state compression, eller tilstandskomprimering, og den snur økonomien fullstendig på hodet.

I stedet for å lagre hver NFT som sin egen konto, legges tusenvis av dem inn i et Merkle-tre, en datastruktur der bare en liten kryptografisk oppsummering, en rot-hash, faktisk ligger på kjeden. Selve metadataene ligger utenfor kjeden, men kan til enhver tid bevises mot hashen. Resultatet er en kostnad som er vanskelig å fatte: ifølge Solanas egen dokumentasjon koster det å lage 100 millioner komprimerte NFT-er rundt 50 SOL, mot omtrent 1,2 millioner SOL for samme antall vanlige NFT-er. En enkelt cNFT koster i praksis like mye som en vanlig transaksjon, altså brøkdeler av et øre. Andre beregninger anslår cirka 110 dollar for å lage en hel million.

Programmet som gjør dette heter Bubblegum og er en del av Metaplex, det samme rammeverket som nesten alle Solana-NFT-er hviler på. En komprimert NFT kan senere pakkes ut til en fullverdig konto hvis eieren trenger det, for eksempel for å bruke den i et eldre system, men de fleste forblir komprimerte hele livet. For skaperen er regnestykket enkelt: formatet gjør det mulig å behandle NFT-er som noe du deler ut i bøtter og spann, ikke som dyre unika du selger én etter én.

Komprimering har en pris, og den er ikke økonomisk. En cNFT trenger en indekseringstjeneste og en RPC-node som støtter formatet for å vises og flyttes; den er ikke en frittstående konto på samme måte. For spill og gratisdistribusjon spiller det ingen rolle. For et samleobjekt du vil kunne selge videre om fem år, er avhengigheten av infrastruktur en reell, om enn lite diskutert, risiko. Prisen for å gjøre NFT-er nær gratis var å gjøre dem litt mindre selvstendige.

DRiP: beviset på at gratis kan skalere

Hvis du vil se hva komprimering gjør mulig, se på DRiP. Appen lar skapere sende ut gratis digitale samleobjekter, musikk, kunst og bilder, til abonnenter hver uke. Uten komprimering ville det vært økonomisk umulig. Ifølge Solana falt kostnaden ved å sende ut en million objekter fra flere hundre tusen dollar til noen hundre dollar da DRiP gikk over til cNFT-er.

Grunnlegger Vibhu Norby har vært utvetydig om hva det betydde. «Komprimering er grunnen til at DRiP i det hele tatt kan eksistere. Uten Solanas komprimering er DRiP umulig», sa han til Solana. Appen har siden sendt ut millioner av objekter i uken og passerte sin første million for lenge siden; senere rapportering anslår godt over 100 millioner utsendte samleobjekter til flere hundre tusen samlere.

Det mest interessante med DRiP er ikke tallene, men forholdstallet. I det gamle NFT-markedet var det alltid flere skapere som ville selge enn samlere som ville kjøpe. DRiP snudde det: her er det mange ganger flere samlere enn skapere, fordi objektene er gratis og poenget er å samle, ikke å spekulere. Det er en helt annen økonomi enn den Tensor lever av, og den passerer helt utenom en ordrebok.

Tensor var bygget for feil NFT

Tensor ble bygget som en handelsmaskin for proffe tradere: en ordrebok med samlings- og egenskapsbud, feiemekanismer for å kjøpe mange NFT-er på en gang, og en konsentrert likviditets-AMM kalt TAMM der tilbydere setter prisintervall og tjener gebyrer. Alt dette gir mening når objektene er verdt mange tusen kroner stykket og prisforskjellen mellom to bud er penger verdt. Forretningsmodellen er enkel: markedsplassen tar et takergebyr, hos Tensor 2 prosent, av hver handel.

Regn nå på det samme gebyret når objektet koster brøkdeler av et øre. To prosent av nesten ingenting er nesten ingenting. En ordrebok bygget for å finne den beste prisen i et dypt marked har ingenting å gjøre når objektet er et gratis samlekort eller et sverd i et spill som aldri var ment å selges. Tensor var ikke bygget for den typen NFT som nå dominerer i antall.

Dette er ikke fordi Tensor ikke så det komme. Selskapet var blant de første markedsplassene som i det hele tatt støttet komprimerte NFT-er, og dekker i dag over 30 000 samlinger. Problemet er ikke teknisk støtte, det er verdifangst. En markedsplass tjener på pris ganget med gebyr ganget med volum. Når prisen nærmer seg null, forsvinner inntekten uansett hvor mange objekter som skifter hender. Det er den samme spenningen vi har beskrevet før, enten det gjelder hvordan gulvprisen brukes som orakel for NFT-lån, eller hvor ekte selve handelsvolumet egentlig er.

Spillene som ikke trenger en ordrebok

Følg objektene dit de faktisk brukes, og du havner i spillene. Solana har i løpet av 2026 blitt et foretrukket valg for blokkjedespill, nettopp fordi billige og raske transaksjoner er en forutsetning når hver spiller kan generere hundrevis av handlinger i timen. Star Atlas, en romopera-MMO med tokenene ATLAS og POLIS og sitt eget SAGE-rammeverk, lar spillere eie skip og ressurser som NFT-er. Aurory, et japansk-inspirert rollespill, bygger rundt skapningene «Nefties» og modusene Amiko Legends og Amiko Arena, der karakterer og gjenstander har reell funksjon i spillet.

Poenget med et spillobjekt er ikke gulvprisen. Det er at sverdet gjør mer skade, at skipet flyr lenger, at kortet vinner kampen. Når slike objekter handles, skjer det ofte inne i spillet eller gjennom innebygde lommebøker, ikke på en offentlig toppliste hos Tensor. Verdien er bruk, ikke spekulasjon, og det er en kategori som vokser mens PFP-ene krymper. Det speiler et mønster vi har sett i royaltydebatten, der det til slutt var spillene som fant en modell som holdt.

Her passer Alpenglow-oppgraderingen inn. Fra 21. oktober 2026 sikter Solana mot endelig bekreftelse på rundt 150 millisekunder, en forbedring på nær 99 prosent. For en spekulant som sitter på en ape i måneder, betyr finalitet lite. For et spill som vil at et trekk skal føles umiddelbart, eller en app som deler ut tusenvis av objekter, er det hele forskjellen. Kjeden optimaliseres for de usynlige bruksområdene, ikke for den gamle ordreboken.

Yuga Labs kommer til Solana, men med et kortspill

Ingen enkelthendelse fanger skiftet bedre enn Mudwater. Yuga Labs, selskapet bak Bored Ape Yacht Club og det mest ikoniske PFP-merket Ethereum har fostret, valgte i oktober 2026 å lansere et fysisk og digitalt samlekortspill på Solana. Ikke en ny profilbildesamling. Et kortspill.

Detaljene forteller sin egen historie. Mudwater består av 120 motiver fordelt på rundt 2,4 millioner enkeltkort i 240 000 pakker (10 000 bokser med 24 pakker hver), med folieutgaver, nummererte kort og åtte unike «cracked-ice»-eksemplarer. Innehavere av en Bored Ape kan kreve ti pakker per NFT, Mutant Ape-eiere to, med frist natt til 19. januar 2027. Prosjektet setter av 2,5 prosent av den digitale handelsverdien til å kjøpe ApeCoin for distribusjon, og digitale kort skal etter hvert kunne løses inn mot fysiske eksemplarer på lager.

Les det en gang til. Antallet kort, 2,4 millioner, er i seg selv et argument for komprimering; dette er ikke ti tusen håndlagde kunstverk, men en masseprodusert samleopplevelse. Og det mektigste merket fra Ethereums NFT-storhetstid søker vekst, ikke gjennom enda en dyr kunstdrop, men gjennom et spill-aktig samleprodukt på en raskere og billigere kjede. PFP-en som statussymbol er ikke død, men den har flyttet seg mot noe du leker med, ikke bare noe du spekulerer i.

«Digitalt søppel», sa grunnleggeren

Det er en pikant ironi midt i alt dette. Mannen som er med på å drive Solana, medgrunnlegger Anatoly Yakovenko, har et notorisk lavt syn på nettopp NFT-er. I en offentlig ordveksling med Base-sjefen Jesse Pollak sommeren 2025 skrev han: «Memecoins og NFT-er er digitalt søppel og har ingen egenverdi», og sammenlignet dem med lootbokser i gratisspill, der verdien bare kommer fra pris, ikke fra noe underliggende.

Han har et poeng, og det underminerer samtidig halve NFT-industrien. Hvis verdien av en PFP utelukkende er det den neste kjøperen er villig til å betale, er kollapsen i annenhåndsmarkedet ikke en ulykke, men en korreksjon mot den egenverdien Yakovenko mener er null. Men samme logikk peker videre: et spillobjekt som faktisk gjør noe, eller et lojalitetskort som gir deg tilgang til noe, har en bruksverdi som ikke forsvinner når spekulasjonen gjør det.

Det er derfor den usynlige boomen er mer interessant enn den ser ut. Den representerer et forsøk på å finne en verdi for NFT-formatet som ikke er avhengig av at noen andre kjøper dyrere i morgen. Richard Wu, en av Tensors grunnleggere, sa det treffende allerede i 2023: «Spekulasjon er en av de få produkt-marked-tilpasningene vi ser i krypto akkurat nå». Spørsmålet for 2026 er om noe annet enn spekulasjon endelig har funnet feste, og i så fall om det lar seg tjene penger på.

Når minting ikke er et marked

Allerede i 2023, da komprimering var ny, noterte observatører at Bubblegum-programmet rutinemessig mintet over tre millioner NFT-er i uken, mens handelsvolumet lå flatt. Konklusjonen var nøktern: minting tilsvarer ikke et hett marked. Den innsikten har bare blitt sannere siden.

Dette er viktig fordi volum er den mest manipulerbare og mest misforståtte måleenheten i hele bransjen. Et høyt mintetall sier noe om distribusjon, ikke om etterspørsel. Et høyt handelsvolum kan være ekte interesse, eller det kan være den samme aktøren som handler med seg selv for å klatre på en toppliste, et problem vi har gått grundig gjennom andre steder. Vil du forstå hvor NFT-ene faktisk er på vei, må du slutte å telle hvor mange som lages, og begynne å spørre hva de brukes til.

Bare den øverste raden er et marked i tradisjonell forstand, og det er den som holder på å tørke ut. De andre radene er der veksten er, men de genererer lite eller ingen handelsinntekt for en markedsplass. Det er kjernen i Tensors utfordring på en enkelt linje.

Hva en TNSR-holder sitter igjen med

Hvis markedsplassen tjener stadig mindre, hva er da tokenet verdt? TNSR er et rent styringstoken: det gir stemmerett over Tensor-stiftelsens kasse og parametre, men gir ikke eieren noen automatisk andel av gebyrene, ingen utbytte og ingen innebygd tilbakekjøp. Verdien hviler på en forventning om at kassen og innflytelsen er verdt noe, og kassen vokser bare så raskt som handelen den lever av.

Markedet har priset det deretter. TNSR omsettes rundt 0,031 dollar, i underkant av 0,30 kroner, med en markedsverdi på rundt 23 millioner dollar og et fall på over 98 prosent fra toppen i april 2024. Oppi dette kommer en konkret hendelse: Coinbase skal stanse all handel i TNSR den 9. november 2026, en suspensjon som fjerner tilgang til tokenet på en av verdens største børser. Når et styringstoken uten kontantstrøm mister en storbørs, finnes det ingen inntektsbuffer som demper slaget.

Tallene er hentet fra CoinGecko og vil bevege seg, men størrelsesordenen er poenget: to tokener fra de to ledende Solana-markedsplassene, begge ned rundt 99 prosent, begge med en markedsverdi som er liten sammenlignet med hvor mye som en gang ble omsatt. Det er prisen på å være giret mot et marked som krympet. Hvem som faktisk tjener på en frivillig royalty i et slikt landskap, har vi sett nærmere på i en egen gjennomgang.

Magic Eden, OpenSea og kampen om et krympende kart

Tensor er ikke alene om å slite med dette. Alle de store markedsplassene ble bygget for det gamle markedet, og hver av dem håndterer skiftet på sin måte. Magic Eden kjøpte handelsappen Slingshot, lanserte sitt eget ME-token, satset på iGaming gjennom Dicey og trakk seg tilbake til Solana etter å ha stengt sine Bitcoin- og EVM-markeder.

Nettopp den fortiden ble en belastning i september 2026, da gamle godkjenninger fra en betalingsprotokoll Magic Eden sluttet å bruke i 2024 ble utnyttet i et angrep. Ifølge The Block ble rundt 2,8 millioner dollar tappet, mens hvithatt-forskere reddet NFT-er verdt cirka 5,7 millioner dollar før de kunne stjeles, hovedsakelig på Ethereum, Polygon og Base. Det er en påminnelse om at jo flere kjeder og eldre kontrakter en markedsplass drar på, desto større er angrepsflaten.

OpenSea svarte på sin side med å legge Solana-NFT-er tilbake inn i sin OS2-plattform, og Coinbase bygget en egen handelsløsning etter å ha kjøpt Tensors Vector-app og hyret grunnleggerne. Alle kjemper om et mindre kart. Den som til slutt vinner, er ikke nødvendigvis den med den beste ordreboken, men den som finner en måte å tjene på de NFT-ene folk faktisk lager nå: de komprimerte, de spillbare, de gratis.

Regelverk og skatt i Norge

For norske lesere er det to adresser som gjelder. MiCA-regelverket er tatt inn i EØS-avtalen og håndheves av Finanstilsynet, som fører tilsyn med kryptotjenesteytere (CASP-er), altså børser og forvaringsløsninger, ikke med selve protokollene. Rene NFT-er er i hovedsak unntatt fra MiCA, men ESMA legger vekt på innhold framfor etikett: en NFT som i realiteten fungerer som et finansielt instrument eller en serie ombyttbare enheter kan likevel fanges opp. TNSR, som eget token, regnes som en kryptoeiendel, og derivater på det faller under MiFID II.

Skattemessig er bildet strengt og enkelt på samme tid. Skatteetaten behandler gevinst på krypto og NFT-er som kapitalinntekt, skattlagt med den flate satsen på 22 prosent i 2026. Hver realisasjon er en skattepliktig hendelse: selger du en NFT, bytter du en NFT mot en annen, eller selger et spillobjekt for SOL, utløser det potensielt skatt. Å flytte en NFT mellom dine egne lommebøker gjør det ikke.

Den usynlige boomen skaper sine egne nøtter. Får du en gratis cNFT fra DRiP, er inngangsverdien i praksis null, så hele vederlaget blir gevinst den dagen du selger. Et spillobjekt du har tjent inn, ikke kjøpt, reiser det samme spørsmålet. Poenget er ikke å skremme, men å minne om at skattekortet ikke bryr seg om hvorvidt en NFT var dyr eller gratis, bare om den ble realisert.

Hva det betyr for deg som leser

Det store bildet er enklere enn overskriftene om krasj og kollaps antyder. NFT-formatet døde ikke; det byttet jobb. Den NFT-en du mest sannsynlig kommer til å eie i 2026 er ikke en dyr ape du kjøpte på en markedsplass, men et spillobjekt, et samlekort eller et gratisobjekt du fikk uten å tenke over at det var en NFT i det hele tatt.

• Ikke forveksl mintetall med markedshelse. At det lages millioner av NFT-er sier ingenting om hva de er verdt å handle.
• Skill mellom bruksverdi og spekulasjon. Et objekt som gjør noe i et spill eller gir tilgang til noe, overlever at spekulasjonen forsvinner; en ren PFP gjør det sjelden.
• Husk infrastrukturavhengigheten. En komprimert NFT trenger indekserere og RPC-er for å vises og flyttes; det er billig, men ikke like selvstendig som en vanlig konto.
• Vær skeptisk til volumtall. Både minting og handel kan blåses opp, og topplister er lette å manipulere.
• Ikke glem skatten. Gratis inn betyr ikke skattefritt ut; realisasjon er realisasjon.

For Tensor er spørsmålet eksistensielt, men ikke avgjort. En markedsplass som lever av gebyr på handel i dyre objekter, i en verden der objektene blir billige og bruken flytter inn i apper, må enten finne nye inntekter eller krympe med markedet den betjener. At NFT-er nå dukker opp overalt, fra kortspill til tokeniserte fysiske verdier, er godt nytt for Solana. Det er ikke automatisk godt nytt for den som sitter med TNSR.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en komprimert NFT (cNFT) på Solana?

En komprimert NFT er en NFT som lagres i et Merkle-tre i stedet for som sin egen konto på kjeden, slik at bare en liten kryptografisk hash ligger på Solana mens metadataene holdes utenfor kjeden. Teknikken, kalt state compression, gjør det så billig å lage NFT-er at 100 millioner stykker koster rundt 50 SOL mot cirka 1,2 millioner SOL for vanlige NFT-er, og den brukes til spillobjekter, samlekort og massedistribusjon.

Støtter Tensor komprimerte NFT-er?

Ja. Tensor var blant de første Solana-markedsplassene som støttet komprimerte NFT-er og dekker i dag over 30 000 samlinger. Utfordringen er ikke teknisk støtte, men inntekt: når en cNFT koster brøkdeler av et øre, gir et takergebyr på 2 prosent nesten ingen inntjening, uansett hvor mange objekter som skifter hender.

Hvorfor har NFT-volumet på Solana falt så mye?

Fordi det spekulative PFP-markedet, som sto for det meste av handelen, har kollapset. Annenhåndsvolumet falt fra rundt 233,9 millioner dollar i januar 2024 til cirka 6,0 millioner dollar i september 2026, et fall på omtrent 97 prosent. Samtidig lages det flere NFT-er enn noen gang, men de nye er komprimerte objekter til bruk og distribusjon, ikke til spekulasjon, og de genererer lite handelsvolum.

Hva skjer med TNSR når Coinbase stanser handelen 9. november 2026?

Coinbase har varslet at børsen stanser all handel i TNSR den 9. november 2026. Det er en suspensjon, ikke en full avnotering, så forvaring og uttak skal bestå, men tilgangen til å kjøpe og selge på Coinbase forsvinner. For et rent styringstoken uten kontantstrøm fjerner det likviditet og synlighet uten noen inntektsbuffer til å dempe fallet.

Må jeg skatte av gratis NFT-er og spillobjekter i Norge?

Gevinst på NFT-er behandles som kapitalinntekt og skattlegges med 22 prosent i 2026. Fikk du objektet gratis, er inngangsverdien i praksis null, så hele salgssummen regnes som gevinst når du realiserer. Hver handel, hvert bytte og hvert salg av et spillobjekt for krypto er en skattepliktig realisasjon; å flytte en NFT mellom egne lommebøker er det ikke.

Marcus Okafor dekker NFT-markeder og Solana-økosystemet for HOGE Wire.